Handlingsplan for sorgarbeid. ved Eidsvåg skole

Transkript

1 Handlingsplan for sorgarbeid ved Eidsvåg skole 1

2 Innhold: I: Forord 3 II: Plan for beredskap 4 III: Elev dør plutselig 5 IV: Minnestund 10 V: Plutselig dødsfall eller ulykke på skolen 14 VI: Å følge en elevs langvarige sykdom 16 VII: Elev mister nært familiemedlem 19 VIII: En lærer dør 21 IX: Selvmord 22 X: Merknader til handlingsplanen 25 2

3 I: Forord Når døden rammer en familie eller et skolemiljø, er det av stor betydning hvordan skolen møter elevenes følelser og reaksjoner. Det er viktig å ha åpenhet omkring død og sorg. Som ansatte på en skole bør vi sette oss inn i emnet slik at vi bedre kan være til støtte når døden rammer skolemiljøet vårt. Dette er en handlingsplan til hjelp i skolens sorgarbeid. Planen er laget slik at den kan brukes som førstehjelp ved ulike former for dødsfall som vi som ansatte må forholde oss til. I regeln gjelder det å gi nøktern, saklig og verdig informasjon så tidlig og synkront som mulig. Ikke bli stresset av medier/ sosiale medier- men ha fokus på fakta og verdighet. La hele skolen få informasjon, men sørg for at berørte elevgrupper og ansatte får informasjon i trygge rammer først. Tanker og idéer er blant annet hentet fra litteratur skrevet av Atle Dyregrov og Magne Raundalen. Eidsvåg skole, Linda Stub Nilsen Rektor 3

4 II: Plan for beredskap Hva Når Ansvarlig Ringe pårørende Straks, hvis det Rektor er passende Ringe lederteam Straks Rektor Ringe Straks Rektor merkantil/forkontor Ringe berørte lærere Straks Varsle øvrige Så snart som ansatte mulig Varsle berørte Så snart som naboskoler mulig Varsle Så snart som Rektor områdeleder/ mulig kommunaldirektør Varsle renhold Før kommende (hensyn) og drift skoledag (flagg) Dersom ansatt får først kjennskap til saken varsles rektor/avd.leder først. Rektor kan delegere varslingen ved behov. Rektor/ avdelingsleder Rektor/ avdelingsleder Rektor Rektor/ avdelingsleder 4

5 III: Elev dør plutselig Hvis beskjeden kommer på ettermiddag/tidlig kveld: Rektor etablerer kontakt med pårørende og informerer om hva skolen ønsker å gjøre. Rektor informerer lederteam og berørte kontaktlærere. Beredskap for varsling iverksettes: Avdelingsleder ringer lærere, rektor ringer de øvrige, inkludert helsesøster, prest eller annet støttepersonell (PPT, kriseteam i bydelen kontaktes av Livskrisehjelpen i Bergen kommune e.l) Rektor vurderer å samle skolens personale på skolen, evt gi informasjon på varslet epost (kort, informativt, punktvis- henvise til morgenmøte kl dagen etter). Rektor planlegger kommende skoledag sammen med avdelingsledere og kontaktlærere (se egen plan) Rektor kontakter områdeleder/ kommunaldirektør og informerer. Presse: Ikke slipp media uanmeldt inn på skolen. Skjerme elevene. Det er kun rektor som snakker med pressen. Rektor informerer informasjonsansvarlig i Bergen kommune; Synnøve Aas. 5

6 Hvis beskjeden kommer sent på kvelden: Rektor etablerer kontakt med pårørende og informerer om hva skolen ønsker å gjøre. Rektor informerer lederteam og berørte kontaktlærere. Beredskap for øvrig varsling iverksettes. Rektor må vurdere å vente til morgenen etter, der en felles sms kan få flest mulig til å møte kl for informasjon. Rektor kontakter områdeleder/kommunaldirektør og informerer. Rektor planlegger kommende skoledag sammen med lederteam og kontaktlærere. Presse: Ikke slipp media uanmeldt inn på skolen. Skjerme elevene. Det er kun rektor som snakker med pressen. Rektor informerer informasjonsansvarlig i Bergen kommune; Synnøve Aas Rektor styrer informasjonsstrømmen; evt delegerer til avdelingsledere. Ryktespredning på sosiale medier er vanskelig å unngå. I tillegg til å mane til varsomhet, bør rektor og ledelsen ha fokus på den første offisielle informasjonen som gis. 6

7 Organisering første virkedag Beredskapsboks med duk, lys, ramme, CD med klassisk musikk og fyrstikker ligger på rektors kontor. Samle flest mulig til informasjonsmøte på personalrommet kl Kl går ansatte ut og møter elevene, mens samme informasjon gis til ny gruppe (de som kom senere). Kontaktlærer og helsesøster møter trinnet de første to-tre timene. La berørt(e) klasse(r ) få noen minutter for seg selv først. Når kontaktlærer orienterer klassen skal en annen voksen også være tilstede (avdelingsleder/helsesøster/rektor). Samle hele skolen i gymsal kl (med unntak av berørte trinn, se s 9). Rektor informerer. Et såkalt «sørgerom» etableres på møterommet. Det er voksne i nærheten. Flagget heises på halv stang. Styrket beredskap på skolen: Helsesøster, psykolog fra PPT. Disse kontaktes dersom de ikke er kontaktet før. Budskap: Sorgen har mange uttrykk. Vi står sammen. Ta kontakt med en voksen om du ønsker å prate. Gi rom for å sørge. Ikke send elever hjem uten kontakt med foresatte. Ledelsen tar denne kontakten. Klassen tenner lys på elevens pult. Dette flyttes til gang ved forkontor dag 2 med høyt bord, duk og lys. 7

8 Informasjonsskriv til foresatte: Rektor sender ut synkronisert informasjon pr sms/epost/ranselpost til hele foreldregruppen så snart som mulig og etter avtale med foresatte/pårørende. Innhold: - Nøktern og saklig informasjon om hva som er skjedd. - Redegjøre for at skolen har gitt informasjon til personalet først og elevene etterpå og ellers fulgt handlingsplanen for sorgarbeid. - Redegjør for plan for dagen og dagene som kommer. Hva prioriterer skolen? Hva skal elevene forholde seg til? Hva skal foresatte forholde seg til? - Orientere at skolen har vært i kontakt med pårørende og at våre tanker går til dem. - Gi et råd til foresatte om å snakke med elevene når de kommer hjem. - Lyse fred over avdødes minne. 8

9 Videre arbeid i klassen/trinnet: - Ta god tid til felles samtale med elevene i klassen. La elevene sitte i ring. Stille enkle spørsmål som f.eks: Hvor var du da du fikk greie på NNs død? Hvordan fikk du greie på det? Hvordan har du reagert fra du fikk høre om dødsfallet? - Elevene kan få pynte avdødes pult (f.eks blomster, lys, bilder). - Elevene kan tegne, skrive, lage dikt og høre på musikk. - Legg opp til veksling mellom vanlig undervisning og samtale. - Lage et minnealbum til pårørende. - Lage «en siste hilsen» til den døde eleven. Dette kan legges på kisten (avklare med pårørende). - Positivt med et par klasseturer ut i naturen. - Oppfordres til ellers mest mulig vanlig aktiviteter. - Ta opp med elevene om følelsesreaksjoner som kan forventes. F.eks faser i sorg og ulike måter å reagere på sorg. Det er greit å være lei seg en periode, men også greit å være glad etterhvert. 9

10 IV: Minnestund Minnestund avholdes i gymsalen (hele skolen) eller på klasserommet. En minnestund bør avholdes mellom dødsfallet og begravelsen. Foresatte/pårørende inviteres. Forslag til innhold: - Rektor taler. - Kontaktlærer taler (og evt elever) - Musikkinnslag, helst av elever. - Diktlesning ( se forslag) - Eksterne aktører inviteres, f.eks prest sier noe om sorg - Ett minutts stillhet - Sang med spesiell betydning for den avdøde eleven eller for gruppen. En minnestund gir et sterkt inntrykk på alle i skolemiljøet. Vær særlig varsom med elever og hverandre resten av dagen. 10

11 Forslag til dikt: Varme tankar og hender som trøystar er som sol over frosen jord. Kjenne varmen frå ein som er nær deg gjev langt meire enn store ord! Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. (Sondre Bratland) Gje meg handa di Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. La dei ljose og venlege tankar fylgje oss inn i draumars land. Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i myrkaste natt. Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand. 11

12 Begravelsesdagen - Viktig med tydelig informasjon til foresatte: Elever som skal i begravelse, må ha skriftlig melding og skolen anbefaler at foresatte følger eleven. Skolen tar ikke ansvaret denne dagen. - Viktig å si til elevene at det ikke er noe krav om å gå i begravelse. Ingen skal føle seg presset. - Skolen går ellers som vanlig, men med et verdig innhold. - Flagget heises på halv stang. - Rektor, avdelingsleder, kontaktlærer, evt faglærere/andre ansatte på skolen deltar i begravelsen. Andre elever som har hatt tilknytning til den døde kan også delta. - Hver enkelt elev kan evt legge ut en blomst på kisten, eller i graven til slutt. Dette må avtales med presten og de pårørende. - En hilsen fra Eidsvåg skole (blomst/krans/gave til bestemt formål e.l) 12

13 Markering videre i skoleåret - La den tomme pulten bli stående en stund - Bilde av den avdøde kan henge i klasserommet. - Evt. markering av den dødes bursdag og dødsdag. - Evt. besøke graven. 13

14 V. Plutselig dødsfall eller ulykke på skolen Politiet har ansvar for å underrette pårørende ved dødsfall eller ulykke. 1. Medisinsk førstehjelp - En fra personalet blir hos den skadde. Gi nødvendig førstehjelp. 2. Ambulanse (113) og politi (112) varsles. 3. Rektor og ledelsen orienteres 4. En fra personalet følger med i ambulanse dersom pårørende ikke er ved ulykkesstedet. 5. En fra personalet leder bort de andre elevene. - Elevene samles for å snakke om hendelsen - Ledelsen gir informasjon om hva som skjer. Husk evt.søsken ved skolen som må ivaretas. 6. Pårørende underrettes av rektor/avd.leder i etterkant av politiet. 7. Ledelsen gir informasjon til resten av personalet og foresatte ved skole (se s. 8). 8. Plan for resten av skoledagen (en annerledes dag): - Samtale, støtte/omsorg i klasserommet - Etter hvert kan det være bra med litt ordinær undervisning. - Kontaktlærer tar kontakt med foresatte til elever som har vært vitner til ulykken. NB! Elever som har vært vitne til ulykken må ikke komme hjem til tomt hus. 14

15 9. Personalet samles etter at undervisningen er ferdig for dagen for å få ytterligere informasjon og samtale. - Støtte involverte ansatte - Diskutere planene for de påfølgende dagene. 10. Hvis pressen/media møter opp, skjerm elevene evt familie og ansatte. Henvis pressen direkte til rektor. 11. Skolen gir oppmerksomhet til pårørende. Kontaktlærer anbefales å besøke hjemmet og eleven på sykehuset. 12. Elevgruppen gir oppmerksomhet til den skadde eleven. 15

16 VI. Å følge en elevs langvarige sykdom - Kontaktlærere på trinnet/skolen får beskjed fra pårørende om elevens sykdom. - Kontaktlærere på trinnet og evt helsesøster inviteres til sykehuset og får informasjon om elevens sykdom (fast rutine for kreftsyke barn). - Kontaktlærere på trinnet, ledelsen og evt helsesøster informerer hele personalet på skolen. - Kontaktlærere på trinnet og evt helsesøster informerer klassen til den syke eleven. - Kontaktlærere og evt. foreldre gir informasjon til de andre elevenes foresatte. Ledelsen lager et fellesskriv. Kan tas opp på foreldremøte. Hvis ønskelig kan helsesøster være med. NB! All informasjon må gis i samråd med den syke eleven og pårørende 16

17 Eleven er på sykehus Skolearbeid: - Viktig at den syke eleven får undervisning og får oppleve at han/hun fortsatt er en del av klassen. Kontaktlærer samarbeidet med sykehusundervisningen dersom mulig. - Selv om både elev og lærer vet at døden nærmer seg føles det riktig for den syke at skolearbeidet blir gjort. - Kontaktlærer og ledelsen holder seg orientert om den syke elevenes tilstand, slik at de kan gi de andre elevene informasjon om hvordan den syke har det. Ikke glem den syke eleven: - Besøk den syke eleven på sykehuset eller hjemme. - Lag tegninger, dikt og skriv brev til hverandre. - Ta vare på hilsener fra den syke eleven. Disse kan være viktige i sorgprosessen dersom den syke eleven dør. 17

18 Eleven kommer tilbake på skolen - Ved informasjon i gruppa skal den syke eleven gå inn sammen med de andre elevene og sitte ved sin pult/plass. La eleven selv få snakke hvis hun/han ønsker det. Avtal på forhånd med eleven og evt. pårørende. - La den syke eleven gli naturlig inn i klassemiljøet igjen. De fleste barn med alvorlig eller kronisk sykdom misliker å skille seg ut eller bli forskjellsbehandlet. - Evt. spesialpedagogisk hjelp og ekstra oppfølging vurderes etter hvert. Eleven dør Se overskrift I, Elev dør plutselig. - Dersom eleven dør av kreft eller andre spesielle sykdommer kan det være en idé at gruppa har utlodning/basar el.lign med inntekt til sykehusets barneavdeling eller til en støtteorganisasjon.evt planlegger at årets Loppemarked går inntektene til dette. 18

19 VII: Elev mister nært familiemedlem Hvis dødsfallet skjer mens eleven er på skolen er det best at en representant fra familien kommer til skolen og informerer eleven. - Kontaktlærer og evt.ledelsen har samtale med eleven og pårørende på skolen. - Kontaktlærer informerer de andre elevene i klassen (i samråd med eleven og pårørende). - Klassen lager en hilsen til eleven. - Før den rammede eleven kommer tilbake til gruppen/trinnet er det viktig at kontaktlærer samtaler med eleven. Gjennom samtale kan det avklares spesielle ønsker og behov eleven kan ha i forhold til skolen og klassekamerater. Det er viktig å presisere at de andre elevene ser frem til at eleven skal komme tilbake til klassen. - Kontaktlærer har deretter samtale med klassen. Dersom elevene ønsker det, kan han/hun selv fortelle om det som har skjedd. - Kontaktlærer deltar i begravelsen. Elevens venner kan oppmuntres til å delta, men da sammen med foresatte. 19

20 Videre arbeid for kontaktlærer - La eleven selv bestemme hvor mye hun/han ønsker å snakke om det som har hendt. - La eleven få vite at du vil være der å lytte hvis hun/han trenger noen å snakke med. Dersom dødsfallet skjer utenom skoletid er det viktig at skole og kontaktlærer får vite dette så tidlig som mulig. - Skolen/kontaktlærer tar kontakt med hjemmet. - Videre fremgangsmåte se s. 7 og s.8. 20

21 VIII: En ansatt dør - Rektor informerer direkte berørte kollegaer, etter først å ha etablert kontakt med nærmeste pårørende. - Rektor sammenkaller til møte hvor hele skolens personale får informasjon og kan samtale om det som har skjedd. - Markere arbeidspult og evt.kateter i klasserommet med f.eks lys, bilder og blomster. - La elevene få lage en siste hilsen til den døde ansatte (tegne, lage dikt, skrive brev). - Kontaktlærer og rektor/avdelingsleder informerer den berørte gruppen/trinnet. Vær alltid minst to voksne. - Rektor informerer de foresatte i gruppen/på trinnet, samt hele foreldregruppen ved skolen. - Minnestund: Gjerne arrangere en minnestund for skolens ansatte og én for hele skolen. - Foreldremøte (den berørte klassen/trinnet: Ledelsen vurderer eget foreldremøte sammen med kontaktlærer. - Forsøke å etablere de daglige rutinene i gruppen/på trinnet så raskt som mulig. - La elevene få anledning til å snakke om det som har hendt. 21

22 IX: Selvmord Ved selvmordstanker: Hva kan vi gjøre når vi står overfor en elev med selvmordstanker? Lytte - Fastslå at døden er ugjenkallelig.undersøke om dette er flyktige tanker eller konkrete planer. Ved konkrete planer skal eleven ikke sendes hjem fra skolen før foresatte er kommet til skolen. Eleven skal ha tilsyn. - Opplyse om hjelpetilbud til foresatte (helsesøster, skolelege, BUP). - Kontakte foresatte. - Følge opp saken over tid. Husk - Ikke ignorere faresignaler. - Ikke hold betroelsen hemmelig. - Ikke ta ansvar for eleven alene. - Ikke argumenter eller kritiser. 22

23 En elev har begått selvmord - Når vi får høre at en av elevene har begått selvmord tar ledelsen kontakt med de foresatte. - Ledelsen avtaler med foreldrene hva som skal sies i klassen og elevmassen forøvrig. - Se ellers Elev dør plutselig for informasjonsflyt og organisering. - Viktig med åpenhet om selvmordet for å unngå rykteflom, spekulasjoner og lignende. En faktisk orientering om hendelsen. - Åpenhet og samtale i klassen om dødsfallet øker ikke faren for at vennen skal gjøre det samme. - Selvbebreidelse og dårlig samvittighet er reaksjoner som ofte kommer i forbindelse med slike dødsfall. Derfor er det viktig å få pratet om disse tankene og følelsene i klassen. - Ressurspersoner (BUP, helsesøster, skolelegen, kriseteam i bydelen) kan kontaktes. - Ledelsen vurderer å gi en orientering i alle elevgruppene, i samråd med foresatte/pårørende. 23

24 Foreldre eller søsken har begått selvmord - Informasjon til personalet, i samråd med pårørende/foresatte. - Det er bra om skolen oppfordrer til åpenhet når en elev opplever at en av de nærmeste begår selvmord. - En elev som har opplevd selvmord i familien må få den samme omsorgen og støtten som andre elever får ved dødsfall av nære personer. 24

25 X: Merknader til handlingsplanen Planen skal være kjent for alle ansatte ved skolen. Planen gjøres kjent på foreldremøter ved skolen og på skolens hjemmeside. Referansegruppe: Planen er drøftet med referansegruppen og de har kommet med innspill i november Referansegruppen består av Kjersti Iversen, Lars Ivar Papp og Lise Foss. Tverrfaglig team: Planen er drøftet med tverrfalig team og de har kommet med innspill i november Planen revideres i skolens tverrfaglige team, som fungerer som skolens kriseteam. Sist revidert Linda Stub Nilsen Rektor 25