Innspill og spørsmål fra politiske partier til Eidsbergskolen hvor går vi? I høringsdokumentet fremgår det at ikke alle spørsmål kan besvares umiddelbart og vil være en del av den videre prosessen. Agenda Kaupamng har svart ut de spørsmål de vurdere som relevante til sin utredning. De finnes som eget vedlegg til høringen. Politiske innspill og spørsmål: Innspill og spørsmål Kristelig Folkeparti. 1. Kan det vurderes å omgjøre f.eks. en eller to av de minste grendeskolene til oppvekstsenter med mulighet for å kombinere barnehage og småskole (fådelt?) 2. En av modellene i rapporten er å beholde én grendeskole, nemlig Trømborg.Noe av begrunnelsen er at man da kan få elever også fra Kirkefjerdingen skolekrets. Kan det vurderes å sammenligne dette med å beholde/utvide skole på Tenor? Veksten spås å skje mest i vest. Ved Eidsberg stasjon er det også en lav jernbaneundergang som hindrer bussforbindelse. 3. Ved framlegging av fase 2 fra Agenda Kaupang ble det sagt at Mysen skole kunne ha ca 570 elever. Tidligere mener jeg å ha ha hørt 500. Hva er "tålegrensen"? 4. På Mysen var det tidligere en "Mysen ytre krets", med Folkenborg skole. Det virker fornuftig å opprette en ny tilleggsskole på Mysen. Kanskje navnet Folkenborg kunne tas i bruk igjen? Det har god historisk klang. 5. Er det behov for en ny ungdomsskole - evt en avlastningsskole? Det er store klasser på dagens ungdomsskole. Kan det være et alternativ å etablere en ny 1-10-skole? 6. Hva tenkes om etterbruk av evt nedlagte grendeskoler? Kan de f.eks. gis vederlagsfritt til lokale "grendeutvalg" e.l. til bruk for lokal frivillighet mm uten at kommunen har driftsansvar for skolebyggene? Noen steder etableres privatskoler, eks. Montessoriskoler, på nedlagte grendeskoler. Kan man ha klausuler som forhindrer dette? 7. Finnes det noen statistikk over hvor mange elever i Eidsberg som går påsteinerskolen i Eidsberg? Og vet vi hvilke skolekretser i Eidsberg som prosentvis avgir ("lekker") flest elever til denne skolen? Er det gjort noen undersøkelser blant Eidsbergforeldrene om hvorfor de tar sine barn ut av skolen? 8. Hvordan er fordelingen mellom skolene når det gjelder prosentvise innslag av minoritetsspråklige? 9. Er det noen felles policy i Eidsbergskolen når det gjelder hvordan man forbereder seg til nasjonale prøver (der resultatene brukes til å sammenligne skolene mht skoleresultater)? Deltar alle på prøvene? Hvem tas ut? Hvordan slår høy andel andel av elever med fremmedspråklige elever ut? Hvordan øves det foran nasjonale prøver?
10. Av noen trekkes det fram at kjøp av evt ny skoletomt ikke er med i Agenda Kaupangs regnestykker. På samme måte kan det kanskje sies at det heller ikke er med vurderinger av hva man kunne få i inntekter ved evt salg av nedlagte grendeskoler? 11. Det ser ut som det er relativt sterk "turn over" blant rektorene på de minste grendeskolene. Har man noen statistikk på dette? Og -hvis inntrykket er riktig - vet man noe om årsaken til at rektorene "rømmer" fra disse skolene? 12. Ut fra hensyn til likebehandling bør det vel tilstrebes at skoleklasser er noenlunde like i kommunen? Det bør vel i hvertfall være noenlunde lik lærertetthet (ikke voksentetthet) for alle Eidsberg-elever? 13. Det samme bør gjelde dataopplæring / tilgang på datautstyr. Vil det ikke være enklere å ha kompetent data-ekspertise på et færre antall skoler? 14. Hvordan vil større fagmiljøer innvirke på rekruttering av gode lærere? Jeg håper disse spørsmålene kan bli vurdert og besvart i prosessen videre. Spørsmål til rapporten «Eidsberg skolen hvor går vi»? Eidsberg Arbeiderparti Selve rapporten Det vises til kvalitet i rapporten. Hvor god er rapporten i forhold til kvalitet? Hvem definerer ordet kvalitet? Hva er kvalitet? Er kvalitet: -Trivsel? -Faglige resultater? -Oppførsel? -Samarbeidsevne? -Kommunisere med andre? -Hvor greie og snille elevene er? Vi ønsker en utdyping av Agenda Kaupang sin tyngde på læreren /antall lærere som en kvalitetsindikator Skolekretser Er det praktisk mulig å definere Mysen skole som full på feks 350 elever og lage en "trangere" krets som hører til Mysen, og hvor resten må busses til grendeskolene? Hva kan hindre dette?
Kan fylkesmann godta dette? Hvorfor har ikke det latt seg gjøre før? Grendeskolene Vi ønsker utdypning og en større forståelse for hvorfor konklusjonen er at skolebyggene må rives og bygges opp helt på nytt? Er dagens skoler (grendeskolene) i så dårlig forfatning at de ev. må rives og bygges opp igjen? Vi synes det høres merkelig ut. FVD kostnader. Det fremkommer av 2015 tallene at disse kostnadene var svært mye lavere enn de stipulerte kostnadene ved renoverte skoler. Hva er årsaken til dette? Årsverk Vi synes det er lite årsverk i besparelser på lærere ved å gå fra 5 til 2 skoler. 8 årsverk i besparelser, og dette er ved 6 klasserekker. Det bør kanskje være 7 klasserekker også, og da er besparelsen 6 årsverk? Stemmer dette? Stemmer det at dette utgjør ca 5 mill kroner i sparte kostnader på disse færre lærerne? Hvordan har befolkningsveksten vært de siste fem år i de skolekretsene som naturlig hører til de fem barneskolene? Det ble informert om et maksimalt antall elever ved Mysen barneskole. De har vel treparallell på den skolen, med 7 trinn = 21 klasser. a) Hvordan har man regnet seg fram til et maks antall? b) hvem bestemmer/har bestemt størrelsen på det maks antallet? Vi har i Eidsberg (som i andre kommuner) barn på barneskole som har særlige/spesielle opplæringsbehov. a) Hvor mange barn med særlige/spesielle opplæringsbehov er det pr i dag fordelt på de fem barneskolene i kommunen? b) Og hvordan er fordelingen av fremmedspråklige barn på våre fem barneskoler? Hvordan har befolkningsveksten vært de siste fem år i de skolekretsene som naturlig hører til de fem barneskolene?
Eidsberg Senterparti: Spørsmål til skoleutredning Frist for avklarende/ oppklarende spørsmål knyttet til rapporten «Eidsbergskolen hvor går vi?» ble satt til 10. februar. Her følger spørsmål fra Eidsberg Senterpartis kommunestyregruppe. Eidsberg Senterparti ønsker en skole som på en god måte kan møte ulike elevers behov og som spiller på lag med lokalsamfunnet for å oppnå mestring og læring for alle. Rapporten fra Agenda Kaupang gir noen svar, men argumentasjonen bygger på premisser knyttet til kvalitet, resultater og kostnader som vi har avklarende spørsmål til. Kvalitet og resultater: 1) I rapporten pekes det på at resultater i grunnskolen i liten grad henger sammen med bygninger og organisering. Vektlegging av faglig læring, lærerens undervisningsadferd, belønningssystemer, arbeidsforhold for elevene og elevenes muligheter for å vise ansvar betyr mest. Vi finner imidlertid i liten grad vurderinger av grep for å fremme de vesentlige faktorene for å bedre resultatene. Hva er rådmannens kommentar til denne skjevheten? 2) I rapporten vises det til at mindre skoler kan være bedre på tilpasset opplæring for enkelte elevgrupper, samt at mindre skoler kan ha bedre samspill med lokalsamfunnet. I rapporten vises det til at denne forskningen er basert på enda mindre skoler enn vi har i Eidsberg, men lokalsamfunnenes engasjement for å bevare grendeskolene tilsier at dette også er relevant for Eidsberg. FINNUT-prosjektet har også kartlagt noen av disse sammenhengende med utgangspunkt i de gode skoleresultatene til Sogn og Fjordane. Hva er rådmannens vurdering av dette? 3) Fysisk aktive elever gir bedre forutsetninger for læring, og det er sterk sammenheng mellom læringsresultater og folkehelse. Det er bred enighet om at folkehelsen i Eidsberg må bedres, ikke minst blant barn og unge. I rapporten vises det til at dagens skolestruktur best ivaretar hensynet til folkehelse. Da er det kun muligheten til å gå og sykle til skolen som er medregnet. Hvis vi legger til muligheten til å bruke naturog friluftsområder i undervisningen, koblingen mot lokalsamfunnet og skolens betydning for frivillige lag og organisasjoner er folkehelseeffekten av dagens skolestruktur sannsynligvis enda større. Aktivisering av foreldre og integrering er tilleggseffekter også for den øvrige befolkningen i grendene. Hva er rådmannens vurdering av dette? Dagens kostnadsbilde: 4) En hovedkonklusjon i rapporten er at Eidsberg har en dyr grunnskole. I hvilken grad tar denne konklusjonen hensyn til elevsammensetning, for eksempel antall elever med særskilte behov (ut over spesialundervisning) og elevenes familiesituasjon og sosiale bakgrunn? På spørsmål i kommunestyret svarte Agenda Kaupang at de antar at Eidsberg ikke skiller seg vesentlig fra andre Østfold-kommuner, men blant annet situasjonen innen barnevernet illustrerer at bildet er mer komplisert. I tillegg
sammenlignes Eidsberg med kommunene Sørum, Drammen, Oppegård og Bærum, og det er en stor svakhet ved analysen dersom elevsammensetning og sosial bakgrunn ikke er vurdert i disse sammenligningene. I rapporten vises det til at analysene tar hensyn til demografi, sosiale forhold og geografi etter samme modell som statsbudsjettet, men vår erfaring er at særlig sosiale forskjeller får for liten vekt i disse korrigeringene. Det kan altså være gode grunner til at Eidsbergs grunnskole er dyrere, og dette handler om noe annet enn skolestruktur. Hva er rådmannens vurdering av dette? 5) Eidsberg gir et kvalitativt godt tilbud til elevene ved Mortenstua skole. I mye av analysen inkluderes 1/3 av kostnadene ved Mortenstua i Eidsbergs skoleutgifter. Dette kan bidra til at det skapes et feilaktig inntrykk av kostnadene ved dagens skolestruktur i grunnskolen. Hva er rådmannens vurdering av dette? 6) Dagens skolestruktur har også en inntektsside, bl.a. knyttet til dugnadstimer, utleie og så videre. Er dette inkludert i regnestykkene? Investeringskostnader og alternativvurderinger: 7) I utredninger der store investeringer er et mulig valg, stilles det vanligvis krav om analyse av alternativkostnader, det vil si verdien av alternativer som er valgt bort. Nullalternativet innebærer vanligvis ingen/minimale investeringer. Eidsbergs økonomi er presset, og høyt nivå på investeringer vil redusere handlingsrommet til drift / bemanning. Har rådmannen stilt krav til vurdering av alternativkostnader i arbeidet med Eidsbergskolen? Er det vanlig at det legges opp til et så høyt investeringsnivå uten at det er knyttet til kapasitetsutfordringer? 8) Vi ønsker følgende alternativer vurdert i tilknytning til høringen: a. Prioritering av kompetanseløft for lærere, bemanning og utstyr kombinert med ekstraordinært vedlikehold / mindre oppgraderinger i hovedsak basert på dagens bygningsmasse. I og med at det ikke vil være kapasitetsutfordringer innenfor dagens struktur på mange år, bør 28 elever pr. klasserom ikke være en forutsetning. Mindre grupper vurderes av mange å være ønskelig. b. De tre alternativene som settes opp mot hverandre har ca. 200 millioner som minimumsnivå på investeringer, men eneste alternativ som er vurdert for grendeskolene er riving og nybygg til dagens standard med 40 års levetid, et ambisjonsnivå som ikke er tilpasset Eidsbergs økonomiske handlingsrom. Et alternativ med oppgradering av grendeskolene til opp mot 200 millioner bør vurderes. Dette kan også innebære Bruk av mindre gruppe-/klassestørrelser enn 28. c. Erfaringsmessig er det mest kostbart å bygge i sentrum. En ny skole lokalisert utenfor sentrum bør vurderes, for eksempel slik at to grender kan fanges opp. 9) I mandatet som ble vedtatt politisk, ble det bedt om vurdering av større eller mindre endringer i struktur/organisering. Vi registrerer at eneste strukturendringer som er gjenstand for reell vurdering, er nedleggelse av 3 eller 4 grendeskoler. Hvorfor er ikke mindre endringer vurdert? 10) Kommunene får trekk i rammetilskuddet for elever i private skoler. En mulig konsekvens av nedleggelse av grendeskoler er at det opprettes private alternativer. Dette vil i så fall svekke konklusjonene om styrket kvalitet i den offentlige skolen ved nedleggelse av grendeskolene. Hva er rådmannens vurdering av dette?
11) Resonnementet bak valg av alternativ bygger i stor grad på gitte investeringskostnader, på tross av at mye ikke er beregnet og usikkerheten er stor. a. Kostnader til merverdiavgift, finansiering, tomt, løst inventar, riving og ny infrastruktur (f.eks. parkering, g/s-veier, bussholdeplass, snuplass m.m.) er ikke medregnet i alternativene. Mye av dette er på plass ved dagens skoler. Hva er rådmannens kommentar til at det da skapes et feilaktig bilde av modellenes evne til å gi rom for bemanning og satsing på skolens innhold? b. Det er stor usikkerhet knyttet til reell investeringskostnad. Det er vanlig å operere med ca. 50% usikkerhet på det nivået denne utredningen befinner seg på. Hvis det legges til 30 millioner til tomt, infrastruktur og lignende som ikke er medregnet, pluss 50% kostnadsøkning som følge av usikkerheten, blir investeringsbehovet i alternativ 1 ca. 345 millioner. Hva vil dette bety for modellen for bemanning innenfor dagens budsjettrammer? Spørsmål til administrasjonen fra Eidsberg Venstre - vedr rapport fra Agenda Kaupang om Eidsbergskolen Kvalitet i Eidsbergskolen Rapporten sier at Eidsberg kommune i Kommunebarometeret er rangert blandet landets 50 dårligste kommuner på området Skole. Rapporten påpeker en rekke mangler ifht strategisk utviklingsarbeid i Eidsbergskolen -innenfor områdene kvalitet, utvikling, digitalisering, ressursbruk og kompetanseutvikling (s.39). Feks sier rapporten at kommunen har problemer med å tiltrekke seg erfarne lærere, og at "Kommunen kan bare håpe at naturlig avgang gir nødvendig kompetanse i 2024...". Hva konkret gjøres for å få dette på plass? Hvordan jobber vi med digitalisering i Eidsbergskolen? Hvordan jobber vi med rekruttering, kompetanse, nytilsatte, kompetansedeling i egen stab og faglærerressurser? Og hvordan jobber vi for å unngå å miste erfarne lærere og kompetanse? Hvordan jobber vi med etter-/videreutdanning? Stilles det krav ifht bindingstid? Hvordan jobber vi med nytilsatte og nyutdannede lærere? Har vi en møtestrategi og en overordnet møtekultur? Hvordan jobbes det med gjennomføring av skoleløp i videregående opplæring for Eidsbergelever med særskilt risiko for frafall ved oppstart? Når vil vi får en kvalitetsmelding for Eidsbergskolen med målbare kvalitetsindikatorer? Når vil vi ha en politisk vedtatt oppvekstplan? Når får vi en felles digital/ikt-strategi for Eidsbergskolen? Når får vi klart en modell for budsjetttildelinger ved den enkelte skole? Når får vi på plass en plan for sikring av nødvendig kompetanse i Eidsbergskolen? Når får vi en rekrutterings-strategi? Etterutdanningsstrategi? Rapporten påpeker at man normalt har mest å hente på kvalitet i skolen på skoleledelse og klasseledelse. Hvordan jobber vi med klasseledelse i Eidsbergskolen?
Hvordan jobber vi med skoleledelse i Eidsbergskolen? Alternativ opplæringsarena: Hvordan kan man se for seg en alternativ opplæringsarena - for alle grunnskoleelever med disse behovene - dersom alle grunnskolene samles i Mysen? Integrering: hvordan fordeler elevmassen seg i dag på de ulike skolene ifht annet morsmål enn norsk, behov for introduksjonklasse og særskilt norskopplæring? Hvordan vil dette kunne organiseres med evt ny skolestruktur? Svømmeopplæring: Hvordan imøtekommer Eidsbergskolen i dag nye nasjonale krav til svømmeopplæring i grunnskolen? Hvordan kan nytt svømmeanlegg og evt ny skolestruktur styrke forutsetningene for svømmeopplæring i grunnskolen? Rapporten påpeker at vi har 24 grunnskoleelever i privat skole (antar dette vil si Steinerskole). Er dette et normalt antall ifht befolkningen? Fordeler dette seg jevnt ifht grender/sentrums-befolkning? Rapporten sier ikke noe om hvordan vi best kan organiseres ifht spesielle funksjoner som introduksjonsklasser, PPT, planlegging/utviklingsressurser, spes ped ressurser, skolehelsetjeneste, rådgiverressurser, mv. Vil det komme utfyllende informasjon om dette? Skolestruktur Eidsberg kommune har tidligere gjennomført en skolestrukturendring på 1960-tallet. Feks ble Thy, Høie, Heen, Skaltorp mv sammenslått til Kirkefjerdingen skole. Sett i retroperspektiv av den skolestruktur-endringen; Hvordan ble endringen mottatt av lokalbefolkningen? Er det noen av de gamle skolekretsene fra den gang som ikke har hatt befolknings-tilvekst i etterkant? Hva slags positive effekter ville bygdene fått med oppgraderte/nye skoler? Rapporten sier mye om hva slags negative effekter det ville fått for bygdene å sentralisere skolen til Mysen sentrum, men lite om de positive effektene bygdene evt kunne fått med oppgraderte eller nye skoler. Er dette drøftet som tema? Og hva vil evt Agenda Kaupang si omkring dette. MÅ man rive og gjennoppbygge ALLE skolene i ett jafs? Hvilke oppgraderingstiltak bør ha prioritet dersom grendeskolene skal oppgraderes (alternativ 0)? Hva vil være realistisk gjennomførbar tempoplan for realisering av alternativ 0? Hvilke oppgraderings/vedlikeholdstiltak må uansett gjennomføres innen 5 år dersom skolene kun skal være i drift frem til en ny skole er ferdigstilt?
Dersom alternativ 1 for ny skolestruktur velges - hva slags tempoplan for gjennomføring kan man forestille seg vil være realistisk? Kan det utarbeides et alternativt regnestykke som synliggjør alle kostnader for ny skole med tre paralleller og idrettshall/storgymsal knyttet til; Tomteervervelse på Søndre Mysen (mest reelle alternativ), kostnader knyttet til regulering, prosjektering, grunnarbeider, nødvendig annen infrastruktur (p-plass, veg, gang/sykkelstier, uteområder?). Hvordan vil da alternativ 0-1-2 i Kaupang-rapporten evt endres? Kan det utarbeides alternativ befolkningsvekst-kurve frem til 2040 som tar høyde for planlagte utbygginger av sentrumsboliger på Sagtomta, Kaupang, Nordre Mysen, Opsalåsen, Susebakke, mv? Antar at SSB-prognosene ikke har tatt høyde for disse større byutviklingsgrepene - men kun tatt høyde for generell befolkningsvekst-kurve basert på prognoser for regionen. Hvordan vil slik utbygging påvirke behovet? Hvor mange nye boliger må til for at det er behov for 7 paralleller i Eidsbergskolen totalt? Etterbruk grendeskoler - kartlegging av muligheter; Rapporten sier ikke noe om hva grendeskole-byggene evt kan brukes til dersom man legger ny skolestruktur. Eidsberg Venstre ønsker at man ser på om skolebyggene evt kan gis en utviklende funksjon for grendene dersom skolefunksjonen opphører. Vi ber om at spørsmål om dette følger med høringsdokumentet. Feks at Kirkefjerdingen skole kunne fått disse tre hovedfunksjonene etter salg/utleie; Nye oppgraderte lokaler for Hebron barnehage i "småskoleavdelingen" Lagslokaler for Eidsberg IL mfl i gymsal/garderobe/klubbhus-delen av dagens skole. 4H, bygdekor, mv. "Storskolen" omgjøres til næringslokaler med klynge for lokale småskala gründervirksomheter - fellesfunksjoner med sentralbord, regnskap/fakturering, spiserom, møterom, mv. Hvordan vil et slikt tenkt scenario kunne påvirke grendeutviklingen? Alle grendene har ulike forutsetninger. Noen har idrettsanlegg knyttet direkte til skoleområdet (Trømborg/ Kirkefjerdingen), andre utenfor (Tenor/Hærland). Noen har kirkebygg og menighetsbygg i umiddelbar nærhet, andre ikke. Noen har grendehus/liknende bygg i tilknytning. Hvordan kan man tenke seg at hver grend - med sine særskilte forutsetninger - kan videreutvikles dersom alternativ 1 velges for skolestruktur?
Eidsberg Høyre: Spørsmål i oppfølgingen av Agenda Kaupangrapporten. Agenda Kaupang har levert en meget grundig rapport som er et godt grunnlag for de beslutningene som kommunestyret må komme til i løpet av halvåret. En så grundig rapport om et så vanskelig tema gir klart nok grunnlag for mange spørsmål, men jeg har her forsøkt å konsentrere meg om det jeg tror det finnes svar på, og som til slutt vil kunne ha avgjørende betydning for saken: Spørsmål knyttet til skolebygg: 1. Rapporten konkluderer med at alle de fire grendeskolene må totalrenoveres dersom det skal være skoledrift der i fremtiden. Er administrasjonen av den oppfatning at det ikke er kurant å totalrenovere skolene til en vesentlig lavere kostnad? 2. Hvor klart er det for administrasjonen at grendeskolene må totalrenoveres dersom det skal være skoledrift der i fremdriften? 3. Er behovet for totalrenovering like stort for alle grendeskolene? 4. Vil en totalrenovering først og fremst være nødvendig på grunn av byggenes tekniske tilstand, eller som følge av endrete krav til skolebyggs fasiliteter i undervisningsøyemed? 5. Agenda Kaupang skriver angående byggekostnader på s. 43: «Det er bygg og utearealer som er kalkulert. Kostnader til mva, finansiering, tomt, løst inventar, riving og ny infrastruktur (veier, kabler) er ikke tatt med.» Dette er vel i tråd med mandatet. Har administrasjonen en formening om hva disse postene vil kunne beløpe seg til, og evt. hvorledes disse vil påvirke kalkylene som ligger til grunn for anbefalingen? Spørsmål knyttet til skoledriften: 6. Hvordan ser administrasjonen på mulighetene for å organisere undervisningen på grendeskolene annerledes for å redusere driftskostnadene? 7. Rapporten viser store forskjeller i lærertettheten, også mellom grendeskolene, som konsulentselskapet ikke ser noen klar forklaring på (s. 27). Har administrasjonen noen forklaring på dette forholdet? 8. Har administrasjonen noe å tillegge utover det som fremkommer av rapporten s. 45 angående rekruttering av lærere?