NYTT FRA NORSK TEKNOLOGI NR. 1/2010 s. 3 FOTOLIA BIM på full fart inn i byggebransjen - nytt utdanningstilbud - fyrtårnsbedrifter etablert s. 10-11 Markedsutsikter 2010 s. 8-9 Stor lyst til å investere i energieffektivitet s. 6-7
Leder Stortingsmelding om bygningspolitikk For første gang blir det nå laget en stortingsmelding om bygningspolitikken. Stortingsmeldingen skal blant annet handle om effektive, miljøvennlige og brukervennlige byggeprosesser, bærekraftig kvalitet i boliger og bygg og forholdet til byggenæringen. Det er gledelig at det kommer en stortingsmelding om bygningspolitikk. Næringen er svært opptatt av å redusere energibruken i bygg og det har vært altfor lite Jostein Skree fokus på energieffektivisering, sier Jostein Skree, leder i BAE-rådet og adm. direktør i Norsk Teknologi. Vi har behov for en gjennomgang av virkemidler, tiltak og erfaringer for å utvikle en fremtidsrettet bygningspolitikk. Meldingen skal ha fokus på energieffektivitet, kvalitet og universell utforming, sier kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete. Statsråden har ambisjoner om at energibruken i bygg skal halveres innen 30 år. I dag bruker norske bygg 80 twh i året. Innen 2040 bør vi være nede på 40 twh. Innen 2020 skal alle nye bygg bygges med passivhusstandard. Det ligger et enormt potensial i energieffektivisering. Det internasjonale energibyrået har påpekt at energieffektivisering er det mest effektive og kostnadseffektive virkemiddelet for å redusere energibruken og klimautslippene, sier Skree. Vi ser frem til et fruktbart samarbeid om stortingsmeldingen og vi håper at hele byggenæringen blir tatt med på råd i prosessen, sier Skree. Meldingen skal både handle om nye bygg og om hva som må gjøres for å fremme god, bærekraftig kvalitet i eksisterende bygningsmasse. De fleste av bygningene som finnes i dag, vil stå langt inn i fremtiden. Det er her de store utfordringene er når det gjelder lavere energibruk, redusert miljøbelasting og universell utforming, sier Navarsete. Byggfeil koster 10-15 milliarder kroner årlig. Både byggebransjen og forbrukerne tjener på at kompetansen i næringen øker. Tallet på byggfeil skal ned, sier Navarsete. FOTO: SCANPIX/STATSMINISTERENS KONTOR Et annet viktig tema i meldingen er drøfting av det offentlige som forbilde for nybygging og byggforvalting når det gjelder krav til kvalitet, miljø og universell utforming. Dessuten vil rollen og oppgavene til Statens bygningstekniske etat bli drøftet i lys av de nye utfordringene i bygningspolitikken. BAE-RÅDET (Bygge-, Anleggs- og Eiendomsrådet) ble etablert i 1998 og er et uformelt samarbeidsorgan som behandler saker av felles interesse for medlemsorganisasjonene. BAE-rådet består av de tyngste bransjeorganisasjonene i hele verdikjeden i byggenæringen. Meldingen skal også ta for seg oppfølging av erfaringer og anbefalinger fra det 5-årige samarbeidet i Byggekostnadsprogrammet og utfordringene knyttet til kompetansebygging og -formidling i en næring med mange aktører i store og små virksomheter over hele landet. Byggfeil koster 10-15 milliarder kroner årlig. Både byggebransjen og forbrukerne tjener på at kompetansen i næringen øker. Tallet på byggfeil skal ned, sier Navarsete. Boliger, bygg og omgivelser gir fysiske rammer for hverdags- og arbeidslivet vårt. De står for store samfunnsverdier og er en viktig del av kulturarven vår. Jeg ser frem til et godt samarbeid med byggenæringen om meldingen som skal legges frem for Stortinget høsten 2011, sier Navarsete. Ansvarlig redaktør: Tom Schjerven, E-post: tom.schjerven@norskteknologi.no, telefon 23 08 79 07/900 62 698 Norsk Teknologi Fridtjof Nansens vei 17, 0368 Oslo Postboks 7175 Majorstuen, 0307 Oslo tlf: 23 08 77 01 faks: 22 56 82 12 e-post: post@norskteknologi.no internett: www.norskteknologi.no org.nr: 980 213 501 Norsk Teknologi en landsforening i NHO 2 Tom Schjerven
Hvite sertifikater Nestleder Marius Holm (t.v.) i Bellona, næringspolitisk direktør Tore Strandskog i Norsk Teknologi, Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet og Erling Sande fra Senterpartiet diskuterer bruk av hvite sertifikater i Norge i forbindelse med presentasjonen av den nye rapporten FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Hvite sertifikater kan gi 20 prosent økt energieffektivisering Norge kan ta igjen Europa på energieffektivisering ved å innføre hvite sertifikater. Det viser en fersk rapport utarbeidet av Bellona og Norsk Teknologi. Rapporten Hvite sertifikater og energispareforpliktelser viser at innføring av hvite sertifikater har vært vellykket i en rekke europeiske land, og at denne markedsmekanismen er et enkelt og forutsigbart system for å sikre energieffektivisering. Flere av landene har overoppfylt sine mål ved bruk av denne markedsmekanismen. Vi anbefaler at hvite sertifikater innføres i Norge, og at myndighetene setter seg et mål om minst 20 prosent energieffektivisering innen 2020, sier Marius Holm, nestleder i Bellona. Mens EU har et mål om 20 prosent økt energieffektivisering innen 2020, har Norge ikke tallfestet sin ambisjon på dette området. Norges energi- og klimautfordringer og de gode mulighetene for energieffektivisering gjør hvite sertifikater til et Næringspolitisk direktør Tore Strandskog (t.v.) i Norsk Teknologi og nestleder Marius Holm i Bellona med den nye rapporten Hvite sertifikater og energispareforpliktelser FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN velegnet, målrettet og kostnadseffektivt virkemiddel, sier Tore Strandskog i Norsk Teknologi. Lavt norsk fokus på energieffektivisering Systemet er innført i flere land i EU, og flere står for tur. Rapporten som legges frem, viser at erfaringene er positive. Her i Norge sliter vi med å finne et verktøy som kan utløse energieffektiviseringstiltak som monner. Den norske regjeringen har aldri hatt særlig fokus på energieffektivisering, og tror at rapporten fra Bellona og Norsk Teknologi blir et viktig supplement til Klimakur. Kan brukes i flere sektorer Hvite sertifikater skal stimulere til mer effektiv sluttbruk av energi, i motsetning til grønne sertifikater, som skal stimulere til økt produksjon av fornybar energi. Hvite sertifikater fungerer ved at enkelte markedsaktører forpliktes til å gjennomføre eller finansiere energisparetiltak, slik at en samlet målsetting om redusert energibruk oppnås. De fleste systemene i Europa er rettet mot bygningsmassen, men rapporten viser at hvite sertifikater kan brukes innen flere sektorer. Vi foreslår at myndighetene nå legger til rette for at tiltak for økt energieffektivisering iverksettes også i Norge. Med erfaringene fra Europa er det god grunn til å tro at hvite sertifikater vil være et virkemiddel som utløser slike tiltak, sier Tore Strandskog. 3
4
Klimakur 2020 På mange måter er Klimakur en rensvasking av elektrisiteten som energibærer. På den ene siden er det et ubestridelig faktum at 97 % av all elektrisitet som brukes i Norge kommer fra fornybar vann og vindkraft. Dette faktum gjør at Klimakur sier i sine konklusjoner at bruk av elektrisitet i Norge er CO2-fritt. Elektrisiteten er ren også til oppvarming. Klimakur 2020 17. februar var den endelig klar, klimakuren som skal redusere norske utslipp av klimagasser. Byggsektoren står i følge utredningen for 3 prosent av Norges klimagassutslipp Etatsgruppen Klimakur høstet mange lovord både fra ulike organisasjoner, forskere og politikere. Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim mener politikerne har fått et glimrende utgangspunkt for det videre arbeidet med å redusere de norske utslippene av klimagasser. Klimakur 2020 har utredet en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til å nå det nasjonale målet for utslipp av klimagasser i 2020. I sektoranalysene er det utredet tiltak med et totalt potensial for utslippsreduksjoner som tilsvarer 22 millioner tonn CO2. Tiltakskostnadene varierer fra samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak til nesten 4000 kroner per tonn. Ren elektrisitet Vinden er nå i ferd med å dreie i norsk klima- og energipolitikk. Konklusjonene er på mange områder i tråd med Norsk Teknologis synspunkter. En av de viktigste føringene i Klimakur er at det skal skje en utfasing av olje og gass i oppvarming hos sluttbruker; noe som åpner for bruk av alternativer. Her vil blant annet varmepumper stå særdeles sterkt som alternativ. Dette henger ikke minst sammen med det faktum at man i Klimakur konkluderer med at bruk av elektrisitet er ett av de viktigste tiltakene for å møte klimautfordringene. En stund så det ut som at bruk av varmepumper ikke ville være så aktuelt grunnet den relativt høye andelen elektrisitet som brukes i varmepumper. Nå aksepterer man fullt ut at indirekte bruk av elektrisitet til oppvarming er klimamessig forsvarlig. På mange måter er Klimakur en rensvasking av elektrisiteten som energibærer. På den ene siden er det et ubestridelig faktum at 97 % av all elektrisitet som brukes i Norge kommer fra fornybar vann og vindkraft. Dette faktum gjør at Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. FOTO: BJØRN H STUEDAL Direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet Ellen Hambro FOTO: JOHN PETTER REINERTSEN Klimakur sier i sine konklusjoner at bruk av elektrisitet i Norge er CO2-fritt. Elektrisiteten er ren også til oppvarming. Fokus på fossilt brensel i fjernvarme Det er også interessant at man nå skjerper fokuset på bruk av fossilt brensel i fjernvarme. Klimakur ønsker en utfasing av olje og gass i spisslast i fjernvarmeanlegg. I dag er over en tredjedel av energiinnsatsen i fjernvarme basert på bruk av fossilt brensel. Dette faktum gjør at myndighetene nå skjerper sin årvåkenhet på dette punktet, og vil, etter vårt syn, måtte føre til fornyet debatt om tilknytningsplikten Klimakur konstaterer at energieffektivisering har en selvstendig klimamessig begrunnelse. Det er et kostnadseffektivt tiltak i energiforvaltningen, og bidrar til å styrke forsyningssikkerheten for fjernvarme. I forlengelsen av dette vil det også åpne for en mer teknologi- og konkurransenøytral energipolitikk. Det er ikke lenger så opplagt at konvertering til fjernvarme i seg selv fremmer et godt klima. På denne bakgrunn kan man med undring konstatere at Enova har pumpet enorme midler inn i dette markedet, og at NVE fortsatt helt ukritisk deler ut konsesjoner for fjernvarme. Med bakgrunn i at bruk av elektrisitet ikke er forbundet med CO2-utslipp, vil heller ikke energieffektivisering føre til reduserte CO2-utslipp. Heller ikke konvertering fra elektrisitet til andre varmeløsninger. Den foreslåtte revisjonen av TEK, hvor man nærmest foreslår å fase ut bruk av elvarme, er i en slik sammenheng helt meningsløst. Kostnadseffektivt tiltak Klimakur konstaterer at energieffektivisering har en selvstendig klimamessig begrunnelse. Det er et kostnadseffektivt tiltak i energiforvaltningen, og bidrar til å styrke forsyningssikkerheten. Den mest klimavennlige energien er faktisk den som ikke produseres. I tillegg vil energieffektivisering være et viktig bidrag til at Norge makter å oppfylle de kommende forpliktelser og krav som er knyttet til ny produksjon av fornybar energi. Klima- og forurensningsdirektoratet har fått oppdraget med å lede arbeidet med Klimakur. I tillegg til Klima- og forurensningsdirektoratet består etatsgruppen av Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet. Kjernegruppen har også trukket inn andre sentrale aktører og relevante fagmiljøer som for eksempel Husbanken, Sjøfartsdirektoratet, Statens byggtekniske etat og Norsk institutt for skog og landskap. Utredningen fra Klimakur 2020 vil danne grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken, som skal legges frem for Stortinget senere i år. 5
Energieffektivisering Hver annen boligeier vil investere i tiltak for å redusere energibruken i boligen. Fire av ti sier seg villig til å betale mer for en bolig som er energieffektiv. Stor lyst til å investere i energieffektivisering 6 Hver annen boligeier vil investere i tiltak for å redusere energibruken i boligen. Fire av ti sier seg villig til å betale mer for en bolig som er energieffektiv. Det kommer fram i en undersøkelse Sentio har gjennomført for Norges vassdrags- og energidirektorat. NVE tror den kalde vinteren kan bidra til at flere gjør alvor av de gode intensjonene. Samlet sett viser undersøkelsen fra Sentio at det er et stort fokus på energisparing blant boligeiere, og at mange ønsker å investere i tiltak for en mer energieffektiv bolig. Fra 1. juli må alle som skal selge eller leie ut boligen sin, gjennomføre energimerking på www.energimerking.no. Alle næringsbygg og offentlige bygg må ha en gyldig energiattest innen utgangen av 2011. - Energimerkeordningen skal bidra til at flere blir bevisste om gode energiløsninger i eksisterende bygg, og at det bygges flere boliger med høy energistandard. Det er ENERGIMERKE Energieffektivt Lite energieffektivt D et stort potensial for å redusere samlet energibruk i Norge. Undersøkelsen viser at interessen og viljen ute blant folk er stor, og høyt fokus på strømforbruk den siste tiden vil ikke gjøre denne interessen mindre, tror seksjonssjef Birger Bergesen. NVE tror at boliger med god energistandard på sikt vil kunne oppnå bedre pris. - En studie fra Nederland viser at energimerkede boliger i øverste del av karakterskalaen, som går fra A til G, får høyere priser enn andre boliger. Det er selvfølgelig mange andre faktorer som også spiller inn ved et kjøp, men i et valg mellom to ellers like boliger tror vi boligkjøper vil foretrekke boligen hvor det er foretatt energieffektiviserende tiltak, avslutter Bergesen. Sju av ti spurte mener energimerking er et positivt tiltak, og fem av ti mener at
Undersøkelsen viser blant annet at: Åtte av ti ønsker å redusere boligens energibruk Åtte av ti er opptatt av energisparetiltak En av to boligeiere planlegger å investere i tiltak for å redusere energibruken Halvparten tror energimerkeordningen vil bidra til redusert energibruk i norske boliger Fire av ti vil betale mer for en energieffektiv bolig energimerket vil ha betydning neste gang de kjøper bolig. Tallene bekrefter at nordmenn er opptatt av klima og miljø. Vi håper energimerkeordningen skal bidra til å omsette gode holdninger til gode tiltak. Ordningen gir både bevissthet og viktige incentiver for boligeiere. Dette er et av områdene hvor klimatiltak også er lønnsomt for den enkelte. Bra for jorda bra for lommeboka, sier daglig leder Tone Granaas i Grønn Hverdag. 2 100 personer fra alle landets fylker har svart på spørsmål om energibruk, energieffektivisering og energimerking. Undersøkelsen ble foretatt i november og desember 2009. Sentio Research AS i Trondheim gjennomførte undersøkelsen for NVE. KRDs arbeidsgruppe for energieffektivisering Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har nedsatt en egen arbeidsgruppe for energieffektivisering, som har fått et klart mandat om å utvikle en egen nasjonal handlingsplan på dette området. Rapporten skal være ferdig 1. juli 2010. Arbeidsgruppen er bredt sammensatt, med representanter for både den offentlige forvaltning, departementene, universitets og forskningsmiljøer, samt ulike næringsorganisasjoner. Direktør for næringspolitikk, Tore Strandskog, representerer Norsk Teknologi i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har i sitt arbeid så langt fokusert på tre hovedområder: 1) Politiske og økonomiske virkemidler for å fremme energieffektivisering, 2) Viktige regulatoriske forhold (lover og forskrifter), samt 3) kompetanseforhold knyttet opp mot energieffektivisering. I tillegg vil man se på virkemidler og forhold som kan påvirke folks adferd med henblikk på det å spare energi. 7
Økonomi/Marked IGANGSETTING AV BOLIGER PR ÅR KILDE: PROGNOSESENTERET 2010 8 Markedet og utsikter i 2010 I starten av 2010 merker vi at det nå er mindre å gjøre enkelte steder i Norge. Fra stor aktivitet gjennom 2009 så man allerede i fjor høst at ordrereservene ble mindre, og på nyåret var det nok mange som merket at det var blitt mindre å gjøre. Likevel er det de fleste stedene i Norge fremdeles nok arbeid, og det er fremdeles mange som leier inn folk. Nedgangen i løpet av høsten 2009 var reell, og fra Prognosesenteret har vi fått tall som indikerer at det faktiske tallet var en reduksjon på 25 prosent. Dette er det tredje året vi opplever en nedgang, riktignok fra et rekordhøyt nivå. Målt i antall igangsatte boliger var det faktiske tallet i 2006 32.520 boliger. I 2009 antas det faktiske nivået å ligge på 19.411. I prosent blir denne nedgangen i alt 40 prosent. I 2009 har nedgangen vært på 25 prosent. Aller størst Jens Lysøe har nedgangen vært i Østlandsområdet. I Oslo målte man nedgangen til 58 prosent i 2009. I Telemark og Oppland har det i samme periode faktisk vært en vekst, noe som viser at det er stor geografisk spredning. Nedgang også i yrkesbygg Også i yrkesbyggssektoren har nedgangen fortsatt i 2009. Nedgangen har vært på 24 prosent målt i antall kvadratmeter. Også her har Østlandet vært mest berørt, hvor reduksjonen har vært på 40-50 prosent. Her har også Agder-fylkene opplevd samme nedgang. Man skal likevel huske at reduksjonen har kommet etter en lengre oppgangsperiode, og selv med denne nedgangen ligger vi i dag på 2005-nivå. Det som derimot er et tankekors er at disse tallene indikerer at de fleste av de tekniske fagene har mye av denne nedgangen foran seg siden vi ofte ligger ni måneder til et år etter at man starter byggingen av et yrkesbygg. Dette skulle indikere at man i løpet av våren 2010 får noe av den samme effekten innenfor vår del av bransjen som man opplevde i resten av byggebransjen i 2009. Stabilt i rehabilitering Mye av det som kompenserer for en slik nedgang er stabiliteten i rehabiliteringsmarkedet. I løpet av 2009 viste dette markedet små endringer. For de tekniske fagenes del er dette bra, siden våre fag ofte har en relativt sett større del av dette markedet. Ser vi på de andre markedene innenfor vår bransje, er det fremdeles ordretørke innenfor skipsbyggesiden. Fra å ha hatt en rekordordrereserve innenfor denne bransjen, har finanskrisen sørget for at denne reserven har tørket inn. Selv om
ÅRSIGANGSETTING AV YRKESBYGG KILDE: PROGNOSESENTERET 2010 mange verft har nok å gjøre i 2010, er det sannsynlig at det vil kunne bli bråstopp ganske snart også for våre bransjer. Innenfor offshoresiden har man også hatt mye å gjøre de siste årene. Finanskrisen endret også dette bildet. Mange prosjekter ble satt på vent, og man har også sett den senere tid at norsk næringsliv har tapt i forhold til utenlandsk konkurranse. Det er derfor stor usikker het om aktiviteten fremover på dette området. NAV har den senere tiden utgitt tall på arbeidsledigheten i byggebransjen. Her har vi igjennom 2009 sett at det er ca 1,8 prosent ledighet for elektrikere. Dette må sies å være full sysselsetting. I januar 2010 er det derimot registrert at denne har økt til 2,5 prosent. Dette bekrefter derfor at det for mange er en vanskelig start på 2010. Tariffoppgjøret er i gang Årets tariffoppgjør gjennomføres som et forbundsvist oppgjør. Norsk Industri og Fellesforbundet startet forhandlingene den 12. mars. Går oppgjøret til megling ser man for seg en meglingsfrist mest trolig over påske. Disse forhandlingene omtales som frontfagforhandlingene som vil være retningsgivende for de etterfølgende oppgjør også i offentlig sektor. Oppgjøret for byggenæringen startet den 15. mars. Reiselivsnæringen og transportsektoren starter den 22. mars. Ved siden av økonomi er arbeidstakersiden denne gang gjennomgående opptatt av lavlønn og likelønn, virkemidler mot sosial dumping, samt arbeidstidsordninger. For Norsk Teknologis vedkommende starter forhandlingene for NELFO-området den 26. april med frist fredag 30. april kl 2400. Eventuell megling vil her neppe kunne gjennomføres før mot medio mai, avhengig av hva andre områder kommer til. Utveksling av krav skjer den 25. mars. Heisområdet starter forhandlingene den 12. mai med frist den 14. mai kl 2400. Det vil fortløpende bli lagt ut informasjon på Norsk Teknologis nettside. 9
BIM 10 Vellykket informasjonsmøte om BIM Norsk Teknologi arrangerte i samarbeid med Forsvarsbygg, NRL og RIF nylig et møte i Bergen for tekniske entreprenører, for å høste erfaringer fra Forsvarsbyggs prosjekt på Håkonsvern. Det ble benyttet BIM-teknologi i prosjektet. 32 representanter fra 17 bedrifter deltok på møtet. YIT har hatt ansvaret for rør og elektro og GK ventilasjon. Erfaringene med bruk av BIM er svært gode, og resultatet er blitt et bygg så å si uten omleggingsarbeid. Endringer ble rettet opp og justert underveis før utførelse. Hensikten med møtene er å involvere flere tekniske entreprenører, spesielt med fokus på små og mellomstore bedrifter, for å opparbeide kunnskap om hvordan utløse effektiviseringsgevinster gjennom riktig bruk av buildingsmart og BIM-teknologi. YIT og GK bidrar med kompetanse og erfaring fra Håkonsvernprosjektet. Utveksle erfaringer I forbindelse med sine fremtidige prosjekter, ønsker Forsvarsbygg å etablere en gruppe av tekniske entreprenører og rådgivere fra Vestlandet (Håkonsvern) og det sentrale Østlandsområdet (Sessvollmoen). Gruppene skal være Fyrtårnsbedrifter i den videre prosessen. Bakgrunnen for etableringen er å dele erfaringer om BIM-teknologien og skape et miljø hvor flere aktører kan tilegne seg denne kompetansen. Forsvarsbygg vil i den forbindelse holde møter og miniseminarer om BIM-teknologien for bygg- og anleggsbransjen. Bedriftene skal dessuten gis tilgang til relevant informasjon for selv å vurdere muligheter for effektiv bruk av buildings- MART og BIM i egen bedrift, og for å få oversikt over eksisterende og manglende verktøy og applikasjoner for praktisk utnyttelse av buildingsmart og BIM. Innovasjon Norge har lagt til rette for en finansieringsmodell, der små og mellomstore bedrifter kan søke om støtte på inntil 15 000 Euro per bedrift til BIM-teknologi. Effektiv samhandling Det er ingen tvil om at buildingsmart vil få stor innvirkning på informasjonsflyten i den norske bygg- og anleggsnæringen. Store byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg signaliserer at de vil kreve buildingsmart som fremtidens samarbeidsform. BIM-teknologien skaper muligheter for mer effektiv samhandling mellom ulike aktører i byggeprosjektene. Enkelt sagt blir tegning erstattet av objektbaserte 3D-modeller. Bruk av digitale bygningsmodeller er i ferd med å bli Agnar Holen en naturlig del av byggeprosessen.
Ta BIM-utdanning til høsten Bygningsinformasjonsmodellering, BIM, er på full fart inn i norsk byggebransje. Nå kommer også utdanningstilbudene. Siden 2008 har Fagskolen i Oslo tilbudt et BIM-teknikerstudium for ansatte i arkitekt-, ingeniør- og entreprenørbedrifter. Fra høsten tilbys også ettårig BIM-teknikerstudium for studenter med fag- eller svennebrev i elektrofag, VVS-fag og kuldeteknikk. Søknadsfrist er 15. april. Studentene i BIMklassen for teknikk og installasjon lærer å modellere og gi informasjon til de ulike Ingolf Sundfør er teamleder BIMtekniker for Fagskolen i Oslo elementene og tekniske installasjonene i modellen. De vil blant annet lære å hente ut skjema-, plan-, snitt- og fasadetegninger og sammenligne ulike modeller i en modellsjekker. Også Høgskolen i Vestfold planlegger BIM-utdanning, men er ikke kommet like langt i sitt arbeid. Tett samarbeid Norsk Teknologi har et tett og godt samarbeid med begge skolene. Det er gjennomført flere møter om det nye studietilbudet. Selv om kurset ved Fagskolen i Oslo i utgangspunktet går over ett år på fulltid, er det mulig å ta kortere kurs på kveldstid. Teamleder Ingolf Sundfør ved Fagskolen i Oslo er sikker på at det nye studiet kommer til å bli populært. Da skolen lanserte tilsvarende studium for arkitekt-, ingeniør- og entreprenørbedrifter i 2008, var det 15 studenter. Året etter kom det 60 søknader. Skolen har arbeidet mye med egen kompetanse, og rekruttert flere lærere, slik at de er godt rustet til å ta imot nye studenter, sier Ingolf Sundfør. Dette høyaktuelle studiet tar bygginfo for de tekniske fagene på alvor. Statsbygg gjennomfører sine prosjekter med BIM-grunnlag fra og med i år. Dette kommer til å øke. Fra høsten setter Fagskolen i Oslo opp én klasse for struktur og arkitektur og én klasse for tekniske installasjoner, inkludert elinstallasjoner. Det er plass til 22 studenter i hver klasse. Tilbakemeldingene fra studentene er svært positive. I klasserommet sitter de rundt to store bord og lager tredimensjonale skisser av byggprosjekter og legger inn tilhørende informasjon. Selv om studentene ikke slipper unna teorilesing, er studiet svært praksisnært. Norsk Teknologi oppfordrer medlemsbedriftene til å øke kompetansen på dette området. Målsettingen er å få til en klasse med studenter fra medlemsbedriftene allerede fra Knut Chr. Christensen høsten. 11
Fra 1.1.2010 er det etablert en ny finansieringsmodell for fagskolene i Norge. Dette innebærer at bevilgingene ikke lenger skjer i form av tilskudd over statsbudsjettet, men blir gitt som rammetilskudd til fylkeskommunene. Dette innebærer at de tekniske fagskolene må ha større fokus på finansiering og rekruttering. Det nye bevilgingssystemet innebærer nye utfordringer på flere områder, blant annet innen finansiering og prioritering. Ulike fagskoler har forskjellig kostnadsnivå avhengig av klassenes størrelse, utstyrskrav osv. Fagskolebegrepet har i tillegg blitt utvannet og det er viktig at toårig teknisk fagskole ikke blir diskriminert av fylket til fordel for andre fagskoler hvor utstyrsbehovet er mindre og utdanningstiden kortere. Utdanning Rekruttering til toårig teknisk fagskole Det blir en stor utfordring å synliggjøre utdanningsbehovet på et riktig nivå og at moderne gjennomføringsmodeller som nettstøtte og deltid ikke faller ut. Fylkene må også finne løsninger seg i mellom for finansiering av studenter som bor i et annet fylke, sier Knut Chr. Christensen, kompetansedirektør i Norsk Teknologi. Toårig teknisk fagskole er den mest benyttede utdanningen i våre bransjer og fagskolene og bransjene må nå samarbeide om et felles løft regionalt for å synliggjøre behovet for studentplasser. Vi arbeider nå i samarbeid med NHO for å belyse fagskolens rolle som tertiærutdanning for ledere og funksjonærer i håndverks- og Knut Chr. Christensen industrifag. I tillegg vurderes finansieringsproblemstillingen når fylket overtar finansieringen gjennom rammebevilgninger og ikke stykkprisfinansiering som tidligere, sier Christensen. Ytterligere endring skjer fra 2011. Da skal midlene fordeles på bakgrunn av kostnadsnøklene i et nytt inntektssystem for fylkeskommunene. Kostnadsnøklene er utformet med sikte på å kompensere for forskjeller i utgiftsbehov mellom fylkeskommunene. Dette betyr at vi i fellesskap må intensivere vårt arbeid for å sikre tilgang av studenter til de tekniske fagskolene, avslutter Christensen. 12 Energifaglig utdanning - ny modul for teknisk fagskole For å styrke kompetansen på energirådgivning, tok NELFO Telemark i fjor initiativet til opprettelse av energifaglig utdanning ved Fagskolen i Telemark. Modulen skal tilrettelegges både for ordinære fagskolestudenter i to-årig løp for fagskole, elkraft- og automatiseringslinje og som EVU-tilbud for personer i jobb. Kandidater som har gjennomført utdanningen og bestått eksamen, får et kompetansebevis fra fagskolen. - Utdanningen skal følge opp arbeidet for at elektrobransjen skal sikre og øke posisjonen som leverandør av energieffektive og miljøriktige løsninger, som er et prioritert satsingsområde i NELFO. Nye krav til energieffektivitet og innføring av energimerkeordningen vil gradvis øke kundenes bevissthet om energibruk og energikostnader, sier Gunnar Steen Larsen, regionsjef NELFO Telemark. Det er viktig at elinstallatørene har kompetanse til å analysere bygg og gi kvalifiserte råd om løsninger. Studentene må også ha en viss grad av basiskunnskap når det gjelder lover, regler og forskrifter. En pilotklasse med 15 deltakere startet Regionsjef Gunnar Steen Larsen FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN første uke etter nyttår og går over seks måneder. Skolen opplevde stor pågang og det var flere som ikke fikk plass. Utdanningen skal etableres som fast tilbud fra høsten 2010. Vi håper at andre regioner kan nyttiggjøre seg av erfaringene med pilotkurset og i følge tilbakemeldinger vi har mottatt er det allerede forberedelser i gang ved andre fagskoler og høyskoler. Dette tegner bra for et fagområde som har et stort vekstpotensial, avslutter Steen Larsen.
Solidaransvar for lønn etter allmenngjøringsforskrifter Fra 1. januar 2010 trådte det i kraft en ny regel om solidaransvaret for lønn for allmenngjorte områder. Regelen kommer som et ledd i regjeringens handlingsplan 2 mot sosial dumping. Kort sagt innebærer solidaransvar at en entreprenør eller leverandør som har påtatt seg å utføre et oppdrag/arbeid og i den anledning benytter underleverandører, vil være solidarisk ansvarlig med underleverandøren for lønn, overtidsbetaling og feriepenger. Byggherren vil ikke hefte for lønnskravet. Kravet som kan gjøres gjeldende mot entreprenør eller leverandør er lønn og feriepenger knyttet til det aktuelle oppdraget som er gitt til underleverandøren. Ansvaret gjelder ikke når man bestiller en vare. Slikt ansvar gjelder dersom det utførte arbeidet ligger innen området til en allmenngjøringsforskrift. Det er i dag allmenngjorte områder (tariffavtaler) innenfor byggebransjen i hele landet, elektrofagene i Oslo og Akershus, innenfor enkelte petroleumsanlegg på land, samt for Verkstedsoverenskomsten i skips- og verftsindustrien. Solidaransvar for LOK For medlemmene i Norsk Teknologi er det særlig aktuelt å merke seg at solidaransvar da vil gjelde for LOK innenfor byggeplassene ved installasjon, vedlikehold og reparasjoner på elektro- og automatiseringsanlegg i fylkene Oslo og Akershus. I tillegg er LOK allmenngjort på petroleumsanlegg; som Melkøya, Tjeldbergodden, Mongstad, Kollsnes, Kårstø, Nyhamna og Sture. Ansvaret vil gjelde den fastsatte lønn etter forskriften og ikke en eventuell høyere lønn som måtte være avtalt mellom arbeidstaker og underleverandør. Solidaransvaret innebærer at arbeidstakeren kan velge hvem han/hun vil kreve så lenge lønnskravet er forfalt. Arbeidstaker kan kreve vederlaget fra en valgfri oppdragsgiver lenger oppe i kontraktskjeden. Solidaransvaret er objektivt og oppdragsgivere hefter som selvskyldnerkausjonist for kravene. Arbeidstaker kan dermed rette kravet mot ønsket oppdragsgiver så snart vederlagskravet er forfalt, og trenger ikke først å gå veien om tvangsinndrivelse hos arbeidsgiver. Med andre ord - arbeidstaker behøver ikke først å kreve sin arbeidsgiver. Alle leddene i en leverandørkjede fra arbeidstakerens Jus Solidaransvar for lønn betyr at en entreprenør er solidarisk ansvarlig med underleverandøren for lønn, overtidsbetaling og feriepenger FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN arbeidsgiver og oppover vil være solidarisk ansvarlig. Skriftlig krav Arbeidstaker må fremme sitt krav skriftlig. Kravet må være kommet frem tre måneder etter forfall. Den som mottar kravet skal innen to uker melde fra til de øvrige ansvarlige i kjeden om mottatt krav, og senest innen tre uker betale kravet. Den som betaler må foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift på vanlig måte. Den som utbetaler vil ha adgang til å kreve beløpet tilbake fra arbeidsgiver, men også fra de øvrige ansvarlige entreprenører i kjeden. Dersom det avdekkes at man har misbruk av solidaransvaret, f eks at en arbeidstaker har tatt arbeid hos den aktuelle underleverandøren under forutsetning at en solidaransvarlig skulle dekke lønnskravet kan kravet nektes dekket. Dersom solidaransvaret gjøres gjeldende så fremskyndes også forfallstidspunktet for feriepengene. Dette betyr at feriepengene skal utbetales samtidig med arbeidsvederlaget. Den solidaransvarlige må dermed Margrethe Husebø utbetale feriepengene som er opptjent på grunnlag av lønnskravet som utløste solidaransvaret, samtidig som lønnskravet utbetales. Sikre økonomisk Det anbefales at man sikrer seg ved for eksempel en bankgaranti eller at man holder tilbake deler av kontrakt summen og en regressmulighet i alle ledd. I forhold til den arbeidstaker som krever lønn, er det viktig at man sikrer at kravet er tilstrekkelig dokumentert, samt at kravet er knyttet til lønn i den aktuelle leveransen. Partene i leverandørkjeden bør vurdere å kontraktsfeste tilbakeholdsrett i deler av kontraktsvederlaget, inntil dokumentasjon for oppfyllelse av minstelønnsbestemmelser i henhold til allmenngjorte tariffavtaler foreligger. Videre bør det vurderes om man bør kontraktsfeste hvordan ansvaret skal fordeles. Regelverket gir en klar oppfordring til å føre kontroll med at allmenngjøringsforskrifter blir etterlevd hos underleverandørene. Jeg vil derfor også anbefale at man vurderer seriøsiteten hos underleverandører, før nye kontrakter inngås. 13
Arrangementer Lavenergi konferansen 2010 Norsk Teknologi, Norges Naturvernforbund, Lavenergiprogrammet og Norsk Industri arrangerer den 27. april Lavenergikonferansen 2010. Konferansen er årets viktigste møteplass for alle som er opptatt av energieffektivisering. Tid: 27. april 2010 kl 1100-1600 Sted: Håndverkeren Konferansesenter, Rosenkrantzgate 7 i Oslo Energieffektivisering er det raskeste og viktigste tiltaket for å redusere de globale klimautslippene. Potensialet er stort, men skal det utløses, krever det mer av alle. På Lavenergikonferansen 2010 utfordres sentrale aktører til å si hva de skal bidra med i arbeidet for energieffektivisering. Konferansen er gratis. Mer informasjon og påmelding: www.lavenergikonferansen.no 14 Mer enn 300 utstillere er klare til å møte eksisterende og nye kunder på årets Eliade Stor oppslutning om Eliaden To måneder før Eliaden 2010 åpner dørene 31. mai på Norges Varemesse i Lillestrøm, er over 300 utstillere på plass. Det er spesielt hyggelig at mange utstillere kommer tilbake år etter år i tillegg til at mange nye melder seg på. Det er god variasjon både når det gjelder standstørrelse og fordeling på de ulike fagområdene. Særlig på områdene elektroinstallasjon, energi og automatisering samt sikkerhet, er det meget god deltakelse, forteller Nils-Erik Magnell, prosjektdirektør for Eliaden. Det blir stort fokus på energieffektivisering, som er hovedtemaet på årets Eliade, i tillegg til energieffektive løsninger. Både gjennom seminarer og andre aktiviteter, vil temaet gå som en rød trå gjennom hele arrangementet. Tirsdag 1. juni arrangeres Elinstallasjonens dag med en rekke faglige og sosiale aktiviteter. Arrangementet starter med åpningskonferansen der blant andre stortingspolitikere og næringslivsledere kommer for å diskutere fornybarsamfunnet, energieffektivisering og grønne arbeidsplasser. Vi håper at rundt 20 000 bransjefolk finner veien til Lillestrøm og ønsker velkommen til Eliaden 2010, bransjens viktigste møteplass som arrangeres i tidsrommet 31. mai til 3. juni, avslutter Magnell. SEMINARER PÅ ELIADEN MANDAG 31. MAI 10:00-12:30 Åpningskonferansen FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN TIRSDAG 1. JUNI 09:00-11:30 Instrumentering 13:00-15:00 Tverrfaglig samarbeid i byggebransjen 12:30-15:00 Bedre kvalitet i kameraovervåkingsanlegg og fremtiden i integrerte sikkerhetsanlegg 12:30-16:00 Revidert NEK 400:2010 og andre nyheter ONSDAG 2.JUNI 09:00-13:00 Nye markedsutfordringer (BIM) 10:00-12:00 Energieffektivisering med KNX 12:30-14:30 Sikkerhet, trusler, utfordringer og den menneskelige faktor 09:30-11:30 Energiledelse og energisparing 12:00-15:00 Lysdioder, LED som belysning TORSDAG 3.JUNI 09:00-11:00 Varmepumper energieffektiv utnyttelse av fornybar varme og kjøling Fullstendig seminaroversikt og påmelding på www.eliaden.no
Rekorddeltakelse på Norsk Teknologis opplæringskonferanse Norsk Teknologis opplæringskonferanse, som ble arrangert 2. og 3. februar, ble igjen en vellykket samling for deltakere fra lærebedrifter, opplæringskontorer, skoler og utdanningsmyndigheter mm. Til sammen var det 170 deltakere. Målet med den årlige konferansen er å være en informasjonsog samarbeids arena for aktører i utdanningsprogram elektrofag og fagopplæring for øvrig, der Norsk Teknologis medlemmer er lærebedrifter. Tiden før lunsj første dag var utdanningsmyndighetenes arena. Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Lisbet Rugtvedt holdt et informativt innledningsforedrag om kvalitet og fremtidig prioritering i fag- og yrkesopplæringen. Utdanningsdirektoratets seniorrådgiver Karl Gunnar Kristiansen fulgte opp med en nyttig orientering om utfordringer som lærlinger, lærebedrifter, opplæringskontorer og skoler møter i sitt virke. Gunnar Visnes Arrangementer Fagskolens fremtidige rammevilkår Konferansen fulgte opp de utdanningspolitiske utfordringene med foredrag om fagskolens fremtidige rammevilkår og viktigheten av å få på plass dokumentasjonsordninger i fagutdanningen, som ivaretar ulike myndigheters krav til dokumentasjon av kompetanse. Energibedriftenes rekrutteringsbehov ble også fokusert. Y-veien i Telemark har sitt faste innlegg på konferansen. Høyskolen i Telemark viste frem Y-vei-studentenes imponerende resultater mht. både karakterer og gjennomføring, og viktigheten av å utvikle denne inngangen til høyere teknisk utdanning for å få tilstrekkelig tilgang til ingeniører i fremtiden. Konferansen hadde for øvrig et bredt programinnhold som tok opp temaer som forholdet til Europa med muligheter for utveksling i ulike bransjer og studier, samt plassering av ulike utdanninger og kompetanse i et europeisk system, EQF. Norske og internasjonale standarder Innenfor teknologiområdet ga NEK et godt innblikk i hvordan internasjonale og norske standarder og normer utvikles og bør brukes. KNX Norge fulgte opp med å vise hvilke muligheter som ligger i den åpne KNX-standarden for styring av bl.a. hjem- og eiendomsautomasjon. Videre fikk deltakerne en fin orientering om de utfordringer og muligheter som bransjen møter mht. eldreomsorg, miljøtiltak og energieffektivisering i fremtiden. Læremidler og nettbaserte læringsarenaer ble også vist frem, med avanserte løsninger for visualisering, læring og dokumentasjon. Fagmyndighetene PT og DSB hadde sin tilmålte informasjonstime som alltid er både viktig og populær. Her ble det gitt viktig informasjon om det siste årets hendelser og pekt på områder som utdanning og bedrifter må prioritere for å bedre samfunnssikkerheten. Konferansens foredrag er lagt ut på: www.norskteknologi.no. Kurs energiledelse Integra, Foreningen for tekniske systemintegratorer og Ifea, Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering, har nylig gjennomført det første felleskurset innen Energiledelse. Kursets klare konklusjon er at energiledelse medfører reduserte kostnader og en bedre miljøprofil. Pilotkurset samlet 26 deltakere fra en bred målgruppe; industribedrifter (mekanisk og prosessindustri), eiendomsselskaper, installatører og ingeniørselskaper. Kursets første foreleser Hans Even Helgerud, partner i New Energy Performance AS, innledet med bakgrunnsstoff om potensialet for energieffektivisering i ulike virksomheter og om metodene for hvordan potensialet kan utløses. Erfaringene viser at mye av besparelsene ved energibruken kan hentes ut ved å motivere de ansatte til å delta i forbedringsarbeidet, det vil si ved å fokusere på adferdsendring og holdninger. Den nye Europeiske/norske standarden NS - EN 16001 ble gjennomgått. Kursets andre hovedforeleser Rune Pedersen, prosjektansvarlig i Eneas Energy AS, fortsatte med å eksemplifisere hvordan energiledelse kan gjennomføres i praksis. Ulike eksempler på hvordan komme i gang, hvordan organisere energiledelse, hvordan avdekke og gjennomføre energieffektive tiltak, vesentlige målinger, rapportering og mulige finansieringsordninger ble grundig gjennomgått. Deltakerne ønsket å få tilgang til enda flere konkrete eksempler som viser gode resultater. Dette ble av arrangørene tolket slik at deltakerne vil engasjere seg aktivt i energieffektive prosjekter. Deltakerne så også et tydelig behov for å bli tilført enda mer kompetanse. Integra og Ifea planlegger flere lignende kurs i energiledelse, som vil bli Erik Pilgaard gjennomført regionalt. FOTOGRAF JOHN PETTER REINERTSEN Byggavfalls konferansen 2010 Byggavfallskonferansen 2010 gikk av stabelen i Oslo Kongressenter 11. og 12. februar. Årets konferanse, som ble arrangert for tredje gang, samlet hele 240 deltakere fra privat og kommunal sektor. Hovedtemaet på konferansen var kartlegging og håndtering av byggavfall. Deltakerne fikk et innblikk i konsekvensene av den nye plan- og bygningsloven, samt EUs nye rammedirektiv for håndtering av byggavfall. Deltakerne ble også orientert om hvilke nye oppdagelser av miljøgifter i bygningsmaterialer som er blitt gjort den siste tiden, samt fremtidsutsikter når det gjelder håndtering av byggavfallsproblematikken. Arrangører var Klima- og forurensningsdirektoratet (tidligere SFT), BNL, NGU, Renas, Veolia Miljø, NELFO og Norsas. 15
Ny IA-avtale på plass - Vi er fornøyd med den nye IA-avtalen. Leger, NAV, bedriftene og arbeidstakerne må dra lasset sammen for å få ned sykefraværet. Det vi er enige om er en sterkere ansvarliggjøring av alle parter, sier NHO-sjef John G. Bernander. Inntil videre vil ordningen med 16 dagers arbeidsgiverperiode bli videreført. Fordelingen av den økonomiske belastningen mellom staten og bedriftene blir som før. - I dag påfører det høye sykefraværet både bedrifter og samfunnet stor økonomisk belastning. Både bedriftene og staten har alt å tjene på å få sykefraværet ned. Det er viktig å komme raskt tilbake og beholde tilknytningen til arbeidet for mange av dem som er midlertidig syke. Fokuset i den nye avtalen er lagt på nærvær og oppfølging, og det vil være viktig i denne sammenheng. Gradert sykemelding blir hovedregel, sier NHOs adm. direktør John G. Bernander. - Tilbakemeldinger fra NHOs medlemmer har vært klare. Dialog er alfa og omega for å få ned fraværet. Den nye avtalen legger til rette for dette. Arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen NHO åpnet for å innføre ekspertutvalgets forslag under forhandlingene. Det blir ingen endringer i arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen nå. - Vi er fortsatt åpne for å vurdere ekspertutvalgets forslag. Men vi blir ikke med på dette Eirik Remo HMS med mindre vi er sikre på at det er til det beste for bedriftene, understreker Bernander. Det er videre slått fast at regjeringen ikke vil foreslå endringer i sykelønnsordningen, verken for arbeidstakere eller arbeidsgivere i hele avtaleperioden, med mindre partene er enige om det. Gradert sykemelding Gradert sykemelding skal heretter være hovedregelen ved sykemelding. Dette gir økt mulighet for kontakt med arbeidsplassen under langtidssykdom. På grunn av den graderte sykemeldingen vil det bli behov for at tilrettelegging på arbeidsplassen øker noe. Samtidig får arbeidstaker ansvaret for å tilpasse seg de arbeidsoppgaver som blir lagt til rette fra arbeidsgiver. Egenmelding Det blir ingen utvidelse i antall egenmeldinger. Dagens ordning videreføres. For IA-bedrifter kan egenmelding brukes i til sammen 24 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. For ikke-iabedrifter kan egenmelding brukes i til sammen 12 kalenderdager i løpet av en 12-måneders periode. Tettere oppfølging fra alle parter Oppfølgingen av den sykmeldte John G. Bernander, adm. direktør i NHO FOTO: HANS FREDRIK ASBJØRNSEN skal bli tettere. Det betyr at dialogmøte 1 fremskyndes i tid. Det skal nå tas etter 8 uker og ikke etter 12 uker som i dag. Dette skal være iverksatt når endringer i folketrygdeloven er gjort 1. juli 2011. Legene får en veiledning om sykemelding og opplæring i sykemeldingsarbeidet. IA-bedriftene skal få en egen kontaktperson i NAV, og arbeidslivssentrene skal videreutvikles. - Tett oppfølging og tilrettelegging vet vi av erfaring virker. Avtalen tar utgangspunkt i dette og vi har tro på at sykefraværet vil gå ned som følge av avtalen, avslutter Bernander. Arbeidssituasjonen må tilrettelegges Det er positivt at det nå blir større fokus på sykefravær og at det stilles krav til alle parter, både lege, arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er viktig at arbeidsgiver setter seg inn i hva det innebærer å følge opp en medarbeider som er sykmeldt og ligge i forkant når det gjelder kontakt og diskusjon med verneombud/tillitsapparatet. En forutsetning for at gradert sykemelding skal fungere etter hensikten, er at arbeidssituasjonen blir tilrettelagt blant annet når det gjelder alternative arbeidsoppgaver, sier HMS-ansvarlig i Norsk Teknologi, Eirik Remo. 16
Elulykker Anonym rapportering av elulykker: Send karamell til 1993 Fra januar 2010 har DSB, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, opprettet en sms-tjeneste med mulighet til å rapportere anonymt enhver strømgjennomgang. I første omgang menes det som blant fagfolk kalles en karamell. Denne muligheten til anonym melding til DSB gjøres ved å sende karamell til 1933. Disse meldingene vil ikke bli fulgt opp enkeltvis med etterforskning, straffereaksjoner etc. Bakgrunnen for tiltaket er at DSB ønsker sikrere tall på omfanget av slike uhell. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har anslått at det skjer ca 3000 elulykker/strømgjennomganger årlig som bør rapporteres til DSB. Dette er langt flere enn DSB mottar av meldinger. Felles dugnad DSB ønsker på denne måten å få opp bevisstheten for de faremomentene som ligger i strømgjennomgang, som for eksempel hjertestans og brannskader i tillegg til senskader. DSB ønsker nå en felles dugnad for å forbedre holdningene og aktivisere bransjen til å melde inn karamellene. DSB håper med dette å få reelle tall å arbeide ut i fra, slik at det kan tas grep for å redusere hendelsene. Ordningen er ikke er en erstatning for rapportering av elulykker med personskade som skal meldes på elektronisk skjema. Overgang til elektronisk innrapportering DSB gikk ved årsskiftet over til elektronisk innrapportering av feil og mangler med elektrisk utstyr. Skjema HR 131 er dermed ikke lenger i bruk. Dersom man har opplevd uønskede, evt. farlige hendelser knyttet til sikkerheten ved elektriske produkter, ber DSB om informasjon om dette ved å fylle ut en bekymringsmelding. DSB gikk samtidig over til elektronisk innrapportering av elulykker med personskade. Skjema HR 130 er ikke lenger i bruk. Hovedkravet til rapportering av elulykker med personskade for elektrofagfolk finnes i forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg. For øvrig er det tilsvarende krav i forskrift om elektriske lavspenningsanlegg, forskrift om maritime elektriske anlegg og forskrift om elektriske forsyningsanlegg. Meldinger om elulykker med personskader brukes av DSB til statistikkformål. På bakgrunn av dette kan direktoratet drive nyttig informasjonsarbeid og utvikle regelverket slik at omfanget av ulykker reduseres. Skjemaene finnes på www.dsb.no. 17
Nå er endelig Norsk Standard NS 3700 Kriterier for passivhus og lavenergihus boliger, sluttbehandlet i SN/K 34 Energi i bygninger. Komiteen vedtok i et møte 15. februar enstemmig å anbefale at forslaget til NS 3700 med kriterier for passivhus og to klasser for lavenergihus blir fastsatt som Norsk Standard. Forslaget vil iht. vanlig kvalitetsprosedyre i Standard Norge nå gå gjennom språkvask og samordning som kan medføre redaksjonelle justeringer før fastsettelse som er forutsatt 1. april. Standardforslaget inneholder definerte minstekrav til energibehov til oppvarming, beregningskriterier og krav til energiforsyning, samt minstekrav til bygningsdeler og installasjoner. Kravene kan brukes for sertifisering og dokumentasjon av boliger for klassifisering som lavenergi- eller passivhus. Strengere krav Forslaget omfatter kriterier som er langt strengere enn gjeldene energikrav gitt i Forskrift om krav til byggverk (TEK 1997 med endringer av 2007) og de kommende kravene i TEK 2010 som forventes gjort gjeldende per 1.7.2010. F. eks. er kravet til høyeste beregnet netto oppvarmingsbehov for små hus ca 15 kwh/ (m 2 år), tilsvarende nivå i TEK 07 er 57 kwh/(m 2 år). Denne betydelige reduksjonen på 75 % i varmebehov vil få store konsekvenser for kostnadseffektiv utforming av varmesystemer i boliger, og i etterhånd andre bygninger. I tillegg vil denne reduksjonen i varmebehov også påvirke lønnsomheten i den samfunnsmessige utbyggingen av energiforsyning. NS 3700 NS 3700 på plass To klasser for lavenergihus Et kompromiss med innføring av to klasser for lavenergihus var det som skulle til for å samle komiteen bak et enstemmig vedtak. Komiteens leder, Mats Eriksson i VKE, er svært tilfreds med at det til slutt var mulig å samles om en løsning, jf. omtale i Teknologica 4/2009. Han ser også en fordel ved å innføre to lavenergiklasser, da det gir større muligheter for å stille strengere krav enn TEK for rehabiliteringsprosjekter der passivhusnivå ikke er mulig. Behovet for denne standarden synliggjøres godt i en pressemelding fra KRD 11. mars år. Her refererer kommunalministeren til en forskningsrapport som sier at energieffektive passivhus kan bli standard for nye bygg allerede om tre til fem år. Dette lar seg ikke gjennomføre uten den standarden bransjen nå enstemmig har anbefalt. Likhet i Europa Husbanken, Enova og EBA har i sitt engasjement lagt stor vekt på at den norske standarden for passivhus ikke må avvike for mye fra de kriteriene som benyttes i Sverige og Europa forøvrig. Spesielt ble det lagt vekt på at passivhusbegrepet ikke må utvannes slik at det blir for stor forskjell på det som kan defineres som passivhus i Norge og i våre nabomarkeder. Det er likevel i forslaget tatt hensyn til spesielle norske forhold, slik som at en stor andel av boligbebyggelsen er mindre boliger, samt at en betydelig andel av boligmassen bygges i kalde strøk. Arbeidet med standarden er delfinansiert av Enova SF og Husbanken. I tillegg har bransjen lagt ned betydelig egeninnsats i komitéarbeidet. Energi21 Veikart 2020+ Energi21 har startet arbeidet med å oppdatere, operasjonalisere og handlingsrette strategien fra 2008. Dette arbeidet er organisert gjennom innsatsgrupper for hver av strategiens seks satsningsområder. Mats Eriksson, daglig leder i VKE, er utpekt som leder for Fornybar varme og kjøling. Organisering av innsatsgruppen Med bakgrunn i innsatsgruppens faglige tredeling, organiseres arbeidet som følger: En innsatsgruppeleder for hele gruppen Mats Eriksson, VKE/Norsk Teknologi En gruppeleder for området distribuerte varme- og kjøleløsninger Tom Erik Hole, Buskerud Kulde AS En gruppeleder for BIO-området Morten Fossum, Trondheim Energi AS En gruppeleder for det geotermiske området Jan Evensen, Rock Energy AS Energi21 legger vekt på at råd og anbefalinger skal være industridrevet. Innsatsgruppen skal bestå av representanter fra industrien/næringslivet, forskningsmiljø, og myndigheter. Innsatsgruppens arbeid skal resultere i en rapport med anbefalinger og veikart for de ulike teknologiene. Figuren viser hovedområdene i arbeidsprosessen til gruppen. Energi21 Energi21 Mats Eriksson, daglig leder i VKE, er utpekt som leder for Fornybar varme og kjøling. Fornybar kraft; vann, vind, sol Ragnhild Hildrum, Statkraft Energisystemer Terje Gjengedal, Statnett Energieffektivisering Otto Frøseth, Siemens CCS Svein Eggen, Gassnova CO2-nøytral varme og kjøling Under etablering 18 Rammer og samfunnsanalyse Sverre Gotaas, Energi21
Nytt faktahefte om større varmepumpeanlegg Interessen for varmepumpeanlegg brer om seg i Norge. Dette skyldes i første rekke at varmepumper er et miljøvennlig alternativ og sparer store mengder energi i forhold til bruk av olje, gass, biobrensler og elektrisitet til oppvarmingsformål. I perioden 1992-2009 ble det installert ca 480.000 varmepumper i Norge. Anleggene har en estimert årlig varmeleveranse og energisparing på henholdsvis 8 og 5 TWh/år. Varmepumper kan levere varme og kjøling til alle typer bygninger, samt fjernvarmeog fjernkjølesystemer. De kan også inngå i energikrevende industriprosesser. Norsk Teknologi produserte i 2009 et faktahefte om mindre varmepumpeløsninger som ble godt mottatt. Det har imidlertid kommet ønske fra flere hold om et faktahefte som omhandler også større varmepumpeanlegg. Vi har tatt konsekvensen av dette og formålet med dette faktaheftet er nettopp å vise eksempler på større varmepumpesystemer i Norge, som er realisert med gode resultater. Det er vår intensjon at heftet og erfaringene med de gode eksemplene skal vekke og inspirere til implementering av mange slike gode eksempler her i landet. Faktahefte Varmepumper kan levere varme og kjøling til alle typer bygninger, samt fjernvarme- og fjernkjølesystemer. De kan også inngå i energikrevende industriprosesser. Ved at varmepumper utnytter eksterne, fritt tilgjengelige varmekilder (fornybar varme), reduseres behovet for energi til oppvarming med 50 til 80 % i forhold til systemer basert på elektrisitet, olje og gass. I tillegg kan varmepumper med sjøvann, grunnvann eller fjell som varmekilde benytte varmekilden til å dekke hele eller deler av et eventuelt kjølebehov (fornybar kjøling). Varmepumper som utnytter fornybar varme fra luft, vann, fjell og jord inngår i EUs direktiv på fornybar energi (RES Directive). Varmepumper framstår Energivurdering EN SERIE MED FAKTAHEFTER FRA NORSK TEKNOLOGI HEFTE NR 12 Større varmepumpeanlegg i Norge Formålet med faktaheftet er å vise eksempler på større varmepumpesystemer i Norge som er realisert med gode resultater. dessuten som en viktig teknologi for å nå målsettingen i EUs Bygningsenergidirektiv (Directive on Energy Performance of Buildings) om økt energieffektivitet og reduserte klimagassutslipp ved oppvarming og kjøling av bygninger. Det internasjonale energibyrået (IEA) har estimert at varmepumper kan bidra med å redusere verdens totale CO2-utslipp med inntil 8 %. Primærmålgruppen for faktaheftet er eiere og brukere av bygg og anlegg, både offentlige og private, rådgivende ingeniører, samt sentrale og kommunale myndigheter. Faktaheftet er det tolvte i serien av faktahefter produsert av Norsk Teknologi. Stor interesse i VKE for Energivurdering av tekniske anlegg VKE har i 2010 gjennomført regionale medlemsmøter på fem steder, med til sammen 120 deltakere, som et ledd i etableringen av et regionalt organisasjonsapparat i VKE. Et tema som medlemmene er svært opptatt av er den nå innførte ordningen for Energivurdering av tekniske anlegg. Ordningen er innført i Energimerkeforskriften (Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg) som er gjort gjeldende fra 1.1.2010. Ordningen er frivillig fra 01.01.2010, og obligatorisk fra 01.07.2010. For medlemsbedrifter i VKE er særlig energivurdering av klimaanlegg (ventilasjon og/eller kjøling) av interesse. Betydelig markedspotensial Det er et betydelig markedspotensial i å gjennomføre denne type vurderinger, og utføre de tiltak som vurderingene synliggjør. I tillegg bidrar bedriftene til å gjennomføre en viktig samfunnsoppgave. Kompetansekravene som stilles for å gjennomføre vurderingene betyr økt etterspørsel etter personell med relevant formalkompetanse. VKE har i stor grad bidratt til å etablere og opprettholde relevante studietilbud som Fagtekniker KEM og Kulde- og varmepumpetekniker. Det utdannes nå ca 100 fagteknikere per år. NOEN MOMENTER FRA FORSKRIFTEN: Eier plikter å gjennomføre en energivurdering av tekniske anlegg når det i bygningen er et klimaanlegg og det oppvarmede bruksareal er over 500 m 2 Energivurderingen skal gjennomføres hvert fjerde år Energivurdering skal gjennomføres ved en fysisk befaring av anlegget og gjennomgang av foreliggende dokumentasjon. Registrering og energivurdering må utføres av en person som tilfredsstiller de kompetansekravene som stilles Energivurdering skal være gjennomført innen to år etter ikrafttredelse av denne forskriften, dvs. innen 1.1.2012. For tekniske anlegg som er installert etter 1. januar 2009 skal første energivurdering være gjennomført innen fem år etter ikrafttredelse av denne forskriften. Kompetansekrav Energivurdering av klimaanlegg 19 Bygningsteknisk og energifaglig ingeniørkompetanse på bachelornivå og minimum to års yrkeserfaring fra installasjon eller vurdering av slike anlegg i bygninger, eller to års godkjent yrkesfaglig utdanning i relevant fagretning (Teknisk Fagskole) med to års yrkeserfaring fra energiberegning i bygninger. 19
Forsikring Norsk Teknologi er en landsforening i NHO Norsk Teknologi Forsikring Norsk Teknologis medlemsbedrifter bruker betydelige midler på forsikringer. Likevel er det slik at man aldri er helt sikker på om man har de rette dekningene, og at det ikke er den lille teksten som slår inn hvis man trenger dem. Fra tidlig på 90-tallet har derfor bransjeforeningene i Norsk Teknologi arbeidet for at man skal kunne tilby bransjene forsikringsdekninger som både er relevante og riktig priset. På mange måter startet dette på det tidspunktet hvor myndighetene fant ut at bedriftene selv måtte stå for dekning av yrkesskader. Dette forårsaket yrkesskadeforsikring, som kom som et nytt produkt innenfor forsikringsbransjen. I dag antar man at denne representerer rundt 18 prosent av kostnadene som bedriftene har innenfor forsikring. Etablerer eget kontor Det har lenge vært syslet med tanken om at man fra Norsk Teknologis side skulle engasjere seg mer i dette. Som en av organisasjonene som hadde laget dekninger for bransjen, hadde NELFO oppnådd dekninger for sine medlemsbedrifter som representerte ca 60 millioner kroner i premieinngang. I forsikringsbransjen representererte derfor NELFOs medlemsbedrifter en stor innkjøpskraft, som skulle bidra til at man kunne oppnå gode dekninger/ ytelser. Fra 2009 fant man derfor ut at man ønsket å gå et skritt videre, etter at man gjennom ny lovgivning på forsikringssiden kunne etablere agentkontorer som kan forestå som forsikringskontor for hele bransjen. Dette ble behandlet i de enkelte bransjene i begynnelsen av 2010, og man ble enige om å gå videre med et slikt konsept. NELFO tidlig ute Per i dag har man blitt enig med meklerfirmaet Marsh om at man skal etablere et slikt kontor. Navnet skal være Norsk Teknologi Forsikring. I løpet av 2010 skal det utvikles et komplett tilbud til alle medlemsbedriftene i Norsk Teknologi. Man er allerede i en fase hvor tilbud fra forskjellige forsikringsselskaper evalueres. Det skal etterhvert også bygges opp en forsikringsportal, som skal rasjonalisere behandlingen av fornying, samt endringer og salg av forsikringstilbudene. Vi kommer med mer informasjon etter hvert som arbeidet skrider fram. Norsk Teknologi har ca 1550 medlemsbedrifter med ca 32 800 ansatte og har en samlet omsetning på ca 30 milliarder kroner. Bransjeforeningene i Norsk Teknologi er: HLF, Heisleverandørenes landsforening organiserer bedrifter som arbeider med montasje, service og vedlikehold av heiser, rulletrapper og rullefortau. Medlemmene omsetter for ca 850 millioner kroner og har ca 800 ansatte. INTEGRA, foreningen for tekniske systemintegratorer, organiserer integrasjonsmiljøene innen bygg, anlegg, industri, skip og offshore. Medlemsbedriftene i INTEGRA omsetter for ca 1 milliard kroner og har 600 ansatte. NELFO er bransjeforeningen for EL og IT Bedriftene. De 1 380 medlemsbedriftene omsetter for ca 24 milliarder kroner og har ca 23 500 ansatte. NELFO har 27 lokalforeninger som dekker hele landet. Lokalforeningene bistår medlemmene med råd, veiledning, kompetanse, bransjeinformasjon, medlemsmøter, kurs og seminarer og nettverksbygging. VKE, Foreningen for ventilasjon, kulde og energi, er en nyetablert, landsdekkende og ledende bransjeorganisasjon for ventilasjons-, kulde- og varmepumpeentreprenører. Foreningen organiserer for tiden 140 medlemsbedrifter med samlet 2400 ansatte og 5 milliarder i årlig omsetning. integra Norsk Teknologi Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20 HLF - Heisleverandørenes landsforening Svein H. Kjærnet, daglig leder Epost: svein.kjarnet@norskteknologi.no Telefon: 23 08 49 77 INTEGRA - foreningen for tekniske systemintegratorer Erik Pilgaard, daglig leder Epost: erik.pilgaard@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 23 VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi Per Vemork, daglig leder Epost: per.vemork@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 54 Mats Eriksson, daglig leder Epost: mats.eriksson@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 51 NELFO - Foreningen for EL og IT Bedriftene Jostein Skree, adm. direktør Epost: jostein.skree@norskteknologi.no Telefon: 23 08 77 20