Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Like dokumenter
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Forskrift om velferd for småfe

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Nr Desember Luftegård til økologiske okser -anbefalinger for utforming og bruk

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Lene Nilssen

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Krav til beskrivelse av drifta

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Hvordan gjøre eldre bygg til store ressurser?

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

INNHOLD. FOR nr 665: Forskrift om hold av storfe

Inn og utlasting av storfe - gjør det i praksis

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Vedtak om avkorting i produksjonstilskudd grunnet brudd på annet regelverk

Tett liggeareal til økologisk sau

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Krav til beskrivelse av drifta

BEDRE DYREVELFERD I LANDBRUKET

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Praktisk forvaltning av dyrevelferdsloven på Vestlandskysten

8-4. Uteoppholdsareal

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Bygg til ammeku. Byggrådgivning Nortura tegnere. Tilbud for Norturamedlemmer fastpris Forprosjektering. NB! Ikke byggetegninger!

Tilsynsrapport - Mattilsynet fatter vedtak om renhold og strø

Fra fjøsdrøm til drømmefjøs

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Avkorting i produksjonstilskudd ved brudd på dyrevelferd. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

IBU-møte Innovasjon Norge

Sjekkliste for kontroll av elevenes sikkerhet ved skolen Vernerunde Skole: Utendørs ÅPEN NYSKAPENDE - SAMHANDLENDE.

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Utnytting av husdyrgjødsla frå storfe

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Landbrukshelga Oppland

RAPPORT Tilsynsprosjekt i region Hedmark og Oppland 2013 STORFE MED UTEGANG

Tilsynskampanje dyr uten eller med enkle oppholdsrom, Del B storfe

Informasjon fra Mattilsynet. Regionmøter 2019

Dyr på treflis Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Dyregod-dagane 2009

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

ERFARING MED HÅNDTERING AV, OG AVKORTING I DYREVELFERDSSAKER. Marius Nilsen, Harstad kommune

Kalven, et sosialt dyr, gruppeoppstalling m/melkefôring i 3 måneder, beite til unge dyr, fasiliteter for ly og tilleggsfôring

Mattilsynet og landbruket. Smittesluser på alle storfefjøs

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Nordisk byggtreff Hamar Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Det kan ta litt tid å få fram videoen. Ellers fotos fra løsdrift og luftegård som taler for seg. Mvh Magnar Østerås Veterinær i Rissa

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

SOLIDE LØSNINGER. innen stall/fjøs Innredning og bygg. SISU Hest og Husdyr, en salgsavdeling i SISU produkter AS STALL

Gode bygningsløsninger for økologiske bygg

OPPDAL KOMMUNE Plan og forvaltning Landbruk

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Nasjonalt pilotprosjekt

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Sikker håndtering av storfe

Tett liggeareal til økologisk sau

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Deres ref: Vår ret 2015/ Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos JOHN ARNE HOLM.

Fôring med lite grovfôr

Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift

Bygg til storfekjøttproduksjon. Espen Kvålshagen Nortura

TILSYNSRAPPORT MED BEKREFTELSE PÅ MUNTLIG ILAGT HASTEVEDTAK, OG VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED SAUEHOLD

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

BYGNINGER FOR STORFE OG SAU. Nybygg ombygging tilbygg Byggeprosess og kostnadskontroll. Tynset 18. november, 2014 Per Olav Skjølberg

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK

Forslag til endring for del av reguleringsplan for Øvre Smådøl i fjellplanområde IXD, Nore og Uvdal. Hyttefelt Frygne.

Økologisk grovfôrproduksjon

MONTERINGSANVISNING FOLIE

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Tine Produksjonsplan - ØRT

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Vedtak om omgjøring og avkorting i produksjonstilskudd for NN (org.nr )

Dyrevelferd i økologisk husdyrproduksjon

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

TILSYNSRAPPORT MED VARSEL OM VEDTAK - ETTER TILSYN MED STORFEHALD

TILLEGGSREGLER FOR BIOLOGISK-DYNAMISK DRIFT. Gjelder fra Tilleggsregler for Biologisk-dynamisk drift

Beitebruk og rovvilt. Torbjørn Kristiansen

Udarbejdet af spirea.no den 4. SEPTEMBER 2016

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos SVEIN VIDAR REPSHUS.

«Brudd på annet regelverk» Praktisering av bestemmelsene i PT/AVL-forskriftens 11

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

MAPELASTIC BRUKSANVISNING. - for sikker vanntetting

Fra fjøsdrøm - til drømmefjøs

Foredrag av Petter Stanghov. Rygge 24.mars 2010

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Transkript:

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle Bygningsseminar Stjørdal 23-24 nov. 2009.

Disposisjon Regelverk og krav til dyrevelferd ved bruk og utforming av luftegårder for storfe Anbefalinger for utforming og bruk Utfordringer ved luftegård Fordeler ved luftegård

Regelverk Dyrevelferd Forskrift 2004-04-22 nr 665 om hold av storfe, med retningslinjer Forskrift 2005-10-04 nr 1103 om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler (økologiforskriften) Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 Veileder B

Regelverk dyrevelferd forts Forskrift 2004-04-22 nr 665 om hold av storfe 4 Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov,.. 7 Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for bevegelse, mosjon og normal atferd. 10 Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker, helst mer, i løpet av sommerhalvåret. Dersom storfe ikke kan slippes på beite, kan det nyttes egnet luftegård. Bestemmelsen om fri bevegelse og mosjon gjelder ikke for ukastrerte hanndyr eldre enn seks måneder.

Regelverk dyrevelferd forts Forskrift 2004-04-22 nr 665 om hold av storfe 24 Storfe som har sitt aktivitets- og/eller fôringsområde ute, skal ha tilgang til liggeplass som gir tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør. Grunnen under fôringsplasser og andre sterkt belastede områder, skal ha fast dekke. Utearealer og utmarksbeite som dyr bruker, skal være egnet til formålet, og skal kontrolleres jevnlig med henblikk på forhold som kan påføre dyra fare for skader og lidelser.

Regelverk dyrevelferd forts Veileder til forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler, av 4. oktober 2005 nr. 1103 Veileder B Pkt 4.12 Omhandler utearealer sommer og vinter. Luftegården bør være utformet slik at den kan brukes året rundt. Okser skal ha tilgang til beite eller luftegård. Okser over 12 mnd. som ikke går på beite i sommerperioden, kan holdes i husdyrrom med fri tilgang på luftegård hele året

Minstekrav til utendørsareal for storfe i økologisk produksjon, liste 6 Uteareal, luftegård, ikke beite Minste levende vekt Minimum m²/dyr Storfe til kjøttproduksjon Inntil 100 kg Inntil 200 kg Inntil 350 kg Fra 350-500 kg Over 500 kg 1,1 1,9 3 3,7 0,75m²/100 kg Melkekyr 4,5 Avlsokser 30

Utforming av luftegård Luftegården må tilpasses forholdene på det enkelte gårdsbruk. To hovedtyper luftegård i terreng og luftegårder med fast dekke. Luftegården bør være sørvendt, det gir tilgang på sol om vinteren og raskere opptørking av luftegården. Unngå hjørner med spisse vinkler, slik at dyrene lettere kan unnvike eller sirkulere ved negative situasjoner.

Atkomst til luftegården Viktig med kort atkomstvei Unngå ujevne og steinete gangarealer. Åpningen må enten kun ha plass til et dyr (80 cm) eller være så brei at to dyr kan passere hverandre (2,5 m). Direkte utganger fra fjøset bør dekkes med plastremser/plastforheng for å hindre trekk inne i fjøset. Bruk solide porter og sikre alle løse deler

Inngjerding Gjerdene bør være min.120 cm høye og laget av glatt og robust materiale. Rund tre, plank og metallrør er godt egnet. Gjerde mot offentlig vei må være solid. Husk merking ved bruk av strøm. Ved gjerde til ungdyr må ikke avstanden mellom de horisontale sperringene overstige 30 cm. Inngjerdingen må ikke bestå av materiale som kan skade dyrene, for eksempel piggtråd.

Anbefalt bruk Ved daglig bruk, minimum 30 min hver gang. Ved bruk 2-3 ganger i uka, 1-2 t hver gang. I båsfjøs bør man etterstrebe minst 30 min daglig utegang. Om vinteren bør man strø glatt eller frosset underlag for å redusere faren for utglidninger. Montering av kløbørster, fôrhekk og evt. drikkekar øker attraktiviteten til luftegården.

Utfordringer Luftegården kan bli svært bløt og opptråkket, mer skitne dyr. Bløtt og skittent underlag er ikke bra for klauvhelsen. Merarbeid for eier/røkter, spesielt med gjødsel håndtering. Kostnader til bygging og vedlikehold HMS for eier/røkter

Fordeler Gir dyrene tilgang på frisk luft og naturlig lys hele året. Gir oppbundne dyr mulighet til å røre seg fritt i løpet av innefôrings perioden. Tilfredsstiller dyrenes naturlige behov. Større plass gir lavrangs dyr mer fred. Utegang er positivt for klauvhelsen. Bedre livskvalitet for dyret

Takk for oppmerksomheten