Landbrukshelga Oppland

Transkript

1 Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland

2 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som påvirker dyrevelferden og produksjon Bonden (70 %) Fôr og drikke Bevegelse/beite Ku/kalv separasjon Håndtering Tilsyn Hva er bra i norske fjøs? Eksempel på en del utfordringer i Norge Konkrete problemstillinger til diskusjon/refleksjon

3 Definisjon dyrevelferd (Brambell-kommisjonen) 1. Frihet fra sult, tørste og feilernæring 2. Frihet fra fysisk ubehag 3. Frihet fra smerte, sjukdom og skade 4. Frihet til å utøve normal atferd 5. Frihet fra frykt og stress

4 Nyere definisjoner Dyrevelferd er definer som hvordan dyr håndterer de forholdene de lever under (ISO, 2017). Individets subjektive opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø (OIE, 2016 ).

5 Hvordan kan dyrevelferd måles? Dyrevelferd sine tre elementer Må registreres på fjøset Emosjonelle verdier Biologiske variable Det naturlige liv Vi kan se for oss en kontinuerlig overvåkning av de biologiske variabler og delvis det naturlige liv (eks. Løsdrift, beite) og så en hyppighet av fjøsbesøk allokert til dyrevelferd basert på utfallet av de biologiske variablene + noe til. Det kan lages et redskap ut fra dette som kan benyttes i systematisk rådgivning omkring dyrevelferd. Mye her ligger i Kukontrollen Kan vi bruke Fjøsrunden eller KSL eller andre besøk??

6 Ansvar og roller - Matindustrien Pressgrupper: Dyrevernalliansen etc. Politiske partier Stortinget Regjeringen Bondelaget/småbrukerlaget Forbruker Omsettingsledd/ varehandel Industrileddet Råvareleverandør Dyreeier Veterinærforeningen TINE Rådgiving Andre foreninger Mattilsynet Politiet Diskuter hvilken rolle de enkelte har i forhold til dyrevelferd. Hvilke holdninger har forbruker til dyrevelferd og hvilke holdninger har dyreeier til dyrevelferd. Samsvarer det?

7 Ansvar og roller - Mattilsynet Hva er Mattilsynets rolle? Mattilsynet er eit statleg, landsdekkjande forvaltingsorgan som er med på å sikre forbrukarane trygg mat og trygt drikkevatn. Videre: Kilde: Mattilsynet sine roller er å utarbeide framlegg til, forvalte og rettleie om regelverk, føre eit risikobasert tilsyn, formidle informasjon og kunnskap og ha beredskap. Mattilsynet skal gi faglege råd til Landbruks- og matdepartementet, Nærings-og fiskeridepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Akkurat nå: Mattilsynet har sendt forslag til ny dyrevelferdsforskrift: /revisjon_av_holdforskriftene_for_storfe_svin_sau_og_geit.4800

8 Internasjonale standarder og krav OIE ISO IDF

9 OIE kommer til å bli standarden Mye finnes i Kukontrollen (14) Trenger tilstedeværelse på gården (16)

10 ISO sin rolle ISO TS setter en standard for hvordan organisasjoner kan jobbe med dyrevelferd og hvilke krav som kan settes i forbindelse med handel av mat i forsyningskjeden

11 Hva gjøres i andre land? Canada: Farmere som blir besøkt i relasjon til matsikkerhet blir også besøkt i relasjon til dyrevelferd. Japan: De lager retningslinjer for dyrevelferd. Sør-Afrika: Følger IDF sin guideline for dyrevelferd. Israel: Harmoniserer dyrevelferdsvurdering over hele landet. Danmark: Dyrevelferdsindeks er utviklet og ble presentert i 2017 Frankrike: Flere initiativer for private standarder, men også offentlige retningslinjer.

12 Generell trend Mer og mer bort fra å vektlegge Input variable eller ressursbaserte mål Eks. båsutforming, fjøstype, lengde, bredde etc. Mer og mer vekt på Output variable fra dyrene Signaler fra dyra Eks. dødelighet, sjukelighet, utrangering, skader, reproduksjon, produksjon, tilvekst, hold, fryktindikatorer, sårskader, etc.

13 En felles velferd og en felles helse ONE HEALTH EN HELSE ONE WELFARE EN VELFERD

14 Fôr og vann Frihet fra sult, tørste og feilernæring - ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel. Eksempel - Tilgang på frisk vann er viktig: Norm: Maksimum 8 kyr pr drikkepunkt, eller minimum 10 cm drikkekar tilgjengelig pr ku. Dvs. 50 kyr krever 500 cm tilgang til drikkekar, eller 7 drikkekar. I 2005 hadde ca. 10 % av løsdriftene mindre enn 50 % av dette, mens 26 % hadde tilstrekkelig. 44 % hadde under 80 % av normen. De som hadde mindre enn 80 % hadde 200 kg mindre melk i 1.laktasjon, 137 kg mindre i andre laktasjon, og 107 kg mindre i 3.laktasjon, ingen reduksjon hos eldre kyr. Kilde: Geir Næss,2010. PhD. Hvorfor kan effekten være slik? Gir denne produksjonen en indikasjon på dyrevelferd?

15 Økning i melkemengde i forhold til betong Frihet fra fysisk ubehag Frihet fra fysisk ubehag - ved at dyra holdes i egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind. Eksempel Gjennomsnittlig areal (m 2 pr årsku inkludert liggebåser, gangareal og krysninger) i 2005 var 7,9 m 2 ± 1,8 m 2. For hver kvadratmeter økning økte ytelsen hos 1.kalvere med 38 kg melk. Kilde: Geir Næss,2010. PhD Mjukt liggeunderlag og melkeytelse Betong Gummi Mjuk matte Flerlagsmatte Madrass 37 % 9,5 % 32 % 4,9 % 16 % (fra 2004/2005) Liggeunderlag >3 Kilde: Lars Erik Ruud,2011. PhD

16 Frihet fra smerte og sjukdom Frihet fra smerte, sjukdom og skade - ved forebygging, rask diagnostisering og behandling. Eksempel: 1. Avhorning innen rett tid, med lokal bedøvelse, beroligende og smertestillende. 2. Sjukdom er en naturlig prosess, men den skal behandles adekvat når det er smerte og av profesjonelle hjelpere. 18.Sjuke og skadde dyr Sjuke og/eller skadde storfe skal straks behandles på forsvarlig måte. Dersom effekten av slik behandling uteblir, skal veterinær konsulteres. Når det er nødvendig, skal sjuke eller skadde dyr isoleres på egnet sted med tørr og myk liggeplass. Dersom det fører til unødig lidelse for dyret å leve videre, skal det avlives

17 Frihet fra smerte, sjukdom og skade Frihet fra smerte, sjukdom og skade - ved forebygging, rask diagnostisering og behandling. Eksempel: Hvor vanlig er disse skadene? Hasesår Forkneskader (svamp) Gårdsbruk Antall bruk

18 Utøve normal adferd Frihet til å utøve normal atferd - ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art. Eksempel: Status løsdrift % av fjøsene 58 % av kyrne 60 % av melka produsert 60 % av melka levert Har kalver behov for å være sammen med andre kalver?

19 Utøve normal adferd Frihet til å utøve normal atferd - ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art. 10.Mosjon og beite Driftsmåter skal legges til rette slik at de gir storfe gode muligheter for fri bevegelse, mosjon og naturlig atferd. Storfe skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Storfe som er oppstallet i båsfjøs, skal sikres mulighet for fri bevegelse og mosjon på beite i minimum 16 uker i løpet av sommerhalvåret. Dersom de naturgitte forholdene ikke ligger til rette for 16 ukers beite, kan beitetiden reduseres med inntil 4 uker. Dyrene skal også sikres mulighet til regelmessig mosjon og fri bevegelse resten av året. 32.Overgangsordninger Kravet om løsdrift etter 7 sjette ledd trer i kraft 1. januar 2034 for husdyrrom som ble bygd før 22. april 2004 og som har vært i sammenhengende bruk til storfe siden. Kravet etter 10 tredje ledd om utvidet beitetid og mosjon utenom beitesesongen for storfe som oppstalles i båsfjøs, trer i kraft 1. januar 2024 for båsfjøs som var i bruk 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden. Kravet om kalvingsbinge etter 22 sjuende ledd trer i kraft 1. januar 2024 for båsfjøs som var i bruk 22. april 2004 og har vært i sammenhengende bruk siden.

20 Bruk av kalvingsbinger 22. Det skal være minst én kalvingsbinge for hvert påbegynte antall av 25 kyr, 4.Generelt Ved hold av storfe skal det tas hensyn til dyras adferdsmessige og fysiologiske behov, og dyra skal beskyttes mot fare for unødig stress, smerte og lidelse. Avl skal fremme god funksjon og helse hos dyra Eksempel: Av 205 nye løsdrifter bygd 1996 til (24 %) hadde ingen kalvingsbinge/ sjukebinge Totalt 97 (47 %) hadde færre kalvingsbinger enn forskriftens krav 27 (13 %) hadde nok kalvingsbinger, men mer enn 50 % av kalvingene skjedde allikevel i løsdriften Derfor kun 81 (40 %) som tilfredsstilte forskriften. Konsekvens: Mer dødfødsler (?), dårligere jurhelse, mindre produksjon, økt dødelighet, økt nødslakt, svakt redusert drektighetslengde,

21 Fra NRK Skille ku og kalv

22 System for suging Restritiv kontankt (2 x min) Foster-ku Halve dagen Fri kontakt Kontakt ku og kalv Melk; mengde, frekvens Kopi: Julie Frøske Johnsen, Veterinærinstituttet

23 System for amming-kontakt halve dagen Oppstalling i nærheten om dagen Sammen om natta Veissier, I., S. Caré, and D. Pomiès Appl. Anim. Behav. Sci. 147: Johnsen, J. F. et al, 2015, J Dairy Sci 98: Johnsen, J. F., Appl. Anim. Beh. Sci : Johnsen, J. F., Appl. Anim. Beh. Sci : Kopi: Julie Føske Johnsen, Veterinærinstituttet

24 Frykt og stress - reinhold Frihet fra frykt og stress - ved at dyra holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress

25 Liggebåsen, mest sentral i forhold til reinhold

26 Liggebåsene Disse er svært kritiske for renhold av bås, kyr, melkekvalitet og celletall cm bra <75 cm skitne dyr Dårlig plassering. Mjuk brystplank er bra

27 Hva er bra i norske fjøs i forhold til dyrevelferd? Vi har gode registreringer og dokumentasjon på helse 95 % med i Kukontrollen og god rapportering av helsedata Avhorning foregår med bedøvelse, beroligende og smertestillende. Vi har aldri drevet med halekupering av kyr Vi mangler mange viktige smittsomme sjukdommer f.eks. stofetuberkulose, paratuberkulose, BVD, Mycoplasma bovis, lite digital dermatit etc. Har et godt regelverk som stort sett blir etterlevd En struktur som i stor grad er basert på familiebruk. Lav dødelighet både på ku og kalv Finn flere hvor du kan si at vi er bedre enn de aller fleste land vi gjerne sammenligner oss med! Hvilke muligheter har vi i Norge til å skille oss ut i positiv retning i forhold til andre land?

28 Eksempel på en del utfordringer I. 33 % av kalvene blir avhornet etter 42 dager. I 25 % av besetingene blir mer enn 55 % av kalvene avhornet etter 42 dager. II. III. 15 % av dyr som er slaktet og drektighetsundersøkt og funnet drektige er slaktet mellom 6,5 til 9 måneder etter siste inseminasjon 14 % av besetningene hadde en gjennomsnittlig lavere ytelse (305 dager) i 2. laktasjon i forhold til 1. laktasjon. 10 % hadde tilsvarende mer enn kg høyere ytelse i 2. laktasjon enn 1. laktasjon. Normen er ca kg. IV. 11 % av besetningene hadde i 2017 gjennomsnittlig fettklasse over 9 eller 3 + (tilsvarende holdpoeng 4,0 eller høyere), mens 8 % hadde gjennomsnittlig fettklasse under 6 eller 2+ (tilsvarende holdpoeng under 2,75), 2 % hadde under 5.

29 Sammenheng mellom melkeproduksjon og dyrevelferd Tradisjonelt fra lærebok Sammenheng fra prototypen der melke-indeksen ikke er med

30 Dyrevelferdsindikator

31 Dyrevelferdsindikator med delindikatorer Besetning: Over 50 kyr med AMS Totalindikator: 114 (10 % beste) Ytelse: 1. laktasjon: 6081 (2.-1. => -1,5) 2.laktasjon: 8573 (>2.-2.=> -0,8) >2. laktasjon:9931 (>2.-1. => -2,2) sum -4,4 (+2,0 justering til 2015 snitt =>-2,4) Delindikatorer: Melk: -2,4 (10 % dårligste) Livslengde: -0,8 Stoffskifte: 1,2 Jurhelse: -2,9 (25 % dårligste) Fruktbarhet: 1,8 Ungdyr: 5,5 (5 % beste) Avhorning: 0,7 Døde kyr: 2,6 (5 % beste) Kalv: 2,2 (25 % beste) Klauv: 6,2 (10 % beste) Infeksjonsnivå 23,4 (poeng -1,35) Mastittfrekvens 0,019 (1 mastitt) (poeng +3 som => -3) Utrangering pga. mastitt/celler 3 (poeng 1,15) Sum = -3,2 (+0,3 justering slik at middel 2015=0) => - 2,9

32 Nødvendig tillegg (Fjøsbesøk)

33 Nødvendig tillegg (Fjøsbesøk)

34 Praktiske eksempel fra andre land Eksempel 1: Sverige spør kua

35 Australia rapport update/dairy%20scorecard%2017b_lr.pdf

36 Veien videre Indikatoren er ferdig utviklet som prototype og valideres nå. Vi diskuteres internt i egen organisasjon hvordan den skal brukes i et dyrevelferdsprogram evt. Sammen med fjøsrunde /KSL. Det er store muligheter for å benytte indikatoren i generell rådgivning Det vil på sikt forbedre dyrevelferden Kan brukes for å dokumentere ISO TS standardens krav (første land i verden!) MEN, det må gjøres på en klok og fornuftig måte Den må fremmes som et positivt tiltak og ikke et ris bak speilet (Det må skape en indre motivasjon) Kukontrollen vil være sentral og samtidig sårbar Derfor er måten den benyttes og presenteres på svært viktig

37 Er det objektiv forskjell på løsdrift og båsfjøs med indikatoren? Løsdrift Bås Løs u/ams m/ams Båsfjøs

38 Oppsummering Utvikling fra dyrevern til dyrevelferd Forbrukere vektlegger emosjonelle verdier og naturlig liv Forholdet forbruker produksjon blir mer sentralt framover Viktig at produsenter har et profesjonelt og bevisst forhold til dette Vi må være konkret når vi forteller om hva vi er gode på i forhold til dyrevelferd, det nytter ikke å si at vi generelt er gode Dyrevelferdsindikator skal være et verktøy for dokumentasjon og verktøy til kontinuerlig forbedring. Eier sin holdning til dyrevelferd er viktigst

39