15 år med etisk handel TALLENES TALE ÅRSRAPPORT 2015 Årsrapport 2015 1
LEDER Tallenes tale etter 15 år For 15 år siden visste knapt nok noen hva etisk handel var langt mindre hva det kunne komme til å bli. 15 år senere taler tallene sitt tydelige språk. Det finnes store tall, litt mindre store og relativt små tall. Til sammen forteller tallene mye om utviklingen av etisk handel. Noen tall er positive og bidrar til forbedringer i grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter. Andre tall er mer nedslående. Mennesker og milliarder Flerpartsinitiativet IEH har siden etableringen for 15 år siden blitt en viktig samfunnsaktør som både myndigheter og privat sektor tar på alvor. 244 ulike bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter meldt seg inn i IEH. 84 har, av ulike grunner, meldt seg ut, av disse er seks ekskluderte i henhold til IEHs vedtekter. I samme periode har det offentlige bidratt med rundt 30 millioner kroner og våre medlemmer med 50 millioner kroner til arbeidet. IEHs medlemsbedrifter omsetter årlig for over 600 milliarder kroner og våre medlemmer fra offentlige sektor kjøper samlet inn for mer enn 90 milliarder kroner hvert år. Vi snakker med andre ord om betydelige summer som forvaltes av bedrifter og offentlige virksomheter som har forpliktet seg til å jobbe aktivt for å sikre mennesker og miljø i sine leverandørkjeder. Vi når ut! Rundt 1 000 personer deltok på våre kurs, workshops og forum her hjemme i 2015. 2 600 personer deltok på de 32 arrangementene hvor IEH bidro i inn- og utland. I Paris, London, Stockholm, Nairobi, Vadsø og Kristiansand. Enda viktigere; 34 000 arbeidere har deltatt på vårt program for styrking av sosial dialog på arbeidsplassen, på 10 fabrikker i Bangladesh og seks i Vietnam. Siden IEH så dagens lys har det blitt skapt mer enn 100 millioner arbeidsplasser i eksportindustrien. 2,3 millioner nye arbeidsplasser bare i tekstilindustrien i Bangladesh, forhåpentligvis til det beste for 10 millioner fedre, mødre, sønner og døtre og søsken i et land hvor over 80 prosent av tekstil arbeiderne er kvinner. Importen av roser fra Afrika er doblet 15 ganger med Kenya, Tanzania og Etiopia som de viktigste aktørene. Baksiden av global handel-medaljen Fra 1998 til 2015 økte konsumprisindeksen i Norge med 41 prosent. I samme periode ble sko og klær over 40 prosent billigere. Globalisering av produksjon og handel er en viktig årsak til dette. Det har også skapt millioner av sårt tiltrengte arbeidsplasser. Altfor mange av disse kjennetegnes fremdeles av helsefarlige arbeidsforhold, mangel på fagorganisering, mangel på kunnskap om egne rettigheter og om hvordan man etablerer konstruktive samarbeidsforhold mellom ledelse og arbeidere. Lønninger som er for lave til å brødfø en familie er også en viktig del av dette bildet. I det italienske landbruket er det offisielt 116 000 migrantarbeidere. Når uregulert arbeid tas med, snakkes det om 300 000 500 000 mennesker, hvorav man anslår at 100 000 er offer for alvorlig menneskerettighetsbrudd. I Puglia-regionen i sør er det 271 000 tomatgårder. 50 prosent av våre importerte tomatprodukter er fra Italia. I Kambodsja er 90 prosent av landets over 700.000 tekstilarbeidere kvinner. Klesindustrien er en av de viktigste driverne i Kambodsjas økonomi, klær og sko sto i fjor for omtrent tre fjerdedeler av landets eksport. Verdensbankens prognoser går ut på en vekst på 7,5 prosent som er den raskest voksende økonomien i hele Øst-Asia. Bærekraftsmålene gjelder alle! Av Indias nær 1,3 milliarder mennesker tjener fortsatt en tredjedel under to dollar dagen, som er under FNs fattigdomsgrense, mens den rikeste prosenten i verden har økt sin samlede formue fra 44 prosent av verdens verdier i 2009, til 48 prosent i 2015. Antall barn i arbeid har gått ned. Det er strålende at 78 millioner flere barn kan gå på skole i stedet for å jobbe i dag enn for 12 år siden. Samtidig kan vi på ingen måte slå oss til ro med at 168 millioner av verdens barn er fratatt grunn leggende rettigheter. Det er fremdeles 168 millioner for mange. I september 2015 bestemte verden (FN) seg for 17 felles bærekraftsmål fram mot 2030. Anstendig arbeid for alle og bærekraftige produksjon og forbruk er to av disse. Næringslivet, med organisasjonene som både med- og motspillere, har en helt sentral rolle for at målene nås. For IEH og våre medlemmer gir dette inspirasjon til å fortsette arbeidet vårt med fornyet kraft og vilje. Vi skal gjøre vårt for at global produksjon er til det gode for mennesker og miljø i alle ender av verdikjeden. Per N. Bondevik Daglig leder Knut Lutnæs Styreleder 2
HVEM HVA HVORFOR HVORDAN Ressurssenter og pådriver for bærekraftige leverandørkjeder Initiativ for etisk handel (IEH) er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. Etisk handel er det arbeidet virksomheter gjør for å bidra til at varer de kjøper inn er produsert i tråd med internasjonalt anerkjente standarder. IEH formål er å sørge for at internasjonal handel bidrar til å ivareta menneske- og arbeidstakerrettigheter, bærekraftig utvikling og forsvarlig miljøhåndtering. IEH er et flerpartsinitiativ og Norges største nettverk av bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter som jobber forpliktende og systema tisk for å sikre bærekraftige leverandørkjeder. IEH ble stiftet i 2000 av Kirkens Nødhjelp, Hovedorganisasjonen Virke, LO og Coop Norge. IEHs styre velges blant medlemmene, stifterne har fast plass. Vi er formelt uavhengig av, men samarbeider tett med likesinnede organisasjoner nasjonalt og internasjonalt. Innhold Styret 2014/2015: Styreleder Knut Lutnæs (Coop Norge Handel) Medlemsskap 4 Handel fremmer utvikling 4 Medelmmenes arbeid 5 Utfordrende men gjennomførbart 8 15 år med etisk handel 10 Frå uvitenheit til god praksis 12 Satser på heving 14 Skape, Smale, Spre 16 Nye workshops og styrket kurstilbud 16 Tenke lokalt handle globalt 17 Mer aktive enn noensinne 18 Fra nei til tja til ja 20 Det går fremover 22 IEH involvert i «rettsak» 22 Skritt i riktig retning i tomatsektoren 23 Nytt samarbeid med QuizRR 24 LRN mot nye høyder 25 Sosial dialog på arbeidsplassen 26 Årets etiske ildsjel 28 Ikke for enhver pris 29 IEH-medlemmer 2015 30 Styrets årsberetning 32 Faste representanter: Grete Solli (Helse Sør-Øst) Annabelle Lefébure-Henriksen (Varner-Gruppen) Diis Irene Bøhn (LO) Per Ranestad (Norsk Folkehjelp) Ellen Behrens (Orkla) Camilla Gramstad (Virke) Bodil Myhrvold (Nordic Furniture & Deco AS/ Skeidar Living Group) Knut Strand Jacobsen (Byggmakker, ikke medlem) Utarbeidet av: Initiativ for etisk handel (IEH) I redaksjonen: Unni Grevstad, Stine Foss, Katrine Karlsen, Reidun Blehr Lånkan, Ole Henning Sommerfelt, Henrik Mollatt, Per N. Bondevik Layout: Nano Design Forsidefoto: @ Shutterstock Årsrapport 2015 3
HVEM HVA HVORFOR HVORDAN Medlemsskap IEH setter medlemmene i stand til å møte utfordringer i leverandørkjeden på en praktisk og effektiv måte. Medlemskap gjør det mulig å møte komplekse problemstillinger som den enkelte virksomhet vanskelig kan håndtere alene. Rådgivning: Veiledning i hvordan du kan jobbe effektivt med etisk handel Ressurser og verktøy: Medlemssider med ressurser og verktøy basert på IEHs implementeringsmodell Nettverk og kompetansebygging: Nasjonalt og internasjonalt fagmiljø for kompetanseheving og erfaringsutveksling. IEH:Kurs og Workshops: Tematisk innføring og konkret arbeid med virksomhetsspesifikke utfordringer. IEH:Forum: Mindre nettverk med fokus på sektorspesifikke tema og erfaringsutveksling. Nettverk av eksperter i produsentland: Local Resource Network, (LRN) - nettverk av lokale organisasjoner i produsentland. Decent Work WOrks for Business (DWw4B): Heldagskurs i Kina, Vietnam, India og Bangladesh. Dialogue@Work: Etablering og styrking av forbedringsdialog på arbeidsplassen. HVEM HVA HVORFOR HVORDAN Handel fremmer utvikling IEHs arbeid hviler på forutsetningen om at handel fremmer utvikling. Gjennom etisk handel bruker du din innflytelse som samfunnsaktør og verdiskaper i vid forstand til å skape positiv endring for de som produserer varene våre. Tvangsarbeid Barnearbeid Diskriminering Etisk handel betyr å forhindre Minst 21 millioner mennesker er fanget i tvangsarbeid. Vanlige årsaker er gjeldsbyrde til arbeidsgiver, konfiskerte identitetspapirer eller tilbakeholdt lønn. Mer enn 168 millioner barn mellom 5 og 14 år arbeider uten mulighet for skolegang. Mer enn halvparten av dem er utsatt for de verste former for barnearbeid. Kvinner og minoriteter blir ofte satt til de lavest betalte jobbene, uten mulighet for opplæring og forfremmelse. Retten til fagorganisering og kollektive forhandlinger Trygge arbeidsplasser En lønn å leve av Etisk handel betyr å fremme Hvert år mister flere titalls tusen mennesker jobben fordi de driver med fagforeningsarbeid. Noen risikerer livet. Rundt to millioner mennesker dør hvert år av arbeidsrelaterte ulykker og sykdommer. Uvettig kjemikaliehåndtering og manglende verneutstyr er noen av årsakene. Når fulltidsarbeid ikke dekker levekostnadene, låses arbeidere i en håpløs fattigdomsfelle. Mange må jobbe ekstremt lange dager. Ekstrem bruk av overtid Brutal behandling på arbeidsplassen Korrupsjon Ekstremt lange arbeidsdager i monotont arbeid er vanlig for mange. Ansatte blir slitne, gjør oftere feil og rammes oftere av ulykker. Særlig kvinner og fremmedarbeidere er utsatt for fysisk, verbalt og seksuelt misbruk på arbeidsplassen. Bestikkelser er uakseptabelt, så som bruken av alternative kanaler for å sikre illegitime private eller arbeidsrelaterte fordeler til berørte parter. Regulære ansettelser Respekt for marginaliserte befolkningsgrupper Bærekraftig miljøforvaltning Mange arbeidere mangler arbeidskontrakt, noe som bidrar til rettsløshet og systematisk dårligere forhold på arbeidsplassen. Råvareuttak skjer ofte i direkte konflikt med lokalbefolkningers behov og rettigheter, med fattigdom og nød som resultat. Næringsvirksomhet i utviklingsland medfører ofte utslipp og avfall som er til skade for mennesker og miljø. Retningslinjene for etisk handel bygger på FNs menneske rettighetserklæring og konvensjoner utarbeidet av ILO (International Labor Organization). Retningslinjene representerer mål setningene i arbeidet med etisk handel og danner grunnlaget for alt arbeidet IEHs medlemmer gjør. Kilde: ILO.org (2015) 4
HVEM HVA HVORFOR HVORDAN Medlemmenes arbeid IEH hadde ved utgangen av 2015 160 medlemmer, 116 bedrifter, 24 organisasjoner og 19 offentlige virksomheter. I 2015 fikk IEH 17 nye medlemmer og ni utmeldinger. Nye medlemmer oppgir ulike grunner for å bli medlem av IEH. Samarbeid og kompetanse for å bedre arbeidsforhold i leverandørkjeden er en gjenganger. «Hvorfor vil dere bli medlem av IEH? For å fremme gode miljø- og arbeidsforhold i våre leverandørkjeder. Hvilken kompetanse ønsker dere av IEH? Samarbeid, kompetanse, bistand.» Sitat søknad Statsbygg FORANKRE KARTLEGGE TILPASSE SAMARBEIDE MÅLE RAPPORTERE KOMMUNISERE IEHs minimumsnivå for 18. måneders medlemskap Fokus på et tydelig nivå har hjulpet flere bedriftsmedlemmer til å systematisere sitt arbeid med etisk handel. Så godt som alle medlemsbedrifter som har vært med mer enn 18 måneder oppfyller 60% av indikatorene som ligger i minimumsnivået. Mens bare 1 av 3 oppfyller alle kravene. Det betyr det ennå er et stykke jobb å gjøre for IEH og våre medlemmer. Men, det betyr også at medlemmene har et ærlig syn på arbeidet, noe som er avgjørende for å komme videre. Innkjøpspraksis på topp Flest bedrifter er på nivå når det gjelder mål rundt trinn 3, Tilpassing av innkjøpspraksis. For et par år siden var innkjøpspraksis noe for de avanserte. Nå ser vi at stadig flere virksomheter jobber med dette. Til forskjell fra konkrete forbedringer og dialog med andre er innkjøpspraksis noe virksomheter har kontroll på selv og følgelig kan gjøre noe med. Det kan også være enklere å forbedre innkjøpspraksis jo mindre virksomhet du er. En annen grunn til at flere jobber med dette er at det er lett å se effekt på egen virksomhet, men effekten på arbeiderne er ikke alltid like lett å måle. Samarbeid om forbedringer på bunn Flest bedrifter har utfordringer med trinn 4, som handler om dialog og samarbeid om forbedringer med leverandørene og/eller agenter/ importører. Det er ingenting i dataene som tyder på at størrelse på virksomheten har noe å si for oppnåelse av minimumsnivået. Det er heller ingen sammenheng mellom størrelse og hvilke områder bedriftene sliter mest med. Grad av oppfylling av IEHs minimumsnivå for bedrifter Andel bedrifter (%) 100% 80% 60% 40% 20% 0% 100% 97% 96% 78% 79% 52% 41% 26% 32% 7% Over 20% Over 40% Over 60% Over 80% Over 100% 33 Grafen er basert på medlems bedriftenes egenvurdering. Av erfaring vet vi at noen medlemmer vurderer seg høyere enn IEH ville ha gjort, andre lavere. Gjennomsnittet vil derfor samsvare rimelig godt med IEHs vurdering. Andel oppfylte kriterier (%) Innmelding 2010-2013 Innmelding 2014-2015 Årsrapport 2015 5
Dialog? En utfordring for virksomheter og etisk handel Å kontrollere leverandører for etterlevelse (compliance) av retningslinjer for etisk handel er den mest foretrukne måten for både globale virksomheter og NGOer å adressere dårlige arbeidsforhold i globale leverandørkjeder. Dette vet vi, selv om vi også vet at forskning de siste 15 årene viser store svakheter i en slik metode. Revisjonsindustrien er anslått å være verdt rundt 25,5 milliarder. Selskaper vier vanligvis opp til 80 % av deres etiske innkjøpsbudsjett på revisjon alene (ETI 2013). Forsøk på kontroll på etterlevelse av visse rettigheter, være seg gjennom egenrapporteringsskjema eller revisjoner, viser seg å komme til kort særlig når det gjelder å identifisere og ikke minst adressere mer kompliserte rettighetsbrudd, som fagforeningsfrihet og diskriminering. Et større problem er at overvåking og kontroller kan avlede oppmerksomheten fra de virkelige utfordringene i en fabrikk og faktisk flytte makt bort fra arbeidstakerne menneskene man prøver å hjelpe. Et eksempel er at man på papiret kan forby tvungen overtid, noe som i praksis er meningsløst hvis arbeiderne er for skremt til å nekte overtid. Uten rett for arbeiderne til selv å forhandle for bedre arbeidsvilkår, mener mange at reelle endringer i samsvar med arbeids standarder er usannsynlige. Samme forskning viser at andre faktorer, som å styrke arbeiderene for eksempel gjennom fagforeninger, grundige årsaksanalyser og langsiktighet er sentralt for å få til forbedringer. HMS lettest å gjøre noe med Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er det elementet hvor en metode basert på etterlevelse egner seg best. Nedenstående figur viser tydelig at HMS er det området hvor IEHs medlemmer har gjennomført flest forbedringstiltak. Det er helt klart den rettigheten hvor det er enklest å identifisere risiko, og gjøre noe med. Tilbakemeldinger på årsrapportene IEHs medlemmer rapporterer årlig til IEH på forbedringstiltak i henhold til IEHs retningslinjer (Code of Conduct). Fordeling av forbedringstiltak 80 70 60 50 40 30 Ledelsessystemer Lønn Arbeidstid Fagforeningsfrihet HMS Her er et utvalg av forbedringer medlemmene jobber med: 20 10 0 2015 2014 Fokus på sosial dialog Alternativene til kontrollering av etterlevelse via f.eks. egenrapporteringsskjemaer og revisjoner er lite tydelige og er ikke like lette å kommunisere for bedrifter. Selv om bedriftene selv ser svakhetene ved metoden, kan de vise til media og forbrukere at de faktisk gjør noe. Å jobbe med sosial dialog på fabrikker og andre forbedringsprosjekter som tar mer tid gir med andre ord tilsynelatende ikke like god gevinst på kortsiktig kommunikasjon på dokumentasjon av etisk handel arbeidet. Dette er en utfordring for en bærekraftig utvikling og etisk handel. IEH har sammen med medlemmene prosjekter for sosial dialog hvor tre virksomheter er med i Vietnam og en i Bangladesh. Pilotprosjektet i Vietnam involverte seks fabrikker i fire provinser rundt Ho Chi Minh City hvor fabrikkene i juli og august 2015 gjennomførte demokratiske og frie valg. 13000 arbeidere har stemt fram 35 arbeiderrepresentanter. Disse representantene har fått opplæring i hva deres nye ansvar innebærer, samt opplæring for å delta i sosial dialog på arbeidsplassen for å fremme sine rettigheter. Prosjektet kan du lese mer om på IEHs medlemssider: www.etiskhandel. no/artikler/12364.html 6
Offentlige virksomheters arbeid med etisk handel Når det gjelder medlemmer i offentlig sektor har vi erfart at et økende antall har avansert til «neste nivå». Det er en gledelig utvikling. Flere har tatt i bruk kvalifikasjonskrav, og oppfølgingen av leverandører er mer systematisk. Disse medlemmene er godt rigget for den kommende lovbestemmelsen 5 i Lov om offentlige anskaffelser. Medlemmer har også tatt betydelig kompetanseløft gjennom systematisk opplæring i virksomheten. Organisasjoners arbeid med etisk handel IEH har 4 forskjellige typer organisasjoner: frivillige organisasjoner (NGOs), arbeidstakerorganisasjoner/fagbevegelse, arbeidsgiverorganisasjoner og interesse organisasjoner. Følgelig har de forskjellige behov og mulighet for å drive feltet. For eksempel bidra flere med egen kompetanse (særlig relevant for frivillige og arbeidstaker organisasjoner. Flere trenger bistand for å få på plass egne innkjøpsrutiner, mange bidrar i det politiske arbeidet og andre hjelper egne medlemmer med deres arbeid med etisk handel for å nevne noe. Forbedringer over tid Erfaringer viser at konkrete resultater oppnås over tid. Det er en klar sammenheng mellom varighet på medlemskap i IEH og hvilket nivå den enkelte virksomhet er på i sitt arbeid med etisk handel. Tallene i tabellen under er basert på egenvurdering fra medlemmene. Gjennomsnittelig score og tid som medlem Konkrete resultater oppnås over tid. Tallene er basert på egenvurdering fra medlemmene. 3,0 2,5 2,0 1,5 Medlemskap 0-1 år 2-5 år Over 5 år 1,0 0,5 0,0 Forankre Kartlegge Tilpasse Samarbeide Kommunisere Årsrapport 2015 7
HVEM HVA HVORFOR HVORDAN MEDLEMMENES ARBEID: Utfordrende men gjennomførbart Det er ikke bare å melde seg inn i IEH for så å vedta en Code of Conduct eller etiske retningslinjer. Det må gjøres et stykke arbeid og alt er ikke like enkelt. Derfor har IEH utviklet et benchmarking system som måler medlemmene. Av bedriftene som har vært medlem i mer enn 18 måneder, oppfyller et stort flertall av medlemmene de aller fleste av de til sammen 25 indikatorene. Samtidig ser vi at bare 32 prosent er på eller over minimumsnivået på alle elementene. IEHs målstyrings og framdriftsverktøy er utviklet for å sikre medlemmenes fremdrift i arbeidet med etisk handel. Dette konkretiserer hva vi mener er et minimumsnivå for å jobbe godt. Verktøyet er bygget rundt IEHs 5-trinns modell. Forbedringstiltak på HMS (Helse, miljø og sikkerhet) er ofte enklere å iverksette og ikke minst er det lettere å måle utbedringer. Mange medlemmer oppleves å lykkes på dette området i form av å få gjennomført faktiske og positive forbedringer. Regulære ansettelser og fagforeningsfrihet er områder hvor forbedringene måles på en annen måte, og hvor implementeringsperiodene gjerne er lengre, mener medlemmene våre. Vi har spurt medlemmene hvordan de opplever utfordringene: 1 2 3 4 Hvordan opplever dere benchmarking på nivå med andre medlemmer med like lang fartstid i IEH? Hvordan oppleves fordelingen/målsetningen innenfor de ulike implementeringsprinsippene? Innenfor de ulike implementeringsprinsippene, hvor er det minst utfordrende å få til forbedringer? Hvor ligger de største utfordringene?: Forankre Kartlegge Tilpasse (tilrettelegging av innkjøpspraksis) Samarbeid/Forbedringer i leverandørkjeden Kommunisere 8
Vegard Krohn Neverlien CSR Manager, Varner-Gruppen Varner-Gruppen medlem siden 2003 Bjart Thorkil Pedersen Fagsjef CSR, Unil/NorgesGruppen Unil medlem siden 2014/NorgesGruppen siden 2001 Øyvind Briså Konserndirektør innkjøp, logistikk og pakkerier, Bama Gruppen AS Bama medlem siden 2002 1 1 1 Når man selv evaluerer hvor dyktig man er på ulike områder blir det jo ikke «hard science», og ikke helt presist. En sammenligning med andre medlemmer er fint, men ikke så viktig for oss. Benchmarkingen er interessant, men vi bruker ikke mye tid på den. For oss er det viktigste hvordan vi ligger an i forhold til IEHs forventninger og hva som er «best in class». Vi er nok ikke spesielt opptatt av benchmarking i forhold til andre Det viktige for oss er å jobbe med egne saker. 2 2 Ettersom rapporteringen skal være relevant for et bredt spekter av medlemmer, er det saker som er mindre relevante for oss. 3 Vi brukt mye ressurser på risikokartlegging. Det er langt fra enkelt tvert imot! Men gjennom investering av ressurser og ansatte vurderer vi selv at vi har blitt relativt gode på dette. 4 Vi har god forankring hos ledelsen. Vi har jobbet mye med kartlegging av forhold i leverandørkjeden. Den største utfordringen har vært å komme forbi regimet av falske papirer og uriktig informasjon. Enkelte tiltak i forhold til innkjøpspraksis kan være ekstremt omfattende - og krever store investeringer og organisatoriske forandringer, mens effekten av tiltakene ikke er åpenbare. Mangel på samarbeid er i ferd med å endre seg positivt. Varner har bevisst ikke jobbet mye med ekstern kommunikasjon. Internt har vi gjort flere tiltak som har gitt gode resultater. Fordelingen på de ulike områdene virker fornuftig og er relevante i forhold til hvordan vi jobber. 3 Etter å ha jobbet systematisk med ansvarlig innkjøpspraksis i flere år tror jeg ikke det er større utfordringer knyttet til noen av prinsippene, men heller i det kontinuerlige forbedringsarbeidet. Vi er nok ganske flinke på de fleste områdene men det vil alltid være hull eller mulighet for forbedringer. 4 På område «kommunisere» scorer vi lavt i forhold til benchmarkingen. For oss er dette er et noe utfordrende punkt da vi selvfølgelig ønsker å kommunisere at vi opptrer på en ansvarlig måte, samtidig som at dette bør gjøres på et nivå vi mener er korrekt. På et generelt plan mener vi at det bør være opp til hvert enkelt medlem hva de ønsker å kommunisere spesielt eksternt. Vi føler for øvrig at vi har god dialog rundt bærekraft både internt og eksternt. 2 Vi opplever at prosesser tar veldig forskjellig tid - avhengig av land, kompetansenivå, på personer og organi sasjoner, men også personlig dedikasjon til prosess er avgjørende for å lykkes. Det gjelder på alle nivå. Det er alltid en stor fordel med topplederengasjement. 3 Jeg vil framheve kompetanse som en fundamental faktor som vil si noe om hvor lang eller kort tid ulike prosesser vil ta. Det gjelder kompetanse i demokratiske prosesser, kompetanse i samhandling, kompetanse i forhandlings teknikk, kompetanse i organisasjonsarbeid osv. 4 I Costa Rica har vi systematisk og over mange år vektlagt å bygge kompetanse. Vi ser at endringer kommer raskere når personer med kompetanse kommer inn i prosessene. I Ecuador har prosessene vært enklere. I Kenya starter vi en prosess som vi forventer vil bli utfordrende. Tilstedeværelse og tett oppfølging er andre sentrale stikkord. Årsrapport 2015 9
#IEH15ÅR 15 år med etisk handel i Norge IEH er på rett vei! 27. november 2000, ble Initiativ for etisk Handel (IEH) sitt stiftelsesdokument signert. Det betyr at IEH har fylt 15 år. Statssekretær Tone Skogen var en av mange som ønsket å hylle IEH i den anledning. Jeg anser IEH som et unikt flerpartsinitiativ og tror samarbeid på tvers av bransjer og sektorer er en viktig del av løsningen framover. I en verden der leverandørkjeder blir mer og mer komplekse blir ansvarlig leverandørstyring stadig viktigere for norske bedrifter, sa statssekretæren til 15-års jubilanten. Mimring og gode råd på veien videre. Femtenåringen Initiativ for etisk handel (IEH) ble hedret som en verdig konfirmant på jubileumsfeiringen. Erling Borgen forteller engasjert fra lerretet om arbeidere som ikke får organisere seg, om lange arbeids dager og dårlige arbeidsvilkår på bananplantasjer i Costa Rica. Det vises bilder av forurensede elver, fattige arbeidere forteller om et liv uten rettigheter. Dokumentaren fra Forbrukerinspektørene i NRK i 2000 var første post på programmet under IEHS jubileumsfeiring. Da innslaget ble vist, ble den en vekker på at alt ikke sto bra til hos norske leverandører ute i verden. Dokumentaren skapte debatt og engasjement, og ble en viktig drahjelp for at IEH ble startet for 15 år siden, forteller Leif Iversen, Fredrik Glad-Gjernes og Asle Stalleland. De tre var nøkkelpersoner under IEHs oppstart og holdt innlegg om hvordan IEH gikk fra å være en idè til å bli realitet. Kirkens Nødhjelp tok initiativ til å stifte Initiativ for etisk handel (IEH) i 2000, sammen med Handelsog servicenæringens hovedorganisasjon (HSH i dag Virke), LO og Coop Norge. Samtidig som stadig flere avsløringer om dårlige arbeidsvilkår kom fram i media, økte forbrukerpresset og bedriftseiernes behov for en organisasjon som kunne hjelpe dem til å håndtere dette i praksis. Det ble snakket om at dokumentaren viser at det har skjedd en enorm medieutvikling siden konfirmanten ble født for 15 år siden. På den tiden hadde et mindretall internett, hovedkilden var fjernsynet og statskanalen. I dag bidrar sosiale medier til at næringslivet sosiale overtramp ikke lenger så lett kan holdes skjult. Tallet på barnearbeidere er redusert med en tredjedel, men det er fremdeles for mange. I dag ser vi syriske flyktningbarn som syr tekstiler i Tyrkia, sa daglig leder i IEH, Per N. Bondevik, Bondevik trakk fram internasjonalt samarbeid som et viktig utviklingstrekk de siste årene, IEH inviteres med på møter hos både EU og OECD. Nummer åtte av FNs nye bærekraftmål, anstendig arbeid for alle, er sentralt for alle som jobber for ansvarlige leverandørkjeder, fortsetter Bondevik. Problemene har ikke blitt færre eller mindre, men vi har nå verktøy, kompetanse og evne til å løse dem, sa styreleder i IEH, Knut Lutnæs. Også styrelederen snakket om viktigheten av samarbeid, og at IEH ofte trekkes fram som et eksempel på hvordan flerpartsinitiativ skal og kan fungere for å bidra til forbedringer. Flyktningsituasjonen tilsier at omfanget av ulovlig arbeidskraft, tvangs- eller slavearbeid ikke vil bli mindre. Et næringsliv som da kan ta ansvar for sine produkter og samarbeide med et stort antall leverandører er åpenbart sterkt ønskelig, understreket han. På vegne av styret sa Lutnæs at han håper norske myndigheter ser et forsterket samarbeid med IEH som ønskelig og tjenlig for å nå regjeringens politiske målsettinger. 10
Årsrapport 2015 11 IEH
#IEH15ÅR Frå uvitenheit til god praksis 27. november 2015 kunne IEH sjå tilbake på 15 år som pådriver for etisk handel. I 2000 hadde dei færraste nokon idé om kva etisk handel var eller skulle vera. 15 år seinare vert omgrepet nytta i både stortingsmeldingar og media utan at nokon stussar over det. Det er lange og sterke tradisjonar for samarbeid mellom partar i arbeidslivet her til lands. Leiarar i norske arbeidstakar og arbeidsgjevarorganisasjonar snakkar om felles mål og felles utfordringar fordi dei veit at utan samarbeid stoppar Noreg. I 15 år har Initiativ for etisk handel (IEH) vore eit unikt og forpliktande samarbeid mellom bedrifter, fagrørsla, arbeidsgjevarsida, utviklingsorganisasjonar og etterkvart ogso offentlege verksemder. Samarbeid om forbetringar der produksjonen av varene våre skjer er gravert inn i sjela til IEH. Ingen klarar å vinna kampen mot barne- og tvangsarbeid på eiga hand. Eller å sikra faglege rettar, anstendige løner og arbeidstider i tråd med nasjonalt lovverk. Å ta tak i rotårsakene kan få gjera åleine. Dette fordi det i mange land handlar om mangel på eit godt og effektivt regelverk (til dømes minsteløner og arbeidstid), liten organisering av arbeidarar, manglande kunnskap om eigne rettar og plikter. I mange av landa me hentar varene våre frå er det liten tradisjon for dei lokale partane til å etablera konstruktive samarbeidsdialogar. Global handel er bra for utvikling. Og det har vore bra for den jamne nordmann. Tal frå statistisk sentralbyrå syner at prisen på sko og klede i 2015 er 57% av prisen i 1998. Importerte konsumvarer generelt kostar 4,5% mindre i 2015 enn dei gjorde i 1998. Totalindeksen har i same periode gått opp med 41%. Det er med andre ord ingen tvil om at mykje av det me (for) brukar til dagleg er billegare no enn det var då IEH vart stifta. Global handel har vore bra ogso for mange arbeidarar og lokalsamfunn i utviklingsland, med Kina som det største døme. Der har fleire 100 millionar arbeidsplassar blitt skapt i eksportindustrien dei siste 15 åra. I Bangladesh er meir 2.3 millionar nye arbeidsplassar skapte i tekstileksporten sidan 2000, til beste for dei over 10 millionar mødre, fedre og sysken. Over 80% av tekstilarbeidarane i Bangladesh er kvinner. Importen av roser frå Afrika er 15- dobla sidan IEH vart stifta, med Kenya, Tanzania og Etiopia som dei viktigaste aktørane. Noko som betyr mange ti- tusen arbeidsplassar. Men global handel er ikkje automatisk bra for alle. Det kjem stadig rapportar og medieoppslag om livsfarlege arbeidsforhold, barnearbeid, luseløner og fagforeiningsknusing. Derfor handlar IEH- fellesskapet fyrst og fremst om dei som plukkar bananane me et, syr trusene våre, loddar mobiltelefonane me ikkje kan leva utan, høvlar møblane og sliper knivane som kirurgane treng for å snitta oss opp. Det er ikkje desse arbeidarane som skal betala prisen for vår velstand gjennom uanstendige arbeidsforhold. Ei heller lokalsamfunna gjennom ureining av vatn og luft som fylgje av produksjonen. «Utgangspunktet for IEH er at også bedrifter har et selvstendig ansvar overfor menneskerettighetene og grunnleggende arbeidstakerrettigheter», skreiv NTB om IEH i 2000. IEH, og alle våre over 160 medlemmer, meiner akkurat det same i dag. Ein viktig skilnad er at FN ogso slo dette fast i 2011, og at det kjem tydeleg fram i Regjeringa sin politikk gjennom fleire storingsmeldingar og handlingsplaner dei siste par åra «Staten bør gå foran som et godt eksempel og stille krav gjennom sine egne innkjøp», sa IEH i 2000. Og i 2016. Den store skilnaden, i tillegg til at offentleg innkjøp har dobla seg til 400 milliardar kroner, er at me no, saman med medlemmene våre, veit korleis det kan gjerast. «For oss alene ville dette være en kompleks og nesten uhåndterlig oppgave, men nå får vi hjelp til å se at det kan bli gjennomførbart», sa ein av Noregs største bedrifter då dei vart ein av dei fyrste medlemmene i IEH. Framleis er dette like sant. Både Regjeringa og FN har klare forventingar til næringslivet si rolle for å skapa og sikra gode arbeidsplassar, til beste for menneske og miljø langs heile verdikjeda. Særleg tydeleg er dette i FNs berekraftsmål nr 8 om anstendig 12
Shutterstock.com arbeid, og i Regjeringa sin nyleg lanserte handlingsplan for næringsliv og menneskerettar. Me støttar fullt ut Regjeringa sine ambisjonar. Både næringslivet, fagrørsla og sivilsamfunnsorganisasjonane vil ha anstendig arbeid, forsvarleg miljøhandtering og ivaretaking av menneskerettane til dei som er berørte av norske verksemder sine globale leverandørkjeder. Det må til for å sikra berekraft på alle dei tre dimensjonane i den triple botnlina: menneske, miljø og profitt. I 2000 hadde dei færraste nokon idé om kva etisk handel var, eller skulle vera. No har me ikkje berre skapt klarheit i kva etisk handel er, men me har ogso eit veksande tilfang av god praksis frå medlemmane våre. Det gjev von om ei betre framtid for dei 168 millionar borna som framleis arbeider i staden for å gå på skule. Og dei over 4 millionar som syr klede til den globale marknaden i Bangladesh. Dei neste femten åra trengs det sektor omgripande tiltak og samarbeid for å sikra at konkurransen skjer på like vilkår, tufta på respekt for grunnleggande menneskerettar og miljø. Her må Regjeringa tydelegare på bana. Me skal gjera vårt saman, og frå kva vår kant. Men for å setja dei politiske ambisjonane ut i livet, og for å vidareføra Noreg sitt gode omdøme på området, trengs det meir enn ord. Det trengs tiltak, gjennom klare krav i offentlege innkjøp, minstekrav til bedrifter for å nyta godt av offentleg støtte, og støtte til opplysing, opplæring og konkrete prosjekt. Her står ikkje statsbudsjettet i stil med ynskja. Det kan og bør Regjeringa gjera noko med. Gerd Kristiansen, leiar, LO Geir Inge Stokke, Konsernsjef, Coop Norge Vibeke Madsen, administrerande direktør Virke Wenche Fone, Leiar Politikk og samfunn, Kirkens Nødhjelp Per N. Bondevik, Dagleg leiar Initiativ for Etisk Handel Årsrapport 2015 13
IEH: KOMPETANSE: Satser på heving Foruten å stadig lese seg opp på rapporter, veiledning, delta på seminarer og dialoger om sentrale temaer innenfor etisk handel, satset IEH ekstra på kompetanseheving i 2015. Tre av IEHs senior rådgivere ble uteksaminsert fra Cambridge University s nye program The Postgraduate Certificate in Sustainable Value Chains (PCSVC). Programmet ligger under Cambridge Institute for Sustainability Ledelse (CISL). CISL har de siste 25 årene har jobbet med næringsliv, myndigheter og det sivile samfunn for å møte samfunnets behov og løse kritiske globale utfordringer. I studiet skrev IEHs seniorrådgivere to individuelle oppgaver, samt en gruppeoppgave sammen med andre medstudenter. Oppgavene fordelte seg som følger: Henrik Mollatt: Norwegian Small and mediumsized enterprises key drivers and barriers for implementing Sustainable Supply Chain Management. A proposal on how ETI-N can contribute in scaling up the implementation of Sustainable Supply Chain Management in Small and medium-sized enterprises in Norway and other Nordic countries. Development of a Framework for Sustainable Procurement in Multinational Corporations - A critical analysis of existing models and the drivers and barriers that impact effective implementation. Stine Foss: Unlocking a broken model Barriers to ensure labour rights in the value chains of five Norwegian companies. Strategy for unlocking an broken model a sequel of the Analysis Paper: Unlocking a broken model. Barriers to ensure labour rights in the value chains of five Norwegian companies. A roadmap to instil a health and safety culture in apparel factories A study of the critical elements that contribute to an effective HSE culture in apparel factories in Bangladesh, China and India. Katrine Karlsen: Mobile Technology for Worker Empowerment: Identifying the Potential of Smart Phone Applications as a Tool to Improve Working Life in Emerging Economies. Utilizing Mobile Technology to Deliver Educational Tools Addressing Workplace Rights to Workers in Global Value Chains. What are the drivers and barriers to scaling up social sustainability initiatives in value chains? Oppgavene kan bestilles på opp fordring. Ta kontakt med den aktuelle rådgiveren. 14
Årsrapport 2015 15 Shutterstock.com
GOD PRAKSIS: Skape Samle Spre IEH har helt siden oppstarten jobbet sammen med medlemmene våre om å skape god praksis for ansvarlig leverandørkjedestyring. I 2015 samlet IEH dette arbeidet i en søkbar database. Her finner du eksempler på virksomheter som gjennom strukturert og målrettet arbeid legger grunnlaget for et godt arbeid med etisk handel. IEH håper eksemplene vil være til inspirasjon og nytte for andre virksomheter som ønsker å jobbe for at varene de kjøper inn er produsert med respekt for menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljø. Her er tre utvalgte: Strukturert kartleggingsarbeid har gitt Euro Sko Norge oversikt over leverandørkjeden, helt ned til garverier. Oppfølgingen av produktkategorier med høy risiko var ressurskrevende for hvert enkelt selskap i Orklakonsernet. Derfor samlet Orkla innkjøpsfunksjonen i tverrfaglige kategoriteam. Ved å la innkjøperne velge fra en database av godkjente leverandører reduserer Varner-Gruppen risikoen for brudd på CoC. Databasen vil bli utvidet fortløpende. www.etiskhandel.no/aktuelt/god_ praksis/index.html Shutterstock.com IEH: KOMPETANSE Nye workshops og styrket kurstilbud IEH har i 2015 styrket vårt kompetansehevingstilbud, og tilbyr nå to helt nye og praktiske workshops for å styrke medlemmenes arbeid. Den mest omfattende er vår nye workshopserie i tre deler på risikokartlegging, prioritering og forbedring, hvor deltakerne gjennom workshopene og hjemmearbeid med tett oppfølging av egen medlemsrådgiver gjennomfører en aktsomhetsvurdering på etisk handel i leverandørkjeden. Hovedfokus er på risikokartlegging, analyse av risikobildet og tiltak for å redusere risiko for brudd på virksomhetens etiske retningslinjer. I samarbeid med Ethical Trading Initiative (ETI) i Storbritannia, tilbyr vi også workshopen «Worker Voice and Representation». Her ser vi nærmere på fordelene ved effektiv arbeiderrepresentasjon i leverandørkjeden, blant annet hvordan arbeiderrepresentasjon kan gjøre arbeidet med oppfølging av retningslinjer for etisk handel enklere og mer effektivt. Vi jobber også konkret med hvordan norske bedrifter kan gå fram for å styrke arbeidernes stemme i egen leverandørkjede. Viktig kurs for å få en bedre oversikt på problemstillingen i de landene vi opererer i. Nyttig og effektivt kurs - veldig bra å få hjelp til å prioritere! Mye bedre forståelse av fagforeningers arbeid og funksjon. Man har ofte en tanke om at fagforening og lønn er det som henger mest sammen, men det finnes så mange andre områder som faller inn under fagforeningsarbeid. 16
LEVELØNNSRAPPORT I 2015 Tenke lokalt handle globalt I april 2015 lanserte IEH i samarbeid med våre søsterorganisasjoner Dansk Initiativ for etisk handel (DIEH) og Ethical Trading Initiative (ETI) i Storbritannia rapporten «Living Wages in Global Supply Chains: A New Agenda for Business». Levelønn har lenge vært et viktig tema og det er generell enighet om at arbeidere i globale leverandørkjeder bør få utbetalt en lønn de kan leve av en grunnleggende menneskerettighet vi alle i utgangspunktet har. Med fagrapporten «Living Wages in Global Supply Chains: A New Agenda for Business», ønsket IEH å løfte debatten fram mot mulige løsninger. En lønn å leve av for de som produserer varene våre er et viktig mål. Likevel erfarer både IEH, DIEH og ETI at dette er en av de vanskeligste utfordringene i globale leverandørkjeder. Framgangen på dette området er langt mindre enn vi håpet. Våre medlemmer kommer stadig tilbake til spørsmålet: Hva kan vi gjøre for å sikre en anstendig lønn og en bærekraftig leverandørkjede? Det finnes løsninger. Rapporten viser tydelig hvordan små og store bedrifter gjennom bransjesamarbeid, samarbeid med leverandører, fagforeninger og lokale myndigheter, kan bidra til realiseringen av rettferdige lønninger i sine leverandørkjeder. Rapporten utfordrer også bedriftene til å holde orden i eget hus og rydde opp i egne rekker, ikke minst ved å se på egen innkjøpspraksis og dens innvirkning på arbeidernes lønnsnivå. Rapporten viser nettopp hvor komplekst levelønnsproblematikken er. Det finnes ingen fasitsvar, derfor er rapporten ikke en steg for steg guide til hvordan man kjapt og enkelt løser problemet med lave lønninger i internasjonale leverandørkjeder, men en grundig og helhetlig analyse av problemene. Og med klare anbefalinger basert våre medlemmers erfaringer om retningen ansvarlige selskaper bør gå for å oppnå varige forbedringer. Bransjesamarbeid. Rapporten peker på at lønnsproblematikken må tas opp på sektornivå. Sammen står man sterkere og ved å adressere problemene samlet sender bransjen sterke signaler til både leverandører og myndigheter om at de ikke lenger aksepterer arbeidere på luselønn. Hver bedrift må anerkjenne at de har et ansvar og at ansvaret kan realiseres gjennom effektivt samarbeid. Det er ikke akseptabelt å ikke gjøre noe. IEH er stolte av å presentere det vi tror er en riktig vei mot levelønn for millioner av arbeidere. Fremfor alt håper vi rapporten vil inspirere og føre til konkret handling og bransjesamarbeid. Living Wages in Global Supply Chains: A NEW AGENDA FOR BUSINESS Joint Ethical Trading Initiatives - JETIs Årsrapport 2015 17
POLITISKE INNSPILL: Mer aktive enn noensinne På det politiske området var 2015 vårt mest aktive år noensinne, blant annet fordi vår nåværende regjering har vært en flittig forfatter av stortingsmeldinger som berører IEHs arbeidsfelt. Som den første stortingsmeldingen om menneskerettigheter på mange år (Meld.St 10, 2014-2015) og Sammen om jobben (Meld.St nr 35, 2014-2015) med fokus på jobbskaping og gode jobber i utviklingssammenheng og næringslivets roller. De to viktigste sakene i 2015, en norsk handlingsplan for næringsliv og menneskerettigheter samt arbeid med å få etikk tydelig inn i lov om offentlige anskaffelser, var videreføring av arbeid startet i 2014. Våre medlemer spilte en aktivt rolle både gjennom skriftlige innspill og direkte møter med embetsverk og stortingskomiteer. Mot slutten av 2015 ble vi invitert til å komme med våre synspunkter under utenriksminister Børge Brendes lansering av handlingsplanen for næringsliv og menneskerettigheter, med andre ord implementeringen av FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. Planen er et viktig steg framover, særlig når det gjelder det offentliges eget ansvar i alle sine ulike roller, men vi savnet og etterlyser fremdeles - konkrete tiltak som kan hjelpe dem å møte de forventingene som stilles i retningslinjene. «Vi etterlyser et lovverk som fremmer rettferdig konkurranse mellom leverandører som opptrer i tråd med loven og samfunnets forventinger om anstendige produksjonsforhold.» Dette var den klare meldingen mange av IEHs bedriftsmedlemmer i felleskap sendt til næringsminister Monica Mæland høsten 2014. Og det har båret frukter. I mars 2015 stilte mange av de sammen medlemmene opp sammen med IEH for å sende samme, klare melding til Nærings- og fiskeri komiteen på Stortinget da de behandlet et forslag om å endre lov om offentlige anskaffelser. Det samme budskapet kom like klart fra både fagforeninger, arbeidsgivere og de frivillige organisasjonene som var på høringen. Møtet synliggjorde på en glimrende måte vår styrke som medlemsbasert flerpartsinitiativ. Og gjorde inntrykk på våre folkevalgte. Ved å samle stemmer fra ulike sektorer om et felles budskap, lytter politikerne på en helt annen måte enn om det samme kommer fra bare en sektor. Eller om IEH sekretariatet skulle ha gjort det på egen hånd. Vi tar det med oss som inspirasjon til vårt videre arbeid på det politiske området. 18
Årsrapport 2015 19 Shutterstock.com
OFFENTLIG SEKTOR: Fra nei til tja til ja I 2015 utarbeidet IEH rapporten «Arbeidstaker og menneskerettigheter i offentlige innkjøp en undersøkelse om anvendelse av etiske krav i høyrisikoanskaffelser». Vi ønsket å undersøke hvordan offentlige oppdragsgivere forholder seg til slike rettigheter i innkjøp. Tar de hensyn? istock.com 75 57 52 35 33 29 19 14 13 2009 2010 2012 2011 2013 2014 Arbeidstaker- og menneskerettigheter i offentlig innkjøp En undersøkelse om anvendelse av etiske krav i høyrisikoanskaffelser Konklusjonen i rapporten er at aldri før har så mange oppdragsgivere stilt gode etiske krav i innkjøp av høyrisikoprodukter. Samtidig er det fremdeles alt for mange som ikke gjør det. Spørsmålet som melder seg er: Er det greit at en kommune eller en statlig virksomhet ikke tar slike hensyn? Er det god forvaltning? Skaper det sunn konkurranse? I 2007 kom handlingsplanen «Miljø og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser 2007-2010». I planen ble det slått fast at offentlig sektor, som en stor kunde og forbruker, bør gå foran i å etterspørre miljøvennlige varer og tjenester som er tilvirket etter høye etiske og sosiale standarder. Budskapet er gjentatt i flere stortingsmeldinger. De politiske signalene er klare. Holdningene hos stadig flere leverandører er like klar. Respekt for grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter må være integrert i anskaffelsesprosessen. For å si det på en annen måte: å ikke gjøre det vil være konkurransevridende i favør av potensielt useriøse aktører. Mange oppdragsgiver deler dette synet. Når det er sagt, er det også utfordringer, blant annet knapphet på ressurser og liten kompetanse. Dette gjelder kanskje særlig i mindre virksomheter, men ikke bare. Samarbeid og koordinering er mye av svaret på utfordringene. At hundrevis av innkjøpere skal sitte hver for seg å «finne opp hjulet» er massiv sløsing med ressurser. I tillegg er det uheldig for leverandørene. Det gir liten forutsigbarhet. Til nå har det altså vært frivillig om offentlige oppdragsgivere skal stille krav til etterlevelse av grunnleggende arbeidstaker- og menneskerettigheter i innkjøp, men i 2016 trer sannsynligvis et nytt regelverk i kraft. Der blir dette et «skal-krav. 5 Miljø, menneskerettigheter og andre samfunnshensyn - innstilling fra komiteen: ( ) Disse oppdragsgiverne skal også ha egnede rutiner for å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter ved offentlige anskaffelser der det er en risiko for brudd på slike rettigheter. ( ) ( ) Oppdragsgiveren kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen, slik at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som fremmer hensyn til miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen. 20
Medlemmene er positive til ny lov Dette betyr at alle oppdragsgivere må ta denne type hensyn i sine innkjøp. Frivillighet ikke lenger nok. IEH har jobbet aktiv for dette. IEH har spurt to medlemmer om hva de mener om forslaget til den nye lovebestemmelsen. Forslag til ny 5 Hva mener medlemmene? 1 Vil 5 bidra til å fremme respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og er det et egnet virkemiddel i å styrke prinsippene om likebehandling og ikke-diskriminering? 2 Dersom 5 vedtas (og svært mye tyder på det) må stat/kommune forholde seg aktivt til risiko for brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter? Hva betyr det for dere i praksis? Tove Strømman Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU Kari Hegglund Klubben AS 1 1 Så lenge kravene formuleres sterkere enn kun en egenerklæring som ikke blir ettergått tror vi en slik lov kan fungere. Vi tror definitivt en slik lov vil skille de seriøse aktørene fra de mer useriøse. Da vil heller ikke alt lenger handle «kun» om pris. 2 2 Vi som oppdragsgiver må fortsatt jobbe med å sette kravene på en måte som utvikler leverandørene som enda ikke er «der» når det gjelder fokus på menneskerettigheter. Når grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter ikke lenger kan velges vekk, betyr det at vi som oppdragsgiver også må utvikle oss for å stille krav på en fornuftig måte og ikke minst gire opp et hakk når det gjelder oppfølgingen. Spesielt fordi det kan klages inn som en ulovlig direkteanskaffelse om vi ikke følger opp kravene vi setter. I praksis betyr dette at vi kan fortsette arbeidet med etisk handel og bruke ressurser på dette. Hvis ikke arbeidet verdsettes av det offentlige ved innkjøp, vil man på sikt i en presset konkurransesituasjon kanskje velge det vekk, da dette i realiteten er et fordyrende ledd, både i forhold til interne ressurser og i forhold til hvem vi velger å kjøpe varene fra. Vi i Klubben ønsker å fortsette å jobbe med dette, og det står i samsvar med hvem vi ønsker å være som leverandør. Vi ser på en lovendring som positivt. For oss som leverandør til offentlig sektor betyr det like konkurransevilkår for alle. Årsrapport 2015 21
OFFENTLIGE INNKJØP: Det går fremover 2015 har vært et viktig år på flere måter. Som et grunnlag for IEHs videre satsning i offentlig sektor ble 620 høyrisikoanskaffelser på alle tre forvaltningsnivåer fra årene 2009, 2011, 2012 og 2014 grundig analysert. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Figuren viser at utviklingen i anvendelsen av gode etisk krav er positiv, men fortsatt er det slik at det stilles mangelfulle, eller ingen, krav i nær Krav til etterlevelse av ILOs kjernekonvensjoner eller strengere fordelt på risikokategori. Klær og fottøy 2009-2014, n=121 Møbler og inventar 2009-2014, n=155 Lekeplass-og idrettsutstyr 2009-2014, n=76 IT-ustyr 2009-2014, n=182 Naturstein 2009-2014, n=86 n=620 halvparten av risiko anskaffelsene. Det holder ikke. 2015 har vært viktig i lys av forberedelsene til ny lov om offentlige anskaffelser. Prosessen er ikke fullført, men det er svært sannsynlig at Norge vil få en lov der grunnleggende menneskerettigheter og arbeidstaker vil få en sentral plass. I praksis betyr det at offentlige oppdragsgiver er forpliktet til å forholde seg aktivt til risiko for brudd på slike rettigheter. Det er et stort og viktig skritt. IEH mener at en rettsliggjøring vil styrke prinsippet om likebehandling og ikke-diskriminering. Det vil også bidra til en sunnere og mer velfungerende konkurranse. IEH involvert i «rettsak» om mislighold av etiske krav Det er avdekket alvorlige menneskerettighetsbrudd hos leverandøren av stein til et nytt offentlig bygg i Oslo. Bør kontrakten oppheves? Dette var det rettslige grunnlaget i en fiktiv rettsak som gikk av stabelen i november 2015. Rettssaken, en såkalt «mock trial», ble arrangert av IEH, advokatfirmaet Wiersholm og Juristenes Utdanningssenter (JUS). Kontraktens verdi var på cirka 30 millioner Virkelighet? Ikke denne gangen. Men problemstillingen er høyst aktuell. De juridiske spørsmålene er mange. Manglende etterlevelse av etiske kontraktskrav skaper en uheldig vridning mot et useriøst marked. Det overordnede spørsmål var da; er kontraktsretten egnet til å håndtere dette? Når er nok nok? Den fiktive rettssaken felte ingen dom, men konklusjonen var entydig: «Oppfølgingsplikten» til en oppdragsgiver er udiskutabel. Spørsmålene er når har en oppdragsgiver undersøkt nok? Hva som er grove og mindre grove brudd på menneske rettigheter, og derfor også på kontrakten. Om bruddenes alvorlighetsgrad skal spille en avgjørende rolle, og når en kontrakt bør oppheves. Det underliggende spørsmålet er: Hva er rimelig å forvente av aktører i globale leverandørkjeder? Noen endringer tar lang tid og kan være vanskelig å få til fordi vår mulighet til å påvirke er liten. Når det er sagt finnes det selvsagt seriøse og gode produsenter der ute. Dagens «rettssak» viser at det er et mulighetsrom for å håndtere mislighold av etiske krav i leverandørkjeden. Det er et viktig skritt på veien. 22
FLERPARTSSAMARBEID I TOMATBRANSJEN: Skritt i riktig retning i tomatsektoren i Italia Tomater er blitt en gjenganger i IEHs årsrapporter. I desember 2015 lanserte vi rapporten som gir et godt innblikk i hvordan bedrifter kan foreta en aktsomhetsvurdering i sine leverandørkjeder helt ned på råvarenivå. Og rapporten har fått mediedekning i store deler av Europa, i Wall Street Journal og i Australia. Rapporten «Counteracting Exploitation of Migrant Workes in European Supply Chains» er et samarbeid mellom Initiativ for etisk handel (IEH) og søsterorganisasjonene ETI i Storbritannia og danske DIEH. Stor overføringsverdi Selv om det er tomater og utbytting av migranter i Italia som har fått mest oppmerksomhet både i norsk og utenlandsk presse, har rapporten stor overføringsverdi når det gjelder både jordbruksprodukter og andre produkter hvor migrantarbeidere er en del av leverandørkjeden. Spesielt gir rapporten et godt innblikk i hvordan bedrifter kan foreta en aktsomhetsvurdering som gjør dem bedre i stand til å identifisere og redusere risiko i egen leverandørkjede. I forbindelse med lanseringen møttes en rekke internasjonale eksperter på feltet, bedrifter og fagforeninger fra både Norge og Italia i Oslo. Et unikt samarbeid som kan skape store endringer på sikt. Samarbeid om endringer Utfordringene er enorme. Gjennom å samle aktørene, både flerpartsinitiativene, fagforeninger, produsentforeninger og representanter for menneskerettighetsorganisasjoner, er vi nå ved kjernen av problemstillingene. Vi må utvikle og gjennomføre handlingsplaner, øke bevissthet, kapasitet og engasjement i alle ledd, og ikke minst må vi samarbeide. Vi trenger at næringsliv øver påtrykk ovenfor italienske myndigheter for å sikre regulær rekruttering og anstendige lønn- og arbeidsfold for migrantarbeiderne. Også norske dagligvarekjeder har en sterk interesse for at dette skjer. Utfordringene i det italienske landbruket består og det er fortsatt stort behov for prosjektet, sa daglig leder i IEH, Per N. Bondevik på lanseringen. Due diligence in agricultural supply chains: Counteracting exploitation of migrant workers in Italian tomato production Joint Ethical Trading Initiatives Doctors for Human Rights (MEDU) Årsrapport 2015 23
DIGITAL OPPLÆRING I LEVERANDØRKJEDEN: Nytt samarbeid med IEH inngikk i 2015 et samarbeid med den svenske aktøren QuizRR som har utviklet et digitalt opplæringsverktøy om rettigheter og plikter på arbeidsplassen, med filmer og quiz-spørsmål for aktiv læring. QuizRR Målet er å motivere og engasjere arbeidstakere på alle nivåer arbeidere, mellomledere og ledelse på fabrikker, og gi dem en felles forståelse av rettigheter og ansvar på arbeidsplassen. Opplæringen skjer ved bruk av nettbrett på fabrikken og er ikke avhengig av wifi-tilgang. Først når opplæring av et antall arbeidstakere er gjennomført, kobles wifi til og opplæringsdataen hvem som har gjennomført opplæringen, på hvilke tema og resultater blir lastet opp til QuizRR-portalen. Her kan både kunder og leverandører hente ut rapporter på opplæringen som har blitt gjennomført. QuizRR 1.0 for Kina ble utviklet i samarbeid med Axfoundation, Clas Ohlson, Filippa K, Lindex, MQ og Axfood. Piloten ble gjennomført på 13 fabrikker høsten 2015. Etter mer en 3000 opplæringssesjoner i piloten har QuizRR 2.0 blitt utviklet og vil bli rullet ut i vår på cirka 70 fabrikker i samarbeid med eksisterende og nye bedrifter som nå bruker QuizRR. Piloten for QuizRR 1.0 for Bangladesh gjennomføres også denne våren. IEH samarbeider med QuizRR, Just Solution Network, internasjonal fagbevegelse, bedrifter og leverandører om utviklingen av en dybdemodul som tar for seg sosial dialog og arbeidstakerinvolvering. Her vil det bli muligheter for IEH-medlemmer å være med i en pilotfase og teste ut den nye modulen gratis. Det er et begrenset antall gratisplasser. Klarer vi å lete fram til leverandører der flere IEH-medlemmer er kunder, kan dette gi utgangspunkt for en spennende prosess. Felles leverandører gir også muligheten for flere deltakere. IEH søker deltakere til pilotering av QuizRR. Les mer: etiskhandel.no/artikler/12825.html 24
LOKALE RESSURSER I PRODUSENTLAND: LRN mot nye høyder Samarbeidet mellom IEH, DIEH og ETI som driver LRN har resultert i at nye ressurser har blitt utviklet, nye organisasjoner er registrert i databasen og spennende seminarer i produsentland gjennomført. IEH I 2015 har det skjedde mye spennende med Local Resources Network (LRN). Aktivitetene i 2015 har også ført til at prosjektfinansieringen for 2016 har økt betraktelig fra IEH sin søsterorganisasjon ETI i Storbritania. I juni arrangerte vi det første LRN seminaret i et produsentland, Kenya, hvor over 65 nasjonale og internasjonale delegater fra bedrifter, produsenter, leverandører, fagforeninger, organisasjoner og akademikere deltok. Dette første regionale seminaret om etisk handel i Kenya ble arrangert for å bygge en unik plattform for kompetanse deling, god praksis og nettverksbygging. Som en deltaker sa på seminaret: «Vi kan gjøre mer sammen enn på egne vegne». Deltakerne på seminaret hadde stort engasjement og flere innspill og ideer til hvordan LRN kan støtte lokale næringslivstiltak. Og ikke minst sørge for at menneskerettigheter blir ivaretatt og hvordan bygge gode samarbeid for framtiden. Flere delegater sa: «Dette er et ideelt nettverk som kan hjelpe oss på vår reise for å utvikle Kenyas nasjonale handlingsplanen for næringsliv og menneskerettigheter». I 2016 vil LRN arrangere tilsvarende seminar i blant annet Pakistan. Som et svar på bedrifters behov for tilgang til risikoinformasjon om arbeidstakerrettigheter, menneskerettigheter og miljø, har LRN utviklet landnotater som hjelper bedriftene i sitt arbeid med risikohåndtering. Alle kan bli medlem av LRN for mer informasjon gå til: www.localresourcesnetwork.net Årsrapport 2015 25
DIALOGUE@WORK: Sosial dialog på arbeidsplassen 34 000 arbeidere, fordelt på 16 000 i Bangladesh og 18 000 i Vietnam, har stemt fram sine arbeiderrepresentanter gjennom demokratiske valg på fabrikkene. IEH Målet med prosjektene for sosial dialog er: 1. Å oppfordre IEHs medlemmer til å promotere strukturert dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver som den mest bærekraftige løsningen for å sikre arbeidstakerrettighetene. 2. Støtte og bygge kapasitet blant arbeider representanter og ledelse for sosial dialog, forhandlingsegenskaper, roller og ansvar i et arbeidstakergiver forhold. 3. Vise forretningsfordelene med strukturert sosial dialog for prosjektdeltakerne og andre lokale, nasjonale og internasjonale interessenter. Prosjektet i Bangladesh er et samarbeidsprosjekt mellom ETI, IEH og DIEH hvor 10 fabrikker som leverer til Varner, New Look, Tesco, Dimensions og Bestseller deltar. Prosjektet løper ut 2016. I Vietnam er prosjektet et samarbeid mellom IEH og vår samarbeidspartner over mange år Vietnamese Business Council for Sustainable Development, hvor seks fabrikker som leverer til Bergans, H&M og Unil har deltatt. I begge land har lokal fagbevegelse vært involvert i opplæring og observasjon av valg på fabrikker. Resultatene så langt viser at prosjektene har ført til velfungerende mekanismer for dialog på arbeidsplassen. Problemer som næringsinnholdet i servert lunsj, urealistiske produktivitetsmål, lønn og rengjøring av toaletter har vært diskutert i møter mellom ledelse og arbeiderrepresentantene hvor planer for tiltak har blitt iverksatt og fulgt opp. 26
RUBINA 22 år og jobber i kvalitetsavdelingen på en tekstilfabrikk i Bangladesh. Jeg stilte til valg som arbeiderrepresentant fordi mine kollegaer i kvalitetsavdelingen oppfordret meg til det. Jeg ønsket selv å bli arbeiderrepresentant så jeg kan være med på å forbedre arbeidsforholdene våre. Som arbeiderrepresentant ønsker jeg virkelig å se forbedringer i dialogen mellom ledelsen og arbeiderne. Det jeg lærer på kurset som er en del av dette programmet, vil jeg bruke til å starte en prosess for å få til en mer konstruktiv dialog. Et av de første problemene jeg vil diskutere med ledelsen handler om kolleger som studerer ved siden av jobben. Ledelsen har ikke forståelse for at mine kolleger som studerer noen ganger har behov for å dra litt før skiftet er ferdig for å rekke forelesningen. Jeg ønsker økt forståelse og fleksibilitet fra ledelsen på dette punktet. Ved å delta på dette kurset for nyvalgte arbeiderrepresentanter får jeg økt kunnskap og større forståelse for hvordan jeg skal fylle rollen som arbeiderrepresentant. Jeg håper det kan hjelpe meg i å få en forfremmelse. Kanskje de ser at jeg har en verdi for bedriften gjennom dette kurset. Min drøm er å få en forfremmelse. LUNA 25 år og jobber i avdelingen for ferdigstillelse på en tekstilfabrikk i Bangladesh. Jeg stilte til valg som arbeiderrepresentant fordi ingen føler seg tøffe nok til å snakke med ledelsen om problemer vi har på jobben. Men hvis ingen hever stemmen blir det heller ingen endring. Så jeg tenkte at det er noe jeg kan være god til! Jeg er selvsikker nok til å snakke med ledelsen og mine kolleger og håper jeg kan bidra til forbedringer. Det var to kandidater i min avdeling, men de fleste kollegaene mine foretrakk meg og støttet min kampanje. De internasjonale merkevarene har også et ansvar for å snakke med fabrikkledelsen om verdien og viktigheten av fungerende og produktiv dialog mellom ledelse og arbeidere. Jeg ønsker å se utvikling i tekstilsektoren for å bedre relasjonene mellom oss alle. Både ledelse, mellomledere og fabrikkeiere. En av utfordringene jeg vil ta tak i, er at vi må få snakke med fabrikkeieren det er den eneste måten å få til endringer på. Uten samtaler med ledelsen, skjer det ingenting. Én annen ting er at våre produktivitetsmål er for høye vi greier ikke å nå dem, men det hjelper ikke å kun si det til linjesjefen vår. Kurset gir meg bedre forutsetning for å gjøre en god jobb som arbeiderrepresentant. Men det er også viktig at de internasjonale merkevarene følger opp og støtter opp under slike programmer. Min drøm er å bli linjesjef på fabrikken. Årsrapport 2015 27
ÅRETS ETISKE ILDSJEL 2015 Et godt kollegialt samarbeid er alfa og omega Med sin tre måneder gamle datter på armen mottok en overveldet og rørt Annabelle Lefèbure-Henriksen (34) prisen «Årets etiske ildsjel 2014» under IEHs årsmøte 28. april. IEH Det var veldig kjekt å få en slik annerkjennelse, særlig fra IEH som jeg har jobbet så tett med. Jeg ble helt overveldet og rørt, og er veldig takknemlig, sa hun etter overrekkelsen. En pioner. Det utslagsgivende for juryens valg blant sterke kandidater, er Annabelles imponerende pioner- innsats over mange år med å sette etisk handel på kartet, og en ydmykhet i forhold til de mange utfordringene på veien: Årets vinner har gjennom mange år jobbet grundig, systematisk og målrettet med etisk handel. Hennes arbeid anses som ledende på feltet, og hun viser stor forståelse for utfordringene bransjen har på vei mot langsiktige og bærekraftige løsninger. Gjennom deltakelse i flere internasjonale prosjekter har prisvinneren og Varners Sustainability team bidratt til forbedringer av arbeidsforhold hos sine leverandører. Varner-Gruppen har også gjennom en årrekke bidratt til å øke oppslutningen om etisk handel gjennom sitt engasjement og deling av egenutviklede ressurser og erfaringer på forum, kurs og seminarer både internt blant IEH-medlemmer og eksternt, sa Camilla Gramstad, Miljø- og CSR ansvarlig i Hovedorganisasjonen Virke, på vegne av juryen. Siden 2006 har Annabelle jobbet som Sustainability Manager i Varner-Gruppen. Den gang var hun alene i stillingen. Nå er de et helt sustainability-team i Varner, med Annabelle på topp. Det har vært utrolig spennende å få være med på reisen, både den interne og eksterne, ikke minst å se hvordan etisk handel har skiftet fokus og blitt stadig viktigere og ikke minst mer komplekst! Det gjør det enda mer utfordrende, sa den glade vinneren. 28
IKKE FOR ENHVER PRIS Moss kommune vant «Ikke for enhver pris» Kommunens etiske innkjøp kan inspirere andre kommuner som skal i gang med signalprosjekter, mener juryen. IEH Kirketorget i Moss, ved Moss kommune, fikk KLP-prisen «Ikke for enhver pris» for 2015. Dette var den femte, av seks, priser som har gått til et IEH-medlem. I 2014 var det Norges Teknisk-naturvitenskaplige universitet NTNU, som stakk av med seieren. Utdelingen skjedde på Difis årlige anskaffelseskonferanse. Ordfører i Moss, Tage Pettersen, trakk fram to viktige suksessfaktorer: Det har vært politisk vilje til å fokusere på disse spørsmålene, og vi har hatt kompetanse i vår organisasjon til å levere det som kreves, sier en fornøyd ordfører i Moss, Tage Pettersen. Juryens begrunnelse: «I dette prosjektet jobber Moss kommune konkret og målrettet med etikk, arbeids forhold og miljø i hele prosessen. Leverandørene har måttet gi en detaljert og forpliktende redegjørelse for hvordan de vil følge opp i leverandør kjeden, hvilke tiltak og når, for å påse at de som hugger og bearbeider steinen får sine grunnleggende rettigheter oppfylt», er noe av det juryen legger vekt på. Heidi Finskas, direktør for samfunnsansvar i KLP, mener at Moss har vist at man ikke trenger å være en stor aktør for å jobbe seriøst med etikk og ansvarlighet i anskaffelsesprosesser. Også en mellomstor kommune kan gjøre en forskjell. Juryen håper at dette kan være til inspirasjon for andre kommuner med tilsvarende signalprosjekter, sier hun. Vi ønsker å løfte frem aktører som har vist handlekraft og evne til å gå i riktig retning. Offentlig sektor gjør innkjøp til flere hundre milliarder kroner årlig, og da har det mye å si for utviklingen i næringslivet hvilke krav de offentlige aktørene stiller, sier Finskas. Årsrapport 2015 29