Rapporten er utarbeidet av Stine Foss, prosjektkoordinator(ieh)

Transkript

1 Rapporten er utarbeidet av Stine Foss, prosjektkoordinator(ieh)

2 Sammendrag Det finnes lite kunnskap om hvordan norske bedrifter jobber for å fremme menneskerettigheter og miljøhensyn i leverandørkjeden. Likeså finnes det lite kunnskap om hvordan bedrifter håndterer risiko for brudd på disse forholdene. Til tross for stigende oppmerksomhet om temaet i media og hos norske myndigheter, viser en undersøkelse utført av Initiativ for etisk handel (IEH) at bedrifter mangler kunnskap, veiledning og verktøy for å jobbe systematisk med samfunnsansvar i leverandørkjeden. Hovedfunnene i undersøkelsen er: Ni av ti norske bedriftsledere mener det er viktig med anstendige arbeids og miljøforhold i tilvirkningen av egne produkter Tre av fire mener det er liten risiko for at menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og miljøhensyn ikke alltid blir ivaretatt To av tre har mangelfull oversikt over leverandørkjeden Tre av fem mangler retningslinjer som omhandler menneskerettigheter, arbeidstakerettigheter eller miljøhensyn Bedriftenes retningslinjer for etisk handel er ikke i tråd med internasjonale konvensjoner Få bedrifter i undersøkelsen kan dokumentere at de jobber med å fremme respekt for menneskerettigheter og miljøhensyn i egen leverandørkjeden. IEH stiller spørsmål ved om bedriftsledere, som mangler oversikt over egen leverandørkjede, kan vite at det ikke forekommer uforsvarlige arbeidsforhold der varene lages. Om undersøkelsen I oktober og november 2010 gjennomførte IEH en undersøkelse om etisk handel i norske bedrifter i samarbeid med HSH, Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet. Bakgrunnen for undersøkelsen er stortingsmeldingen Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi (St.mld.nr ), der regjeringen har formulert forventninger til norske bedrifter om å fremme respekt for menneskerettigheter og miljøhensyn i global handel. Undersøkelsen ble sendt til 2861 næringslivsledere i små og mellomstore bedrifter i Norge i varehandels og servicesektoren. Svarprosenten er på ti prosent (269 respondenter). De fleste respondentene er daglig leder (85 prosent). Questback ble brukt som verktøy for undersøkelsen. Undersøkelsen kartlegger næringslivslederes holdninger og deres virksomhets arbeid med å fremme respekt for menneskerettigheter og miljøhensyn i global handel. Det er spurt om 1) i hvilken grad det stilles krav til menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og miljø i norske bedrifters leverandørkjeder, 2) hvordan kravene blir fulgt opp og 3) hvilke utfordringer næringslivsledere opplever i forhold til samfunnsansvar i leverandørkjeden. Forsidefoto: Peder Austrud/Beer Sten AS 2

3 Tabell 1 viser respondentene fordelt på bransje. Annet 8 % Bransjer Møbel og interiør 16 % Dagligvare 22 % Bygg og anlegg 4 % Tabell 1: Klær, sko og tekstil 24 % Fritid 26 % Om etisk handel Det finnes uttallige eksempler og rapporter på brudd på menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og miljøhensyn i globale leverandørkjeder. Også i løpet av 2010 har det vært flere avsløringer om dårlige forhold rundt produkter de fleste av oss har et forhold til 1. Det finnes lite dokumentert kunnskap om hvordan norske bedrifter håndterer risiko for brudd på menneskerettigheter og miljøhensyn hos egne leverandører. Det vi vet er at svært mange norske bedrifter handler gjennom agenter, gjerne basert i Europa. Men varene har ofte reist lengre. Råvarene og ulike komponenter kommer fra ulike steder, og ikke nødvendigvis samme land som der varen ferdigstilles. Stadig mer av produksjonen skjer utenfor Norge og Europa. Kina er nå Norges tredje største importland. I land hvor lovgivning er mangelfull eller ikke blir fulgt opp, forekommer det regelmessige brudd på internasjonale konvensjoner og ikke minst nasjonal lovgivning. Situasjonen på fabrikkene er i mange tilfeller langt fra forventninger i internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Uten oversikt over leverandørkjeden kan ikke norske bedrifter hvilken risiko de tar eller under hvilke forhold varer importert til Norge er laget under. Forventninger til leverandører uttrykkes gjerne gjennom bedrifters etiske retningslinjer (code of conduct). Disse bør være basert på FN og ILO konvensjoner. Retningslinjene uttrykker målsettinger og forventinger for anstendige arbeidsforhold og ivaretakelse av miljø. Men retningslinjer kan fort bli en papirøvelse uten konkret og målrettet arbeid med å følge dem opp. FNs spesialrepresentant for næringsliv og menneskerettigheter, professor John Ruggie, har flere ganger uttalt at bedrifter må dokumentere og kunne vise omverdenen at de faktisk ikke krenker menneskerettighetene, arbeidstakerettigheter eller miljøhensyn 2. IEH er et ressurssenter og en pådriver for etisk handel. IEHs medlemmer er bedrifter, organisasjoner og offentlige instanser. Per 2010 har IEH 120 medlemmer. 1 A magasinet har skrevet om kinesiske bærplukkere i Sverige som utnyttes grovt. Bærene havner blant annet i norsk syltetøy. Svenske Fair Trade Center og den internasjonale kampanjen Clean Clothes Campaign (Rene Klær) dokumenterte hvordan sandblåsing av jeans gir arbeidere livstruende skader. Vårt land skrev om vestafrikanske småbønder som får så dårlig betalt at de ikke vil plante nye kakaotrær. Før VM i fotball påpekte International Labour Rights Forum (ILRF) at sjokkerende lite har skjedd siden avsløringen i 1997 om barn som syr fotballer for 50 øre timen. 2 For mer informasjon se: humanrights.org/specialrepportal/home 3

4 Data, resultater og kommentarer 1. Arbeidsforhold er viktig Holdning blir ofte sett på som en driver til å ta aktive valg og utføre tiltak. Det store flertall (se tabell) av respondentene mener det er viktig at produktene bedrift handler med blir laget under anstendige arbeids og miljøforhold Næringslivsledere mener det er viktig med anstendig arbeids og miljøforhold. Det burde være et godt grunnlag for å sørge for at det også er tilfellet i praksis. Viktig med anstendige arbeids og miljøforhold Mindre viktig 12 % Tabell 2: Viktig 88 % 2. Risiko for brudd og manglende oversikt over leverandørkjeden 3. Utallige rapporter og medieoppslag viser at global handel innebærer stor risiko for at varer produsert under uanstendige forhold finner veien også til Norge. Syv av ti bedrifter (70 prosent) oppgir at bedriften har anstendig arbeidsforhold og tar miljøhensyn i hele leverandørkjeden Samtidig oppgir de fleste (se tabell 3) at bedriften har mangelfull oversikt over leverandørkjeden Tre av fire (74 prosent) mener det er liten risiko for at menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og miljøhensyn ikke alltid blir ivaretatt i egen leverandørkjede Tallene ovenfor kan bety at norske bedrifter har blant de mest etiske i verden leverandørkjeder verden. Men det kan også tenkes at bedrifter stikker hodet i sanden, som strutsen, ovenfor utfordringer de møter. Det er også mulig bedrifter håper og tror det beste uten faktisk å vite. 4

5 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 66 % 31 % 3 % Ikke svart Uenig Enig Tabell 3: Min bedrift har full oversikt over leverandørkjeden til og med råvareuttak 4. Retningslinjer for etisk handel (code of conduct) For å kunne jobbe systematisk med samfunnsansvar i leverandørkjeden er et verdigrunnlag i form av retningslinjer for etisk handel et viktig utgangspunkt. Tre av fem (58 prosent) oppgir at de ikke har retningslinjer for etisk handel (code of conduct) som omhandler menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og miljø i leverandørkjeden Selv i de bransjene med høyest forekomst av retningslinjer ( dagligvare og klær, sko og tekstil ) har fortsatt under halvparten (48 prosent) etablert slike Det store flertall (85 prosent) av de som ikke har retningslinjer oppgir også at det er viktig at produktene til bedriften blir produsert under anstendige forhold Kunnskap, veiledning og verktøy oppgis i høyest grad som det som skal til for at bedriften skal vedta retningslinjer for etisk handel (se tabell 4) Å se relevansen og behovet oppgis også som viktig for å vedta retningslinjer (se tabell 4) Mangel på retningslinjer indikerer at de fleste bedrifter ikke har et grunnlag for å jobbe systematisk med å fremme menneskerettigheter og miljøhensyn i en global handel. Tallene viser at det er et behov for kunnskap, veiledning og verktøy blant norske bedriftsledere når det gjelder etisk handel. Å ikke se relevansen for retningslinjer kan også indikere mangel på kunnskap om risiko for brudd og hvordan man systematisk kan jobbe med forbedringer. Kunnskap er viktig for å gå fra ord til handling. Må se relevansen og behovet Krav fra kunder/forbrukere Krav fra myndigheter Tid og ressurser Kunnskap, veiledning og verktøy 19 % 17 % 28 % 38 % 40 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % Tabell 4: Hva skal til for å oprette retningslinjer for etisk handel? 5

6 5. Innhold i retningslinjer for etiske handel (Code of conduct) Retningslinjer for etisk handel bør som minstemål bygges på internasjonalt anerkjente konvensjoner og prinsipper, som FNs menneskerettighetserklæring og den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILOs kjernekonvensjoner. Det er internasjonal enighet om at disse gjelder for arbeidslivet i hele verden. Tre av fem har ikke retningslinjer for etisk handel (58 prosent) Bedriftenes retningslinjer er som oftest ikke bygget FNs og ILOs kjernekonvensjoner. Seks av ti har for eksempel ikke inkludert fagforeningsfrihet i sine retningslinjer, som er en del av ILOs kjernekonvensjoner sammen med diskriminering, tvangsarbeid og barnearbeid (se tabell 6) Barnearbeid og helse, miljø og sikkerhet er oftest inkludert (se tabell 5) En av fem er usikre på hva retningslinjene inneholder (se tabell 5) Funnene indikerer at aspekter som det har vært mye fokus på, som barnearbeid, er oftere inkludert i bedrifters retningslinjer. Undersøkelsen viser at bedrifter ikke tar hensyn til en helhet i sine etiske retningslinjer og bygger ikke på internasjonalt anerkjente konvensjoner og prinsipper. Usikker Korrupsjon Dyrevelferd Ytre miljø Hensyn til lokal befolkning Regulære ansettelser/arbeidskontrakter Arbeidstid Lønn Helse, miljø og sikkerhet Brutal behandling av arbeidere Diskriminering Barnearbeid Tvangsarbeid Fagforeningsfrihet 17 % 28 % 30 % 38 % 35 % 42 % 50 % 56 % 39 % 45 % 41 % 51 % 68 % 75 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % Tabell 5: Inkludert i bedriftens etiske retningslinjer 6

7 6. Oppfølging av retningslinjer for etisk handel (code of conduct) Uten oppfølging av retningslinjene kan retningslinjer for etisk handel bli en ren papirøvelse. Uten dokumentasjon er det også vanskelig å vise at man ikke krenker menneskerettigheter. De aller fleste bedrifter har ikke retningslinjer eller følger ikke disse opp (tabell 6) Syv av ti (63 prosent) mener den største utfordringen er å få oversikt over leverandørkjeden Over halvparten (54 prosent) av de som har retningslinjer for etisk handel (code of conduct) rapporterer ikke på oppfølging av dem, verken internt eller eksternt Fire av fem (81 prosent) mener de mangler kunnskap og verktøy for å rapportere på etisk handel på en god måte Funnene indikerer at norske bedrifter har lite systematikk i hvordan de jobber med etisk handel og trenger mer kunnskap og verktøy for å dokumentere sitt arbeid med etisk handel på en god måte. 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 76 % Har ikke retningslinjer eller undersøker i liten grad om de blir ivaretatt 24 % Undersøker om retningslinjene blir ivaretatt Tabell 6: Oppfølging av retningslinjer for etisk handel 7

8 Konklusjon I undersøkelsen sier norske bedriftslederne at deres produkter blir tilvirket under anstendige arbeidsog miljøforhold. Samtidig viser undersøkelsen at ledere har liten kunnskap om egen leverandørkjede. Det kan dermed stilles spørsmål ved om bedriftsledere har tilstrekkelig kunnskap om risikoen for brudd på arbeidstakerrettigheter og om miljøet ivaretas i deres leverandørkjeder. Et betydelig antall rapporter de siste årene innenfor ulike bransjer viser at det er risiko, og ofte stor risiko, for at arbeidstakeres rettigheter og miljøhensyn ikke ivaretas i globale leverandørkjeder. Hovedfunnene i undersøkelsen er: Ni av ti norske bedriftsledere mener det er viktig med anstendige arbeids og miljøforhold i tilvirkningen av egne produkter Tre av fire mener det er liten risiko for at menneskerettigheter, anstendige arbeidsforhold og miljøhensyn ikke alltid blir ivaretatt To av tre har mangelfull oversikt over leverandørkjeden Tre av fem mangler retningslinjer som omhandler menneskerettigheter, arbeidstakerettigheter eller miljøhensyn Bedriftenes retningslinjer for etisk handel er ikke i tråd med internasjonale konvensjoner Ti prosent svarte på undersøkelsen. Det er mulig at disse ti prosentene har fokus på temaet og gjør mer enn andre. Likevel viser undersøkelsen at få av respondentene kan dokumentere at de jobber med å fremme respekt for menneskerettigheter og miljøhensyn i sine leverandørkjeder. Norske bedriftsledere kan ikke stikke hodet i sanden og si at alt er bra i egen leverandørkjede når de ikke har oversikt. For at norske bedrifter skal fremme menneskerettigheter, må de aktivt og systematisk jobbe med å kartlegge risiko for brudd og håndtere de utfordringene de møter. Mer kunnskap, veiledning og verktøy ser ut til å være en nøkkelfaktor for at bedrifter skal jobbe aktivt med dette. Initiativ for etisk handel (IEH) Storgata 5, 0155 Oslo Tlf: info@etiskhandel.no 8