Høringsuttalelser Åsgård mulighetsstudie Hvem Høringsuttalelser Rådmannens kommentar Mattilsynet Mattilsynet, region Stor-Oslo leier et areal på 35 dekar dyrket jord på gnr 42 bnr 1 («Søråsjordet») i Ås Innspillet tas med i den kommune. Grunneier er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Dette arealet brukes til videre vurderingen av kontrolldyrking av korn, erter, bønner, oljevekster og fôrvekster. Mattilsynet driver vekselvis en halvpart av planarbeidet arealet hvert år. Den andre halvparten driver NMBU med vekster som er godkjent av Mattilsynet. Vekseldyrkingen gjøres for å unngå at frø fra fjorårets planter spirer og skaper innblandinger i årets felt. Felt O3 i høringens forslag B, alternativ 2 er foreslått lagt på deler av Søråsjordet og berører en stor del av det arealet Mattilsynet leier av NMBU til kontrolldyrking. Vedlagt er et utsnitt fra Google maps som viser beliggenheten av vårt kontrolldyrkingsfelt. På utsnittet ses tydelig to striper vest for Søråsteigen barnehage, som utgjør de to halvpartene av arealet på 35 dekar som vi leier. Det året bildet ble tatt brukte vi delen lengst til venstre (vest) til kontrolldyrking. Neste år blir delen lengst til høyre (øst) brukt. Det lille arealet nærmest skoleveien, nord for barnehagen, disponeres ikke av Mattilsynet. Det foreslåtte området for leke- og idrettsfasiliteter (O3) er tegnet inn på utsnittet (100 x 100 meter) for å illustrere dette (vedlegg 1b). Kontrolldyrkingen er en viktig del av den offentlige sertifiseringsordningen for såvarer i Norge. Ved kontrolldyrking undersøkes såkorn og såfrø for kvalitetsegenskaper som ikke kan utføres i laboratoriet, slik som sortsekthet, sortsrenhet og forekomst av frøoverførte sykdommer. Observasjonene i felt utføres av Kimen såvarelaboratoriet AS, på oppdrag for Mattilsynet. Det utføres både en for- og etterkontroll. Representative prøver av alt såkorn og såfrø som brukes til videre avl av såvare i Norge blir sådd ut på Søråsjordet og kontrollert ved kontrolldyrking (forkontroll). I tillegg blir det sådd ut og kontrolldyrket representative prøver av et tilfeldig utvalg på 10 prosent av alle såkornpartier som er solgt til bønder siste salgssesong (etterkontroll). Det brukes mye ressurser på kontrolldyrkingen (nærmere 700 000 kroner hvert år). Kontrolldyrkingen har siden 1957 foregått på Søråsjordet i Ås. Søråsjordet er av flere årsaker særlig egnet for formålet: Ved kontrolldyrking er jevn jordkvalitet avgjørende. Dette er viktig for at vekstene som skal sammenlignes har like vekstvilkår. Det er derfor tidligere blitt tilført jord og organisk materiale til Søråsjordet, slik at arealet i dag fremstår som godt egnet til formålet. Flat topografi gir jevne hydrologiske forhold. Tilsynelatende små endringer i topografien, som f.eks. å flytte kontrollfeltet lengre vest på Søråsjordet har vist seg å gi mer ulike vekstvilkår. Det er også vanskelig å gjøre pålitelige observasjoner i bestandet når terrenget er ujevnt og hellende. For gras og kløver er det i tillegg viktig at vi har tilgang på kunstig vanning for å sikre god oppspiring og etablering. Også selve den geografiske plasseringen gjør Søråsjordet særlig egnet til Mattilsynets bruk. Nærhet til den meteorologiske værstasjonen gir pålitelige værdata. Nærhet til Mattilsynets og Kimen såvarelaboratoriets kontorlokaler gir god oppfølging av feltet og lave kostnader til transport av personell. Nærhet til garasjen, der traktor og redskaper oppbevares, gir kort transportvei.
NMBU Ås Kunstforening Vi ber om at det i den videre planprosessen tas tilstrekkelig hensyn til at Mattilsynet bruker berørte deler av Søråsjordet til kontrollfelt for såvarer. Vi henstiller videre om at det vurderes hvordan man i størst mulig grad kan bevare Søråsjordet til fortsatt kontrolldyrking og jordbruksproduksjon. Ås er i sterk vekst og dette legger et sterkt press på kommunens tilbud og derav den bygningsmessige infrastrukturen. NMBU ser at det er nødvendig å øke kapasiteten på flere av kommunens grunnskoler. Store deler av den framtidige veksten i innbyggertall, vil med stor sannsynlighet komme i tilknytning til trafikknutepunkter i sentrum av Ås. Åsgård skole blir derfor en sentral del i denne utviklingen. Løsning innenfor eksiterende tomt NMBU forutsetter at kommunen arbeider videre for en løsning innenfor egen eiendom, og anbefaler Ås kommune å se hele området fra Rådhusparken til Åsgård skole under ett og at det bygges i høyden (4 6 etasjer) langs Drøbaksveien (med omregulering av «Område 01»). Dette for å frigjøre nødvendig tomteareal mot sør til skolens uteområder. En slik løsning vil være i tråd med og understøtte den bymessige utviklingen av Ås sentrum for øvrig. Det vil således være et godt forbilde i forhold til fortetting og bærekraftig utvikling her. Alternativ løsning med tilleggsareal på Søråsjordet Mulighetsstudiet med et tilleggsareal på 10 daa på Søråsjordet (kalt «Område 03»), vil berøre matjord. NMBU ønsker i utgangspunktet ingen nedbygging av Søråsjordet og har tidligere understreket at en løsning med ny vei og rundkjøring som tar ytterligere dyrket mark, ikke er ønskelig. Dersom det viser seg at Åsgårds behov ikke kan løses innenfor kommunens egne arealer, ber vi kommunen komme tilbake for en videre dialog om hvorvidt det vil være mulig å etablere et leke- og oppholdsareal på angitt område uten å ramme forskningsvirksomheten og/eller bygge ned dyrket mark. NMBU anbefaler videre at kommunen også utreder andre plasseringer dersom det ikke lar seg gjøre å innplassere nye Åsgård skole på egen tomt. Vi takker for at Ås Kunstforening er høringsinstans og at vi har fått saken til uttalelse. Ås Kunstforening undertegner leieavtalen med Ås Kommune, men vi har samtidig en underavtale med Kulturhuset D6 AL, som står for driften av huset D6. Det har derfor vært naturlig å involvere styret i Kulturhuset D6 AL i prosessen, og vi vil presisere at det er bred enighet i begge styrene om vår konklusjon i høringen. Vi har gått gjennom de ulike alternativene vedrørende mulighetsstudier for Åsgård skole fra diva Arkitekter og White Arkitekter. Vi har særlig vurdert hvordan «vår» bygning D6 er ivaretatt i forslagene. For styret i Ås Kunstforening og styret i Kulturhuset D6 AL er det vesentlig at D6 blir liggende der det nå er. En flytting av huset synes vi er en stor risiko, særlig med tanke på erfaringene som er gjort vedrørende flytting av hus tidligere - eks. Åsheim. I saksutredningen er det opplyst hvordan forutsetningene som lå til grunn for mulighetsstudiet er ivaretatt. Forutsetningen var at D6 skulle beholdes. I diva Alt 1 og Alt 2 er D6 bevart. I White Alt 1 er også D6 bevart. I White Alt 2, betegnes bygningen som bevart, Innspillet tas med i den videre vurderingen av planarbeidet. Rådmannen er åpen for en ny vurdering av byggets høyde og plassering på egen tomt og vil imøtekomme ønsket om dialog videre i prosessen. Innspillet tas med i den videre vurderingen av planarbeidet. Rådmannen er i utgangspunktet også skeptisk til en flytting av D6 bygget.
Midtgard Ungdomshus men forutsettes flyttet. Vi legger derfor til grunn at i White Alt 2 er bygningen ikke bevart. Etter vår oppfatning fyller dermed White Alt 2 ikke forutsetningene fattet i vedtaket i Plan og byggekomiteen den 17.02.2016. Etter vår oppfatning kan vi med flytting av D6 risikere uopprettelige skader på det over 100 år gamle huset. Teknisk sett er huset i god stand og fyller dagens behov fullt ut. En flytting kan imidlertid medføre skader på vegger, tak og bærende konstruksjoner, slik at huset ikke lenger kan romme de ulike aktivitetene som i dag. Flyttingen kan også medføre forsinkelse på byggeprosjektet, fordi en må påregne protester og krav om tilstandsrapporter med tanke på forsikringsvurdering. En flytting betyr lang driftsstans og mindre inntekter til drift av D6. Det vil også ta tid opparbeide leievirksomheten igjen til dagens situasjon som er et fullbooket D6. Driftsstans er demotiverende for den frivillige innsatsen som har gjort det mulig å drive D6 som et lavterskeltilbud, uten løpende driftsstøtte fra kommunen. Kontinuiteten i Ås Kunstforenings arbeid med utstillinger og kunstaktiviteter vil bli svært negativ med et langt opphold som en flytting av D6 vil innebære. Derfor bør det velges et alternativ hvor D5 blir på nåværende tomt, slik at en beholder det opprinnelige Åsgårdkvartalet med D6 og teglsteinsbygningene «Gamle Åsgård skole» og «Banken». D6, som var opprinnelig lærerbolig, ligger naturlig og estetisk til rette på sin nåværende tomt med trær omkring og med sitt nærvær til det opprinnelige Åsgård skole. Bygningen ville virke malplassert dersom den flyttes. Vår konklusjon er at bare alternativ som forutsetter at D6 blir liggende, er aktuelle. Hvis man ikke får inkludert tomt på Søråsjordet, mener vi at White Alt 1 er det beste. Den halveis nedgravde flerbrukshallen med forslag til fotballbane på taket, frigjør plass på tomten. Vi synes også at det arkitektoniske uttrykket her er det beste, detaljen om sedum på taket synes vi er flott og harmonerer med Åsmiljøet. Vi er også fascinert av den delen av planen som omhandler Kunst- og Håndverk, og som har en egen kveldsentre nær D6, og som gir mulighet for økt sambruk for oss og andre på kvelden. Ungdomshuset Midtgard har følgende innspill: Innspill 1: Ungdomshuset ønsker i utgangspunktet at huset bevares slik det står i dag, men at det pusses opp til en bedre standard. Innspill 2: Ungdomshuset trenger midlertidige lokaler dersom det rives før nye lokaler står klare for å opprettholde kontinuerlig drift. Innspill 3: Dersom ungdomshuset rives ønsker de å fortsette driften tilnærmet lik den de har i dag. Dette betyr at vi trenger 450 kvm. Innspill 4: Dersom ungdomshuset skal få nye lokaler ønsker de å være med i planleggingen av utformingen av lokalene. Innspill 5: Ungdomshuset har mye utstyr som trenger alternativ lagring dersom huset skal rives og det tar tid før nye lokaler står klare. Rådmannen vil se på alternativer for midlertidige lokaler for ungdomshuset om det må rives. I denne prosessen må det ses på hvilke lokaler de har i dag og hva de trenger i fremtid. Det bør også vurderes om det fins annet alternativ for permanent plassering av ungdomshuset.
Åsgård skole SU Åsgård skole SU støtter høringsuttalelsen til FAU/ Åsgård skole Det er behov for en grundig analyse av trafikkmønsteret i sentrum og rundt skolen i forprosjektet for å sørge for at elevene kommer seg trygt til og fra skolen. Dette er også et viktig argument når man skal planlegge parkeringsplasser, både for ansatte og for kiss and ride-løsninger. Dagens løsninger er ikke tilfredsstillende. En slik analyse bør også inneholde målinger med tanke på støy og luftforurensning. Å ha kontorbygninger til andre etater er ikke en god løsning i en skolegård. Vi forutsetter at disse blir fjernet slik at hele Åsgårdkvartalet kan brukes som skolegård. For å få størst mulig skolegård stiller vi oss undrende til at ingen av forslagene legger opp til en 3.etasjes skole slik at fotavtrykket på tomten blir mindre og utearealene for elevene større. Administrasjonen ved Åsgård skole har i størst grad ved vurdering av disse mulighetsstudiene sett på plassering av den nye skolen på den eksisterende tomten som er til disposisjon. Vi har fokus på å skjerme elevene, med tanke på luft og støy forurensning fra Drøbaksveien. Drøbaksveien er i dag en trafikkert vei, og med de utbyggingsplaner som foreligger for framtiden i Ås kommune er det grunn til å tro at trafikken på denne veien vil øke betraktelig i framtiden. En fireparallell skole er en stor organisasjon med tanke på antall mennesker, både barn og voksne. Det er derfor viktig å legge til rette for løsninger som gjør at man oppfatter seg som og kan operere som en stor organisasjon. Vi mener at en viktig forutsetning for dette, er at man har bygg som henger sammen, hvor det er mulig å gå tørrskodd fra den ene delen til den andre. Dette vil gjøre at man lettere oppfatter og opplever en større nærhet til resten av organisasjonen. Dette er basert på de erfaringer vi i dag har, hvor skolen er fordelt på tre bygg. Vi har i denne uttalelsen valgt i liten grad å se på eller kommentere innvendige løsninger i forlagene. Div. arkitekter a.s.: Disse argumentene er hovedårsaken til at administrasjonen på Åsgård skole ønsker at man går videre med alternativet fra Div. Arkitekter a.s. Dersom man ser på plasseringen av bygget på tomten, mener vi at det skjermer på en god måte mot Drøbaks-veien. I tillegg henger byggene fysisk sammen som nevnt i forrige avsnitt. Vi ser at dette alternativet sørger for at alle lekeområder for elevene i størst mulig grad er skjermet fra trafikk støy og forurensning. Forutsatt at bygget trekkes så lang ut mot veien på begge sider som mulig, vil dette bidra til at det blir minst mulig «død-område»- dvs områder som ikke kan brukes aktivt av elevene. Uteområdet, slik det er tegnet i dette forslaget, utnyttes i størst mulig grad. Skolen ser ikke at det nødvendigvis er en ulempe at uteområdene blir fysisk delt. Med en så stor elev-masse vil man av pedagogiske hensyn mest sannsynlig ønske å dele elevgruppen i utetiden. På bakgrunn av disse argumentene, vil administrasjonen på Åsgård skole ønske at man jobber videre med alternativ A. En fireparallell skole vil kreve et betydelig areal for å sikre barna gode, trygge og hensiktsmessige lekearealer. I den forbindelse så ser vi at D-6 tar Se kommentar til uttalelse fra FAU og Åsgård skole Innspillet tas med i den videre vurderingen av planarbeidet. Skolen vil være involvert i brukerprosessen gjennom hele forprosjektet. Brukermedvirkningen vil være etter samme mal som er benyttet ved Solberg skole og Rustad skole. Trafikksituasjonen rundt skolen vil bli utredet både i forbindelse med reguleringen og forprosjektet. Det pågående arbeidet med en vei og gateplan for Ås sentrum vil også få betydning. For begge alternativene vil byggenes plassering på tomten, samt sammenkoblinger kunne bearbeides slik at skjerming mot støy, optimal skolegård m.m. blir ivaretatt. Se for øvrig kommentarer
uforholdsmessig stort arealet av det som vil bli skolens uteområde. Vi ser også at bygget pr i dag representerer en økt risiko for elevene våre, både med tanke på at det kjøres til og fra bygget på dagtid og med tanke på ukjente, fremmede voksne i skolegården. Vi er svært positive til at hoveddelen av området i Åsgård- kvartalet brukes til skolegård og at det kun er et svært avgrenset område som er avsatt til parkering. Vi forutsetter da at det legges til rette for parkering for skolens ansatte på denne plassen. I Div.A arkitekters forslag ligger SFO i det nye skolebygget i tilknytning til gymsal, allrom, kunst- og håndverksrom, musikkrom, mat- og helserom og oppvarmingskjøkken. Dette mener vi er en styrke ved dette forslaget fordi man har ivaretatt muligheten og fleksibiliteten til den type aktivitet som bedrives/tilbys i SFO, uten at det medfører fysisk forflytning av store barnegrupper. En svakhet ved forslaget fra Div.A arkitekter a.s er at det ikke er vist en varelevering/lastesone på tegningen. Av sikkerhetsmessige hensyn er det svært viktig at en slik sone legges utenfor skolegården. til uttalelse fra FAU. Kommentarer til White arkitekter sitt forslag: Dette er et arkitektonisk spennende forslag, men det har noen ulemper som gjør at vi ikke ønsker å innstille på det. Hovedargumentet handler om plassering av byggene på tomten og at en betrakter området ut mot Drøbaksveien som et egnet lekeområde for barn. Vi vurderer det slik at med dette forslaget så blir det relativt store areal som blir såkalte «død-områder»- dvs områder som i liten grad egner seg eller vil brukes som lekeområder for elevene. Vi vurderer det slik at området som blir liggende på hjørnet Drøbaksveien/Skoleveien vil være lite egnet som leke/aktivitetsområde for barn i alderen 6-12 år. I forslaget er det foreslått fotballbane på toppen av en flerbrukshall. Dette virker lite gjennomtenkt. Hva med baller over gjerdet? Trafikkstøy og forurensning som elevene utsettes for og mål med trapper bak der det vil være stor sannsynlighet for baller på avveie og kanskje ut på trafikkert vei? Det er lagt opp til at Kiss and ride er plassert på skolens sørside. Det er fra denne siden hoveddelen av skolens elever kommer gående/syklende om morgenen. Vi mener at en kiss and ride sone i dette området vil gjøre trafikksikkerheten for elevene våre dårligere. Forslaget til White gir en særdeles dårlig løsning for SFO. Det er vanskelig å se hvordan vi kan utnytte den avsatte plassen på en fornuftig måte til beste for elevene. Det innebærer at man må forflytte et stort antall barn (anslagsvis 400-450 barn i alderen 5-9 år) til et annet bygg for å bruke egnede lokaler for diverse aktivitet, deriblant spising. Når det gjelder videre arbeid, uansett forslag, så oppfordrer skolens administrasjon til å i størst mulig grad i vareta vegetasjonen på tomten, spesielt høye trær. Disse trærne representerer gode, naturlige lekeapparater som er svært populære blant elevene og som tilbyr en naturlig utfordring for elevenes motoriske utvikling. I
Åsgård skole Elevrådet tillegg er de høye trærne i skolegården viktige miljøskapere. Høye trær får man ikke raskt tilbake dersom de fjernes. Elevrådet har gjennomgått mulighetsstudiet for Åsgård skole. Vi har hatt mest fokus på uteområdet. Vi har også diskutert hva slags fremtidige skole vi ønsker og hva vi synes er viktig å ha for å skape trivsel og aktivitet. Elevrådet synes at alternativ 1 fra White arkitekter er det beste forslaget. Skolebygget virker spennende og moderne, men vi er opptatt av friske farger både på bygninger og innendørs. Det vi har fokusert mest på er at dette uteområdet synes å være det beste ut fra de ulike forslagene vi har studert. Det har en stor sammenhengende skolegård med mange trær, flere grøntanlegg og arenaer for ulike aktiviteter. Vi synes at ballbanen over Flerbrukshallen er spennende, men savner ellers flere områder til ulike ballspill: fotballbane/håndballbane, basketballbane og slåballbaner. Vi ønsker oss mye gress, men asfalt til slåball/brentball og paradiser. Vi ser det som helt nødvendig å utvide dagens skoleområde ved å kunne ta i bruk deler av Søråsjordet til dette, slik det også er beskrevet i mulighetsstudiet. Dagens uteområde vil bli altfor lite til så mange elever som vil gå på Åsgård om noen år. Vi ønsker å beholde taubanen, ballbingen, fuglehuska/huskene og «Tusenårs-varden». Det er viktig med nok sykkelparkering, og området mot Drøbakveien kan bl.a. brukes til det og dessuten til varelevering. Vi ønsker ikke biltrafikk inn i skolegården. Når det gjelder parkering, ser vi en mulighet for det i enden av arealet på Søråsjordet langs den «nye» Skoleveien i tillegg til det som er merket av allerede. Elevrådet synes at DivA arkitekter har den beste romløsningen. Vi synes at bygningene skal henge sammen og synes gangbroen mellom bygningene er kult. Kanskje det lar seg gjøre med gangbro i White sitt forslag også. Vi har fokusert mye på friske farger innendørs, som gjør at vi får lyst til å gå på skolen. Vi ønsker en arena der alle elever kan møtes til fellessamlinger og kulturaktiviteter. Derfor er det fint med en scene i tilknytning til Flerbrukshallen. Vi ønsker et stort bibliotek som også kan brukes til stille aktiviteter, et sted man kan slappe av, lese og ha lekselesing. Vi ønsker en matsal hvor vi kan spise matpakka vår sammen med elever fra andre trinn. Her kan også elevrådet ha sine cafeer. Det er veldig viktig at SFO får store nok arealer både til spising og aktiviteter. Rådmannen vil ta med elevrådets innspill vedrørende skolegård og romprogram videre i neste del av prosjektet gjennom en brukermedvirknings prosess. Elevrådet vil være en del av dette sammen med øvrige brukere av skolen.
Åsgård skole FAU Åsgård FAU har gått gjennom mulighetsstudiet for Åsgård skole på et overordnet nivå, og har hatt mest fokus på hvordan skoleanlegget plasseres på tomten for å legge til rette for en best mulig skolegård. Innvending utforming av byggene antar vi det vil bli anledning til å kommentere i forprosjekt-fasen. Åsgård FAU mener det bør jobbes videre med det plangrepet som er vist i Div. A arkitekter sitt forslag. Hovedgrunnen er at bebyggelsen er plassert slik at den skjermer resten av skolegården mot Drøbakveien. Det legger til rette for å utforme en skolegård som ikke belastes med støy og forurensning fra veien. Her henviser vi også til støysonekartet som er utarbeidet for Drøbakveien, som viser at det i 2025 er et støynivå over 55 Lden i store deler av skolegården (http://www.vegvesen.no/_attachment/181382/binary/347822?fast_title=st%c3%b8yvarselkart+%c3%85s+ A0+%284%2C6+MB%29.pdf ) Vi vil fremheve at dagens areal er stort nok til å etablere et godt skoleanlegg. Det forutsetter imidlertid at området rendyrkes for undervisning og at andre funksjoner flyttes ut. Det forutsetter videre at annen parkering enn den som er knyttet til skolen omdisponeres til skolegård. FAU tar ikke stilling til om Søråsjordet skal omdisponeres eller ikke, men påpeker at det i så tilfelle, ut i fra planforslagene, blir et valg mellom parkering og landbruk, ikke et valg mellom skole og landbruk eller skole og parkering. Å velge bort kvalitativt gode utearealer for barn oppfatter vi at ikke er et alternativ. Vårt forslag er at det videre planarbeidet søker å finne løsninger hvor skoleanlegget og skolegården åpnes mot Rødskolen, at ny bygningsmasse utformes som en skjerm mot Drøbakveien og at adkomst for bil og nødvendig parkering løses så nær avkjøring fra Drøbakveien som mulig. Det vil skille fotgjengere og bilister, redusere trafikkbelastningen i de omkringliggende boligveiene og legge til rette for en trygg skolevei. For å få en større skolegård enn minimumskravet, bør deler av det nye skolebygget bygges i tre etasjer. Innspill til videre prosess FAU ser det hensiktsmessig å forenkle kommunikasjonen i prosessen fremover, og ønsker at kommunen etablerer en egen politisk byggekomite for Åsgård skole. Kontaktflaten blir da lettere å forholde seg til for FAU, brukere og andre. Det kan nevnes at Vestby kommune har en slik løsning, som også sørger for direkte dialog mellom politikerne og prosjektet/ prosjektleder. Per i dag er det vanskelig for FAU og andre interessenter å vite hvem som skal kontaktes for å få viktig informasjon. For å få et vellykket prosjekt, er det viktig at skolens ansatte involveres i forprosjektet. Dagens gymsal og 1.-klassebygg er i dårlig forfatning, med et innemiljø på kanten av det forsvarlige. For sikre et tilfredsstillende innemiljø, mener FAU det må gjennomføres inneklima-målinger årlig frem til nytt bygg er på plass. Rådmannen ønsker at det ses på muligheten for at White sitt alternativ 1 kan ivareta innspill fra Åsgård skole, FAU, SU og elevrådet ved Åsgård skole. Dette gjelder: - plassering av bygg slik at skolebygget kan skjerme mest mulig mot Drøbakveien. -vurdere om deler av det nye bygget kan være på 3 etg. - en vurdering om man kan gjøre en sammenkobling mellom skolebyggene -sikre at det ikke foregår bilkjøring inn i skolegården mellom kl 07.00-17.00 ved å sette opp en bom eller lignende - sikre gode trafikale løsninger for å ivareta elevens sikkerhet på skoleveien - sikre en sikker og god løsning for varelevering - sikre at kravet til universell utforming ivaretas i prosessen videre Det vil være en grundig
Innspill til videre planlegging og prosjektering: Åsgård skole skal være et trygt sted for lekende barn. Vi forutsetter derfor at skolegården ikke skal romme kontorlokaler (eiendomsavdelingen) mm. som genererer biltrafikk og fremmede voksne på skoleområdet i skole/sfo-tiden. Det er behov for en grundig analyse av trafikkmønsteret i sentrum og rundt skolen i det videre planarbeidet, for å sørge for at barna kommer seg trygt til skolen på gang- og sykkelveier. Utbyggingen gjør det mulig å unngå dagens dårlige løsninger. Vedlagt er et kart over trafikksituasjonen rundt Åsgård skole, utarbeidet av FAU, som viser trygge og utrygge overganger for barna per i dag. Dagens Kiss & ride-løsning langs skoleveien i vest er lite heldig. Her er det lagt opp til langsgående parkering, hvor det er ikke mulig å snu uten å lage kaos og uoversiktlige situasjoner i trafikken. Det nye skoleanlegget må få en Kiss & ride-løsning uten behov for å rygge eller snu, det vil si en løsning med en form for rundkjøring. Kiss & ride kan heller ikke være på samme sted som barna naturlig ankommer skolen. Vegetasjon på tomten, spesielt store trær, bør tas hensyn til i planleggings- og byggeprosessen. Vegetasjon er populært blant ungene, og høye trær får man ikke raskt tilbake hvis de fjernes. Kommunens minstenorm for leke- og oppholdsareal på 20 m² per elev, som gir et minimumsareal for skolegården på 15 680 m², er lagt til grunn for arkitektenes løsningsforslag. FAU mener dette er for lite ambisiøst, sett i lys av at èn parkert bil i sentrum legger beslag på 25 m². Det er samtidig lagt til grunn bebyggelse i to etasjer. Gitt at tomtearealet er begrenset til 15 680 m² mener FAU at det bør vurderes bebyggelse i 3 etasjer. Det vil gi et mindre fotavtrykk og større uteoppholdsarealer. En skole for opp mot 800 barn trenger utearealer med ulike kvaliteter, tilrettelagt for varierte aktiviteter. brukerprosess i neste del av prosjektet som sikrer brukermedvirkning for elever, ansatte og andre brukere av skolen. Den vil være lik brukerprosessen ved utbygging av Solberg og Rustad skole. Brukermedvirkningen vil omfatte skolen både utvendig og innvendig. Rådmannen ser ikke behovet for å opprette en egen politisk byggekomite for dette prosjektet. FAU sin ønsker bør kunne ivaretas med dagens organisering.
White arkitekter: Begge forslagene legger opp til å ha lekeareal ut mot Drøbakveien. Dette er en meget trafikkert vei, som ikke vil få mindre trafikk når Ås vokser. Barna vil bli utsatt for daglig støy og forurensning, noe som bør unngås. Kiss & ride er plassert på sørsiden av skolen, der FAU per i dag mener det er en «trygg sone» på barnas skolevei (se vedlagte kart). Området bør ikke benyttes til parkering, da dette vil skape et uryddig og utrygt trafikkbilde for barna. Det er bra med leveringsrampe på sørsiden av skolen, utenfor skolegården, og på vestsiden. Vil kjøkkenet som er foreslått til SFO tilfredsstille kravene til matlaging? Løsningsforslag 1: I skissene er det foreslått en fotballbane på toppen av flerbrukshallen. Dette virker lite gjennomtenkt. Hva med baller over gjerdet, og mål med trapper bak? FAU er også usikre på hvordan dette området tar hensyn til universell utforming. En nedgravd flerbrukshall er mer krevende teknisk. Av erfaring er en nedgravd hall på dette området lite heldig. Ideen er god, og er en god utnyttelse av arealet, men man må ha de tekniske begrensningene med i helhetsvurderingen. Skolegården får en fin, åpen løsning ved teglsteinsbygningene. Løsningsforslag 2: Flytting av D6 medfører mindre/ingen trafikk i skolegården. Løsningen gir en veldig oppdelt skolegård, og man mister den åpne løsningen på tomten som er til stede i alternativ 1. Løsningen legger opp til vareleveranse gjennom skolegården til det nye bygget, dette er lite heldig. Div. A arkitekter: Begge løsninger har et skolebygg som utnytter mest mulig av tomten nærmest Drøbakveien, slik at det ikke blir lekearealer ut mot veien. Dette gir en skolegård med mindre støy og forurensning enn både dagens løsning og løsningen fra White arkitekter. Plassering av varelevering/lastesone(r) er ikke vist på skissene. Disse må ligge utenfor skolegården. Garderober er foreslått samlet for trinnene 1-2, 3-4 og 5-7. FAU ser at dette er uheldig, spesielt for de minste, som trenger trygge, mindre omgivelser. Garderobene er også plassert langt fra klasserommene. Kimen Såvare laboratorium AS Uttalelsen gjelder planer for omdisponering av Søråsjordet til annet formål, noe som medfører at arealet ikke lenger kan benyttes til Mattilsynets kontrolldyrking av plantesorter til omsetning i landbruket. For detaljer omkring forvaltning og bruk av feltet vises til Mattilsynets innspill. Arbeidet som utføres på kontrollfeltet sikrer oppfølging av forskrift om såvare og er viktig for nasjonal forvaltning på såvareområdet. Feltet kan ikke uten konsekvenser flyttes til annet sted. Det aktuelle arealet er benyttet til statlig forvaltningsformål gjennom 60 år, og kontinuitet, kvalitet på jord og felt, historikk og sammenlikningsgrunnlag vil berøres av en eventuell flytting. Det kan by på problemer å finne tilsvarende Innspillet tas med i den videre vurderingen av planarbeidet
Christine Person (privat person) egnede arealer annet sted, samtidig som det trolig vil medføre økte kostnader. Det praktiske arbeidet på feltet hver sommer er i dag optimalt med tanke på avstand og tilgang, og det er en viss fare for at dette kan bli langt mer besværlig ved flytting av feltet. Det er totalt sett viktig å påpeke at hensyn til dette arealet fra vår side handler om forvaltningsmessige og samfunnsmessige interesser ut over alminnelig jordvern. I mulighetsstudiene for bygging av ny Åsgård skole har man tatt utgangspunkt i den eksisterende tomten. Jeg mener at dette ikke er en god løsning av to grunner. For det første forutsettes det i mulighetsstudiene at den gamle trebygningen Midgard rives, og for det andre mener jeg tomten likevel er for liten. Hele det gamle Åsgård skole-kvartalet utgjør en viktig del av bybildet til Ås sentrum. Bygningene sammen representerer og dokumenterer en side ved Ås sin historie, og hva Ås en gang har vært. Hele kvartalet, både teglsteinsbygningene og de gamle trehusene er en enhet som hører sammen. Å rive en av bygningene og la andre bestå blir ikke rett, fordi disse bygningene forteller en historie sammen. Ved at en av bygningene rives, ødelegges helheten. De gamle trehusene er (noen av) de siste offentlige trebygningene som er igjen i Ås sentrum. Derfor bør de tas vare på alle sammen, og ikke bare noen av dem. Disse bygningene er en del av Ås kommunes kulturarv og en del av kulturmiljøet som bidrar til å skape tilhørighet og forteller litt om fortiden og hva Ås kommune en gang i tiden har vært. Det er viktig at Ås, med de raske forandringene og den høye befolkningsveksten som nå skjer, tar vare på de kulturminnene og verdiene som finnes i lokalsamfunnet. Kvartalet, med alle sine bygninger, er en del av kulturarven til Ås kommune og et kulturminne som bør tas vare på. Ny Åsgård skole bør derfor ikke bygges på premissene om at Midgard skal rives. For det andre er jeg av den oppfatning at skoletomta på Åsgård er for liten da den ikke har noen ekspansjonsmuligheter. En mer fremtidsrettet løsning må være å bruke en annen sentrumsnær tomt til skoleformål; en tomt som har kapasitet for fremtidig vekst og utvikling. Innspillet formidles til den politiske debatten.