HØRING - FORSLAG TIL ALTERNATIVE LØSNINGER FOR ELEVENE PÅ RUSTAD SKOLE VED SKOLEUTBYGGING

Transkript

1 HØRING - FORSLAG TIL ALTERNATIVE LØSNINGER FOR ELEVENE PÅ RUSTAD SKOLE VED SKOLEUTBYGGING 1. BAKGRUNN Rustad skal bygges ut til en 4 parallell skole, jf vedtak i kommunestyret (Rustad skole bygges snarest ut til 4-parallell barneskole inkludert flerbrukshall. Under planleggingen skal det legges særskilt vekt på utforming av gode og funksjonelle uteareal. Det utredes samtidig om dagens uteareal kan utvides.) Plassering av midlertidig modulskole (K-91/14) ble behandlet i kommunestyret Det ble vedtatt at det skulle legges frem sak i hovedutvalg for oppvekst og kultur med følgende for Rustad skole: - alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole - de ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. Pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synliggjøres også. - FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken Ved utvidelse av Rustad skole til 4 parallell barneskole vil det være behov for å flytte elevene til modulbygg under byggeperioden. To av skolens bygninger må rives (bl.a. gymsal) og den tredje må pusses opp og tilpasses en helhetlig 4 parallell skole. Det vil dermed være svært begrenset andel av dagens bygningsareal som vil kunne benyttes under byggeperioden. Oppsett av moduler med tilstrekkelig kapasitet til å dekke skolens behov gjennom byggeperioden vil beslaglegge store deler av dagens uteareal på Rustad skole. Det vil i tillegg bli utfordringer knyttet til en betydelig anleggsvirksomhet midt i et begrenset uteareal for skolen. Byggeperioden er beregnet til å vare i 2 år, med oppstart sen høst 2016 til skolestart VURDERING Elever og lærere ved Rustad skole vil ikke kunne benytte seg av nåværende skolebygg under ombygging. Rådmannen har vurdert ulike alternativer for plassering av elever og lærere under utbyggingen, og mener at en løsning hvor hele skolen flyttes sammen til en midlertidig modulskole er den beste for elever, foresatt og ansatte. Modulskolen må ha plass til dagens elevmasse, samt å kunne ivareta elevøkning i utbyggingsperioden. Modulskolen vil tilfredsstille TEK 10 kravene som gjelder for midlertidig modulskole som skal stå i mer enn 2 år. Dette for å sikre at bygget tilfredsstiller alle krav ved en eventuell forsinkelse. Under utbygging av Rustad skole skal to bygg rives og resterende arealer må pusses opp. Dette medfører at tilnærmet hele dagens bygningsmasse må tømmes for elever og lærere. Plassering av moduler, med tilstrekkelig kapasitet for Rustad skole under utbyggingen, vil være svært krevende, både av hensyn til uteareal og sikkerhet for elevene. Alternativene vurderes utfra følgende kriterier: 1. Økonomi (foreløpig kostnadsvurdering) 2. Effekt for utbyggingstiden 3. Pedagogiske og sosiale utfordringer (hvilke alternativer gir de beste læringsfasilitetene og det beste uteområde?) Rådmannen ble videre bedt om at effekten av utbyggingstiden må belyses. 1

2 Det viser seg at utbyggingstiden i liten grad varierer, uansett hvilket alternativ man ser på. Størrelsen på modulskole vil være lik uansett plassering, så den vil ivareta dagens elevtall, samt ivareta forventet elevtallsvekst. Midlertidig modulskole bør ha tilgang til gode uteområdet med lekeapparater som er spesielt tilpasset de minste barna, samt område til å drive med ballidrett, eventuelt ballbinge og tilgang til gymsal. 3. ALTERNATIVER Rådmannen har utredet ulike løsninger, og har på bakgrunn av dette kommet frem til følgende alternative løsninger: 1. Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen/idrettsplassen ved Ås stadion 2. Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved Arbeidskirken 3. Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole 4. Midlertidig modulskole settes opp på idrettsplass ved Kroer skole 5. Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta 6. Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen/ Søråsjordet 7. Elevene ved Rustad skole fordeles på nærliggende skoler Alternativ 1: Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen/idrettsplassen ved Ås stadion Figur 1. Midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. Bygget er tilpasset slik at det skal være mulig å 2

3 opprettholde kasteøvelsene på banen med mindre endringstiltak. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Utbygger vil kunne redusere kostnader og tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det ikke vil være skoledrift på dagtid. Det vil ikke få store økonomiske konsekvenser ved oppsett, da området trenger minimalt med bearbeidelse på forhånd. Det vil medføre noen økonomiske utfordringer ved at det må opparbeides noe uteområde med oppsett av lekeapparater. Kommunen påregner noen økonomiske utgifter ved å tilrettelegge for idrettsaktiviteter på samme område. Alternative løsninger for etablering av kastebane for idrett og fotballaktivitet må vurderes. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til å ivareta ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, da hele skolen vil være samlet. Noen elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge innenfor dagens skolekrets. Det er bra tilgang til uteområder med fotballhall, som eies og disponeres av Ås kommune på dagtid, og tilgang til Ås stadion. Det vil være noe tilgang til gymsal på Ås ungdomsskole. Men kapasiteten vil ikke dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det er kort vei til skogsarealer. Det er enkel tilkomst, samt parkeringsplass. Det vil bli mye trafikk i en periode ved skolestart og skoleslutt hver dag, så her vil det kunne oppstå trafikale utfordringer. Kommunen vil eventuelt vurdere på trafikkregulerende tiltak. Dette alternativet vil berøre idretten ved at den ikke vil være tilgjengelig for alle idrettsaktiviteter, da i hovedsak for fotballgruppa og friidrettsgruppa som bruker denne i sommersesongen. Kommunen vil se på en løsning hvor en del av området tilrettelegges for kasteøvelser, slik at også idretten vil kunne benytte området noe. For ballaktivitet må kommunen i samarbeid med fotballgruppa se på andre alternativ. Området er i dag regulert til formålsområde: Anlegg for idrett og sport. Det er ingen planer om å endre reguleringsformålet permanent, men det vil bli søkt om dispensasjon i utbyggingsperioden for Rustad skole. 3

4 Alternativ 2: Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved Arbeidskirken Figur 2. Midlertidig modulskole i skogholt ved Ås arbeidskirke. Området må ryddes for skog, planeres og opparbeides med utearealer. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Arbeidskirken ved Rustad skole ønsker å hugge ned trærne i skogholtet ved siden av kirken for å kunne utvide parkeringsplassen. I dette skogholtet vurderes muligheten til å sette opp modulskole. Arbeidskirken vil da kunne etablere parkeringsplass her etter utbygging. Utbygger vil få noen ekstra kostnader samt påkoste ekstra tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det vil være skoledrift på i nærområdet. Det vil få økonomiske konsekvenser med klargjøring av skogsområde før man kan sette opp en modulskole. Det må også settes opp lekeapparater, da uteomådet på Rustad skole ikke vil kunne benyttes i byggetiden. Trafikale utfordringer ved bl.a tilrettelegging av parkering og tilkomst, vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til å ivareta ordinær skoledrift på tomta. Men utbygger vil måtte tilpasse at det er skoledrift i umiddelbar nærhet. Dette alternativet gir ikke plass til uteområder under byggeperioden. Selve skogholtet vil også være for lite for oppsett av modulskole, så her vil man måtte bruke parkeringsplassen også. Læringsfasilitetene vil delvis påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort 4

5 behov for sikringstiltak. Elevene vil ikke kunne benytte seg av uteområde på skolen, da denne delvis vil være en byggeplass, og de vil ikke ha tilgang til gymsal. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Rustad skole leier i dag lokaler av arbeidskirken og bruker dette i undervisning Dette alternativet vil ha utfordringer ved at det ligger såpass nær en byggeplass, og det må iverksettes strenge sikkerhetstiltak for å sikre elever. Barn er nysgjerrige og vil søke mot skolen før og etter skoletid samt i friminutt for å se på byggeaktivitet. Ved oppsett av modulskole vil deler av nåværende parkeringsplass tas i bruk, og det vil her være trafikale utfordringer. Kommunen har ikke vært i kontakt med Ås Arbeidskirke i forkant av høringen, men baserer seg på tidligere ønsker fra arbeidskirken vedrørende bruk skogholtet. Alternativ 3: Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole Figur 3. Midlertidig modulskole på Rustad skole. Området må planeres noe før etablering. Vann-/avløpsledning i sydvestre ende av tomta. Arealet er i kommunalt eie. Utbygger vil ha kostnader og ekstra tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det vil være skoledrift på dagtid. Tiltaket gir lengre byggetid, noe som i seg selv øker kostnadene til leie av modulbygg og byggekostnader av ny skole. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. 5

6 Effekt for utbyggingstiden: Dette alternativet medfører en noe lengre byggeperiode. Utbygger av Rustad skole må ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forlenger byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Dette alternativet gir lite uteområder under byggeperioden. Elevene vil heller ikke ha tilgang på gymsal. Læringsfasilitetene påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Dette alternativet gir også utfordringer med tanke på tilkomst til skolen og parkering. Utbygger vil også ha behov for tilkomst og parkering. Dette vil totalt gi mer trafikk i området. Alternativ 4: Midlertidig modulskole settes opp ved idrettsplass ved Kroer skole Figur 4. Midlertidig skole ved idrettsplassen Kroer skole. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i kommunalt eie. Klargjøring av området ved idrettsplass til oppsetting av modulbygg, opparbeiding av uteområde med lekeapparater. Kostnader ved bussing av elever til Kroer, men dette vil Fylkeskommunen/Ruter dekke. Kommunen eier området, som er stor nok til å sette opp modulskole, så det vil ikke medføre ekstrakostnader med leieutgifter. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. 6

7 Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få lenger skolevei og modulskolen vil ligge utenfor dagens skolekrets, men de vil slippe belastningen ved å ha skole på eller i nærheten av en byggeplass. Ved at to barneskoler ligger så tett og benytter felles arealer, vil elever og lærere ha et større leke og læremiljø. Både skole og SFO vil kunne samarbeide tettere, og kunne ha felles prosjekter/aktiviteter på tvers av skolene /skolefritidsordningene. Elevene vil delvis kunne benytte Kroer skoles uteområde, gymsal og ballbinge. Men kapasiteten vil ikke dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det vil være trafikale utfordringer ved tilkomst til skolen for privatbiler og busser samt parkering. Dette vil også medføre ekstra belastning for området rundt. Alternativ 5: Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta Figur 5. Midlertidig skole på Skuterudsletta. Det går vannledning over området som bygningsmassen må tilpasses til. Avstand for tilkobling til avløpsledning er ca. 550 m. Området er i privat eie Området må tilrettelegges for oppsett av modulskole og uteområde med lekeapparater. 7

8 Området har i dag ingen egnet tilkomstvei, så det må bygges ny eller eksisterende tilkomst vei må utbedres, både for gående og biler. I tillegg må det settes opp sikring mellom Riksvei 152 og modulskole med uteområde. Det vil også måtte vurderes veilys, da veien i dag ikke har gatelys. Vannledning som går over området vil måtte tilpasses bygningsmassen samt tilkobling til avløpsledning. Hvis noen av elevene vil være avhengig av skyss med buss p.g.a farlig skolevei, er det kommunen som må dekke det. Hvis noen får lenger vei enn 2 km (1.trinn) / 4 km (2.-7.trinn), vil Ruter dekke det. Området er i privat eie, så kommunen vil måtte betale grunnleie. Kommunen har vært i kontakt med grunneier, som stiller seg positiv til dette. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge innenfor dagens skolekrets. I forbindelse med utbygging av E18 vil riksvei 152 merke en økning av trafikk og anleggstrafikk. Denne veien har 60 km fartsgrense og veien er ikke opplyst. Dette vil medføre at de elevene som går til skolen vil få en farligere skolevei, og kommunene vil måtte tilrettelegge for at alle elever skal ha trygg skolevei. Et av tiltakene her vil være å trygge tilkomstvei og tilby enkelte elever skoleskyss samt sette opp veilys. Det må opparbeides noe uteområde med lekeapparater, men elevene vil kunne benytte seg av skogsområde rundt. I tillegg må det settes opp sikring mot riksvei 152, da området ligger nær veien. 8

9 Alternativ 6 Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen / Søråsjordet. Figur 6. Midlertidig skole settes opp på Søråsjordet/Landåskollen. Krever midlertidig omdisponering av dyrka mark. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i privat eie. Velfungerende uteområder som vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt. Grunneier ønsker å utvikle eiendommen og har foreslått arealet utnyttet til boligformål i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen vurderer arealet som egnet til midlertidig skolebygg, må kommunen omdisponere en tilstrekkelig andel av arealet til offentlig formål gjennom rullering av arealdelen, og kjøpe eiendommen til markedspris. Det er usikkert hvor raskt et eierskifte vil la seg gjennomføre. Arealdelen skal behandles i mars/april. Arealet er tatt i bruk som dyrka mark i dag, og utgjør et såpass omfattende område at en eventuell omdisponering vil kunne tilfredsstille alle krav kommunen måtte stille med tanke på uteoppholdsareal, størrelse og omfang. Med tanke på at alternativet innebærer omdisponert jordbruksareal bør kommunen være restriktiv, slik at omdisponert areal kun tilfredsstiller det absolutt nødvendige kommunen har behov for og at arealutnyttelsen er effektiv. De økonomiske kostnadene vil bl.a være tilrettelegging for oppsett av modulskole, parkering og tilkomst samt innkjøp av lekeapparater og ballbinge. Tomtekostnader i forbindelse med kjøp eller leie av eiendom er ikke avklart. 9

10 Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, og modulskolen vil ligge utenfor dagens skolekrets. Her vil det bli en betydelig økning av trafikk i et eksisterende boligområde, noe som vil medføre trafikale utfordringer. Det vil måtte opparbeides uteområde med oppsett av apparater, og det er ikke noe egnet plass for uteaktiviteter som bl.a ballspill. Det vil derfor måtte settes opp en ballbinge. De eldste elevene vil kunne ha noe tilgang til gymsal på Åsgård, men denne er allerede sprengt i forhold til raskt økende elevtall ved skolen. Kommunen har ikke på vært i kontakt med grunneier i forkant av denne høringen, men basert seg på grunneiers ønske om å utvikle eiendommen. Alternativ 7: Elevene ved Rustad skole fordeles på andre skoler Her vil man ikke ha kostnader ved å leie modulskole. Ved bussing av elever til andre skoler, vil Ruter dekke dette ved avstand over 2 km (1.trinn) og 4 km (2.-7.trinn). Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Klasser og klassetrinn vil måtte deles og fordeles på de skolene som har plass. Elevene vil få et utemiljø ved de skolene de flyttes til, men uteområdene til mange av de nærliggende skolene er allerede lite. Ved dette alternativet må det settes opp kriterier for plassering av skole for elevene. Skal det være hele klasser, enkeltelever, skal man søke hvilken skole man ønske m.m. Elevkapasiteten i nærliggende skoler er allerede sprengt, og prognose for elevtallsvekst de kommende år er økende. Noen elever vil få lang skolevei, men de vil kunne få tilbud om skoleskyss.. Dette alternativet er det som vil ha de største pedagogiske og sosiale utfordringene, og det vil ikke være kapasitet nok ved de andre skolen til å kunne ta imot elever fra Rustad. VURDERING AV ALTERNATIVENE Felles for alle alternativene, unntatt alternativ 7, er leie av modulskole. Så denne kostnaden vil være den samme for alle alternativer, unntatt alternativ 7. Alternativ 2 er vurdert som ikke aktuelt for plassering av modulskole, da området vil være for lite for oppsett av modulskole. 10

11 Alternativ 7 er vurdert og funnet uaktuelt, da det ikke vil være kapasitet nok ved de andre skolene til å kunne plassere alle elevene fra Rustad. Alternativ 1, 4, 5, 6 og 7 vil gi noe avkortet utbyggingstid, men det vil antakelig kun bare være snakk om en avkortningstid på noen måneder. Dette fordi det ikke vil være skoledrift i nærområdet, som det vil være i alternativ 2 og 3. Alternativ 1, 2, 3, 4, 5 og 6 er de alternativene hvor skolen forblir samlet i en midlertidig modulskole i byggeperioden. Her vil fordelen være, i motsetning til alternativ 7, at elever og lærere får være samlet, dette medfører bedre læringsfasiliteter. Alternativ 3 er det alternativet som gir størst utfordringer når det gjelder læringsfasiliteter og uteområde, samt utbyggingstid og sikkerhetsforanstaltninger for å sikre et sikkert skoleområde for elevere og lærere. Dette fordi det vil være skoledrift på skolens område i utbyggingstiden. Alternativ 7 er det alternativet som gir de største pedagogiske og sosiale utfordringene, men det vil være det alternativet med minst økonomiske konsekvenser. Dette fordi elevene må fordeles på nærliggende skoler og vil ikke kunne være smalet i utbyggingstiden. De økonomiske konsekvensene vil være mindre da det ikke skal settes opp en modulskole. Alternativ 1 gir kortest byggetid, har de beste læringsfasilitetene og et av de bedre uteområdene, samt de laveste økonomiske kostnadene utenom alternativ 7. Dette er det eneste alternativet vil medføre konsekvenser for idretten i Ås, som midlertidig vil miste en treningsarena. Alternativ 1, 2, 3 og 4 vil medføre at skolen blir liggende innenfor skolekretsen. Alternativ 5, 6 og 7 vil ikke være en nærskole med dets fordeler. Alle alternativene vil gi trafikale utfordringer, men alternativ 7 vil ha noen færre trafikale utfordringer. Alternativ 2, 3 og 5 får de høyeste økonomiske konsekvensene spesielt med hensyn til trafikale utfordringer. Alternativ 2 og 3 vil i tillegg og ha de største utfordringene med sikkerhetsforanstaltninger. 4. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Rådmannen har foretatt en foreløpig kostnadsvurdering ved de ulike forslagene. En full kostnadsberegning krever imidlertid nærmere gjennomgang av de ulike lokalitetene. Dette vil bli foretatt etter at man har vurdert hvilke alternativer man vil gå videre med. 5. KONKLUSJON Rådmannen vurderer alternativ 1 og 4 som de mest realistiske gjennomførbare med utgangspunkt i økonomi, effekt for byggetid og pedagogiske og sosiale utfordringer. 11

12 FORDELER: Alternativ 1: Hele skolen vil være samlet i nærområdet under utbyggingstiden og dette vil gi de beste læringsfasilitetene, da elever og lærere får være samlet. Skolen vil ligge i samme skolekrets og fortsatt være en nærskole. Kommunene eier selv området, og vil derfor ikke ha tomtekostnader. Området vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt med tilgang til gymsal, fotballbane, fotballhall m.m. Alternativ 4: Hele skolen vil være samlet i utbyggingstiden, dette gir gode læringsfasiliteter. Kommunene eier selv området, som vil kunne opparbeides relativt kostnadseffektivt. Kunne i noe grad benytte seg av Kroer skoles fasiliteter som gymsal, ballbinge, uteområde Da begge skolene har elever fra 1.-7-trinn vil dette legge grunnlag for et tett og pedagogisk samarbeid mellom skolene og skolefritidsordningene. ULEMPER: Alternativ 1: Idretten vil i en midlertidig periode miste en treningsarena for bl.a friidrett og fotball Det vil være noe begrenset tilgang til gymsal, da de vil måtte dele med Ås Ungdomsskole Kunne gi økte trafikale utfordringer med tanke på boligområdet rundt, skolevei og tilkomst / parkering. Alternativ 4: Utfordring med parkeringsplasser, samt tilkomst med buss. Ruter sier at ved slike transporter medfører det ofte utfordringer med opprettelse av trafikksikre oppsamlingsplasser med tilstrekkelig kapasitet ved den ordinære skolen og ved den midlertidige skolen. Skolen vil ligge utenfor skolekretsen og ikke være en nærskole i denne perioden. All aktivitet ved en ny skole nær eksisterende skole samt barnehage, vil kunne være belastende med flere elever/ barn innenfor et lite område samt økt trafikk. Det vil være noe begrenset tilgang til gymsal, da de vil måtte dele med Kroer skole. Rådmannen vil på bakgrunn av dette anbefale alternativ 1 som den best egnede løsningen for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. Dette alternativet gir minst økonomiske konsekvenser, samt de beste læringsfasilitetene for pedagogiske og sosiale utfordringer. Det vil kunne gi noen få måneder i avkortet byggetid, men dette vil være likt for alle alternativene. Kommunen vil samarbeide med idretten for å finne alternative løsninger. 12