MØTEINNKALLING Formannskapet

Transkript

1 Ås kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtetid: kl NB! Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes iht. lovverk. Møtedokumenter ligger til gjennomsyn på rådmannskontoret, servicetorget, bibliotekene, og Saksliste Side Drøfting Kommunereformen - Statuskartlegging 1 54 Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker Saker til behandling 18/15 Oversikt over etablert samarbeid mellom Follokommunene 3 19/15 Oppfølging av kommunestyrevedtak K-sak 94/14, vedtatte endringer i driftsbudsjett , vedlegg /15 Tidsplan for prosjekter 17 21/15 Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging 21 22/15 Boligsosial handlingsplan, Ås kommune /15 Arbeidsgiverpolitikk og lønnspolitikk 42 24/15 Kommunikasjonsstrategi 47 25/15 Betalingssatser for bruk av enkelt dager i SFO 51 Ås, Johan Alnes Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf eller e-post politisk.sekretariat@as.kommune.no v/vibeke Berggård. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 15/00120

2 Drøfting Kommunereformen Statuskartlegging 1 Se vedlagte notat fra rådmannen sist i innkallingen, jf. 14/ Side 54 Gå til saksliste Neste sak>> Informasjon fra rådmann Informasjon fra ordfører og eventuelt Referatsaker 1. Nordre Follo Renseanlegg IKS Referat fra styremøte nr. 8/14, Årsmelding 2014 Krise- og incestsenteret i Follo IKS 3. Årsmelding 2014 Borgarting lagmannsrett Formannskapet Side 2 av 62

3 Saker til behandling F-18/15 Oversikt over etablert samarbeid mellom Follokommunene Gå til saksliste Neste sak>> Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 18/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Vedlagte oversikt over samarbeid mellom Follokommunene tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyre Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken gjelder vedtak i K-sak 94/14, , punkt 5: Kommunestyret ber administrasjonen legge fram en sak der det gis orientering om alt pågående samarbeid mellom Follokommunene. Saken ble fremmet i utvalgene samt formannskap, da slått sammen med en vedtatt endring i driftsbudsjett i samme kommunestyresak. Formannskapet Side 3 av 62

4 Saken ble sendt tilbake da det 1) forekom noen feil i oversikten over deltakere og vertskommune i de formelle samarbeidene 2) alle Follokommunene hadde ikke svart skriftlig på henvendelsen i endringen i driftsbudsjettet. Saken ble bedt fremmet på ny i to separate saker. Tabellen nedenfor er fra handlingsprogrammet , vedlegg 13. ( Korrigert i dokumentet på kommunens nettside) ORGANISASJONSFORM/ DELTAKENDE VERTS-KOMMUNE ORGANER KOMMUNER Regionråd: Follorådet Aksjeselskaper: Follo Futura AS Alarmsentral Brann Øst As Interkommunale selskaper: Follo Barnevernvakt IKS Follo barne- og ungdomsskole Follo distriktsrevisjon Follo Legevakt IKS Follo Ren Follo Kvalifiseringssenter IKS Krise- og incestsenteret i Follo IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Søndre Follo Brannvesen IKS Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Moss, Rygge, Råde, Våler, Vestby, Sarpsborg, Fredrikstad, Halden, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Trøgstad, Eidsberg, Rakkestad, Marker, Aremark, Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski og Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Ås Frogn, Ski, Vestby Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Oppegård, Ski, Enebakk Frogn, Nesodden, Ås Roterer hvert år. 2015: Nesodden Ås Moss Ski Ski Ski Ski Ås Ski Ås Ski Ås Formannskapet Side 4 av 62

5 Nordre Follo Renseanlegg Oppegård, Ski, Ås Ås Søndre Follo Renseanlegg Vestby, Ås Vestby Kommunelovens 27-organer: Follo Omsorgsboliger Enebakk, Ski, Vestby Ski Follo økonomiske Oppegård, Ski, Vestby Ski rådgivningstjeneste Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Kemneren i Follo Samarbeidsavtale: Follo landbrukskontor Felles innkjøpskontor Tolketjenesten i Follo (TiF) Felles opplæringstilbud innen ulike områder (Kompetansehjulet i Follo) IKT-Follo Stiftelse: Follo Museum Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås, Nesodden Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Frogn, Nesodden, Vestby, Ås Enebakk, Frogn, Oppegård, Ski, Vestby og Ås Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ski, Ås, Vestby, Frogn, Nesodden og Oppegård Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås Ås Oppegård Ås Vestby Ski Ås Ski Frogn Dette er etablerte samarbeid som favner over store og viktige kommunale oppgaver, der det er et organisert samarbeid om oppgavene. Det kan være kvalitetsmessig og/ eller økonomiske motiver for hvorfor samarbeidet er etablert. Disse samarbeidene er, som vist, regulert i ulike typer avtaler. Rådmannen vil ellers henvise til Follorådets handlingsplan for Her er målsetningene og tiltakene beskrevet for I handlingsplanperioden er følgende administrative områder prioritert: helse og samhandlingsreformen, kommunereformen areal- og samferdsel bærekraftig utvikling - klima og energi Etablerte arbeidsgrupper /prosjektgrupper med deltakere fra alle kommunene møtes med ca. månedlig frekvens. Utover dette er det i tillegg et utstrakt faglig samarbeid på tjenestesiden der en har funnet det formålstjenlig fra sak til sak eller for enkelte grupper i perioder. Formannskapet Side 5 av 62

6 SAMARBEID I FOLLO DER HELSE OG SOSIALETATEN DELTAR Helsegruppen (Follorådets handlingplan) Helse og sosialsjefen 1 gang pr måned - små saker til store felles samarbeidsprosjekter. Helse og sosialsjefen Samhandlingsreformenkostnadsutvikling i kommunene Helse og sosialsjefen Prosjekteringsgruppen lokalmedisinsk senter Helse og sosialsjefen Helse og sosialsjefen Prosjekt Helhetlig pasientforløp i hjemmet, HPH i Follo. Regionens føringer på samhandlingen med Ahus Kommuneoverlegen: Nettverk Jevnlig møter Miljørettet helsevern Samarbeid med Frogn og Nesodden Barnevernet: Barnevernlederforum ca. 3 møter hvert halvår erfarings- og kunnskapsdeling, endringer i lovverk og nye rundskriv m.m. samt konkrete samarbeidsprosjekt vurderes. NAV Ås: Ulike ansatte Merkantiltjeneste Sporadisk barnevernsamarbeid i Follo 3 nettverk i Follo: 1. NAV ledere 2. Avdelingsledere ved NAV kontorene 3. Økonomiske rådgivere møtes regionvis (Follo) og på fylkesnivå (Akershus). Kompetansebygging ca. 2 ggr. pr. halvår knyttet til rutiner og retningslinjer i tjenestene Det arbeides på tvers av kommunegrensene i enkeltsaker knyttet til lovpålagte oppgaver. Minimum ett møte i halvåret. Formannskapet Side 6 av 62

7 Demensomsorgen: Felles for tjenesten Interkommunal samtalegruppe for yngre personer med demens Rus og psykisk helse: Pårørende skole hver høst. Demenskoordinator Nettverksmøter i Follo 3-4 ganger i året Follo DPS, herunder ARA døgn og poliklinikk og FAT sammen med de andre kommunene ACT teamet SAMARBEID I FOLLO DER OPPVEKST OG KULTURETATEN DELTAR Skole Skoleeiernettverk i Follo Oppvekst- og kultursjef Møtes 5-6 ganger per år. Tar opp aktuelle saker og felles problemstillinger i skole. I tillegg drøftes evt. aktuelle prosjekter på tvers av kommunegrensene. Ledelse går på omgang. Skoleeierforum i Akershus Nettverk mellom skoleeierne i Follo og videregående skoler Muntlig eksamen på ungdomstrinnet Oppvekst- og kultursjef Oppvekst- og kultursjef Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på ungdomsskolene Samarbeid mellom alle kommuner i Akershus, fylkesmannen og fylkeskommune i Akershus. Et utviklingsforum. Møtes et par ganger i året for å arbeide for å hindre frafall i videregående skoler og lette overgangen mellom ungdomsskole og videregående skoler. Samarbeid i Follo i forhold til muntlig eksamen. Det gjelder både i forhold til oppsett av muntlig eksamen(fastsette datoer, fordele sensorer) og i forhold til utarbeiding av retningslinjer for muntlig eksamen. Ungdomstrinn i utvikling Nettverk for PALSskoler Barnehage Barnehageadministrasjonene i Follo Rektorene på ungdomsskolene Rektorene på Sjøskogen, Nordby og Nordbytun Barnehagefaglig rådgiver Samarbeid med rektorene på ungdomsskolene i Ski som deltar i Ungdomstrinn i utvikling Deltar i nettverk i Follo med andre PALS-skoler. De som sitter i nettverket er barnehagesjefer og barnehagefaglige rådgivere/barnehagekonsulenter i kommunen. Kommunene har 1 til 2 representanter i nettverket. Formannskapet Side 7 av 62

8 Kultur Kulturskolens felles rektorkollegium Felles fagdag kulturskolen Fagprosjekter i kulturskolene på tvers av kommunegrensene Fordypningstilbudene Nettverksgrupper Follo ungdomssymfoniorkester Nettverket møtes for å diskutere aktuelle saker, fortelle hvordan sakene løses i den enkelte kommune samt dele prosjekter og nyheter fra kommunen. Nettverket brukes også av fylkesmannen når de har prosjekter som skal gå på tvers av kommunene Kulturskolerektorene møtes ca. en gang pr måned for å planlegge/drifte fellestiltak, og for å inspirere og støtte hverandre i arbeidet I januar hvert år arrangerer Follokulturskolene felles fagdag for alle ansatte. I 2015 samarbeider vi også med helsesektoren i kommunene om temaet Kultur og helse. Innenfor ulike fagområder i kulturskolen, særlig innenfor musikksektoren er det etablert samarbeidstiltak og ensembler der lærere og elever fra kulturskolene samles og gjennomfører seminarer og konserter sammen. Fordypningsgruppene («Talentelever»)i de ulike Follokulturskolene har felles prosjekter, samlinger og konserter. I forbindelse med ulike sider av virksomheten er det mange ulike nettverksgrupper for Follokulturskolene, f.eks. kontoransatte, fordypning musikk, lærere i de ulike instrumentfagene etc. Prosjektbasert symfoniorkester for ungdom i Follo. Driftes fra Ås. Orkesterskolen Samarbeid med kulturskolen i Ski om samspill for strykerelevene i de to kulturskolene. 4 orkestre på ulike nivåer Follo-piloten Nasjonalt pilotprosjekt der de 6 Follo-kommunene samarbeider med Norges musikkhøgskole om utvikling og utprøving av nye modeller og tiltak for en mer helhetlig opplæring og utdanning Formannskapet Side 8 av 62

9 innenfor musikkområdet Ledes og driftes fra Ås. Arbeidet er inndelt i 9 ulike satsningsområder. Ungdomsklubblederne KIF Ungdomshusene/fritidsklubbene har et felles forum = KIF (klubblederne i Follo). Dette har eksistert i mer enn 30 år. Biblioteksjef Bibliotek er et nettverk, dette er også regulert i Bibliotekloven. De fleste tette nettverksrelasjonene gjelder hele fylket, siden Akershus har tett befolkning, god kommunikasjon og små avstander. I Akershus har vi et samarbeid som er ut over minimum. I avtaleform dekker dette for tiden tre områder: 1) Avtale om lånetider og felles satser for purregebyr og erstatningskrav. 2) Avtale om transportsamarbeid. 3) Avtale om kjøp av ebøker og drift av felles system for utlån av disse. I tillegg mange andre større og mindre felles prosjekter Biblioteksjef Nettverksmøte 2 ganger per år i Akershus og 2 ganger per år i Follo Barnebibliotekar SAMBA Nettverksmøte i Akershus med alle barnebibliotekarlederne. De møtes også flere ganger årlig til inspirasjon og kunnskapsoppdatering. SAMARBEID I FOLLO OG UTOVER REGIONEN DER TEKNISK ETAT DELTAR Follo samarbeid innen vannforsyning og avløpshåndtering Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden og Vestby Ås er vertskommune. Nødvannforsyning i Osloregionen Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Oslo, Asker, Bærum, Nedre Romerike vannverk, Oppegård, Ski og Ås Hurum, Røyken, Asker, Bærum, Oslo, Oppegård, Ski, Ås, Nesodden og Frogn Oslo, Bærum og NRV er ansvarlige for prosjektet. Oslo ivaretar det daglige arbeid 2 grupper; fjord og ledningsnett. Formannskapet Side 9 av 62

10 Komtek Vannområdet PURA Vannområdet MORSA Follo byggetilsyn Nettverkssamarbeid kart /geodata. Nettverkssamarbeid byggesak. Nettverkssamarbeid eiendom. Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden og Vestby Ås, Ski, Frogn, Oppegård, Nesodden Enebakk, Ski, Vestby, Ås, Frogn, Spydeberg, Hobøl, Våler, Moss, Rygge og Råde Ski, Frogn; Enebakk, Ås, Oppegård og Nesodden Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Ski, Frogn, Enebakk, Ås, Oppegård, Nesodden og Vestby Samarbeid om innkjøp og bruk av programmet Komtek som forestår alt grunnlag for kommunal fakturering Prosjektkontor i Ås Ansvarlig for gjennomføring av EUs vannrammedirektiv i Bunnefjorden, Årungen og Gjersjøen etter krav i Vannforskriften Prosjektkontor i Våler Ansvarlig for gjennomføring av EUs vannrammedirektiv i Vannsjø- Hobøl og Hølen vassdraget etter krav i Vannforskriften Ski kommune er vertskommune. Etablert i mai 2006, med en forsøksperiode på 3 år. Samarbeidet er videreført ved avtale gjeldende fra Follo Byggetilsyn utfører tilsynsoppgaver etter plan- og bygningsloven. Kontoret har to ansatte. Samarbeidet er meget tett og har pågått i mer enn 10 år, spesielt innen områdene kart og kartlegging. Opprettet på midten av 1990-tallet etter initiativ fra byggenæringen i Follo og Follorådet, med mål om en mer enhetlig og forutsigbar saksbehandling i Folloregionen. Samarbeidet har fungert bra i hele perioden, men med noe varierende aktivitetsnivå. For tiden møtes lederne 3-4 ganger i året, mens alle saksbehandlerne møtes to ganger i året Formål: Fremme faglig aktivitet og samarbeid mellom deltakende kommuner med sikte på utvikling av god, profesjonell og effektiv bygg- og eiendomsforvaltning. I tillegg bidra med kunnskap, kompetanse og erfaringsdeling mellom kommunene. FOLLOSAMARBEID STAB / STØTTE Nettverksgruppe Personalsjefer i Follokommunene Møtes ca. 4 ganger i året. Erfaringsutveksling, kompetanseutvikling etc. Formannskapet Side 10 av 62

11 Nettverksgruppe Samarbeid om utvikling av tjenester knyttet til større IKT systemer Arkivsamarbeid system og IKT drift av public 360 Arkivledere i Follo- Enebakk Follokommunene, unntatt Enebakk Arkivsamarbeid, rutiner, dokumentasjon, prosjekter mm IKT ledere Ås, Frogn og Vestby er sammen om drift av felles sak- og arkivsystem. Tett faglig samarbeid om utarbeidelse av retningslinjer og prosesser. Valg 2015 Ås-Frogn-Vestby Felles skannersentral i forbindelse Digitalisering av tekniske arkiver Samarbeid innenfor kommunikasjon Agressosamarbeid Faggruppe samarbeid Økonomi/personal Nettverksgruppe plan Klima- og energigruppa Ås, Frogn, Vestby Ås, Frogn, Vestby Økonomisjefer i Ås, Frogn, Vestby og Nesodden Ås, Frogn, Vestby og Nesodden 1 representant fra hver kommune ca. 1 møte per mnd. med opptelling av valg 2015 Felles prosjekt og anbud på digitalisering av de tekniske arkivene i kommunene Faglig samarbeid innenfor fagområdet kommunikasjon. Samlinger og utveksling av informasjon og løsninger på tvers av alle Follokommunene. Det er etablert faggrupper innen regnskap, lønn, fakturering, budsjett og personal. Hver kommune har ansvar for å lede sin faggruppe. Faggruppene utarbeider felles rutiner og brukerdokumentasjon for Follokommunene og kommer med innspill på utvikling av økonomisystemet til styringsgruppen for Agresso. Faggruppene er også viktige arenaer for kompetanseutvikling på respektive fagområder. Plansaker 2-3(4) samlinger per år - nyoppstartet Follorådets handlingsprogram Areal- og transportgruppa Miljøgruppa i Follo 1 representant fra hver kommune ca. 6 møter per år 1 representant fra hver kommune 4-5 møter per år Kommunereform Arbeidsgruppe med 1 representant fra hver Follokommune Follorådets handlingsprogram Fellers utredning for Follorådet og ellers hva kommunene har behov for av felles arbeid Formannskapet Side 11 av 62

12 Konklusjon: Ås kommune har stor nytte av det eksisterende felles samarbeidet på mange områder. I hovedsak gir det gevinst i form av mer enhetlig behandling av brukergrupper i samme region samt økt kvalitet på tjenester i små miljøer. Formannskapet Side 12 av 62

13 F-19/15 Oppfølging av kommunestyrevedtak K-sak 94/14, vedtatte endringer i driftsbudsjett , vedlegg 2. Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Trine Christensen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Formannskapet 19/ Kommunestyret Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Formannskap Kommunestyre Vedlegg: Ingen Øvrige dokumenter som ligger i saken: Svar fra kommunene SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken var fremmet som del av F-sak 16/15, Denne saken ble sendt tilbake til rådmannen for å fremmes på nytt i to saker. Fakta i saken: I sak 94/14, , ble det vedtatt følgende endringer i driftsbudsjett , vedlegg 2: Sentraladministrasjonen: samarbeid med andre Follokommuner om felles støttetjenester med innsparing kr i 2015, i 2016, i 2017 og i Formannskapet Side 13 av 62

14 Rådmannen har sendt en henvendelse til rådmennene i de seks andre Follokommunene vedrørende et samarbeid om felles støttetjenester jfr. budsjettvedtaket. Saken ble først drøftet på et møte i rådmannskollegiet. Alle rådmennene støtter en utvikling av samarbeid og det ble drøftet flere nye områder. Men det ble poengtert at tidspunktet var svært uheldig, kommunereformen kan/vil tvinge dette fram, men økonomien i vedtaket er krevende uansett med en gevinst til en eller flere i den størrelsesorden. I tillegg opplever også andre kommuner stram tidsprioritering og mange oppgaver og ønsker ikke at dette skal prioriteres nå. Alle kommunene har nå gitt tilbakemeldinger og de videreformidles i store trekk her. Fra Oppegård vurderes det som en god sak, men at det kommer på feil tidspunkt, og at vi nå bør avvente kommunereformen. Det er mulig vi allerede i 2017 skal starte opp et tilsvarende arbeid. Jeg forutsetter at dersom det skulle gi nevnte innsparinger for Ås kommune, skulle det gis tilsvarende innsparinger for andre kommuner og det tilsier ganske omfattende tiltak som ville vært krevende å få til nå. Ski er mer konkret og ser også potensiale i oppgaver utover stab/støtte: Jeg er enig med rådmannen i Oppegård at det er en god sak, samtidig som det også er utfordrende gjennom at vi nå står overfor kommunereformen. Likevel er det viktig å se på hvilke områder som det bør være interessant å jobbe med ut fra en tanke om å effektivisere. Jeg har startet en slik diskusjon i egen ledergruppe, og vi har sett på muligheter innen følende områder: Felles IKT-løsninger, systemer, drift, innkjøp (hele Follo?) Felles innkjøp Felles juridisk kontor Felles trykkeri Felles Kjøkken (varm og kald mat) Felles vaskeri Hjelpemiddellager Felles PP-tjeneste Felles barnevernstjeneste Felles kommunaltekniske tjenester Felles kart og geodata-tjenester Fra Enebakk sies bl.a.: Samarbeid om støttetjenester er en interessant tanke. Å ta ut en gevinstrealisering i forkant av et eventuelt samarbeid er noe mer spesielt. Å samarbeide om funksjoner som lønn, regnskap, arkiv etc. er alle interessante områder. Det vil imidlertid betinge like datasystemer for å ta ut nødvendige synergier. For oss i Enebakk blir det vanskelig å gå inn på et slikt arbeid nå. Som dere er kjent med så har vi datasystemer felles med Rælingen og Fet, flere av disse er ikke de samme som benyttes i Follo. Formannskapet Side 14 av 62

15 Nesodden stiller seg på lik linje med Enebakk i denne saken. Ås kan ikke bygge et budsjettvedtak på en premiss at Nesodden kommune skal "hjelpe" til. Ideen og arbeidet med interkommunalt samarbeid om gevinster er vi enige i, men den står på egne bein. Fra Frogn: For Frogns del er det ikke naturlig å starte et slikt arbeid med sikte på gevinst allerede i Det er naturlig at samarbeidet om IKT i Follo kommer noe videre før det er naturlig å se på andre støttefunksjoner og innsparingspotensialet. Vestby poengterer at: Vestby og Ås har en del felles kontorstøttesystemer, og det burde således ligge tilrette for et samarbeid. Jeg tror likevel ikke at tiden er inne for dette nå. Vestby kommune ligger en del lavere enn Ås på administrative kostnader. Årsakene til det kan være mange, men jeg vil tro at det kan bli svært utfordrende å først ta Ås ned til Vestbynivå, og deretter ta en sammenslått tjeneste ytterligere ned. Skal Vestby være med på dette må det også for Vestby være en økonomisk gevinst. Uavhengig av dette forholdet mener jeg at det blir helt feil å gå inn i et nytt forpliktende interkommunalt samarbeid før vi vet hvordan kommunereformprosessen vil påvirke kommunene våre. De foreløpige KOSTRAtallene for 2014 viser Follokommunenes netto driftsutgifter til administrasjon, styring og felles utgifter pr. innbygger: Vestby kr 3217 Ski kr 3297 Oppegård kr 3683 Ås kr 3854 Frogn kr 3991 Nesodden kr 4513 Enebakk kr 4524 I disse tallene ligger også tolkninger av ulike stillingers plassering i organisasjonen. Dette gjør at tall kan svinge noe fra år til år. Vurdering: Rådmannen kan vanskelig påtvinge andre kommuner nye samarbeid. Det kan likevel være aktuelt å ta initiativ til samtaler om felles løsning med en eller flere kommuner om nye områder, slik de fleste samarbeidene er kommet i gang i dag. Rådmannen har kontinuerlig fokus på effektivisering av egen organisasjon og de felles samarbeidsområdene Ås kommune allerede deltar i. Økonomiske konsekvenser: Å spare i millionklassen på andres velvilje er en krevende øvelse. Det er derfor ikke fra andre kommuner en kan finne utgiftsdekning i denne saken. Formannskapet Side 15 av 62

16 Konklusjon med begrunnelse: Ås kommune er en kommune i stor vekst. Samtidig møter stabene stadig nye krav innen internkontroll, dokumentasjon og rapportering. Rådmannens anbefalte strategi er å møte veksten i nye oppgaver uten økning i antall ansatte. Dette innebærer i seg selv en betydelig effektivisering og krever omprioritering av ressurser. Gjennom effektivisering av arbeidsprosesser og økt bruk av elektroniske løsninger, har administrasjonen omdisponert ressurser til blant annet økt internkontroll, innkjøp og dokumentasjon. Det er imidlertid fortsatt et potensiale for å redusere kommunens totale kostnader ved ytterligere å omdisponere ressurser til disse områdene. Eksempelvis viser erfaringer fra andre kommuner at systematisk gjennomgang av leverandørenes fakturaer og priser, kan gi flere millioner i årlig innsparing. Ås kommune har hatt noe vekst i administrasjonskostnader det siste året som følge av oppbemanning av stillinger som skal følge opp store investeringsprosjekter. Ås kommune står ovenfor betydelige investeringer de kommende årene, og en god oppfølging av disse er helt avgjørende for å sikre god økonomistyring. Videre er det viktig å sikre gode prosesser som legger til rette for best mulig løsninger ved ulike investeringsvalg. De samlede investeringer i planperioden er anslått til 918 mill. kr. Uten nødvendig oppbemanning i administrasjonen vil det ikke være mulig å gjennomføre kommunestyrets vedtatte investeringer. Kommunestyrets vedtatte innsparinger krever betydelig kutt i ansatte. Dette vil være krevende å gjennomføre uten stor risiko for manglende internkontroll. Dette er tjenester som har lite driftsmidler å redusere, men hvor lønninger er hoveddel av budsjettet. Rådmannen anbefaler ikke at det tas ned på kompetansemidler eller IKT utstyr/ oppgraderingskostnader da dette vil sette organisasjonen tilbake i forhold til utviklingen i kommunene rundt oss. For kommunen er kompetanseheving og utvikling noe av de eneste rekrutteringsfortrinn vi har der vi til en viss grad kan konkurrere. For 2015 kan innsparingen dekkes inn gjennom redusert overføring til Follo kemnerkontor som følge av tilbakeført overskudd fra I tillegg må stabene redusere vikarbruk noe ved vakanser. Rådmannen kommer tilbake til dette i 1. tertialrapport Innsparingene for 2016 til 2018 er av et omfang som krever en større prosess med andre kommuner. Tilbakemeldingene fra nabokommunene tyder imidlertid på at prosessen med kommunereformen må få en nærmere avklaring, før konkrete samarbeidsområder kan konkretiseres. Rådmannen mener derfor at innsparingskravene fra og med 2016 må utsettes minst et til to år frem tid. Kan vedtaket påklages? Nei Formannskapet Side 16 av 62

17 F-20/15 Tidsplan for prosjekter Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Roy Sypriansen Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Plankomiteen 3/ Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø 16/ Formannskapet 20/ Kommunestyret Innstillinger fra plankomiteen, hovedutvalg for oppvekst og kultur og hovedutvalg for teknikk og miljø foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Se kommunens hjemmesider for publiserte protokoller etter møtene. Rådmannens innstilling: Utkast til fremdriftsplan tas til orientering. Ås, Trine Christensen Rådmann Nils Erik Pedersen Teknisk sjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Plankomiteen Hovedutvalg for oppvekst og kultur Hovedutvalg for teknikk og miljø Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) Tidslinje skoleutbygging Øvrige dokumenter som ligger i saken: Ingen Vedtak i saken sendes til: Teknisk sjef Eiendomssjef Oppvekst og kultursjef Formannskapet Side 17 av 62

18 SAKSUTREDNING: Sammendrag: Kommunestyret ba i sak 72/14 om at rådmannen i samarbeid med Plankomiteen utarbeidet en samlet tidsplan for skoleutbyggingen i Ås kommune. Det er utarbeidet en egen tidslinje for hvert prosjekt som viser de ulike fasene prosjektet skal gjennomgå og når det er behov for politiske vedtak og når det er planlagt orientering av ulike utvalg. Fakta i saken: Kommunestyret vedtok i sak 72/14 den følgende: «8. Rådmannen bes, i samarbeid med Plankomiteen, om å sette opp en samlet tidsplan for planlegging, prosjektering, utbygging og ferdigstilling av skolene, basert på de vedtak som blir gjort. Tidsplanen skal også omfatte politisk saksgang, der det framgår hvilke saker som må behandles politisk, og i hvilke utvalg. Tidsplan samt kostnader til planleggings- og prosjekteringskostnader legges frem for Kommunestyret » Ås kommune har flere større utviklings- og byggeprosjekter på gang. Det dreier seg om et investeringsprogram kommende år, som kommunen aldri tidligere har vært i nærheten av. På nåværende tidspunkt er fire skoler i plan- og utviklingsfasen, i tillegg nærmer det seg byggestart for Ås demenssenter. I løpet av året starter også planleggingen av en mulig sykehjemsutvidelse. Vurdering: Det kreves tverrfaglig kompetanse og kreativitet for å skape bygg som kan gi prosjekteier, brukere og samfunnet de best mulige løsninger, både brukermessig, teknisk og estetisk. Det søkes løsninger som bidrar til kostnadseffektiv, miljømessig og kvalitativ god drift, både på kort og lang sikt. Tidligfasen er kritisk for prosjekters suksess, og det påløper betydelig med ressurser i denne fasen. Prosjektets forskjellige utviklingsfaser Mulighetsstudiet skal gi svar på om behov kan realiseres. Det utredes om prosjektet kan gjennomføres. Som regel gjøres det en tomteanalyse i denne fasen. I programmeringsfasen settes mål, rammer og brukerkrav. I tillegg fastsettes arealbehovet. Det besluttes organisering, og hvordan arealene skal utnyttes. Når bygge- og romprogrammet er ferdig, disponeres arealene grovt gjennom et skisse- eller forprosjekt. Alle rom blir tegnet i detalj. I forprosjektfasen blir plantegninger, IKT løsninger, omfang, funksjoner og fasader spesifisert. Formannskapet Side 18 av 62

19 I forprosjektfasen fremskaffes gjennomarbeidede kostnadsoverslag og vurdering av fremdrift og organisering. For større prosjekter anbefales det en usikkerhetsanalyse i forbindelse med forprosjektet. Det gir nødvendig kvalitetssikring av planer og budsjetter. Usikkerhetsanalysen danner grunnlaget for en eventuell usikkerhetsavsetning i prosjektkalkylen. Prosjektoversikt skoler Navn Fase Kommentar Solberg skole Forprosjekt I henhold til tidsplan skal forprosjektet foreligge i august 2015 Rustad skole Tidlig forprosjekt Offentlig konkurranse om rådgivningsgruppe som skal utarbeide forprosjektet. Åsgård skole 1) Tidlig Konkurranse om leverandør som skal utarbeide Sjøskogen skole mulighetsstudie Ikke startet 1) Mulighetsstudie på egen tomt. Skolestørrelse mulighetsstudie. Konkurranse om mulighetsstudie sendes sannsynligvis ut innen juni Solberg skole, 2 parallell 1-7 (ca. 420 elever), med mulighet for utvidelse med ytterligere 2 paralleller - Rustad skole, 4 parallell 1-7 (ca.840 elever) - Åsgård skole, 4 parallell 1-7 (ca.840 elever) - Sjøskogen skole, byggetrinn 3 (usikkert mht. antallet elever) Prosjektoversikt omsorgsbygg Navn Fase Kommentar Sykehjems- Ikke startet Konkurranse om mulighetsstudie sendes ut innen juli utvidelse Demenssenter Kontrahering entreprenører Byggestart i løpet av 2015 Usikkerhet Utviklings- og byggeprosjekter er unike. Et byggeprosjekt består av forskjellige fag, bedrifter og mennesker, med ulik kompetanse og bakgrunn, som kommer sammen for å realisere et felles mål. Disse forholdene bidrar til å gjøre utvikling, bygging og organisering av byggeprosjekter til en krevende utfordring. Store byggeprosjekter er komplekse. Et byggeprosjekt omfatter gjennomføring av et stort antall svært forskjellige operasjoner, som krever ulike former for kompetanse. Ofte er det betydelig avhengighet mellom operasjonene, som medfører avhengighet mellom bidragsyterne. Formannskapet Side 19 av 62

20 Det store antallet bidragsytere, og de tidskritiske avhengighetene mellom operasjoner er en av hovedgrunnene til at byggeprosjekter blir utfordrende. Kompleksiteten gjelder ikke bare på teknisk og logistisk nivå, men også når det gjelder juridiske faktorer og økonomi. Ofte blir det på et tidlig stadium i prosjektet bedt om tids- og kostnadsanalyser. På grunn av kompleksiteten i et byggeprosjekt er det knyttet betydelig usikkerhet til tidsog kostnadsanalyser, og jo tidligere disse utarbeides, jo større er risikoen. Et annet betydelig risikoelement er regulering. Kreves det omregulering, er det usikkert hvor lang tid reguleringsprosessen tar. I byggeprosjekter er byggherren avhengig av en lang rekke eksterne aktører, både offentlige og private, som byggherren ikke har dirkete styring med. For å redusere usikkerheten gjennomføres det vanligvis en usikkerhetsanalyse i forbindelse med utarbeidelse av forprosjekt. Det bidrar til å sette søkelyset på de ulike usikkerhetsfaktorene, og om mulig reduseres risikoen på enkelte av de identifiserte områdene. Økonomiske konsekvenser: Et hvert prosjekt kan stanses av byggherren, når som helst i utviklingsfasen. Vanligvis er det i forbindelse med vedtak av forprosjekt, det besluttes om prosjektet skal gå videre til byggefasen eller ikke. Kostnadene i utviklingsfasen ligger normalt innenfor 4-7 % av prosjektets totale ramme. Flere av de ovennevnte prosjektene er i en meget tidlig fase, og det foreligger ennå ikke estimat for total prosjektkostnad (P 85) på disse. Selv om det er betydelig usikkerhet knyttet til et anslag over investeringskostnaden for ovennevnte prosjekter antas det at rammen vil ligge i nærheten av ca. kr 1.5 mrd. Konklusjon med begrunnelse: Kommunen vokser raskt og det er behov for både skole- og sykehjemsplasser. Det jobbes videre med de oppgitte prosjektene i tråd med tentativ tidsplan per prosjekt. Formannskapet Side 20 av 62

21 F-21/15 Alternative løsninger for elevene på Rustad skole ved skoleutbygging Gå til saksliste <<Forrige sak Neste sak>> Saksbehandler: Svanhild Bergmo Saksnr.: 14/ Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet 21/ Kommunestyret Innstillinger/uttalelse fra ungdomsrådet og hovedutvalg for oppvekst og kultur foreligger ikke på utsendelsestidspunktet. Se kommunens hjemmesider for publiserte protokoller etter møtene. Rådmannens innstilling: 1. Det skal etableres en midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. 2. Elever og lærere ved Rustad skole skal benytte modulskolen i perioden når Rustad skole bygges ut til en 4 parallell skole. 3. Etter innflytting på nye Rustad skole skal modulene fjernes og grusbanen tilbakeføres til idrettsformål. Ås, Trine Christensen Nils Erik Pedersen / Ellen Benestad Rådmann Teknisk sjef Oppvekst- og kultursjef Avgjørelsesmyndighet: Kommunestyret Behandlingsrekkefølge: Ungdomsråd Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: (separat trykk/ nettbrett: Vedlegg til flere utvalg, vår 2015) 1. Høringsinnspill fra Ås IL, 2. Høringsinnspill fra Kroerbarnehagene DA, 3. Høringsinnspill fra FAU ved Rustad skole, 4. Høringsinnspill fra SU ved Rustad skole, 5. Høringsinnspill fra Rustad SFO, 6. Høringsinnspill fra SU ved Kroer skole, 7. Høringsinnspill fra SU ved Ås ungdomsskole, 8. Til høring - høringsbrev Formannskapet Side 21 av 62

22 Øvrige dokumenter som ligger i saken: Sak 25/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 38/14 Formannskap, Sak 11/14 Administrasjonsutvalg, Sak 51/14 Kommunestyre, Sak 32/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 6/14 Ungdomsråd, Sak 35/14 Hovedutvalg for oppvekst og kultur, Sak 58/14 Formannskap, Sak 72/14 Kommunestyre, Sak 84/14 Formannskap, Sak 91/14 Kommunestyre, Vedtak i saken sendes til: Oppvekst og kultursjef Ellen Benestad Teknisk sjef Nils Erik Pedersen Eiendomssjef Roy Sypriansen Rådgiver Svanhild Bergmo Rektor Gro Lundgård, Rustad skole Rektor Steinar Roti, Ås ungdomsskole Rektor Kristin Johnsrud Evang, Kroer skole SAKSUTREDNING: SAMMENDRAG I kommunestyrets møte sak 91/14 ble det vedtatt at rådmannen skal utrede flere alternative løsninger for lokalisering av elever og lærere ved Rustad skole i den perioden skolen bygges ut til 4 parallell. Alternativene, med mulige konsekvenser, skal legges frem for hovedutvalget for oppvekst- og kultur: - alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole - de ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. - pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synligjøres også. - FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken. Rådmannen vurderer at saken har interesse også for formannskapet og kommunestyret og velger å fremme saken til endelig behandling i kommunestyret. Rådmannen har vurdert flere alternative løsninger enn de som ble foreslått i K sak- 91/14, og vurderer fortsatt oppsett av modulskole som den beste løsningen. Rådmannen har videre vurdert at plassering av midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion er den beste løsningen. Uttalelser fra høringsinstansene er tatt med i vurderingsgrunnlaget. Formannskapet Side 22 av 62

23 FAKTA I SAKEN Ås kommune vil i årene som kommer ha en betydelig elevtallsvekst. Dette medfører et behov for utbygging og utvidelse av skolene. Kommunestyret vedtok i sak 72/14 følgende: Rustad skole bygges snarest ut til 4-parallell barneskole inkludert flerbrukshall. Under planleggingen skal det legges særskilt vekt på utforming av gode og funksjonelle uteareal. Det utredes samtidig om dagens uteareal kan utvides. Plassering av midlertidig modulskole for Rustad skole (K-91/14) i utbyggingstiden ble behandlet i kommunestyret Følgende ble vedtatt: Det legges frem sak i hovedutvalg for oppvekst og kultur i februarmøtet med følgende for Rustad skole: Alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ny skole. De ulike alternativene skal kostnadsberegnes og effekt for utbyggingstiden belyses. Pedagogiske og sosiale utfordringer for de ulike alternativene synliggjøres også. FAU og Ås Idrettsråd skal ha anledning til å uttale seg om saken. Rådmannen har vurdert saken og sett på alternative løsninger for elevene i perioden hvor det bygges ut. På bakgrunn av dette satte rådmannen opp 7 forslag til alternative løsninger: 1. Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen ved Ås stadion. 2. Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved Arbeidskirken. 3. Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole. 4. Midlertidig modulskole settes opp på idrettsplass ved Kroer skole. 5. Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta. 6. Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen/Søråsjordet vest. 7. Elevene ved Rustad skole fordeles på nærliggende skoler. FAU ved Rustad skole og Ås Idrettsråd har fått uttale seg om saken gjennom en høring. Da det ble vurdert at flere andre parter også blir berørt av forslagene, og burde ha samme anledning til å uttale seg, ble høringsnotatet i tillegg sendt ut til følgende: - SU Rustad skole - Ås Idrettslag - SU Ås ungdomsskole - SU Kroer skole - Kroerbarnehagene - Jørn Olav Tomter (grunneier alt 6) - Olav Skuterud (grunneier alt 5) Høringsinstansene ble også bedt om å forelegge høringsnotatet til underordnede organer eller andre som burde bli hørt i saken. Innspillene som ble sendt inn, er tatt med i vurdering av alternativene. Formannskapet Side 23 av 62

24 Vurdering Ved utvidelse av Rustad skole til 4 parallell barneskole vil det være behov for å flytte elevene under byggeperioden. Byggeperioden er beregnet til å vare i underkant av 2 år, med oppstart sommer To av skolens bygninger må rives (bl.a. gymsal) og den tredje («nybygget») må pusses opp og tilpasses en helhetlig 4 parallell skole. Det vil dermed være svært begrenset andel av dagens areal som vil kunne benyttes under byggeperioden. Oppsett av moduler med tilstrekkelig kapasitet til å dekke skolens behov gjennom byggeperioden vil beslaglegge store deler av dagens uteareal på Rustad skole. Det vil i tillegg bli utfordringer knyttet til en betydelig anleggsvirksomhet midt i et begrenset uteareal for skolen. Rådmannen vurderer at det ikke vil være hensiktsmessig for elever og lærere ved Rustad skole å benytte «nybygget» i byggeperioden, dels som følge av byggeaktiviteten i området og dels som følge av at mest effektiv renovering kan forestås parallelt med at resten av skolen bygges (synergieffekter). Rådmannen har derfor vurdert ulike alternativer for flytting av elever og lærere under utbyggingen, og mener at en løsning med bruk av midlertidig modulskole er best for elever, foresatte og ansatte. Modulskolen må ha plass til dagens elevmasse, samt kunne ivareta en elevøkning i utbyggingsperioden. Det forutsettes at modulskolen kun skal benyttes i byggeperioden på i underkant av 2 år og deretter demonteres. Alternativene er vurdert utfra følgende kriterier: 1. Økonomi (vurdering av forskjellen mellom de ulike alternativene). 2. Effekt for utbyggingstiden. 3. Pedagogiske og sosiale utfordringer (hvilke alternativer gir de beste læringsfasilitetene og det beste uteområde?). På generell basis er følgende vurderinger lagt til grunn: - Kostnadene ved leie av modulbygg antas å bli den samme ved alle alternativene. Det er forutsatt å leie moduler uten TEK 10 standard, som er tillatt for en periode på inntil 2 år. De økonomiske forskjellene vil i hovedsak knyttes til eventuell leie av grunn og nødvendige infrastrukturtiltak som vei, gang-/sykkelvei, parkering, vann og avløp. - Utbyggingstiden vil kun i liten grad variere, uansett hvilket alternativ man ser på. Størrelsen på modulskole vil være lik uansett plassering. Den skal ivareta dagens elevtall, samt forventet elevtallsvekst. Modulskolen bør ha tilgang til gode uteområder med lekeapparater som er spesielt tilpasset de minste barna. Det bør være områder for ballidrett, eventuelt ballbinge i umiddelbar nærhet og tilgang til gymsal. I det etterfølgende er de ulike alternativene belyst i tråd med kriteria 1-3 ovenfor. Formannskapet Side 24 av 62

25 Alternativer Alternativ 1: Midlertidig modulskole settes opp på grusbanen/idrettsplassen ved Ås stadion Figur 1. Midlertidig modulskole på grusbanen ved Ås stadion. Bygget er tilpasset slik at det skal være mulig å opprettholde kasteøvelsene på banen med mindre endringstiltak. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Utbygger vil kunne redusere kostnader og tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det ikke vil være skoledrift på dagtid. Det vil ikke få store økonomiske konsekvenser ved oppsett, da området trenger minimalt med bearbeidelse på forhånd. Opparbeiding av uteområde med oppsett av lekeapparater og tilrettelegging for idrettsaktiviteter må påregnes. Alternative løsninger for etablering av kastebane for idrett og fotballaktivitet må vurderes. Mindre trafikale tilpasninger må gjennomføres. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til å ivareta ordinær skoledrift på tomta. Erfaringsmessig vil dette kunne forkorte byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, da hele skolen vil være samlet. Noen elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge innenfor dagens Formannskapet Side 25 av 62

26 skolekrets. Det er bra tilgang til uteområder med Ås stadion og Ås fotballhall, som eies av Ås kommune og som disponeres av kommunen på dagtid. Det vil være tilgang til gymsal på Ås ungdomsskole, men kapasiteten vil ikke dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det er kort vei til skogsarealer. Det er enkel tilkomst, samt parkeringsplass. Det vil bli mye trafikk i en periode ved skolestart og skoleslutt hver dag, så her vil det kunne oppstå trafikale utfordringer. Kommunen må vurdere trafikkregulerende tiltak. Dette alternativet vil berøre idretten ved at idrettsbanen ikke vil være tilgjengelig for alle idrettsaktiviteter, i hovedsak for fotballgruppa og friidrettsgruppa som bruker denne i sommersesongen. Kommunen vil se på en løsning hvor en del av området tilrettelegges for kasteøvelser, slik at også idretten vil kunne benytte området noe. For ballaktivitet må kommunen i samarbeid med fotballgruppa se på andre alternativ. Banen islegges på vinteren i den grad det er forhold for det. Området er i dag regulert til formålsområde: Anlegg for idrett og sport. Det er ingen planer om å endre reguleringsformålet permanent, men det vil bli søkt om dispensasjon i utbyggingsperioden. Høringsinnspill: Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Rustad skole stiller seg bak rådmannens vurdering og anbefaling om at dette er den beste løsningen. De påpeker at trafikksikkerhet, utemiljø, nærhet til ungdomsskolen, Rustadtunet, SFO og idretten må ivaretas. FAU ønsker å være en del av den videre prosessen og planleggingen, slik at man kan finne de beste løsningene for alle parter. Samarbeidsutvalget (SU) ved Rustad skole støtter enstemmig FAU sin høringsuttalelse. Skolefritidsordningen (SFO) ved Rustad skole sier at alternativ 1 vil bety enklere tilkomst til SFO for barn og foreldre. Trafikksikkerhet er godt ivaretatt ved at det er gangvei langs hele Idrettsveien frem til stadion. Uteområdet kan være mindre egnet enn Kroer skole, men det er turområder i nærheten og man ser at man kanskje vil kunne få til et samarbeid med Ås fotball vedrørende bruk av hall og fotballskole. Ås IL registrerer at det i denne utredningen legges andre forutsetninger til grunn enn i første utkast. For det første er det nå en klar begrensning i tid ved at det kun er Rustad skole som skal benytte modulskolen. Utformingen av bygningsmassen er annerledes og det legges til grunn at det skal være mulig for idretten å benytte området til kastøvelser. Dersom kommunen, til tross for innsigelsene fra idretten, velger å plassere modulskolen på grusbanen, må området detaljplanlegges slik at det fortsatt kan utføres kastøvelser, mens modulskolen ligger der. Om nødvendig må det gjennomføres tiltak med grunnarbeid, utforming av terreng, plassering av modulene, oppsetting av gjerder osv. De forutsetter da at idrettslaget og ekspertise på idrettsanlegg (for eksempel idrettskretsens anleggskonsulent) involveres i detaljplanleggingen, og at kommunen bekoster nødvendige tiltak og utstyr som skal til for at området kan fungere som kastarena. For Ås IL vil det være av avgjørende betydning at de kan opprettholde en definert bruk av arealene til kastøvelser (diskos, slegge og spyd). De legger til grunn at det kan være vanskelig, og vil kreve at minst en representant for Idrettslaget deltar i den Formannskapet Side 26 av 62

27 videre planlegging/ konsekvensutredning, slik at de kan være sikre på at idrettens behov blir tilfredsstilt ved planutformingen. Det må også i de videre planer legges klare rammer for hvordan stadion-området skal se ut etter at modulskolen er borte. Samarbeidsutvalget (SU) ved Ås ungdomsskole har betenkninger til plassering av modulskole på grusbanen ved Ås stadion. I høringsforslaget, side 3, presenteres flere pedagogiske og sosiale utfordringer ved en plassering av modulskolen ved Ås stadion. SU mener at disse utfordringene vil bli så krevende at en slik plassering frarådes. Alternativ 2: Midlertidig modulskole settes opp i skogholt ved arbeidskirken. Figur 2. Midlertidig modulskole i skogholt ved Ås arbeidskirke. Området må ryddes for skog, planeres og opparbeides med utearealer. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Arbeidskirken ved Rustad skole ønsker å hugge ned trærne i skogholtet ved siden av kirken for å kunne utvide parkeringsplassen. I dette skogholtet vurderes muligheten til å sette opp modulskole. Arbeidskirken vil da kunne etablere parkeringsplass her etter utbygging. Det må påregnes ekstra sikkerhetsforanstaltninger rundt utbyggingsområdet da det vil være skoledrift i nærområdet. Det vil være kostnader forbundet med klargjøring av skogsområde før man kan sette opp en modulskole. Det må også settes opp lekeapparater, da uteområdet Formannskapet Side 27 av 62

28 på Rustad skole ikke vil kunne benyttes i byggetiden. Trafikale utfordringer ved bl.a. tilrettelegging av parkering og tilkomst, vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: I forhold til å ha skoledrift på utbyggingsområdet gir dette alternativet noe raskere fremdrift da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til dette. Men utbygger vil måtte tilpasse at det er skoledrift i nærhet. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Dette alternativet gir ikke plass til uteområder under byggeperioden. Selve skogholtet vil også være for lite for oppsett av modulskole, så her vil man måtte bruke parkeringsplassen også. Læringsfasilitetene vil delvis påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Elevene vil ikke kunne benytte seg av uteområde på skolen, da denne delvis vil være en byggeplass, og de vil ikke ha tilgang til gymsal. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Rustad skole leier i dag lokaler av arbeidskirken og bruker dette i undervisning Dette alternativet vil ha utfordringer ved at det ligger såpass nær en byggeplass, og det må iverksettes strenge sikkerhetstiltak for å sikre elever. Barn er nysgjerrige og vil søke mot skolen før og etter skoletid, samt i friminutt for å se på byggeaktivitet. Ved oppsett av modulskole vil deler av nåværende parkeringsplass tas i bruk, og det vil her være trafikale utfordringer. Kommunen har ikke vært i kontakt med Ås Arbeidskirke i forkant av høringen, men baserer seg på tidligere ønsker fra arbeidskirken vedrørende bruk av skogholtet. Høringsinnspill: Småskoletrinnet(1.-4.trinn)ved Rustad skole ser på dette alternativet som svært dårlig. Mellomskoletrinnet (5.-7.trinn) ser at det er fordeler med at elevene er kjent med nærområdet, men har ulemper som lite uteareal, trafikale problemer, støy/sikkerhetsutfordringer samt ikke tilgang til gymsal. Formannskapet Side 28 av 62

29 Alternativ 3: Midlertidig modulskole settes opp på Rustad skole Figur 3. Midlertidig modulskole på Rustad skole. Området må planeres noe før etablering. Vann- /avløpsledning i sydvestre ende av tomta. Arealet er i kommunalt eie. Økonomi: Utbygger vil ha kostnader og ekstra tidsbruk med sikkerhetsforanstaltninger ved skolen, da det vil være skoledrift på dagtid. Tiltaket gir noe lengre byggetid, noe som i seg selv øker kostnadene til leie av modulbygg og byggekostnader av ny skole. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Dette alternativet medfører en noe lengre byggeperiode. Utbygger av Rustad skole må ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forlenger byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder i forhold til øvrige alternativer. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Dette alternativet gir lite uteområder under byggeperioden. Elevene vil heller ikke ha tilgang på gymsal. Læringsfasilitetene påvirkes av støy og byggeaktivitet, og vil ha et stort behov for sikringstiltak. Dette alternativet gir også utfordringer med tanke på tilkomst til skolen og parkering. Utbygger vil også ha behov for tilkomst og parkering. Dette vil totalt gi mer trafikk i området. Formannskapet Side 29 av 62

30 Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad påpeker de samme fordeler og ulemper som i alt 2. Ås IL har kommet med innspill på bruk av deler av Rustad skole i byggeperioden. Rådmannens innstilling til dette fremkommer i kap. 2.1 og 2.3. Alternativ 4: Midlertidig modulskole settes opp ved idrettsplass ved Kroer skole Figur 4. Midlertidig skole ved idrettsplassen Kroer skole. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i kommunalt eie. Økonomi: Klargjøring av området ved idrettsplass til oppsetting av modulbygg, opparbeiding av uteområde med lekeapparater. Kostnader ved bussing av elever til Kroer, dette vil imidlertid fylkeskommunen/ruter dekke. Kommunen eier området, som er stort nok til å sette opp modulskole, så det vil ikke medføre ekstrakostnader med leieutgifter. Trafikale utfordringer vil gi økonomiske konsekvenser. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging. Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få lenger skolevei og modulskolen vil ligge utenfor Formannskapet Side 30 av 62

31 dagens skolekrets, men de vil slippe belastningen ved å ha skole på eller i nærheten av en byggeplass. Ved at to barneskoler ligger så tett og benytter felles arealer, vil elever og lærere ha et større leke- og læremiljø. Både skole og SFO vil kunne samarbeide tettere, og kunne ha felles prosjekter/aktiviteter på tvers av skolene /skolefritidsordningene. Elevene vil delvis kunne benytte Kroer skoles uteområde, gymsal og ballbinge. Kapasiteten vil ikke være tilstrekkelig til å dekke begge skolenes totalbehov, så her må man finne gode løsninger sammen. Det vil være trafikale utfordringer ved adkomst til skolen for privatbiler og busser samt parkering. Dette vil også medføre ekstra belastning for området rundt. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad skole mener at fordelene med dette alternativet vil være at det er barneskole i nærheten med tilgang til lekeområder, lekeapparater og stort uteområde med mulighet for uteskole. De vil kunne samarbeide med Kroer skole, og at det vil være et godt alternativ med tanke på undervisning. Ulempene er at alle elevene vil være avhengig av busstransport (ca 400 elever fordelt på 10 busser som skal bruke veien), dårlig tilgang til gymsal, langt unna Ås Sentrum med bibliotek og andre læringsarenaer, ukjent nærområde. Rustadtunet (egen avdeling tilrettelagt for barn med spesielle behov) mener dette alternativet, samt alternativ 1, er de mest aktuelle for dem. Fordelen ved alternativ 1 er at deres elever har dagliglivstrening og benytter butikk, kafe og bibliotek til dette i undervisningsformål. Avstanden blir for stor til å gjennomføre dette i alternativ 4. Fordelen med alternativ 4 er at området her har best uteområde/lekeområde. Kroerbarnehagen stiller seg positiv til alternativ 4. Formannskapet Side 31 av 62

32 Alternativ 5: Midlertidig modulskole settes opp på Skuterudsletta Figur 5. Midlertidig skole på Skuterudsletta. Det går vannledning over området som bygningsmassen må tilpasses til. Avstand for tilkobling til avløpsledning er ca. 550 m. Området er i privat eie. Økonomi: Området må tilrettelegges for oppsett av modulskole og uteområde med lekeapparater. Området har i dag ingen egnet tilkomstvei, så det må bygges ny tilkomstvei, alternativt må eksisterende tilkomstvei utbedres, både for gående og biler. I tillegg må det settes opp sikring mellom Riksvei 152 og modulskole med uteområde. Det vil også måtte vurderes veilys, da veien i dag ikke har gatelys. Vannledning som går over området vil måtte tilpasses bygningsmassen, tilkobling til avløpsledning kan skje ca 550 m mot vest. Hvis noen av elevene vil være avhengig av skyss med buss p.g.a farlig skolevei, er det kommunen som må dekke det. Hvis noen får lenger vei enn 2 km (1.trinn) / 4 km (2.-7.trinn), vil Ruter dekke det. Området er i privat eie, så kommunen vil måtte betale grunnleie. Kommunen har vært i kontakt med grunneier, som stiller seg positiv til dette. Alternativet er betydelig mer kostbart enn øvrige forslag. Effekt for utbyggingstiden: Alternativet gir noe raskere fremdrift, da utbygger av Rustad skole ikke trenger å ta hensyn til ordinær skoledrift på tomta. Dette forkorter byggeperioden med anslagsvis 2-3 måneder. Pedagogiske og sosiale utfordringer: Alternativet sikrer gode læringsfasiliteter under ombygging, Hele skolen vil være samlet i byggeperioden. Elever og lærere vil få noe lenger skolevei, men modulskolen vil ligge Formannskapet Side 32 av 62

33 innenfor dagens skolekrets. I forbindelse med utbygging av E18 vil riksvei 152 merke en økning av trafikk og anleggstrafikk. Denne veien har 60 km fartsgrense og veien er ikke opplyst. Dette vil medføre at de elevene som går til skolen vil få en farligere skolevei, og kommunene vil måtte tilrettelegge for at alle elever skal ha trygg skolevei. Et av tiltakene her vil være å trygge tilkomstvei og tilby enkelte elever skoleskyss samt sette opp veilys. Det må opparbeides noe uteområde med lekeapparater, men elevene vil kunne benytte seg av skogsområde rundt. I tillegg må det settes opp sikring mot riksvei 152, da området ligger nær veien. Høringsinnspill: Småskoletrinnet og mellomtrinnet ved Rustad mener fordelene ved dette alternativet er at det har stort uteområde og at nærhet til skog gir god mulighet for uteskole. Området ligger også i nærheten av Ås Sentrum. Ulemper ved alternativet er store trafikale utfordringer, trafikkstøy fra R 152, og manglende tilgang til gymsal. Grunneier har ikke kommet med innspill til høringen. Alternativ 6 Midlertidig modulskole settes opp ved Landåskollen / Søråsjordet. Figur 6. Midlertidig skole settes opp på Søråsjordet/Landåskollen. Krever midlertidig omdisponering av dyrka mark. Vann-/avløpsledning i umiddelbar nærhet. Området er i privat eie. Formannskapet Side 33 av 62