Arkiv: F00 Arkivsaksnr: 2010/629-41 Saksbehandler: Margrete Magerøy Dato: 13.12.2011 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 10.01.2012 Bystyret Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune - en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier. Forslag til hovedprosjekt 2012-2015 Vedlegg: 1. Rapport fra prosjektgruppen i forprosjektet: Forslag til hovedprosjekt 2012-2015. Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier 2. Levekårsprosjektet statistikk og analyse Andre saksdokumenter. (Utlagt på politisk sekretariat. Ikke mangfoldiggjort): 1. Møreforsking 2010: Levekår i Kristiansund et forprosjekt 2. Prosjektgruppens tiltakskartlegging: Spørreskjema og innmeldte tiltak 3. Heftet Levekår i Kristiansund Resultat av levekårsprosjektets tegnekonkurranse 2011 (deles også ut i bystyrets møte) Rådmannens innstilling Rådmannen ber formannskapet legge saken frem for bystyret med følgende forslag til vedtak: 1. Bystyret vedtar rådmannens forslag til hovedprosjekt for Levekårsprosjektet i perioden 2012-2015 med oppstart 1.2.2012. 2. De økonomiske konsekvenser, en økning på kr 200.000 fra 2013, dvs. til sammen en kommunal utgift på kr 750.000, søkes innarbeidet i økonomiplan 2013-2016. 3. Rådmannen legger frem sluttrapport for hovedprosjektet med anbefalinger om hvordan prosjektets arbeid skal følges opp i vanlig drift for bystyret innen 31.12.2015. 1
Saksopplysninger Fremstillingen nedenfor bygger hovedsakelig på forprosjektets sluttrapport Forslag til hovedprosjekt 2012-2015: Levekårsprosjektet i Kristiansund kommune en breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier, som følger vedlagt dette saksframlegget. 1. Bakgrunn Levekårsprosjektet er lokalt initiert og forankret i Kommuneplan for Kristiansund 2008-2020 samfunnsdelen. I følge kommuneplanen skal det blant annet igangsettes et større utredningsarbeid av levekårsutfordringene i kommunen. Arbeidet skal ha et spesielt fokus på barn og unge, og videre skal tiltak og strategier som kan bedre forholdene drøftes. Levekårsprosjektet er også en oppfølging av flere sentrale satsingsområder i Fylkesplan for Møre og Romsdal 2009-2012, som folkehelse, kultur, kompetanse og verdiskaping. Det legges videre opp til at prosjektet skal være et viktig redskap i kommunens arbeid med å realisere folkehelselovens - og samhandlingsreformens intensjoner. Levekårsprosjektet er et kollektivt løft med betydelige innovative målsettinger for å utvikle så vel organisatoriske forhold som tjenester og lokalsamfunn. 2. Forprosjektet 2009-2011 I forprosjektet har det i hovedsak vært behov for å få en oversikt over eksisterende data og å innhente supplerende opplysninger fra sentrale aktører i lokalsamfunnet, som grunnlag for videre retningsvalg i prosjektet. I denne sammenhengen har Møreforsking vært engasjert til å gjennomføre en kartlegging av ulike levekårsutfordringer i samarbeid med kommunens tverrfaglige prosjektgruppe (Jfr. Møreforsking 2010:1). Prosjektgruppen i forprosjektet har videre fulgt opp Møreforskings arbeid med en egen kartlegging av tiltak i 15 kommunale, interkommunale og statlige enheter og tjenester som arbeider med utsatte barn, unge og deres familier. I denne perioden har involveringen av enheter, tjenester, brukerorganisasjoner, politikere og lokalsamfunnet for øvrig skjedd gjennom samtaler og dialogmøter. Barn og unge har blitt involvert i prosjektet gjennom tegnekonkurranse og arbeid med fotoutstilling (Jfr. forprosjektets rapport, som følger vedlagt). Møreforskings arbeid og innspill fra andre aktører, som prosjektgruppen har mottatt gjennom dialogmøter og samtaler i forprosjektet har lagt viktige føringer på forslaget til hovedprosjekt. Med bakgrunn i forprosjektets arbeid legger rådmannen frem et forslag om en større breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier gjennom et hovedprosjekt for perioden 2012-2015. 3. Forslag til hovedprosjekt 2012-2015 3.1. Overordnet målsetting Den overordnede målsettingen med hovedprosjektet er å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier. 2
Dette skal gjøres gjennom en målrettet og systematisk innsats for å bedre samarbeidet og koordineringen av tjenestetilbudet gjennom kompetansehevende, organisatoriske og styringsmessige tiltak. Videre blir det viktig å være åpen for nye perspektiver og tilnærminger når det gjelder tiltak for å forebygge levekårsbelastninger hos barn, unge og deres familier. 3.2. Målgruppe: Utsatte barn, unge og deres familier I henhold til føringene som er lagt i kommuneplanen og tilrådningene fra Møreforsking er målgruppen i første omgang definert som utsatte barn, unge og deres familier. Møreforsking skriver blant annet følgende i sin rapport (2010:39): Vegen vidare krev såleis eit særskilt blikk på situasjonen blant barn og unge i Kristiansund. Skal ein tenkje på ei langsiktig endring av levekårssituasjonen, er dette eit naturlig utgangspunkt for vidare arbeid. Det er fleire tilbakemeldingar som peikar nettopp i ei slik retning. Vi har sett at det er ei bekymring for at relativt mange barn og unge har ein oppvekst som kan påverke deira utviklingspotensiale og gi den enkelte ei skeiv utvikling. Konkret blir utfordringane opplevd gjennom relativt mange barnevernsaker, mellom anna saker med unge foreldre der rus og psykiatri kan vere ein del av biletet. Også innslaget av unge mødrer med svake sosiale nettverk, svak tilknytning til arbeidslivet er ein del av dette bilete. Biletet blir ytterlegare forsterka ved at ein i skulen for det første registrerer ein relativt stor del barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, og for det andre opplever at fråfallet i vidaregåande også er relativt høgt. Under prosjektgruppens samtaler og tiltakskartlegging, i ulike enheter og tjenesteområder i forprosjektet, ble det fra flere hold også vektlagt at det er viktig å ha et spesielt fokus på innvandrer- og flyktningfamilier. Videre er det flere som fremhever viktigheten av å komme inn i arbeidet med å identifisere og håndtere problemer så tidlig som mulig (tidlig intervensjon). Med tidlig intervenering siktes det her til både tidlig inngripen i forhold til barns alder og tidlig inngripen i forhold til rask iverksettelse av tiltak. Sett i et levekårsperspektiv blir det også viktig å kunne komme tidlig inn med tiltak som styrker hele familien. Levekårsutfordringer hos utsatte barn, unge og deres familier kan være sammensatte og det kan være store variasjoner i type utfordringer og hvordan de oppleves fra tilfelle til tilfelle. Samtidig er det viktig å kunne definere målgruppen for å forebygge og hindre utvikling av levekårsutfordringer gjennom gode og treffsikre tiltak. Resultatet av Møreforskings arbeid og tilbakemeldinger fra enheter og tjenester gjennom prosjektgruppens tiltakskartlegging bygger opp under at Sosial- og helsedirektoratets tilnærming til risikogrupper av barn og unge også kan være en nyttig måte å identifisere utsatte barn, unge og deres familier i hovedprosjektet (Veileder IS-1405). Følgelig kan utsatte barn, unge og deres familier bli forstått som: Barn og unge av foreldre med psykiske vansker/lidelser eller rusproblemer Barn og unge i fattige familier Barn og unge i minoritetsgrupper Barn og unge med spesielle behov, herunder sykdom og funksjonshemminger Ungdom med atferdsproblemer eller som er involvert i vold og/eller kriminalitet Ungdom med rusproblemer Barn og unge som har vært utsatt for seksuelle, fysiske eller psykiske overgrep, eller som har opplevd vold og overgrep i nære relasjoner 3
Innenfor de ovennevnte risikogruppene vil det igjen ofte være behov for en nærmere spissing av hvem som faller inn under de ulike kategoriene. I delprosjekter og tiltak som inngår i hovedprosjektet bør man i oppstartsfasen vurdere behovet for en nærmere definisjon av de respektive målgruppene. Samtidig har prosjektgruppen vært opptatt av at en for sterk kategorisering av målgruppene kan virke stigmatiserende og ha en negativ effekt på tilgjengelighet og opplevelse av tjenestetilbudet. Det er derfor også viktig å utvikle forebyggende strategier i forhold til generelle levekårsbelastninger for befolkningen i sin helhet. 3.3. Satsingsområde: Samarbeid og koordinering I en relativt stor og sammensatt kommune som Kristiansund arbeides det kontinuerlig med samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet både på tvers av nivå og ansvarsområder internt i kommuneorganisasjonen og i forhold til eksterne samarbeidsparter. Underveis i forprosjektperioden i Levekårsprosjektet har det også vært flere aktører i Kristiansund kommune som har arbeidet med å utvikle modeller for bedre samarbeid og koordinering av det offentlige tjenestetilbudet. Det har imidlertid fra flere hold blitt etterspurt en mer helhetlig oversikt og samordning av de ulike tiltakene i kommunen. Møreforsking skriver blant annet følgende i sin rapport (2010:40): I forhold til å løyse komplekse utfordringar, er samarbeid på tvers av sektorar ein nødvendig føresetnad. Det er gjerne utfordrande å få til slikt samarbeid. Tilbakemeldingane frå Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Kristiansund, [ ], var til dømes at det å få til samarbeid på tvers av sektorane er særleg utfordrande i Kristiansund, samanlikna med kva som var tilfelle i dei omkringliggande kommunane. Det første ein må gripe tak i, er å identifisere nærare kvar samordningsproblema ligg, for så å bygge nye relasjonar for å bygge på dette. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD), i samarbeid med Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), startet i 2008 et treårig prosjekt for å styrke samordningen av tjenestetilbudet til utsatte barn og unge. I alt 15 kommuner har deltatt i dette prosjektet. I prosjektbeskrivelsen står det bant annet: Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en av forutsetningene for å skape gode oppvekstmiljø for barn og unge generelt og særlig viktig er det for å ivareta utsatte grupper. Vi vet at barn og unge har behov for hjelp fra flere tjenester på kommunalt nivå. Det er et mål at disse barna blir møtt på en helhetlig måte. Et bedre samarbeid mellom tjenestene vil kunne sikre en helhetlig tilnærming til barnet og familien. (KS.no). I denne sammenhengen kan en styrket og målrettet innsats i forhold til samarbeid og koordinering av tjenestetilbudet ikke bare styrke kunnskapsgrunnlaget for å iverksette de riktige tiltakene på et så tidlig stadium som mulig, men også ha en kostnadsbesparende virkning. 3.4. Fokusområder og resultatmål I forslaget til hovedprosjekt er det lagt opp til at enheter, brukerorganisasjoner og andre involverte aktører skal få være med og meisle ut delprosjekter og tiltak - og dermed også resultatmålene innenfor disse delprosjektene og tiltakene. 4
Forprosjektet legger imidlertid til grunn eksisterende modeller for samarbeid og koordinering, og foreslår at det i hovedprosjektet satses på å forbedre og videreutvikle dette samarbeidet gjennom en forskningsmessig, tverrfaglig og/eller enhetsovergripende satsing på følgende fokusområder: a) Bygge opp styringsstrukturer med overordnede målsettinger, strategier, budsjett og prioriteringer av tiltak, slik at helhetstenkningen ivaretas. b) Styrke kunnskapsgrunnlaget om målgruppen gjennom forskning og målrettet samarbeid om planleggings- og analysearbeidet. c) Satse på felles kompetanseheving og forståelse gjennom satsing på fag- og organisasjonsutvikling. d) Få en oversikt over tilgjengelige ressurser i offentlig, privat og frivillig sektor, som kan mobiliseres i arbeidet med målgruppen og satsingsområdene. e) Bidra til en kvalitetsutvikling av tjenestetilbudet og tiltakene både internt i kommuneorganisasjonen og mellom første - og andrelinjetjenesten. f) Styrke det forebyggende arbeidet gjennom tidlig innsats både i forhold til alder og igangsettelse av tiltak. g) Øke kunnskapen og bruken av evalueringsmetoder som lærings- og utviklingsverktøy. h) Styrke fundamentet for en tillitskapende forvaltning gjennom samarbeid mellom kommunale tjenester, arbeidslivet, frivilligheten og brukerne i levekårsarbeidet. i) Annet Innenfor hvert av disse satsingsområdene skal det settes inn ad hoc arbeidsgrupper som vil få i oppgave å arbeide med nærmere konkretisering av målgrupper, samt identifisering, iverksetting og evaluering av tiltak og delprosjekter. I forslaget til prosjektorganisering er det lagt opp til at prosjektet skal kunne utvikle og endre karakter i takt med innspill fra enheter og tjenester i det offentlige tjenesteapparatet og lokalsamfunnet for øvrig. Følgelig vil de ovennevnte arbeidsgruppene tre i kraft eller nedlegges etter gjeldende behov og satsinger i prosjektet (Jfr. punkt 3.6.3). Dette er også bakgrunnen for at det er lagt til et punkt definert som annet over. Det er naturlig at det kan oppstå nye delmål underveis i arbeidet med Levekårsprosjektet. 3.5. Forutsetninger for å lykkes Både den teoretiske - og forskningsmessige forankringen av prosjektet (Møreforsking 2010:41) og erfaringer fra samtaler med enheter og tjenester i forprosjektet tyder på at realisering av de ovennevnte målsettingene fordrer at hovedprosjektet evner å legge grunnlaget for gode arenaer som bygger opp under læring, kunnskapsflyt og erfaringsutveksling mellom ulike profesjoner og organisasjoner, som kanskje er forskjellige både i tenkesett, rutiner, interesser og eierskap, i forhold til målgrupper og tiltak. En viktig forutsetning for å lykkes og skape legitimitet rundt arbeidet med å styrke og utvikle tjenestetilbudet til utsatte barn, unge og deres familier, er at aktuelle enheter/ tjenester, samt andre berørte samarbeidsaktører blir involverte og får innflytelse på 5
arbeidet med valg og igangsettelse av tiltak og delprosjekter. Dette er det tatt hensyn til i prosjektorganiseringen av hovedprosjektet. 3.6. Prosjektorganisering I forslaget til prosjektorganisering av hovedprosjektet legges dagens politiskadministrative struktur til grunn. 3.6.1. Styringsgruppe Styringsgruppen skal ha det overordnede ansvaret for måloppnåelse og behandle prinsipielle spørsmål og retningsvalg under veis i hovedprosjektet. Videre skal styringsgruppen bidra til at prosjektet får nødvendige ressurser til å gjennomføre arbeidet. Med utgangspunkt i ønsket om et politisk forankret og sektorovergripende levekårsprosjekt, som involverer så vel tekniske tjenester, barnehage-, skole-, og kulturområdet som helse- og sosialområdet, anbefales formannskapet som styringsgruppe. 3.6.2. Prosjektgruppe Prosjektgruppen skal aktivt drive hovedprosjektet fremover, sørge for iverksettelse og oppfølging av tiltak og delprosjekter i hovedprosjektet. Prosjektgruppens medlemmer må blant annet påregne konkrete oppgaver i forhold til utarbeidelse av handlingsplan med definerte målsettinger, oppfølging av tiltak og delprosjekter i enhetene. Det anbefales at prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen via prosjektansvarlig kommunalsjef. Det foreslås at prosjektgruppen har en bred administrativ og tverrfaglig sammensetning som avspeiler satsingsområdene i hovedprosjektet. Samtidig bør ikke antallet medlemmer i prosjektgruppen være så stort at gruppen blir lite effektiv og vanskelig å administrere. Med bakgrunn i definerte målgrupper og satsingsområder anbefales det at sentrale enheter og andre viktige samarbeidsparter er representerte i prosjektgruppen. Det anbefales også at det er med noen i prosjektgruppen som har deltatt i forprosjektet. Dette for å kunne videreformidle og videreføre opparbeidet kunnskap i forprosjektet. Det anbefales videre at prosjektansvarlig (Jfr. punkt 3.6.5) får ansvaret for prosjektgruppens sammensetning. 3.6.3. Ad hoc arbeidsgrupper For å ivareta Levekårsprosjektet som et lokalsamfunnsprosjekt foreslås det at andre samarbeidsaktører, som for eksempel enheter som ikke inngår i prosjektgruppen, politikere (hovedutvalgsledere), politi, næringsliv, frivillige lag og brukerorganisasjoner m.v., involveres i ulike ad hoc arbeidsgrupper, som trår i kraft og nedlegges etter gjeldende behov og satsinger i prosjektet. Det foreslås også at det etableres en egen arbeidsgruppe sammensatt av barn og unge. Arbeidsgruppene ledes av et medlem i prosjektgruppen som rapporterer videre til prosjektleder. 3.6.4. Referansegrupper Videre foreslås det at det etableres referansegrupper bestående av ressurspersoner som skal gi råd og veiledning, samt være en drøftingspartner for den øvrige prosjektorganisasjonen. Det anbefales at referansegruppene ikke har faste medlemmer, men at gruppens sammensetning skal reflektere gjeldende tema og aktuelle problemstillinger. 6
3.6.5. Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig er den i administrasjonen som har det totale prosjektansvaret. Dette innebærer blant annet å initiere, endre retning eller avslutte tiltak og delprosjekter i prosjektet, samt å være økonomisk ansvarlig. Det er prosjektansvarlig som har ansvaret for at handlingsplanen for Levekårsprosjektet er i samsvar med prosjektets mål og at ressursdimensjoneringen er realistisk i forhold til fremdrift osv. Prosjektansvarlig har det overordnede ansvaret for fremdrift og resultater, og er prosjektlederens overordnede i prosjektorganisasjonen og leder møtene i prosjektgruppen. Det foreslås at en kommunalsjef tildeles rollen som prosjektansvarlig. Dette for at det administrative arbeidet i prosjektet skal forankres i kommunens strategiske lederteam. 3.6.6. Prosjektleder Prosjektleder er ansvarlig for utarbeidelse av forslag til handlingsplan, og har videre det operative ansvaret for realisering av styrings- og prosjektgruppens beslutninger om igangsettelse, oppfølging, koordinering og evaluering av tiltak og delprosjekter. Prosjektleder skal ivareta ulike sekretariatsfunksjoner, følge opp arbeidsgruppene i deres arbeid og være bindeleddet mellom de ulike nivåene i prosjektorganisasjonen. Videre skal prosjektleder arbeide med informasjon og profilering av prosjektet og utvikle hensiktsmessige fora hvor det offentlige tjenestetilbudet, brukerorganisasjoner, frivilligheten og næringslivet møtes for å drøfte ansvar og tiltak knyttet til levekårsproblematikken. Prosjektleder skal sørge for kvalitetssikring og at prosjektet utvikler seg i henhold til handlingsplanen, samt holde prosjektansvarlig orientert om fremdrift og resultater. Det forutsettes at det i hovedprosjektet avsettes en stillingsressurs på 100 % til en prosjektlederstilling. Figur 1. Foreslått prosjektorganisasjon for hovedprosjektet. 3.7. Forankring i kommunens planarbeid Prosjektgruppen har vært i dialog med plan- og bygningssjefen med flere i forhold til Levekårsprosjektets rolle i planarbeidet. Plan- og bygningssjefen har i denne sammenhengen opplyst at Kristiansund kommune i 2012 skal utarbeide en samlet planstrategi der levekår er satt opp som ett av de utfordringstema som er aktuelle å utrede med hensyn til planbehov og prioritering i valgperioden 2011-2015. Videre har plan- og bygningssjefen påpekt at det må antas at levekårsprosjektet vil inngå i samfunnsdelen av kommuneplanen som skal vurderes revidert i samme periode. 7
Prosjektgruppen forslår at kommunen utvikler fireårige handlingsplaner for levekårsarbeidet som revideres hvert andre år. Handlingsplanen følger den fireårige økonomiplanperioden og må ses i sammenheng med kommunens planstrategi og kommuneplanen (samfunnsdelen). Evaluering av prosjektet skal skje ved rullering av planen. Både prosjektgruppen og arbeidsgruppene vil få i oppdrag å lage prosjekt- og milepælsplaner for arbeidet. 3.8. Kostnader og finansiering av hovedprosjektet I gjennomføringen av hovedprosjektet legges det opp til at kostnadene skal dekkes både ved særskilte bevilgninger fra bystyret og ved eksterne tilskudd. Det forutsettes også at vesentlige prosjektkostnader kan dekkes innenfor enhetenes vedtatte budsjettrammer. Selv om det legges opp til en vesentlig innsats for å søke og utløse eksterne tilskudd er det nødvendig med en kommunal dekning av prosjektets basisdrift. I tabellen nedenfor er det vist hvilke utgifter som inngår i basisdriften av hovedprosjektet. I tillegg kommer lønnsutgifter til prosjektleder som allerede er innarbeidet i budsjettet. Med de ambisjonene som er lagt til grunn i Levekårsprosjektet er det mulig å søke en rekke statlige, fylkeskommunale og andre finansieringskilder om prosjektstøtte. Forutsetningen for å utløse slike midler er at kommunen kan vise til en forankring av prosjektet gjennom egenandel/basisfinansiering. Tilskudd fra eksterne kilder kan imidlertid være med på å redusere kommunens størrelse på egenfinansieringen over tid. Når det gjelder ekstern finansiering, kan det opplyses at Levekårsprosjektet har fått tilsagn på tilskudd på inntil kr. 300.000,- for 2012 fra de regionale utviklingsmidlene av Møre og Romsdal fylkeskommune. Tilsagnet blir imidlertid ikke utbetalt før prosjektet kan gjøre rede for i hvilken grad målene for hovedprosjektet er oppnådd. Virketiden for tilsagnet er tildelingsåret (2011) og de tre påfølgende årene. Tabell 1. Oversikt over basiskostnader (mill. kr.) Hovedprosjekt 2012-2015. Basiskostnader 2012 2013 2014 2015 Drift av prosjektorganisasjonen 0,1 0,1 0,1 0,1 Igangsetting, gjennomføring og evaluering av tiltak 0,3 0,2 0,2 0,2 Kompetansehevende tiltak 0,2 0,3 0,3 0,3 Engasjement av forskningsmiljø 0,15 0,15 0,15 0,15 Sum 0,75 0,75 0,75 0,75 Det vises for øvrig til prosjektgruppens rapport for en nærmere beskrivelse av forprosjektet og prosjektgruppens anbefalinger, som følger vedlagt dette saksframlegget. Rådmannens vurdering Gjennom forprosjektet er det lagt ned et omfattende arbeid for å komme frem til forslaget til hovedprosjekt. Prosjektgruppen har laget en bred utredning som omfatter sentrale aspekter som påvirker kommunens levekårsutfordringer. Den ambisiøse målsettingen er å gjennomføre et langsiktig arbeid som kan bryte de mekanismene som produserer og reproduserer helsemessige og sosiale belastninger, samt andre utfordringer hos utsatte grupper i lokalsamfunnet. 8
Rådmannen slutter seg til de hovedføringer som prosjektgruppen foreslår om en større breddesatsing for utsatte barn, unge og deres familier gjennom et hovedprosjekt i perioden 2012-2015. Rådmannen er også enig i at man i første fase av hovedprosjektet prioriterer målgruppene knyttet til utsatte barn, unge og deres familier med levekårsutfordringer. Når prosjektet skal evalueres, bør det vurderes om det er aktuelt å utvide målgruppen til også å gjelde andre utsatte grupper i lokalsamfunnet. Etter rådmannens vurdering er det viktig at prosjektet har en solid forankring både politisk og administrativt. Tiltakene må forankres i kommunens planarbeid og vil kreve en betydelig mobilisering av enheter og lokalsamfunnet forøvrig. Slik rådmannen ser det vil satsingen på bredde og involvering i Levekårsprosjektet både styrke kommunens legitimitet og omdømme, og bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse, mer bevisst fokus på brukermedvirkning og en styrket kvalitet på tjenestetilbudet. En langsiktig satsing og prioritering av levekårsarbeidet er en utfordring på nasjonalt nivå. Her kan kommunen gå foran i samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner i å etablere et kunnskaps- og erfaringsmiljø for folkehelse- og levekårsarbeidet. Dette vil kunne gi lærings- og overføringsverdi til andre kommuner som ønsker å bedre levekårene for utsatte barn, unge og deres familier. Når det gjelder finansieringen av hovedprosjektet, har bystyret vedtatt at det skal avsettes kr. 550.000,- i budsjettet for 2012. Dette utenom prosjektleders lønn som allerede er innarbeidet i budsjettet. Videre vil rådmannen anbefale at økonomiske konsekvenser for den resterende prosjektperioden søkes innarbeidet i økonomiplan 2013-2016. Klima eller miljøkonsekvenser av forslaget: Ingen Just Ingebrigtsen rådmann Helge A. Carlsen kommunalsjef 9