Sammen for barnet to kulturer møtes 12.05.11 Elisabeth Bjørnestad Førsteamanuensis i pedagogikk Høgskolen i Oslo elisabeth.bjornestad@lui.hio.no
Fokus vil være Hva sier Rammeplan og Kunnskapsløftet om samarbeidet mellom barnehage og skole? Tradisjonens betydning og settinger Profesjonens handlingsrepertoar Tradisjonsspesifikke ferdigheter.
Samarbeid mellom barnehage og skole Rammeplan framhever viktigheten av samarbeidet med grunnskolen Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. Barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte ulikhetene med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger.
I Kunnskapsløftet står det: Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, (Pkt. 7 i prinsipper for opplæringen) Her står vi nå! Hvor vil vi?
Noen hovedforskjeller mellom barnehage og skole Barnehage Vektlegger omsorg, lek, valgfrihet og barnesentrerte metoder Skolen Vektlegger fag og undervisning, kunnskaps ferdigheter og vurdering Begge Opparbeide solidaritet, demokratiske verdier, toleranse, kristne grunnverdier, samarbeidsevner etc. Barnet/eleven står i fokus i begge planer!
To tradisjoner? Tradisjoner refereres ofte til som motpoler Tradisjonsbeskrivelser innenfor barnehage og skoleforskning utskrives ofte fra et ide-historisk perspektiv et barneperspektiv
Skole er opptatt av sosiologisk utvikling Barnehage er opptatt av den psykologiske utviklingen
Et av målene for OBS Skape et samarbeid og kultur/tradisjonsmøte mellom to tradisjoner eller settinger, barnehage og skole. For å kunne realisere dette må vi kjenne hverandres innhold, organisering og arbeidsmåter. For å forstå hverandre og intensjonene bak andres handlinger er vi avhengig av det som MacIntyre kaller setting
Setting Kan være en institusjon, en praksis eller et miljø Settingen har en historie og hvor aktørenes historier hører hjemme. Uten settingen blir aktørenes historier og handlinger ubegripelige
Skole og barnehage to ulike settinger Dere har også med dere en forståelse, et handlingsmønster, fordommer. Når dere møtes blir det umulig å opprettholde begge eksisterende settingene slik de har operert i forkant.
Kommunikasjon Horisontsammensmelting Her konstrueres noe nytt, samtidig som noe av det gamle vil bestå. Nok en gang her er det avgjørende at partene kjenner til de gjeldende settingene for det er først da vi kan forstå hverandres intensjoner når vi handler!
Hva vet vi om hverandres setting? Samtale med sidemannen om hvor godt dere kjenner hverandres institusjon og praksis. Ta utgangspunkt i for eksempel dagens oppbygning, tilrettelegging av aktiviteter, gjennomføring av samlinger/samlingsstund og innholdet i den Er det nok å få kjennskap til hverandres setting gjennom kun språklig kommunikasjon?
Hva finner nyere forskning? Organisering av skoledagen Den fysiske organiseringen Bruk av gulvet som læringsareal Samlingsstund har forflyttet seg til skolen helklasseundervisning Overgangsaktivitet er en ny aktivitet som har kommet inn i skolen Mer elevaktivt klasserom
Hva med profesjonenes handlingsrepertoar? Utfordringen oppstår når to tradisjoner møtes hva forventer vi at de respektive lærerne skal gjøre? Skal dere følge skolens forventninger eller barnehagens forventninger? Eller ser vi mot en hybridisering? Tilpasser gammelt og nytt, barnehage og skole, til å gjelde i en og samme setting, overgangen
Hvordan vi tenker rundt dette har konsekvenser for hvordan vi ser på den gjeldende praksisen. I stedet for å forsøke å se med nye briller forsterker vi det vi vet og kan => overser nye aktiviteter og hendelser som har blitt konstruert.
Tradisjonsspesifikke ferdigheter Vi trenger både en direkte kontakt med tradisjonene gjennom praksis, samt en mer kommunikativ del hvor man samtaler om sin førforståelse => får satt begge tradisjonene/praksisene i perspektiv og man får en bedre forståelse av de eksisterende settingene. Forskning viser at felles undervisning, diskusjon og refleksjon bidrar til en bedre forståelse av hverandres setting. Rosenqvist (2000) viser i sin undersøkelse at førskolelærerstudenter og allmennlærerstudenter mener at det ikke er store forskjeller i aktiviteter de utfører, MEN at det beror på språklige forskjeller. Undervisning/ aktivitet?
Dikotomier i de ulike kulturene/tradisjonene Førskoletradisjon - skoletradisjon Undervisning aktivitet Lek læring Barnestyrt voksenstyrt Samlingsstund helklasseundervisning Barn elev Førskolelærer/pedagogisk leder lærer Omsorg oppdragelse lek og læring Prosess produkt Ferdigheter - kunnskap
Forventninger til hverandre Selv om vi får kjennskap til og blir kjent med hverandres settinger og bruk av begreper gjenstår fortsatt den praktiske gjennomføringen!! For å kunne gjennomføre et prosjekt må ALLE eie prosjektet => hvilke forventninger har vi til hverandre og til prosjektet og ikke minst HVEM ER DET SOM SKAL STÅ I FOKUS?