org.nr

www.a-stab.no org.nr. 984 548 648 Midtunhaugen 10 5224 Nesttun Kunde : Opus Bergen AS K-nr.: Prosjektnavn : P-nr.: 100164 Utarbeidet av : PN Utført KS: GB Dato: 13.10.2014 Notat VA-rammeplan for Fyllingsdalen gnr. 22, bnr. 579, 593 m.fl. Hjalmar Brantings vei, bolig, forretning, kontor og tjenesteyting. PlanID: 1201_61270000 1. INNLEDNING I henhold til Kommuneplanens bestemmelse pkt. 20 skal VA-rammeplan inngå i alle reguleringsplaner. Det skal utarbeides en helhetlig VA-rammeplan for planområdet parallelt med reguleringsarbeidet. Det må i reguleringsbestemmelsene (jf. Pbl. 12-7) stilles krav om godkjent VA-rammeplan ved søknad om tiltak etter Pbl. 20-1. Dette vil sikre at utviklingen skjer i samsvar med overordnede hovedplaner. I planbestemmelsene for reguleringsplanen er det lagt inn følgende ordlyd vedrørende VArammeplan; «Punkt 2.3 VA-rammeplan; VA-rammeplanen skal være godkjent av Vann- og avløpsetaten og legges til grunn for videre detaljprosjektering og byggesaksbehandling, punkt 3. Rekkefølgekrav; 3.1 Sammen med søknad om tillatelse til tiltak iht. pbl. 20-1 skal følgende sendes inn Godkjent VA-rammeplan». VA-rammeplan skal godkjennes av VA-etaten og vil være styringsredskap for den senere detaljprosjektering. Rammeplanen bør i tillegg til å fastlegge hovedledningsnettet for vannforsyning og avløpsføring, også gi føringer for brannslukking og overvannsløsninger. I forbindelse med planarbeid på område som i dag er regulert til fabrikk/kontor i senterområdet for Oasen, og omfatter Gnr. 22 Bnr. 579, 593, 623, 624 m.fl., er det krav om en tilhørende VA-rammeplan før evt. godkjenning av ny reguleringsplan. Denne VA-rammeplanen med kartvedlegg beskriver rammevilkår og viser prinsipielle løsninger for vanntilførsel (inkl. slukkevann), spillvannshåndtering og overvannshåndtering. Presenterte konsept baserer seg på planlagt reguleringsplan og illustrasjoner levert av Opus Bergen AS samt korrespondanse og VA-kart fra Bergen kommune. I tillegg til A/STAB s egne befaringer i området. Videre er noen av de tekniske løsningene samordnet med den nærliggende prosjekt av SVV. RÅDGIVENDE INGENIØR 1

Alle foreslåtte løsninger og gjennomførte beregninger er utarbeidet på grunnlag av Bergen kommune sine «Retningslinjer For Overvannshåndtering» samt andre relevante normer i fagfeltet. 2. EKSISTERENDE SITUASJON 2.1 Planområdet Det meste av planområdet er bebygget eller tatt i bruk med en sammenhengende bygning, privat parkeringsplass og vei/gang- og sykkelvei. Planområdet består av en utsprengt og planert industritomt som ligger omtrent på samme høyde som Hjalmar Brantings vei. Mot nord og nordvest ligger en høy skjæring etter tidligere sprengningsarbeid. Mellom parkeringsplassen og gang- og sykkelveien nord for Hjalmar Brantings vei er det i dag en tre meter bred grønn buffer. Hjalmar Brantings vei planlegges utvidet i forbindelse med byggingen av kollektivtrase og gang- og sykkelvei, planid: 60720000. 2.2 Vannforsyning Vannet i området leveres fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Statisk trykkhøyde på vannledningsnett i området er normalt maks 93 moh. Det ligger en kommunal Ø150 mm vannledning i duktilt støpejern i den østlige siden av eiendommen og en kommunal Ø400 mm vannledning i grått støpejern i Hjalmar Brantings vei. Hydrant er etablert på høyere side av den østlige stikkveien samt det er flere kummer med brannventil langs Hjalmar Brantings vei. 2.3 Spillvann Avløpet i området føres til Knappen kommunale avløpsrenseanlegg. Det ligger en Ø150 mm spillvannsledning i østlige stikkveien, og Ø200 mm i betong krysser under Hjalmar Brantings veien. 2.4 Overvann Overvannshåndtering i dag er basert på en Ø200 mm ledning i stikkvei øst for planområdet med flere sandfang tilkoblet. Bortsett fra dette, er det noen kummer og sandfang på spredt omkring på parkeringsplassen. Deres funksjon er imidlertid ukjent ettersom de er ikke tilkoblet det offentlige overvannsnettet. Dersom dette er infiltrasjonskummer, er deres Arkiv: Side 2 av 10

effektivitet sannsynligvis ubetydelig. Det meste av planområdet er dekket med tette flater, overveiende parkeringsareal og bygningsmasse. I forhold til overflatevannveier ligger planområdet i svært ubeleilig til topografisk sett. Overflatevannet kommer ned til planområdet fra tre sider (som vist i tegning G02 og G03). Dårlig eksisterende løsninger sammen med betydelig tilsig fra omkringliggende fjellsider kan føre til hyppige oversvømmelser. Det ble vist på denne tegninger hvilke nedslagsfelter skape hvilke vannveier og hvordan er tilrenningen håndtert i dag. Nedenfor er beregninger presentert som identifiserer vannmengder som renner ned til offentlige overvannsnettverk: Nedslagsfelt tak Nedslagsfelt tette flate Nedslagsfelt østlige fjell område Q = 0,9 * 160,4 l/s*ha * 0,1977 ha = 28,5 l/s Q = 0,9 * 160,4 l/s*ha * 0,2313 ha = 33,4 l/s Q = 0,5 * 160,4 l/s*ha * 0,4682 ha = 37,5 l/s Total overvannsmengder som går til offentlige nettverk Q= 28,5+33,4+37,5 = 99,4 l/s Hva som skjer med resten av vannmengden er ukjent, men man kan ikke utelukke at dette delvis også finner sitt vei til overvannssystemet på andre steder. 3. PLANLAGT LØSNING 3.1 Planområdet Planområdet er på ca. 8 daa og foreslås regulert til 11000 m 2 bolig og 2000 m 2 forretning / kontor, samt 152 p-plasser. Dette genererer i overkant av 700 pe. Illustrasjon av planlagte endringer i bebyggelse og uteareal er vist i vedlagte tegninger. 3.2 Vannforsyning 3.2.1 Drikkevannsbehov for ny bebyggelse Antall boenheter: 140 Personer pr. husholdning: 4 140 x 4 = 560 Vannforbruk pr. person: 200 l/pd 560 x 200 = 112 000 l/d Maksimal døgnfaktor f max : 2 112 000 x 2 x 2,5 = 560 000 l/d Maksimal timefaktor k max : 2,5 + Arkiv: Side 3 av 10

Antall annet personer: 140 Vannforbruk pr. annet person: 60 l/pd 140 x 60 x 3 = 25 200 l/d Totall vannbehov i årets mest forbrukende døgn: Totall vannbehov i årets mest forbrukende time Maksimal vannstrømmen Q max = 560 000 + 25 200 = 585 200 l/d 585 200 / 24 = 24 383 l/t 6,77 l/s 3.2.2 Vannbehov for sprinkleranlegg I henhold til NS 12845:2004/A2:2009, krever våt/pre-action sprinkler oppsett vanntilførsel på 225 l/min med 2,2 bar vanntrykk i toppetasjen av sin drift (i lav risiko klasse LH). 225l/m tilsvarer 3,75 l/s. Trykkbehovet vil da være 79,5 moh. Hvis installasjons rørene vil bli dimensjonert riktig, bør det ikke være noen problemer å oppfylle denne kravene. Separat vanntilkobling bør utformes. 3.2.3 Slukkevann Hele planområdet er imidlertid innenfor 200 meteravstand til eksisterende H1 hydrant samt brannventiler og hydrant i hovedgaten. Derfor synes etablering av ytterlige nye hydranter unødvendig. Plassering av H1 hydrant vil ikke tilfredsstille kravet til 25 meters avstand til brannobjektet etter utbygning. Likevel er det anbefalt å beholde hydranten da det kan vise seg nyttig i tilfelle av brann lenger borte enn 25 m. 3.2.4 Ny vannledning Ny vannledning bør fortsette med samme dimensjon (Ø150 duktilt støpejern) som det er på koblingspunktet V1. Bygningens vanninstallasjon kan leveres fra hver av vannkummene. Det bør også vurderes om strekningen mellom V3 og V4 er nødvendig da det vil være nok av muligheter til å installere luftventiler i parkeringskjeller. Ledningsdimensjon er satt på bakgrunn av planlagt utbygging på Knudsen eiendom. Eventuell økning i ledningsdimensjon og fordeling av brannvannsuttak bør ses i sammenheng med utbygging på nabotomtene i øst. I forbindelse med detaljprosjektering må det avklares med VA-etaten hva som skal overtas av ledningsanlegg. Eksisterende vannledning med tilhørende armatur bortenfor tilkoblingspunkt (nordover fra V1) saneres. Arkiv: Side 4 av 10

3.3 Spillvann Det antas at maksimal spillvannsmengde vil tilsvare maksimalt vannforbruk (6,77 l/s). I den gitte situasjonen, vurderes det at en hestesko layout med to armer som går rundt planområdet passer best. Dette gjør det mulig å plassere en forbindelseskum i utgangspunktet hvor som helst langs noen av de tre fasader og dermed betraktelig forkorte nødvendige spillvannsledninger på taket av parkeringsplassen. Skulle spillvannsbelastningen fordeles mer eller mindre likt mellom de to linjene, er en helning på minst 2% anbefales for å sikre sporadisk selvrensende hastighet (ved Ø160 mm glatt PVC/PP). Spillvannsledning strekningen fra S3 til S1 skal legges med Ø 200 mm rør med tilstrekkelig fall for å oppnå selvrensende hastighet. Foreslåtte dimensjoner har mer enn nok kapasitet i forhold til beregnede spillvannsmengder. I forbindelse med detaljprosjektering må det avklares med VA-etaten hva som skal overtas av ledningsanlegg. Eksisterende spillvannsledning med tilhørende armatur/kummer bortenfor tilkoblingspunkt (nordover fra S1) saneres. 3.4 Overvann 3.4.1 Innledning Som nevnt før, er det eksisterende planområdet svært lite beskyttet mot potensiell flom forårsaket av høy nedbørintensitet. Nåværende overvannssystem synes utilstrekkelig selv å håndtere overflatestrømmen fra innenfor eiendomsgrensene (for ikke å nevne avrenning fra omkringliggende bakker). Det er vanskelig å bedømme hva som skjer deler av mengden regnvann som renner ned til planområdet. Det er derfor svært viktig å anvende en slik løsning som ville gi tilstrekkelig grad av sikkerhet for de nye bygninger og det tilhørende området generelt. Videre bør overvannshåndtering planlegges på en måte som ville være i samsvar med Bergen Kommune retningslinjer for overvannshåndtering. Mengden og intensiteten av vann rettet mot det kommunale nettverk bør ikke øke som følge av utbygning. En grundig studie har blitt gjennomført for å etablere en hensiktsmessig strategi for overvannshåndtering. Funn, beregninger, løsninger og anbefalinger er presentert nedenfor. Arkiv: Side 5 av 10

Det er forutsettes imidlertid at senere mer detaljerte analyser og relevante beregninger følger i detalj prosjekteringsfase. 3.4.2 Nedslagsfeltet og flomveier Flomveier er vist og sammenlignet på G03 og G05. Den største faren for flom vil komme fra vann som kommer ned i bakkene. Ingen tverrgående overvann systemer synes å være til stede. Det er derfor vanskelig å begrense omfanget av den identifiserte nedslagsfeltet. Det er svært sannsynlig at det meste av overflatevannet fra dette feltet vil faktisk renne ned til planområdet. Dette må imidlertid undersøkes nærmere i forbindelse med detaljprosjektering. Dersom det er rimelig grunn til å tro at deler av regnvannet blir håndtert lokalt på naboeiendommer, kan nedslagsfeltet eller avrenningskoeffisienten senkes. Dette gjelder spesielt for det planlagte området i øst. Den identifiserte avrenning som skal håndteres direkte av offentlige nettverk etter utbygning vises på G05. Kalkulasjoner av denne vannmengder tar med 25% klimafaktor tillegg: Nedslagsfelt tette flate Nedslagsfelt østlige fjell område Q = 0,9 * 200,5 l/s*ha * 0,06 ha = 10,8 l/s Q = 0,5 * 200,5 l/s*ha * 0,4282 ha = 42,9 l/s Total overvannsmengder som skal bli håndtert av offentlige nettverk etter utbygning Q = 10,8 + 42,9 = 53,7 l/s Overvannsmengder vil ikke økes p.g.a. utbygning Nedslagsfelter som sine overvannsmengder vil bli håndtert lokalt presenteres her ned. Kalkulasjoner tar med 25% klimafaktor tillegg: Nedslagsfelt tette flate (nye bebyggelse) Nedslagsfelt område Q = 0,9*200,5 l/s*ha * 0,5227 ha = 94,3 l/s Q = 0,5*139,8 l/s*ha * 1,4421ha = 100,8 l/s 3.4.3 Nytt anlegg Dersom overvannshåndteringsanlegg vurderes å bli nødvendig foreslås det at vannet samlet inn fra planområdet samles i en underjordisk kammer like utenfor de nordlige veggene av parkeringskjeller (PK). Videre kan vannet bli pumpet inn i et underjordisk fordøyingssystem. ASTAB har tidligere foreslått at krav til utslippsmengde fra settes til 105 l/s jmf. beregninger nedenfor. Det er nå, etter dialog med Statens vegvesen bestemt at denne Arkiv: Side 6 av 10

utslippsmengden er akseptabel. Statens vegvesen har lagt inn i sine planer at Q max = 150 l/s ved Q efk = 105 l/s skal føres videre ned til elveresipient. SVV har inkludert denne vannmengden i sine beregninger og vurderinger. Videreført mengde må reguleres i en påslippsreguleringskum (RK). Relevante beregninger av fordrøyningsvolumbehov følger nedfor. Regnenvelopmetoden ble brukt. A/STAB har vært i dialog med vegkontoret vedrørende deres arbeider med park & ride anlegget på nabotomten. Vegkontoret ønsker å øke kapasiteten på overvannssystemet under Krokatjønnveien ved å legge inn en ny 300mm ledning i tillegg til eksisterende 800mm overvannsledning. De planlegger også å etablere et åpent vannspeil på nedsiden (sørvest) av vegen. I forbindelse med detaljprosjektering er det viktig at VA-planene tilpasses vegvesenet sine planer i dette området for å unngå evt. fysisk konflikt. Den aksepterte utslippsmengden på 105 l/s som beregningen under viser, vil kreve et så lavt fordrøyningsvolum (80m 3 ) at all fordrøyning kan tas i grøft. Da vil pumping av overvann og etablering av fordrøyningsmagasin på kt. 43 være overflødig. Dette vil vurderes videre i detaljprosjekteringsfasen. Arkiv: Side 7 av 10

Systemdetaljer (geometri, statisk kapasitet, pumpe effektivitet og styringsmetoder, fordrøyningskammertyper, og dybden av underlag etc. må bestemmes i forbindelse med detaljprosjektering. Dimensjonering av denne delen av systemet må også gi tilstrekkelig differensial kapasitet mellom tilsig og utløp (infiltrasjon og geohydrologisk effektivitet av fellesgrøften). For å gi en pålitelig løsning her, bør et dobbel pumpesett (en reserve for nødstilfelle) med en nødutløp direkte til D1 brukes. Nødutløpet må settes litt under høyden av innløpet for å unngå fullstendig oppfylling av OVP kammeret i tilfelle av pumpesvikt eller periodisk utilstrekkelig effektivitet. Dimensjonering av avrenning grøfter er også svært viktig her. Dens geometri, steiner dimensjoner, porøsitet, statisk vannkapasitet, vertikal infiltrasjon hastighet og horisontal vann bevegelseshastighet vil påvirke den endelige oppbevaring kapasitet. Arkiv: Side 8 av 10

Magasin kobles sammen med D1 med ledning. Bunnen bør etableres med et fall mot betong kum i nord-vest (D1). For å oppnå rask vannoppsamling fra grøften, bør kumveggen skjæres vertikalt og dekkes med et sterk, fin nett. Dette skal hindre steiner fra grøften fra å falle i kum. I tillegg kunne drensledninger vurderes. Utløp av D1 vil starte en rørledning til slutt fører vannet ut til elva mottaker. Seksjon mellom D1 og D2 vil derved danne et dobbelt system med oppbevaring / infiltrering av grøft og en rørledning på bunnen. Tette rør bør brukes her. Mesteparten av vannet vil komme fra naturlige kilder, tak og boligområder med liten trafikk. Det vil i tillegg være naturlig renset ved infiltrasjon samt bevegelse i grøften. Sedimentering av sand kan skje i både PK, SK, D1 og D2. Ytterligere fettrensing anses derfor som unødvendig. Likevel, hvis avrenning fra P-kjeller skulle også bli tilkoblet til dette systemet, bør en oljeutskiller (OU) vurderes. Fall for alle vannføringselementene må beregnes bakover fra elveresipienten å unngå vann fra elven renner inn i systemet. Tilbakeslagsventiler bør vurderes. Fall for grøften bør ikke være lavere enn 0,3-0,5%, mens for rørledningen fortrinnsvis større enn 0,5%. Utløpet (Ut) lokaliseres nøyaktig med samråd med SVV. Nødvendige sikring av utløpets områder bør utføres. I følge vegvesenet sine planer skal det etter utløpet etableres en kulp. Utløpshøyde på vegvesenets 800mm ledning som er etablert etter kulpen ligger på kt. 37. 3.4.4 Alternativer Det ble som tidligere nevnt undersøkt å ta alt fordrøyning i grøft. Det synes rimelig og hensiktsmessig å vurdere utvidet grøft systemet for a unngå pumping av overvann og etablering av fordrøyningsmagasin på kt. 43. Dette skal vurderes nærmere i detaljprosjekteringsfasen. Arkiv: Side 9 av 10

Vennlig hilsen for A/STAB AS Gaute Baarøy Avdelingsleder Plan Mobil: 41208335 E-mail: gaute@a-stab.no Vedlegg: G01, G02, G03, G04, G05 Arkiv: Side 10 av 10