«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

Like dokumenter
Kom deg ut! - når personalet blir syndebukken

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Positiv atferdsstøtte som metodisk tilnærming for å forebygge og redusere bruk av makt og tvang

NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt

Helse- og omsorgstjenesteloven 9-4 Krav til forebygging

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad

DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

Fundament for god praksis Tekst: Oda Brandbu og Jan Endre Jansen

Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Forebygging og alternativ til tvang og makt under BPA-kontrakten. Bjørg Røstbø, BPA-konsulent JAG Assistanse AS

Mestring aktiv deltakelse

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem

Helsetilsynet gir oss oppdrag om å overvåke og kontrollere kommunene, gjennom i hovedsak klagesaksbehandling og tilsyn

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Det er lov å prøve seg

Veileder for utfylling av

Torill Kvalsund og Monica Giske

Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette

En farlig gutt, eller?

Tvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Molde og Kristiansund

BPA som forebyggende tiltak og alternativ til bruk av tvang og makt. Cathrine Schumann og Alette Reinholdt, JAG Assistanse Standard Norge,

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Ole - ung mann i 40 årene

Er det noen sammenheng mellom atferdsanalytisk orientering og bruk av tvang og makt i tjenesteyting for personer med utviklingshemning?

Roterende dagsplan. Madeleine Langsholt

Bruk av passive metoder for et aktivt liv

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Effektfulle tjenester gjennom god organisering

Historien om meg. Dijana Karanovic, teamleder og vernepleier. Nicolai Sønsteby, Avdelingsleder og vernepleier

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning

Rettsikkerhet for personer med psykisk utviklingshemning - KHOL 9

Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

Forebygging Andre løsninger Evaluering. Habiliteringstjenesten i Oppland v/aase Rabstad og Stein Børre Werner

Ledersamling for barne- og voksenhabilitering- Hamar 23. september 2010

Strukturering av personalatferd og etablering av tilbakemeldingskultur

Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

Fra 30 min. inne til 30 min. ute. Eva. Eva (forts.) Å jobbe med alle nivå samtidig. Fra normal kompetanse til spesialkompetanse

Fra 5:1- bemanning og avviksfokus til innlæring av nye ferdigheter

NAFO 2014 Joachim Eriksen

Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Behandling av problematferd

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)

Forebygging og reduksjon av utfordrende atferd hos jente med moderat utviklingshemning

Funksjonell kommunikasjonstrening

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9

Snuoperasjon. Disposisjon

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Fra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

Workshop fagdag: Problemstillinger rundt kosthold/ernæring hos brukere med psykisk utviklingshemming

Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Psykisk helse og utviklingshemming

Analyse og behandling av alvorlig, oppmerksomhetssøkende. hos ung mann med alvorlig utviklingshemning

Last ned Utfordrende atferd og utviklingshemning - Børge Holden. Last ned

Økonomisk bistand som annen løsning

Innledning Kapittel 1 Vold og aggresjon i pleie og omsorg Kapittel 2 Utvikling av en lavaffektiv tilnærming

Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

Etikk og tvang. Prosjektveileder Pernille Næss, KS

Rettssikkerhet ved tvang og makt overfor personer med utviklingshemming lovregler og rundskriv

Sigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd FRA NEI! TIL JA!

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER

Effektiv langtidsbehandling

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!

«Hva skjer med kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudet når en lykkes med å skape heltidskultur?»

Målpersonen. Behandling av utfordrende atferd hos ung mann med lett utviklingshemming, ADHD, PTSD og rusutløst psykose.

"FORTELL MEG OG JEG GLEMMER, VIS MEG OG JEG HUSKER, LA MEG GJØRE DET OG JEG LÆRER" Kine Spigseth, Spesialpedagog Hanne Fiskaa, Vernepleier

Årsplan Psykisk helse og habilitering

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Konferanse i Sogn og Fjordane den

VEDTAK MED HJEMMEL I HELSE- OG OMSORGSTJENESTELOVEN KAPITTEL 9

/16. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for hele 2015 ESARK

«I DEN GODE HENSIKT» SELVBESTEMMELSE, TVANG ELLER OMSORSSVIKT.

Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten: To verdener,- eller kanskje ikke?

Seksuelle overgrep. Definisjon:

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Målrettet miljøarbeid og arbeid

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Fylkesmannen i Oppland

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Atferdsanalyse og relasjoner til klienter

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Velferdsteknologi - Forholdet til pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven

Symposium: Enkelt og greit

1.1 Namn på personen som det skal nyttast tvang og makt mot?

VEILEDNING I UTFYLLING AV SKJEMA FOR VEDTAK v.1.5

Velkommen til Vrådal oktober 2017

IMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM

Transkript:

«Fra huset i skogen til kongen på haugen»

På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor personer med utviklingshemning ble lovregulert i 1999. Fra da og fram til i dag har det vært en stor utvikling i det faglige arbeidet med enkelte brukere, og i deres liv. Dette er historien om en av dem.

Arbeidet med denne brukeren har endret seg mye de siste 18 årene, i tråd med lovverk, faglig utvikling og større fokus på etikk. Endring i tilnærming har skjedd i ulike bolker, mest markert fra ca. 2001 og fram til nå. Moderne atferdsanalyse: Større fokus på etikk, verdier og sosial validitet Mer bruk av funksjonelle analyser Tar større hensyn til bakenforliggende forhold og etablerende operasjoner

Selv om mye har endret seg i disse årene legger vi til grunn at ALLE involverte i arbeidet med brukeren opp gjennom årene har hatt brukerens beste for øyet. Vi skal og ha klart for oss at vi nå ser på gårsdagens praksis ut fra dagens etikk.

Mann født i 1978. Diagnoser: Psykisk utviklingshemning, autisme. Epilepsi. Tourettes? Funksjonsnivå; mental fungering 2-3 år. Bodd på barnehjem og i ulike fosterhjem fra han var 1 år. Bodd på oppveksthjem fra 1991 til 1996. I 1999 flyttet han inn i kommunalt bofellesskap.

Låsing/nekting Slag Spark Kasting Skalling Selvskading Ødelegging av gjenstander/inventar Spytting Verbal og fysiske trusler Sosialt fornedrende/upassende atferd Låsing/nekting selvskading/ødelegging slag /spark/spytting/kasting

Måtte forholde seg til mange tjenesteytere. Husker fortsatt enkelte navn. Han nevner ofte navn på tidligere tjenesteytere og familiemedlemmer. Ulike fagfolk og veiledere har bidratt i arbeidet med brukeren.

Ekstinksjon Prompt/Fading Behavioural momentum Forsterker/Kartlegging Registrering FAK Registrering av utfordrende atferd avbrutt med tvang/grad av motstand Atferdskjeder Bildestyrt dagsplan

streng instrukskontroll motstandstrening full rekonstruksjon

Endringene har skjedd over flere år og i flere bolker. Fra svært mange trinn i handlingskjeder, og krav til nesten feilfri gjennomføring, til enklere kjeder og rom for variasjon i utførelsen. Fra inngripende tvangsbruk til gradvis mindre inngripende tvang.

Fra fullstendig styring til større hensyntaken til dagsform Fra rigide kjeder til å tilpasse kjedene til endringer hos brukeren Det blir nå tatt mer hensyn til hans interesser og behov. brukeren sin

Fra korrigering av (alle) feil og inngripen ved all tilløp til utfordrende atferd, til mer selektiv korrigering og inngripen. Fra full rekonstruksjon til å av og til gå tilbake et par trinn Det har gått fra mest fokus på faglige diskusjoner om hvilke tiltak, til mer diskusjoner årsaker til atferden, om etikk og hvilke verdier som veier tyngst i de ulike situasjonene, -før tiltak blir valgt

Fra hovedfokus på ferdigheter og selvstendighet til større fokus på god livskvalitet samtidig som flest mulig ferdigheter blir opprettholdt. Fra omfattende systematisk registrering av både brukers (og personalets atferd) til sterk reduksjon i registrering. Fra for mye(?) til for lite(?)

Fra full kontroll over han, til at han selv skal få mer kontroll i situasjoner. Fra instrukskontroll til mer fokus på samhandling og samspill. Kraftig reduksjon av bruk av tvang og makt. Fra flere tvangstiltak per dag (2000), til noen få i året (2014).

1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 2001 2004 2008 2012 Holding Mageleie Kolonne1

Tvangstiltakene har endret seg over tid. Både hvor inngripende tiltakene er, og kriteriene for å bruke tvang. Mer vekt på forebygging med å tilrettelegge leilighet, aktiviteter og valg av personalets posisjon. Mildere tiltak: For eksempel er mageleiet erstattet med holding stående på huk/sittende på kne. Mageleie har ikke blitt brukt siden 2010.

Opptrappingsatferd? Før ble han satt på huk ved verbal eller fysisk trussel. Nå blir alternative tiltak prøvd først, fram til det eventuelt blir brukt tvang ved fare for vesentlig skade. «Livsfarlig atferd»? Fokus på ros

Ved spytting, kasting, forsøk på avstikking og lette slag forsøkes først alternative tiltak som: Verbal instruks Nærhet fra siden Berøring/lett demping

Fokus på å gi dagen meningsfullt innhold Nye aktiviteter Velge små oppgaver som han mestrer Bruke kjekke aktiviteter som forsterker

Fra akademisk trening til spill sammen med personal Brukermedvirkning for han handler mye om styrte valg, og at personalet legger opp aktiviteter og gjøremål ut i fra tidligere erfaringer med hva han liker og mestrer. Unngå å sette ham i situasjoner der faren for nederlag er stor.

Snakker om seg selv i tredje person Håndvask såpe Spontane klemmer og festlige uttalelser Erting Shila Sjokoladen

Endringer tar tid, fra bestemmelse i team til endringer i holdninger og atferd hos personalet. Tydelig og nær ledelse, god veiledning og dedikerte tjenesteytere er viktige faktorer i endringsarbeidet. Vi er ikke i mål enda..

Endringene de siste årene har i stor grad bidratt til at brukeren har fått en bedre livskvalitet. Dette vises gjennom brukerens kroppsspråk, mimikk, og verbale uttalelser. Han har gått fra å bli sett på som farlig, til å være en bruker som har et positivt omdømme i personalgruppa, men som fortsatt har utfordrende atferd man må være obs på.

Behov for fornyet fokus på felles faglig fundament. Arbeide videre med felles forståelse av brukerens behov, og for den faglige tilnærming som blir brukt. Finne balansen i forhold til hvilken atferd som kan ignoreres, og ikke Ikke glemme historikken Ikke la tiltakene skli for mye ut Holde på rutiner

Fare for at utfordrende atferd øker pga for stor oppmykning? Være obs på å unngå for sterk aktivering. Gjøre kjekke ting, men hverdagen er også viktig. Unngå privat praksis Bli flinkere på registreringer som er hensiktsmessige TAM-trening også i gode tider