norsk hotellnæring 12. årgang Horwath HTL mennesker grønn hverdag miljømerking miljøloft miljødugnad etik

aturvern klima miljøpolitikk klimagas una miljø økoturisme natur- og kulturver unnskap om natur miljø lokal kultur kvalitet lokal merke g jenvinning g jenbruk øko-bedrift natur- og ku miljøbrensel miljøarbeid miljøturisme miljøvern miljøprosjek mennesker grønn hverdag miljømerking miljøloft miljødugnad etik n klima miljøpolitikk klimagasser klimakvoter økologisk mat flora og fau levelser kunnskap om natur miljø lokal kultur kvalitet lokalsamfunn naturbaserte ulturguider klima CO 2 rent vann klimastrategi miljøenergi miljøbrensel miljøarbeid miljøturis erdag miljømerking miljøloft miljødugnad etikk miljøvaner miljøbedrift godt miljø ren natur hensyn til miljø n okal kultur naturbaserte opplevelser kunnskap om natur miljø lokal kultur kvalitet lokalsamfunn naturbaserte reiselivsbedrifter r me miljøvern miljøprosjekt miljøtiltak rent hav sikre eksistensgrunnlaget for planter dyr mennesker grønn hverdag miljømerking miljøloft miljødugnad etikk miljøvan 2008 norsk hotellnæring 12. årgang Horwath HTL i samarbeid med

2 Horwath Consulting Veivalg for lønnsomhet Horwath Consulting er et selvstendig, ledende og norskeid reiselivsrådgivningsmiljø som arbeider i hele verdikjeden i reiselivsnæringene og for bedrifter/organisasjoner som leverer varer og tjenester til reise livsnæringene. Vi har bred erfaring fra reiseliv og hotell. Dessuten arbeider vi i nettverk med spesialistmiljøer i inn- og utland som kompletterer vår kompetanse. Vi arbeider primært for norske oppdragsgivere i Norge og Skandinavia. Vår internasjonale tilknytning til Horwath HTL muliggjør oppdrag også utover disse områdene. Se mer detaljert informasjon om vårt virkeområde på nest siste omslagsside. Horwath Consulting is a leading group of Norwegian consultants to the hotel, tourism, and leisure industries (HTL). Partners and consultants have long and broad experience from hotel and tourism engagements. The key to success in the travel industry is often a combination of a sound local basis and the necessary international view. This is also a basis for our goal to give efficient and high quality services. Our assignments are mainly in Norway and Scandinavia. Horwath er et verdensomspennende nettverk av konsulentog revi sjons firmaer bundet sammen av varemerket Horwath. Reiselivskonsulentdelen Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) finnes over det meste av verden og i Europa. Horwath Revisjon DA er søsterselskap i Norge. Horwath HTL Hotel, Tourism and Leisure Horwath Consulting AS, Linstowsgt.6, 0166 Oslo Tlf.: 23 00 39 90 Faks: 23 00 39 91 E-post: firmapost@horwath.no www.horwath.no Horwath HTL (Hotel, Tourism and Leisure) is a worldwide network of independent management consulting firms, linked together by the recognised Horwath name. Horwath HTL comprises the largest global network of specialized travel industry consultants (50 offices in 30 countries). Horwath is also a large international network of accounting firms. The Horwath HTL group s wide representation provides us with unique market positioning. We can offer clients and unrivalled depth of knowledge of local market characteristics, combined with an understanding of international trends. In fact, Horwath has a historical advantage over other organizations in this sector. The specialty dates back to the inception of Horwath & Horwath in New York City. In 1916, the Horwath brothers introduced the uniform system of accounts for hotels, which has since become the standard for the hotel industry worldwide. Horwath HTL is the descendant of this inherited specialty. Horwath HTL Hotel, Tourism and Leisure www.horwathhtl.com www.horwath.com 1. Innledning 3 2. Hotellnæringen i Norge 4 2.1 Tilbud og etterspørsel 4 2.2 Pris 5 2.3 Omsetningsutvikling 7 2.4 Gjestetilfredshet 7 2.5 Aktuelt på Reiselivskartet 8 3 Spørreundersøkelse norske hoteller 19 3.1 Generelt 19 3.2 Resultatbegreper/nøkkeltall 19 3.3 Hovedtall losji 19 3.4 Salgsmix 20 3.5 Kostnadssammensetning 20 3.6 Sammendrag fra resultatregnskapet 22 3.7 Nøkkeltall fra balansen 22 3.8 Oppsummering regnskapstall 22 3.9 Utvikling 2008/2009 22 3.10 Nøkkeltall med analyseskjema 23 4 Kjeder 24 4.1 Utvikling kjedestruktur 24 4.2 Kjedene i det norske overnattingsmarkedet 25 4.3 Kjedenes posisjoner i de største byene 30 4.4 Kjedehoteller vs frittstående 34 4.5 Kort om hotellmarkedet i Norden 34 5 Nye hotellprosjekter 35 5.1 Ny konkurransesituasjon 35 5.2 Nye hoteller 35 5.3 Nærmere om forventet kapasitetsutvikling 36 5.4 Nærmere om ny kapasitet i de største byene 36 5.5 Fjelldestinasjoner 37 6 Eiendom og drift i norsk hotellnæring 38 6.1 Oversikt over eiendomsselskapene i Norge 38 6.2 Norske eiere dominerer i Sverige 38 6.3 Nye konstellasjoner innenfor drift og eiendom 38 6.4 Fortsetter den store interessen for hotelleiendommer? 40 7 Spesialtema: Miljø 40 7.1 Innledning 40 7.2 Lovpålagte krav 40 7.3 Miljøsertifisering 40 7.4 Andre aktuelle miljøtiltak 41 7.5 Hotellenes miljøvalg 41 7.6 Miljøpriser 43 7.7 ITP og Horwath HTL 43 7.8 Oppsummering 43 8 Executive summary & highlights 44 Pris kr. 1 250,-eks. mva (rapporten er inkludert i abonnementet for reiselivsfagbladet Hotel, Restaurant & Reiseliv 2008). Horwath Consulting 2008. Ettertrykk (utdrag/tabeller) tillatt med kildeangivelse. Kopiering ikke tillatt uten etter nærmere avtale. Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Innovasjon Norge og Horwath HTL. Rapporten bygger på informasjon innhentet eller utarbeidet av Horwath Consultings medarbeidere, herunder en spørreundersøkelse blant norske hoteller: rolf.braend@horwath.no, bjorn.helseth@horwath.no, eva-britt.kornfeldt@horwath.no, anne.smaadal@horwath.no, anders.vatne@horwath.no og per-erik.winther@ horwath.no. Grafisk formgiving: Inger Marie Sparre/RM Grafika. Trykk: Stens Trykkeri AS. 09/08/5000.

Horwath Consulting 3 Forord Kjære reiselivskollega Vi har lovt en million flere gjestedøgn innen 2010 og vi er i ferd med å nå dette målet, takket være et godt samarbeid med reiselivsnæringen. Imidlertid ser det ut som om at veksten er i ferd med å stagnere noe etter flere fantastiske år. Vi må fortsette å utvikle oss i takt med kundenes behov og ønsker, og jobbe for fortsatt å øke kjennskapen og kunnskapen om Norge som reisemål internasjonalt og i vårt eget land. Norge tilbyr sterke reiselivsopplevelser, men konkurransen om gjestene hardner til både internasjonalt og nasjonalt. Dette medfører at kravene til innovasjon, kompetanse og profilering øker. Skal Norge ha en mulighet til å hevde seg som reisemål i fremtiden, må vi påse at utvikling, drift og markedsføring av Norge som reisemål og norske reiselivsprodukter er bærekraftig. Vi har ikke råd til å skjære over den greina vi sitter på som et naturbasert reisemål. På tampen av fjoråret kom Regjer ingens reiselivstrategi Verdifulle opplevelser. Innovasjon Norge fikk mange nye og spennende oppgaver i denne. Disse er vi i gang med å oppfylle. Se innovasjonnorge.no/reiseliv for mer informasjon. Innovasjon Norge skal bidra til økt verdiskaping i reise livs næringene og øke kjennskapen til Norge som reise mål. Dette gjøres ved å ta tak i markedenes behov som er styrende for hvordan vi sammen med reiselivsnæringen skal øke kjennskapen, kunnskapen og attraktiviteten til Norge som reisemål. Markedenes behov er styrende for hvordan vi skal drive produktutvikling. Velkommen til samarbeid! Per-Arne Tuftin Reiselivsdirektør, Innovasjon Norge 1 Innledning Høyt belegg og bedre lønnsomhet i 2007 mer usikkert fremover Norske hoteller samlet nådde i 2007 nye all time high resultater. I alt hadde hotellene ca 18,5 mill. overnattinger. Beleggsprosenten økte med ca 2 prosentpoeng til 56,8%. Dette er det høyeste gjennomsnittsbelegget for norske hoteller i nyere tid. Gjennomsnittlig oppnådd rompris steg med 8,7% til kr 811, mens nøkkeltallet RevPAR (inntekt pr. tilgjengelig rom (angir muligheten til å drive lønnsomt)) steg med hele 13,1%. Og losjisalget økte med 15,6% til 10,1 milliarder kroner. Men dette bildet trenger å nyanseres. Det er store forskjeller i hotell- Norge: Type trafikk: Det er yrkesreiser som drar lasset Geografi: En forretningsdrevet utvikling skaper naturligvis forskjeller mellom by og land. Det er først og fremst byhotellene som gjør det bra. Det finnes derfor en rekke distriktshoteller som sliter med å oppnå lønnsomhet. Ny kapasitet: Antallet hoteller gikk litt tilbake i 2007, men antallet rom økte med 1,9% til 68.957. Kapasitetsøkningen blir høyere i 2008 og de nærmeste årene. Usikkerhet om nær fremtid: Etter årets 7 første måneder har gjestedøgnsveksten stoppet opp. Oppnådd gjennomsnittspris fortsatte imidlertid å øke betydelig (+ 8%). Videre utvikling i 2008 er høyst usikker. Ringvirkninger av den finansielle uroen i verden vil også berøre hotell- og reiselivsnæringene. Større tilbud kombinert med svakere etterspørsel gir utfordringer særlig på steder med betydelig vekst i kapasitet. Les nærmere om dette og en rekke andre aktuelle forhold i den 12. utgaven av Norsk Hotellnæring. Innovasjon Norge og bransjebladet Hotell, Restaurant & Reiseliv (HRR) er samarbeidspartnere for Norsk Hotellnæring. Disse bidrar økonomisk til utgivelsen. Det gjør også noen sponsorer/annonsører. Samarbeidet med HRR bidrar til en bred distribusjon av denne bransjeinformasjonen. Opplegg, utarbeidelse og tekst/innhold er alene Horwath Consultings ansvar, hvis ikke annet er spesielt angitt. Vi er takknemlige for velvilje og støtte fra deltakende hoteller og kjeder til gjennomføring av undersøkelsene gjengitt i kapittel 3 1 og 4. Spørreundersøkelsen til hotellene var i år enklere og nettbasert. Dette førte til høyere deltakelse. Det hadde imidlertid vært ønskelig at flere individuelle hoteller så betydningen av å delta, slik at utsagnskraften kunne blitt ytterligere forbedret ved nedbryting i undergrupper. For å gjøre gode veivalg må man kjenne sitt eget ståsted. Situasjonsanalysen Norsk Hotellnæring kan være et viktig bidrag i en slik sammenheng. Rapporten har mange ulike leser- og brukergrupper. Vi tar gjerne i mot innspill som kan bidra til å øke rapportens nytteverdi. Oslo, September 2008 Horwath Consulting 1 Dette kapitlet er tidligere publisert i Norsk Hotellnæring 2008 del 1, utgitt i juni 2008.

4 Horwath Consulting 2 Generelt om hotellnæringen i Norge 2.1 Tilbud og etterspørsel 2.1.1 Flere hotell i byene Hotellkapasiteten i Norge Antall hotell 1) Antall disponible hotellsenger (1000) 1) År Alle hotell Byhotell Alle hotell Byhotell 1992 1.183 287 120 40 1995 1.179 289 129 44 1997 1.198 299 136 46 1999 1.162 298 138 48 2000 1.166 304 141 50 2003 1.099 308 144 56 2005 1.136 313 144 56 2006 1.119 315 145 58 2007 1.112 318 148 59 Endring 92-07 - 6,0% + 10,8% + 23,3% + 47,5% Endring 03-07 + 1,2% + 3,2% + 2,7% + 5,4% Endring 06-07 - 0,6% + 1,0% + 2,1% + 1,7% Kilde: SSB 1) Gjennomsnittstall over året Ca. 29% av hotellene i Norge ligger i byene 1. Disse byhotellene har ca. 40% av sengekapasiteten og ca. 46% av romkapasiteten. Gjennomsnittshotellet i 2007 hadde 62 rom og 133 senger. Antall hoteller i Norge er relativt stabilt på ca. 1.100, men det blir flere byhoteller og færre distriktshoteller. Som følge av sesongdrift er antallet hoteller høyere i juli enn eksempelvis desember. 2.1.2 Rekord i antall overnattinger, men utenlandsandelen faller a) Hotell Antall overnattinger Tall i 1000 Norske overnattinger Utenlandske Overnattinger Totalt antall overnattinger År Alle hotell Byhotell Alle hotell 1) Byhotell Alle hotell Byhotell 1992 9.022 3.657 4.275 (32%) 1.773 13.298 5.430 1995 9.862 4.406 4.986 (34%) 1.994 14.848 6.400 1997 10.680 4.993 5.039 (32%) 2.219 15.719 7.212 1999 11.319 5.674 5.208 (32%) 2.447 16.526 8.121 2000 11.398 5.716 4.967 (30%) 2.257 16.365 7.973 2003 11.262 5.904 4.375 (28%) 2.185 15.636 8.089 2004 11.764 6.278 4.596 (28%) 2.349 16.360 8.627 2006 12.859 7.096 4.914 (28%) 2.627 17.773 9.723 2007 13.458 7.379 5.068 (27%) 2.720 18.526 10.099 Endring 92-07 49,2% 101,8% 18,5% 53,4% 39,3% 86,0% Endring 03-07 19,2% 25,0% 15,8% 24,5% 18,5% 24,8% Endring 06-07 5,1% 4,0% 3,2% 3,5% 4,1% 3,9% Kilde: SSB 1) Andel av totalt antall overnattinger i parentes Det ble i alt registrert 18,5 mill. hotellovernattinger i 2007. Økningen er på 4,2% fra 2006. Dette er det høyeste antall hotellovernattinger som er registrert i Norge, og utgjør 18,5% flere overnattinger enn bunnåret 2003. Det er fremdeles størst vekst i det innenlandske markedet, opp fra 4,7% fra 2006. Etter flere år med høyest vekst for byhotellene var det i det siste året størst relativ fremgang for hotellene utenfor byene. Dette har trolig sammenheng med at kapasiteten i de største byene har vært sprengt. De utenlandske gjestedøgnene hadde en vekst på 3,1% fra 2006 til 2007. Det er verdt å merke seg at man fremdeles ligger under toppnivået fra 1999 på 2,7%. Antall norske gjestedøgn har i samme periode økt med 18,9%. b) Hotellenes andel av kommersielle gjestedøgn faller I 2007 ble det registrert 28,6 mill. kommersielle overnattinger i Norge, 64,6% av disse var på hotell, 29,3% på camping, 4,8% i hyttegrender og 1,2% på Norske Vandrerhjem. Hotellandelen har gått ned de siste årene. I 2001 stod hotellene for 67,5% alle kommersielle gjestedøgn. Per første halvår 2008 hadde hotellene 8,69 mill. overnattinger mot 8,58 mill. i samme periode i 2007. Dette er en økning på 1,0% (tilsvarende økning i 2007 var 5,5%). De norske overnattingene økte med 1,2%, mens de utenlandske økte med 0,4%. Antall overnattinger på campingplasser økte i samme periode med 4,3% (fra 2,98 mill. til 3,10 mill.), andel utlendinger er 23,1% (tilnærmet likt med 2007). Antall overnattinger i hyttegrender økte per juni 2008 fra samme periode i 2007 med 2,2% (fra 764.669 til 781.467), andel utlendinger er 59,3% (en økning med 3%-poeng fra 2007). Antall overnattinger ved norske vandrerhjem falt fra 144.513 i 1. halvår i 2007 til 135.934 i 2008; en tilbakegang på 5,9%. Overnattingene på Den Norske Turistforenings hytter (DNT) inngår ikke i SSB s statistikker over kommersielle overnattinger. 2008 blir et godt år for DNT. I sommerseesongen økte overnattingene på de betjente hyttene med 8%. 1 Med byhotell menes hoteller som ligger i byer som hadde bystatus før 1996.

Horwath Consulting 5 2.1.3 Første halvår 2008 fortsatt etterspørselsvekst Den svært positive etterspørselsutviklingen de siste årene har trolig nådd toppen. Første halvår 2008 var det en vekst i antall solgte romdøgn med 3,3%, men veksten er mindre enn kapasitetsøkningen på 3,7%. Belegget har akkumulert per juni falt med 0,2%-poeng. For første halvår 2008 var det nær 8,7 mill. overnattinger, herav 26,7% utenlandske (samme andel som året før). Antall hotellovernattinger har per første halvår 2008 økt med 1,0%. Fra bunnåret 2003 har trafikken økt med 19,1%. Økningen i totalt antall registrerte hotellovernattinger i perioden første halvår 2007 til samme periode i 2008 er på 1,0%. I årets første seks måneder har kurs-/konferansetrafikken økt med 4,2% og yrkesreiser har økt med 1,9%. Yrkesreiser har økt med 44,9% fra første halvår 2003 til første halvår 2008. Ferie/fritidstrafikken har gått tilbake med 1,0% fra 2007 (byhoteller har også hatt en økning på dette segmentet). Tall for juli 2008 viser en tilbakegang i antall hotellovernattinger på 4,5% fra 2007 til 2008. Andelen utlendinger gikk i juli ned fra 29,6% til 29,2%. Viktig å merke seg er at det i forhold til trafikkreduksjonen i feriemåneden juli, var det en liten økning i kurs-/konferansetrafikken (+ 1,3%), og en liten nedgang på yrkestrafikken (-0,1%), mens ferie-/fritidstrafikken fikk en nedgang på 6,0%. For første halvår 2008 var kapasitetsutnyttelsen på rom 54,4%. Dette innebærer en liten nedgang fra samme periode i fjor på 0,2%-poeng. Fra 2003 er det økning med 8,1%-poeng (fra 46,3%). Antatt rombelegg i 2008 vil bli ca. 56% (prognose). 2.1.5 De syv største hotellkommunene har 40% av gjeste døgnene I 2007 hadde de syv største hotellkommunene (Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim, Ullensaker, Tromsø og Kristiansand) i Norge 43,4% av totalt antall solgte romdøgn i Norge. Andelen av de totale losjiinntektene økte med 0,9%-poeng til 46,0%. 7 største hotellkommuners andel av markedet Markedsandelen til de største kommunene økte i 2007 på samtlige segmenter, unntatt yrkestrafikk hvor markedsandelen ble redusert med 1,3%-poeng. Størst økning i markedsandel var det på kurs-/konferansemarkedet hvor de største byene økte markedsandelen med 0,5%-poeng til 34,8%. Den forholdsvis store tilbakegangen i markedsandel på yrkesmarkedet skyldes trolig at kapasiteten i midtuke i de største byene har vært sprengt, og at gjestene har overnattet i nabokommunene. Størst markedsandel er det innenfor det ordinære yrkesmarkedet hvor disse byene har en markedsandel på 54,4%. Størst vekst i solgte romdøgn var det i Ullensaker (+27,7%) og Kristiansand (+6,9%). Lavest vekst var det i Oslo (+2,5%) og Trondheim (+3,8%). De største hotellkommunenes%-vise andel av totalmarkedet i 2007 (2006) Totalt ant. romdøgn Totalt ant. gj.døgn Tot. gj.døgn Tot. gj.døgn Tot. gj.døgn kurs/konferanse yrke ferie/fritid Oslo 18,2 (18,9) 17,0 (17,5) 13,3 (14,1) 22,7 (24,2) 13,3 (13,4) Bergen 7,8 (7,8) 7,6 (7,5) 4,8 (4,6) 9,1 (9,5) 7,1 (6,7) Stavanger 4,3 (4,3) 3,6 (3,5) 2,9 (3,3) 6,2 (6,1) 1,6 (1,6) Trondheim 4,3 (4,4) 4,0 (4,0) 3,3 (2,9) 6,0 (5,9) 2,4 (2,8) Ullensaker 3,8 (3,2) 3,3 (2,7) 4,7 (4,2) 4,2 (3,6) 2,2 (1,6) Tromsø 2,6 (2,6) 2,4 (2,3) 3,8 (2,8) 2,9 (3,3) 1,6 (1,5) Kristiansand 2,4 (2,4) 2,5 (2,6) 2,0 (2,5) 3,2 (3,0) 2,1 (2,3) Totalt 7 største kommuner 43,4 (43,5) 40,3 (40,2) 34,8 (34,3) 54,4 (55,7) 30,3 (30,1) Kilde: SSB bearbeidet av Horwath Consulting 2.1.4 Rekord i kapasitetsutnyttelse i 2007, men toppen er sannsynligvis nådd Belegget økte også i 2007 og endte på 56,8%, opp 2,2%-poeng fra året før. Dette er rekordbelegg i Norge i moderne tid. Det er først og fremst de større byene som drar opp gjennomsnittet. Det er fremdeles for lav utnyttelse på mange distriktshotell (jfr. figuren i avsnitt 2.2.1). Kapasitetsutnyttelsen har de siste årene forbedret seg i samtlige skandinaviske land. Norge hadde i 2007 (2006 i parentes) den høyeste kapasitetsutnyttelsen, Sverige på 50,8% (49,2%) og Danmark 54% (52%). 2.2 Pris 2.2.1 Oppnådd rompris (gjennomsnittspris) a) Sterk økning i losjiinntekten Hotellene hadde en samlet losjiinntekt (oppnådd rompris (uten frokost og mva) x antall solgte rom) på over 10,1 milliarder kroner i 2007, en økning på hele 15,6%. Gjennomsnittlig oppnådd rompris (dvs. losjiinntekt fratrukket inntektsreduksjoner/rabatter delt på solgte romdøgn) økte med kr. 65,- eller opp 8,7% fra 2006, og endte på kr. 811,-. For byhoteller var økningen kr. 86,- (opp 10,1%) og endte på kr. 825,- i 2007. imidlertid viktig å poengtere at disse gjennomsnittsprisene generelt sett er konkurransedyktige i det europeiske markedet. b) Byhotellene har høyest prisvekst Etter noen år utenom normalen ble det i 2006 igjen dyrere å bo på hotell i byene enn på distriktshotellene. Denne utviklingen har ytterligere forsterket seg i 2007. Gjennomsnittlig rompris i de syv største hotellkommunene var kr. 860,- opp 11,1% i forhold til 2007. Romprisene i disse byene er fremdeles bare ca. 6% høyere enn gjennomsnittet, gjennomsnittsprisene for alle byhoteller var 1,7% høyere enn gjennomsnittet i Norge. 2007 ble på nytt et år hvor romprisøkningen var høyere enn konsumprisindeksen. Det er Prisdifferansen øker ytterligere per første halvår 2008 i byhotellenes favør.

6 Horwath Consulting Større samsvar mellom belegg og pris på byhotellene Kapasitetsutnyttelse 1995-2007 Kilde: SSB 75 70 65 60 55 50 45 Som det fremgår av tabellene ovenfor oppnådde byhotellene en beleggsprosent på 67,2% i 2007, mens belegget for Norge totalt i 2007 var 56,8%. Distriktshotellene hadde i 2007 et belegg på 46,4% opp 2,0%-poeng for 2006. Prisutviklingen for norske hoteller (spesielt byhotellene) var på begynnelsen av 2000-tallet svært lav. Dette har hatt sammenheng med lavt belegg og stor andel av byhotellenes omsetning gjennom avtalebaserte priser. De siste årene har imidlertid prisene økt betydelig. Fra 2005 til 2007 har prisene steget med 13,1% for Norge totalt, byhotellene har i samme periode økt med 15,4%. Gjennomsnittlig årlig prisvekst i Norge fra 1999 til 2007 har vært 2,2%. c) Veksten i prisene fortsetter i 2008 67,2 56,8 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Byhoteller Første halvår 2008 gikk gjennomsnittlig rompris opp med kr. 68,- sammenlignet med samme periode året før (fra kr. 812,- til kr. 880,-), i prosent var økningen 8,4%. Dette er 0,3%-poeng høyere enn prisvekst i samme periode i 2007. Losjiomsetningen økte med 12,0% som følge av høyere kapasitetsutnyttelse og prisvekst. Gjennomsnittspris i juli i år var 776,- (opp kr. 47,- fra 2007), tilsvarende 6,5%, dette er 0,7%-poeng lavere enn prisøkning i samme periode i 2007. Vi ser nå en utflatning av etterspørselen. Prisutviklingen har et tydelig etterslep. Økningen i prisene for resten av året vil trolig være noe lavere enn 8% som er prisøkning akkumulert per juli. Vår prognose vedrørende snittprisen for året 2008 er ca. kr. 865,-, opp ca. 7%. Oppnådd rompris 1995-2007 Kilde: SSB 850 800 750 700 650 600 550 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Total Byhoteller Totalt 2.2.2 RevPAR 825 811 Sterk økning i RevPAR i 2007, men store distriktsvise forskjeller RevPAR benyttes ofte som målebegrep innen hotellnæringen, og er en forkortelse for revenue per available room, dvs. inntekt per tilgjengelig rom. RevPAR kombinerer målebegrepene gjennomsnittlig oppnådd rompris og kapasitetsutnyttelse, og fremkommer ved å multiplisere disse to. Nøkkeltallet er viktig som et enkelt mål for mulighet til å oppnå lønnsomhet. Som det fremgår av tabellen nedenfor er det stadig betydelige distriktsmessige forskjeller på RevPAR som oppnås i Norge. Oslos RevPAR er nær 120% høyere enn RevPAR for Telemark, og ca. 48% over landsgjennomsnittet. Dette innebærer at det med gjennomsnittlig god hotelldrift er lettere å oppnå lønnsomhet i Oslo (selv om dette naturligvis påvirkes av bl.a. høyere investeringskostnader og at det generelle kostnadsnivået kan være høyere i Oslo) 2. Gjennomsnittlig RevPAR i 2007 var kr. 461,- for alle hoteller, en økning på 13,1%. RevPAR for byhoteller var kr. 554,- en økning på hele 14,4% i forhold til 2006. RevPAR-utviklingen for Norge samlet, og samtlige fylker har vært positiv i 2007. Rogaland og Nordland hadde størst økning i 2007 hhv. på 17,4% og 16,3%. Minst økning hadde Finnmark og Oppland med hhv. 1,2% og 4,8% økning fra 2006. På to år har RevPAR i Rogaland økt med nær 40%. I første halvår 2008 har Rogaland gått forbi Oslo. RevPAR 2005 2007 (NOK) 4 på topp 1) 2005 2006 2007 Oslo 524 588 683 Rogaland 403 479 562 Akershus 435 498 555 Hordaland 413 448 511 Gjennomsnitt Norge 374 407 461 4 på bunn 1) 2005 2006 2007 Aust-Agder 268 286 324 Oppland 291 299 313 Hedmark 275 263 304 Telemark 268 279 299 Gjennomsnitt Norge 374 407 461 Kilde: SSB, bearbeidet av Horwath Consulting 1) I 2007 a) Større RevPARforskjeller i juli Forskjellen i oppnådd RevPAR i feriemåneden juli er større enn totalt for året. Dette skyldes først og fremst at typiske vinterferie-/fritidsfylker i mindre grad klarer å fylle opp kapasiteten utenom høysesong, eller at fylket kan ha en stor andel yrkestrafikk og liten ferie-/ fritidstrafikk, som for eksempel Akershus. Vest-Agders RevPAR er i 2008 63% (58% i 2006) høyere enn gjennomsnittet for Norge og 202% (178% i 2007) høyere enn Hedmarks. For Oslo-hotellene er juli tradisjonelt ingen spesielt bra måned, men RevPAR i juli 2008 var 9% høyere enn gjennomsnittet i Norge (kr. 518,-). RevPAR juli 2006 2008 (NOK) 4 på topp 1) 2006 2007 2008 Vest-Agder 779 729 773 Hordaland 545 580 642 Aust Agder 480 480 583 Sogn og Fjordane 511 576 582 Gj.snitt Norge 422 462 475 4 på bunn 1) 2006 2007 2008 Buskerud 268 323 354 Østfold 388 372 351 Akershus 323 375 337 Hedmark 221 261 256 Gj.snitt Norge 422 462 475 Kilde: SSB. Bearbeidet av Horwath Consulting 1) I 2007 2 Et gjennomsnittlig godt drevet hotell i Oslo vil ha en losjiinntekt 120% høyere enn et gjennomsnittlig godt drevet hotell med samme antall rom i Telemark.

Horwath Consulting 7 Den gjennomsnittlige RevPAR for Norge i juli økte fra 2006 til 2007 med 9,4%. Fra 2007 til 2008 var veksten 2,8%. Størst vekst fra 2007 til 2008 hadde Aust-Agder med 21,4%. Størst tilbakegang i RevPAR hadde Akershus med 10,1%. Verd å merke seg er at gjennomsnittlig Rev- PAR i juli er høyere enn gjennomsnittet for året. c) Noe bedre lønnsomhet for hotellene i 2008? For 1. halvår 2008 ligger RevPAR for hele landet på kr. 479,- det er en økning på 8,0%. I samme periode i fjor var økningen på hele 13,3%. Selv med redusert etterspørselsvekst og lavere belegg ligger det an til en ytterligere lønnsomhetsforbedring for hotellene i 2008. Det skyldes fortsatt prisvekst. Usikkerheten er imidlertid stor for utviklingen høsten 2008. Vi forventer imidlertid at veksten i RevPAR vil bli noe lavere i 2. halvår enn i første halvår. Vår prognose er at RevPAR vil øke med ca. 5,5% i 2008 og havne på ca. kr. 485,-. Hotell har flest negative ytringer (spesielt om standard og størrelse) og hotell i Nord-Norge skiller seg spesielt dårlig ut (www.innovasjonnorge.no). 2.4.2 Er norske bedrifter tilfredse med hotellene i Norge? Årlig gjennomfører vi etableringsundersøkelser (feasibility studies) for nye hotellprosjekter i Norge. I denne forbindelse gjennomføres oftest markeds undersøkelser, der bedrifts- og organisasjonsmarkedet blir spurt om tilfredshet med dagens tilbud. Nedenfor er gitt en sammenstilling av svarene fra mer enn 10 slike undersøkelser de siste år. På spørsmål om tilfredshet med dagens hotelltilbud på ulike områder fremkommer følgende: (Skala 1-5 med 1 ikke fornøyd og 5 meget godt fornøyd): Service 3,7 Kvalitet på bespisning 3,5 Innhold 3,5 Standard 3,5 Kapasitet 3,4 Pris 3,1 På spørsmål om hvilken hotelltype de foretrekker, svarer ca. 60% mellomklassehotell, mens øvrige enten ønsker seg førsteklassehotell eller bed & breakfasthotell (ca. 20% på hver). Kvalitet på mat anses som svært viktig for et vellykket arrangement (gjennomsnittskår 4,4 på samme skala som ovenfor). Tilsvarende er mange interessert i et variert aktivitetstilbud i møte-/kurssammenheng (skår 3,7). 2.3 Omsetningsutvikling i 2007 Grims Grenka i Oslo SSBs omsetningsindeks for samferdsel og reiseliv, viser at samlet hotell og restaurantomsetning økte med 12,0% fra 2006 til 2007. Tabellen viser videre følgende endring fra 2006-2007 (2005-2006 i parentes): Hotellvirksomhet + 14,2% (+10,3%) Annen overnatting + 3,5% (+8,9%) Restaurantvirksomhet + 10,9% (10,4%) Barvirksomhet + 14,8% (+13,9%) Kantine-og catering + 12,5% (+22,4%) 2.4 Tilfredse gjester gir gjenkjøp 2.4.1 Ytringer om Norge på nett Innovasjon Norge har i år gjennomført en spesiell undersøkelse, nemlig en analyse av meninger lagt ut på ulike nettsteder. Analysen omfatter ytringer gitt på engelsk, tysk og nordiske språk. I alt er analysert nesten 5.400 ytringer. De fleste (61%) er fremført på engelsk. Ytringene fremført på engelsk eller tysk er 90% positive eller nøytrale. Interessant å merke seg er at tilsvarende for ytringer fremført på skandinaviske språk er mer positive (danske 97%, svenske 94%, norske 97%).

8 Horwath Consulting 2.5 Aktuelt på Reiselivskartet 2.5.1 Innledning Grunnlaget for all reisevirksomhet er: opplevelser i ferie-/fritidssammenheng møter i yrkes-/organisasjonssammenheng. Det er derfor viktig å være klar over at overnatting, bespisning og transport primært er midler på veien til det egentlige målet opplevelser eller møter. Samtidig kan disse midlene inneholde betydelige opplevelseselementer selv. Opplevelser eller møter styrer altså i stor grad reisebeslutningen. Denne spesielle rollen til opplevelser og møter (som er såkalte immobile tjenester det er nødvendig å reise for å oppleve eller møtes) illustreres ved skyen i figuren nedenfor. 2.5.2 Delprodusenter reiseliv a) Innledning Fordi en reise består av flere deler (overnatting, transport osv.), brukes betegnelse delprodusenter. Produsentleddet leverer altså de ulike elementene som inngår i reisen. Reiselivskartet Opplevelser og møter kan være kostnadsfrie (eksempelvis naturopplevelser) eller levert av kommersielle aktører. B) Kommersielle opplevelser og møter - Opplevelsesindustrien Som det fremgår ovenfor selger de aller, aller fleste reiselivsaktører opplevelser. Dette har ført til at det foreslås å erstatte begrepet reiselivsnæringene med opplevelsesindustrien. Dette for å i sterkere grad å signalisere opplevelsenes betydning. Samtidig ligger implisitt en forståelse for at opplevelsene blir viktigere for mange. Slik begrepsbruk har imidlertid også sine ulemper, for eksempel i forhold til yrkesreiser. - Flere aktivitetsleverandører Næringsgrenen opplevelses-, arrangementsog aktivitetsvirksomhet er i betydelig vekst. I følge SSBs strukturstatistikk er antallet bedrifter mer enn fordoblet fra 2003 til 2006 (til 210 bedrifter) med en samlet omsetning på rundt 680 mill. kr. Dette er leverandører som i betydelig grad tilbyr opplevelser for hotellgjester. - Hotellene som reisemål i seg selv Det kan også noteres som en klar trend at hotellene i større grad satser på å tilby opplevelser/aktiviteter som en integrert del av sitt tilbud. Et eksempel på dette er satsing på spa/wellness (se omtale side 10). - Møtesentre/møter Stadig flere kulturhus koblet mot hotell Et viktig utviklingstrekk er koblingen av kulturhus og hotellprosjekter. Bakgrunnen for dette ligger i synergimuligheter, som kan redusere både investerings- og driftskostnader ved sam bruk av arealer. Kulturhus i kombinasjon med hotell finnes nå på over 10 ulike steder og flere slike kombinasjoner er under planlegging (bl.a. i Mandal, Skien, Halden, Lørenskog, Kongsvinger, Dombås, Volda, Stjørdal, Levanger, Namsos, Svolvær og Sortland). Segmentering og andre utfordringer i møtemarkedet Det har de siste årene skjedd en betydelig endring i hotellenes markedsmessige møtesegmenter. Tradisjonelt er dette blitt delt opp i kurs, møter, konferanser og kongresser gjerne basert på varighet, tema og størrelse som kriterier.

Horwath Consulting 9 Verdifulle opplevelser regjeringens strategi for reiselivsnæringene Verdifulle opplevelser er satt som tittel på regjeringens reiselivsstrategi som ble lansert av næringsminister Dag Terje Andersen i slutten av desember 2007. I juni 2008 overtok Sylvia Brustad stafettpinnen som ny nærings- og handelsminister. Visjon og mål Den såkalte visjonen i planen er å tilby verdifulle opplevelser og gjennom dette skape verdier for de besøkende, bedriften, de ansatte, lokalsamfunn, miljøet og fellesskapet. Dette skal bidra til økt verdiskaping innen reiseliv i Norge. Det er tre hovedmål: Økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringene Levedyktige distrikter gjennom flere helårs arbeidsplasser Å gjøre Norge til et bærekraftig reisemål Veivalg Veivalgene i planen fremkommer gjennom 7 s.k. innsatsområder. De fleste av innsatsområdene er relativt generelle og i disse er det ganske begrenset med hva som konkret berører hotell. Nedenfor er kort gjengitt eksempler på tiltak lagt under de 7 innsatsområdene. - Innovasjon Dette området inneholder 15 punkter. Ett av punktene er et ønske om å fremme norsk mat som en viktig del av reiselivsproduktet, og det er bevilget 67 mill. kr. til å videreføre verdiskapingsprogrammet for matproduksjon i 2008. Det er videre opprettet et nytt investeringsfond med 2,2 mrd. kr. i kapital, hvor reiseliv er et prioritert satsingsområde. - Et bærekraftig reiseliv Ett av punktene her er igangsetting av pilotprosjekter med formål å utvikle kommersielle konsepter basert på et bærekraftig reiseliv. Det første pilotprosjektet er Geilo Fjellandsby (et større nybyggingsprosjekt på Geilo). - Kvalitet Regjeringens mål er å bidra til å sikre og synliggjøre kvaliteten på de norske reiselivsproduktene. Dette punktet er det som mest konkret berører hotellnæringen gjennom at det skal opprettes en nasjonal kvalitetssikringsordning for reiselivet i samarbeid med næringen selv. Kvalitetssikringsprogrammet er tenkt å omfatte flere områder, men hoteller er gitt høyeste prioritet. Et planlagt opplegg ble presentert i juni 2008 og konkretisering av opplegget (basert på en frivillig deltagelse) pågår for oppstart fra 2010. Opplegget er omdiskutert, se nærmere om dette i avsnitt 2.5.2. - Kompetanse I dette området ligger bl.a. et forskningsprogram for å øke kunnskapsgrunnlaget om reiseliv med et budsjett på 16 mill. kr. over 4 år. - Områdeutvikling Her inngår 16 ulike punkter. Viktig er en signalisering av økt satsing på reiselivet i Nord-Norge gjennom midler i nordområdestrategien, økt satsing på markedsføring av Nord-Norge og ny organisering i denne sammenheng (se avsnitt 2.5.3). I dette området ligger også den betydelige satsingen på nasjonale turistveier og prioritering av dette arbeidet (sorterer primært under samferdselsdepartementet). - Markedsføring Målet her er å styrke kunnskapen om Norge som reisemål. Dette er et viktig punkt for hotellnæringen som, gjennom flere år, har tapt markeds andeler i de utenlandske markedene. Regjeringen vil videreføre arbeidet med å bygge det generelle omdømmet av Norge. Videre ligger det også punkter om profilering og merkevarebygging. Innovasjon Norge er primært ansvarlig for markeds føringen av Norge som reisemål og fikk i 2008 ca. 215 mill. kr. til disposisjon en liten økning fra året før. Med regjeringens nye strategi og reiseliv som satsingsområde er det forventninger til vekst i 2009-budsjettet. - Organisering Her ønskes en bedre koordinering av offentlig innsats og styrket samarbeid med reiselivsaktørene. Reiseliv berøres av/har forhold til minst 9 ulike departementer. Herunder en egen statssekretærgruppe med representanter for de ulike departementene. Ett av organisasjonspunktene er å samordne arbeidet i ulike departementer. Ett av virkemidlene i denne sammenheng vil være å gjenopprette en egen reiselivsseksjon i næringsdepartementet. Videre er det etablert et s.k. strategisk råd for reiseliv, som næringsdepartementet vil utnytte i sin planlegging av nye tiltak. I tillegg til departementene har også reiseliv forhold til ulike direktorater som Riksantikvaren og Statens Vegvesen. Endringer i markedet mot møtearrangementer med ofte betydelig sosialt innhold har medført en annen oppdeling, og møtesegmentene betegnes nå ofte bransjemessig som MICEET (Meetings, Incentives, Congresses, Events, Exhibitions, Technical visits (= studieturer)). Økt opplevelses-/ sosialt innhold i arrangementene er et viktig utviklingstrekk. Markedsføringsmessig har MICEETmøtesegmentene særtrekk som skiller seg fra annen hotellmarkedsføring. - Internasjonale møter Mens det totale norske møtemarkedet nærmest er gitt ut ifra økonomiske og andre forhold (hotellene/kjedene konkurrerer om markedsandeler, men påvirker i liten grad totalen), stiller det seg annerledes med det internasjonale møtemarkedet. En økning i antall internasjonale gjestedøgn fra møtemarkedet, betyr en økning av totalmarkedet i Norge. Dette markedet bearbeides primært gjennom samarbeidsorganisasjonen Norway Convention Bureau. C) Overnatting For høyt belegg er negativt Slik beleggsituasjonen har vært i de største byene, vil det være problematisk i perioder. Med belegg på godt over 70%, slik tilfellet har vært de to siste årene, vil mange kunne oppleve problemer med å få rom. Dette vil kunne være negativt ikke bare for byen, men også for andre byer og steder når det er de største byene som innfallsporter som er fulle.

10 Horwath Consulting Spatilbudet vokser videre A) Spa og spa Et spatilbud kan være flere ting. Som kjent er begrepet bokstavelig talt utvannet i mange sammenhenger. Over 30 hoteller i Norge bruker spa i markedsføringen. I tillegg finnes selvstendige spa, dag-spa, badelandstilbud og til og med boblebad som lanseres med spaterminologi. Når det skal gis oversikter kan det derfor være greit å sortere etter formål med spabesøk. De virkelige spahotellene kan defineres som de som tiltrekker seg gjester der spaoppholdet er hovedformål med reisen. De viktigste av disse hotellene i Norge finnes i tabellen nedenfor. Sted Hotell Antall behandlingsrom Antall rom i hotellet Geilo Dr. Holms Hotel 6 127 Geilo Vestlia Resort 9 120 Geiranger Hotel Union 8 197 Gol Oline Spa Pers Hotel 11 170 Hankø Hankø Fjordhotell & Spa 15 102 Hole Sundvolden Hotel 6 168 Holmsbu Quality Spa & Resort Holmsbu 12 183 Kragerø Quality Spa & Resort Kragerø 13 235 Loen Hotel Alexandra 5 191 Mysuseter Rondane Spa Fjellhotell 8 60 Nesbru Holmen Fjordhotell 9 157 Os Solstrand Hotel & Bad 13 132 Savalen Savalen Fjellhotell & Spa 8 98 Selje Selje SPA Thalasso 12 49 Nye prosjekter Status nye prosjekter Noen hevder at for å få effekt av et spabesøk, må oppholdet vare tre dager eller mer. Noen få hoteller praktiserer dette kriteriet ved bestilling. Larvik Norefjell Rømskog Son Trysil Farris Bad Quality Spa & Resort Norefjell Zen Spa Quality Spa & Resort Son Marina Quality Spa & Resort Trysil 18 20 10 10 12 177 400 40 148 350 Åpnes mars 09 Åpnes mars 09 Åpnes okt. 08 Åpnes nov. 08 Åpnes sept. 09 For mange vil et spabesøk imidlertid være noe som prøves når man allikevel er på hotellet (men med et annet reiseformål). Viktig i denne sammenheng er at møtearrangører ofte velger spahotell som ramme for møtearrangementet. Kapasitetsbegrensninger innebærer at spa-aktivitet i møteprogrammet normalt vil være en klasseromsaktivitet (vanngymnastikk, aerobic, thai chi osv). Spa er et nytt område i Norge og gjennom å prøve spa-behandling eller -aktivitet i forbindelse med reiser vil dette naturligvis kunne føre til gjenkjøp med spa som hovedformål og være en viktig del av markedsgrunnlaget for spatilbud. B) Nye tilbud Det tradisjonsrike Union Hotel i Geiranger er blant eksisterende hoteller som har satset seriøst i spasammenheng. Hotellet har i august 2008 åpnet en flott spa-avdeling på 1.500m 2 etter en større utvidelse til 60 mill. kr. Men det er også flere helt nye og spennende tilbud under bygging som åpner i 2008 og 2009 (se oversikten i tabellen). C) Nye trender Den internasjonale spaorganisasjonen ISPA 1 har samlet informasjon fra medlemmer over hele verden og har gjort en oppsummering når det gjelder nye trender: Spa og mat Parallelt med at stadig flere er opptatt av mat generelt, blir også mat en viktigere del av spaoppholdet. I noen tilfeller kan dette også innebære tilbud om å lære mer om matlaging, for eksempel av sunne retter. Sunnere livsstil Kunnskap om en sunnere livsstil på alle områder er et fagfelt som vil kunne utnyttes i tilbud til spagjestene. En ny generasjon spagjester Mor og datter har lenge vært en viktig målgruppe. Startalderen for spabesøk forventes å bli yngre med spagjester allerede i tenårene. Bedriftsinteresse Wellness og sunnere livsstil er av interesse for bedriftene som arbeidsgiver. Det forventes at flere vil ta spa i bruk som tilbud til sine ansatte. Grønne spa I tråd med satsing på bærekraftig utvikling for øvrig er det naturlig at også spadelen av hotellet inngår i hotellets miljøsatsing. Hotel Union, Geiranger 1 ISPA is recognized worldwide as the leading professional organization and voice of the spa industry. Founded in 1991, ISPA advances the spa industry by providing invaluable educational and networking opportunities, promoting the value of the spa experience and speaking as the authoritative voice to foster professionalism and growth. More details on ISPA are available on www.experienceispa.com

Horwath Consulting 11 Det er derfor interessant å se på et balanseforhold mellom hotellenes interesse for høyt belegg og næringslivets, gjesters, turoperatørers og konferansearrangørers ønske om ledig plass. Dette temaet er behandlet nærmere i fjorårets rapport, Norsk Hotellnæring 2007 ( Den ideelle beleggsprosenten ). Lønnsomhet for eier og driver Dette er en en usikkerhet ikke bare for hoteller og kjeder, men også for hotelleiere. Og kanskje i større grad enn ved tidligere nedturer markedet. Hotell er de siste årene omsatt til høye priser sett i forhold til inntjening (lav såkalt yield ). Nye hoteller har hatt høye byggekostnader. Begge disse forhold innebærer større risiko. Se også kapitel 6 om eiendomsselskaper og drivere. I dag praktiserer flertallet av hotellene en form for losjioptimering (engelsk: revenue eller yield management ). Dette innebærer å kunne selge ethvert hotellrom til riktig pris og tid. Det er over tid utviklet spesiell fagkompetanse og dataprogrammer for å kunne utnytte losjioptimaliseringsmulighetene fullt ut. Ofte har hotellene egne stillinger med ansvar for oppfølging av dette området. For å vurdere lønnomhet i hotellnæringen som næring er det i dag tre parter involvert: hotellene, kjedene og eindomsselskapene. Noen ganger det samme for hotellet, men oftest denne tredelingen. Usikkerhet om markedsutvikling, ny kapasitet og høy rente er noe av situasjonen høsten 2008. Listepriser vs variable priser I Norge gjelder en prisforskrift, som bl.a. inneholder bestemmelser om at overnattingssteder skal ha daterte oppslag som viser priser for leie av rom (og for servering). Dette ser det ut til at mange hoteller har glemt eller ikke kjenner til. Som det fremgår av avsnitt 2.2 foran var gjennomsnittlig oppnådd rompris for byhoteller kr. 860,- i 2007 og fortsetter å vokse i 2008, slik at det vil kunne være snakk om en prisvekst på 25% på tre år. Allikevel er den gjennomsnittlige oppnådde byhotellprisen absolutt konkurransedyktig i Hotellservering fortjenestemulighet eller nødvendig onde? av Sven Presberg, Bedriftsmegler1 Restauranter og barer i tall Fra 2000 2007 har omsetningen i restaurantvirksomheter og barer øket fra 17 25 mrd. kr. (47%). I samme periode har befolkningens kjøpekraft øket med 30%. Fra 2006 2007 hadde restaurantvirksomhet en økning på 11% 1 mens barer hadde en omsetningsøkning på 15% 1. Veksten har flatet ut i inneværende år og det kan forventes en mindre tilbakegang i totalmarkedet. Bransjestruktur Større serveringsselskaper og kjeder som Umoe Catering med Peppes Pizza, Burger King, Cafe Opus, T.G.I. Fridays, La Baguette, PubCompagniet og Togservice, Norgesgruppen med Big Horn, Dollie Dimple, Pizza og Kinaexpressen, McDonalds Norge med hamburgerkjeden McDonalds, Norreingruppen med Egon restaurantene mv. har øket sin markedsandel betydelig i løpet av det siste 10-året. De 20 største serveringsselskapene i Norge hadde en samlet omsetning på 5,5 mrd. kr. i 2007 inkludert omsetningen fra franchisetakere. Bransjen preges både av de store industrielle og et stort mangfold av mindre og mellomstore aktør blant de totalt over 6.000 virksomhetene i bransjen. Lønnsomheten i bransjen er moderat med en driftsmargin (resultat før finans) på 5,5% i 2006. Noen av årsakene til dette er stor konkurranse fra useriøse aktører, liberalisering av skjenkebevillingen, overetablering, konkurranse fra servicehandel og et høyt kostnadsnivå. Det er bare i første halvår i 2008 etablert 588 restauranter og barer over hele landet. Trender innen servering Gourmet vokser sterkt i oppgangstider og har størst nedgang i nedgangstider. Det forventes fortsatt vekst innen fast food, finger mat, tapas og lignende. Tydelige konsepter med riktig kvalitet, pris og beliggenhet er vinnere. Gjestene går oftere ut men bruker mindre per besøk. Serveringsstedenes betydning som møtesteder og sosial storstue øker. I byer med stort markedsmessig grunnlag for segmentering blir nisjene smalere. Det er økende interesse for nasjonale og lokale spesialiteter. Gjestenes økende kunnskap og interesse for mat & drikke og rask spredning av informasjon bidrar til å skille vinnere og tapere i markedet. Hotellenes strategier i dette konkurransebildet Høy lønnsomhet på omsetning av hotellrom og lav lønnsomhet på serveringsomsetning har bidratt til en rendyrking av hotellkonseptet, særlig i byene. Ledige arealer til servering leies ut både til serveringskjeder og restauratører. Resepsjonsområdene kombineres med enklere servering, gjerne rettet mot diettjegersegmentet hvor måltider stilletidende bakes inn i hotellromprisen. Denne utviklingstrenden forsterkes av høy vekst i markedet, dominerende hotellkjeder som satser ensidig på spesialiserte hotellkonsepter og en generasjon hotelledere hvor mange mangler serveringsfaglig kompetanse. Mange byhoteller kan ha sovet seg til gode resultater gjennom et sterkt overnattingsmarked. Mange hoteller i tettsteder har lykkes med å videreutvikle sine serveringskonsepter for å dekke både hotellgjestenes og det lokale markedets behov. Suksess i begge markeder er en forutsetning for å kunne bygge et omsetningsvolum som er stort nok til å beholde og utvikle en kvalifisert F&Bkompetanse i et arbeidsmarked hvor dette er en knapp ressurs både på leder- og medarbeidernivå. Tidligere undersøkelser i Norsk Hotellnæringsammenheng viser at 50 80% av utenlandske forretningsreisende booker bestillingene via eller under påvirkning av sine lokale forretningsforbindelser. Det samme gjelder en høy andel av det norske markedet og også for kurs og møter. Det er et viktig tankekors at lokalmarkedet blir best kjent med hotellets tjenester gjennom serverings- og møtetilbudet. I et fremtidig hotellmarked med økt konkurranse og press på marginene vil nye og innovative serveringskonseptløsninger kunne tvinge seg fram både for å differensiere og bygge hotellenes merkevare. Det er spennende sammenhenger mellom et hotell som benytter et konkurransedyktig serveringstilbud som virkemiddel både til å øke antall gjester, bygge gjennomsnittsprisen og øke den totale lønnsomheten gjennom lønnsom serveringsdrift. 1) Kilde: SSB

12 Horwath Consulting det europeiske hotellmarkedet for sammenlignbare hoteller. Imidlertid gjennom losjioptimering og såkalt dynamisk prising kan hotellgjester i perioder med stor etterspørsel oppleve hotellpriser på kr. 2-3.000,- for vanlige hotellrom (i enkelte tilfeller har det vært tatt ut enda høyere priser blant enkelte hoteller). En slik praksis kan fort gi skadevirkninger i form av negativ publisitet og negative reaksjoner. Denne praksisen vil også lett føre til flere klager. Det er naturligvis slik at det finnes opplevde ankepunkter som det ikke reageres på når prisen er kr. 1.000,-, men som blir en klagesak ved kr. 2.000,-. Stjerneklassifisering De danske og svenske hotellforbundene igangsatte for noen år siden et frivillig stjerneklassifiseringssystem. NHO Reiseliv har ivret for å gjøre noe lignende i Norge, men har møtt betydelig motstand. Mange mener at i 2008 er dette som å gå tilbake til hest og kjerre. Argumentasjonen i denne sammenheng er at det finnes bedre informasjon til hjelp for valg av hotell enkelt tilgjenglig. Stikkord i denne sammenheng er internett med detaljert informasjon som langt overgår klassifiseringsmulighetene, innarbeidede hotellvaremerker som forteller om innhold, gode reiseguider, samt et vell av reisereportasjer og tester i aviser og magasiner. Så hvorfor introdusere et stjerneklassifiseringssystem som svært få ber om? 70% av gjestene på norske hoteller er norske. Gjennomsnittlig er 40% gjenkjøp. Over halvparten av gjestegrunnlaget kommer gjennom profesjonelle innkjøp i form av firmaavtaler, turoperatøravtaler og lignende. Mange av de utenlandske besøkende både i ferie/fritid- og ukesammenheng gjør ikke hotellvalget selv. Regjeringen har et stjerneklassifiseringssystem som et av sine aktuelle punkter i sin nye strategi for reiselivet. Næringsminister Dag Terje Andersen la frem et opplegg for dette i mai 2008. Opplegget skal være frivillig og forutsettes iverksatt innen 1/1-2010 i nært samarbeid med reiselivsnæringen. Etter klassifisering av hoteller står andre deler av reiselivet for tur. Det foreslåtte stjerneklassifiseringsopplegget krever betydelige ressurser. Mange av kjedene er skeptiske til dette. Blant de 10 største kjedene sier tre kjeder at de vil Hotellrom- vs pensjonspriser I Norge har det vært vanlig i mange år at hotellrom selges inklusive frokost. Kurs og konferanser har som regel blitt solgt til pensjonspriser med måltider (og også ofte møtelokaler) inkludert. Det høye belegget i de største byene de to siste årene har medført endringer i dette opplegget. I stedet for pensjonspriser til kurs/konferanse har mange tilbudt konferansepakker for måltider og møtefasiliteter i tillegg til den aktuelle rom prisen med frokost. Den nye praksisen har bidratt til å øke oppnådd gjennomsnittspris de siste årene. Dette fordi det tidligere var et stjerneklassifisere etter det foreslåtte opplegget, mens fire sier at de ikke vil. Tre har ikke bestemt seg. Økte krav om tilgjengelighet for alle I juni 2008 ble den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven vedtatt. Loven forbyr diskriminering av funksjonshemmede og påbyr tilgjengelighet. Loven gjelder foreløpig for nye bygg, men det er forventet at også eksisterende bygg etter hvert vil bli berørt med tidsfrist for tilpasning. Loven har vært en kampsak fra Norges Handikapforbunds side og disse varsler nå streng oppfølging av at loven overholdes ved nybygg. Det er likestillings- og diskrimineringsombudet som er klageinstans. D) Servering Mat og kosthold får mye oppmerksomhet og antas å bli stadig viktigere for store grupper. Serveringsomsetningen har gjennom flere år hatt betydelig årlig vekst. Spesielt interessant er den polarisering som skjer i forbruket med, på den ene siden, sterk vekst i salg av fastfood i ulike former og, på den andre siden, interessen for det gode måltid. Stikkord som nye kokebøker, mat- og vinspalter, kokkekonkurranser, matkurs for barn, økologisk og kortreist mat, bondens dag, etc. er stikkord som underbygger at det satses på mat og drikke. For hoteller blir sannsynligvis mat et viktigere suksesskriterium fremover. Se nærmere egen omtale side 11 E) Transport Fly viktig for hotell Som følge av betydelig økte oljepriser har flyprisene også økt i 2008. Dette sammen med mer usikre økonomiske tider er sannsynligvis noe av betydelig missforhold i prisene ofte med kurs/ konferansetilbud til helpensjonspriser lavere enn ordinære rom-frokostpriser. Prisforskjellene i møtemarkedet vil kunne være betydelige. Høsten 2008 annonseres med helpensjonstilbud til under kr 1000 på kjente konferansehoteller. Samtidig kan romprisen inkludert frokost ligge mellom kr 1000 og 2000. Denne praksisen kan i en situasjon med redusert etterspørsel lett føre til ytterligere press på prisene. Fortsatt oprerer de aller fleste med rom-/ frokostpriser. Thon Budget hotellene oppgir imidlertid priser eksklusive frokost. bakgrunnen for svakere etterspørsel sommeren 2008. Bil er uansett i reiseformål viktigste transportmiddel, men fly har gjennom flere år økt mest. Veksten er forsterket de senere år som følge av lavpristilbud og økt konkurranse. De nærmere 140 direkte flyrutene til utlandet er spesielt viktige. Likeledes er de lange direkterutene mellom Sør-Norge og Nord-Norge viktige. Den nye Norwegian-ruten Tromsø-London har vært en suksess begge veier. Mange direkteruter er imidlertid skjevfordelte. Flere ruter både i Norge og fra Norge til utlandet trues av nedleggelse. Det er synd, hvis dette skjer uten at markedsmulighetene er forsøkt utnyttet fra skjevdestinasjonen (lavt tilreisende belegg). Lavpristilbud/lavprisruter gjør det enklere å markedsføre fly/hotellpakke for kortferier eller langweekend. Denne muligheten er i liten grad utnyttet av hotellene (pilotprosjekt østlandsområdet gjennomført 2008). Fergebildet endres I løpet av siste halvår 2007 og første halvår 2008 er Color Line på plass med endringene for det de selv kaller et paradigmeskifte i passasjertransportvirksomheten over Skagerrak og til Kiel. Cruisefergen Color Magic ble satt i drift i september 2007 (1016 lugarer) og seiler nå ruten Oslo- Kiel sammen med søsterskipet Color Fantasy. De to superspeedfergene Super I og II ble satt i drift våren/forsommeren 2008 på rutene Kristiansand og Larvik til Hirtshals. Dette innebærer at passasjerene har et veivalg mellom en cruiseopplevelse Oslo-Kiel eller en transportetappe på 3-4 timer over Skagerrak. Samtidig er alle de klassiske danskebåtene tatt ut av rutenettet.

Horwath Consulting 13 Ovenstående innebærer viktige endringer for Norsk Reiseliv: - Kapasiteten Kiel-Oslo er blitt vesentlig større - I Danmark er motorvei fra Kontinentet ført helt frem til Hirtshals og forlenges til Kristiansand og Larvik med en kapasitet på hele 16.000 passasjerer pr. dag (dette tilsvarer omtrent kapasiteten på 100 Boeing 737 fly). - Color Lines Danmarksferger tatt ut av drift innebærer at det er ca 5.000 færre hotellsenger i Skagerrak. - Sjøtransport er mest miljøeffektivt i forhold til transportert enhet (selv om det er mer å gå på også for sjøtransport). Color Line frakter eksempelvis et antall trailere som tilsvarer en fjerdedel av trafikken som passerer Svinesund. Ovenstående er viktig for norsk reiseliv. Bedre tilgjengelighet og større kapasitet er viktig i satsingen på flere utenlandske turister til Norge. Color Line bringer fra før av en betydelig andel av de mellomeuropeiske turistene på ferietur til Norge. Gjestedøgnstallene i juli 2008 for Vestfold og Vest-Agder tyder på positive effekter av omleggingen for hotellene i Norge. Negativt i reiselivssammenheng er at DFDS la ned fergetilbudet Bergen-Stavanger-Newcastle etter sommersesongen 2008. Hvis ikke andre rederier tar opp denne forbindelsen, vil det være svært mye vanskeligere å dra på bilferie fra Storbritannia og Irland til Norge. Det britiske markedet er spesielt viktig for Vestlandet. 2.5.3 Videreforedling A) Innledning Aktørene i videreforedlingsleddet har markedsmessig som primæroppgave å tilgjengeliggjøre reiselivsproduktene i produsent leddet, enten ved å: samle/strukturere informasjon om et område eller tema eller å pakke reiser for derigjennom å gjøre det enklere å finne frem til reisen og å reise. På kartet er tegnet en diagonal gjennom videreforedlingsaktørene for å illustrere en slik todelt rolle: Informasjonsoppgaver og lignende som det er vanskelig å ta seg betalt for i markeder (kalt info +) Produkter som det går an å ta seg betalt for i markedet (kalt salg +) Alle aktørene i videreforedlingsleddet har normalt begge disse oppgavene. Reiselivsorganisa sjonene har i stor grad oppgaver som man ikke uten videre kan ta seg betalt for i markedet, må derfor i betydelig grad finansieres på annen måte oftest med betydelig offentlig finansiering. B) Reiselivsorganisasjoner 3 - Innovasjon Norge Innovasjon Norges reiselivsavdeling har ansvaret for markedsføringen av Norge som reisemål i utlandet og til dels hjemme 4. Det overliggende mål for satsingen utenlands er 4,5 millioner utenlandske turistankomster i 2010. Utenlandsmarkedene er delt i tre markedsprioriteringer. Størst satsing er det i land som karakteriseres som forbrukermarkeder (med markedsføring direkte mot forbruker). Prioritet 2 er bransjemarkeder, land der satsing går mot turoperatører og media. 3. prioritet har såkalte utviklingsmarkeder. Som grunnlag for markedssatsingen gjennomfører Innovasjon Norge et betydelig antall undersøkelser for å skaffe seg bedre beslutningsgrunnlag. Viktig i denne sammenheng nå er det såkalte Optima-programmet med analyser som gir detaljert informasjon om de aktuelle markedsmulighetene. Profileringen av Norge ble justert i 2007 gjennom et nytt og friskt profilprogram. Budsjettet for markedsføring av Norge som reisemål var ca. 215 mill. kr. i 2008. Det er forventninger til et løft (betydelig mer enn prisstigning) i 2009-budsjettet. - Innovasjon Norge som finansieringsinstitusjon og næringsutvikler Innovasjon Norge har kontor i alle fylker og opererer som finansinstitusjon med lån og tilskuddsmidler, samt en rekke næringsut- viklingstiltak. Reiseliv er i de fleste fylker en viktig del av denne satsingen. I Oslo og Akershus derimot har reiseliv vært lavt prioritert gjennom flere år. Gjennom en organisasjonsendring i dette fylkesapparatet er det forventet at fylkeskommunene vil få større innflytelse i Innovasjon Norges virksomhet. - Fjord-Norge, fylkes- og destinasjonsselskaper - Nytt nordnorsk selskap? Signaler fra regjeringen om økt satsing på nordområdene har vekket til live tankene om et felles nordnorsk markedsføringsselskap (noen tenker seg noe a-la Top of Europe, som gikk konkurs i 2003). Det har vært arbeidet parallelt med to ulike innfallsvinkler: a) Landsdelsutvalget for de 4 nordligste fylkene (LU) LU nedsatte et politikerdominert reiselivsutvalg i desember 2007. Dette utvalget la i august 2008 frem en rapport med forslag til ny organisering av reiselivet i Nord-Norge. Hovedkonklusjonen er at det er ønskelig med et nytt selskap med ansvar for markedsføring av Nord-Norge i utlandet (utenfor Norden?). Man ser for seg et aksjeselskap der de tre nordligste fylkene og LU har 51% av aksjene og reiselivsaktører inviteres til å bli aksjonærer for øvrig. Utvalget 3 Kjernevirksomheten (verdiskapningen) til disse organisasjonene er oftest å samle, systematisere og tilgjengeliggjøre informasjon mot turistmarkedet. 4 Innovasjon Norge sorterer under Nærings- og handelsdepartementet.

HSH satser på reiseliv HSH arbeider aktivt for å samle og synliggjøre aktørene innen reiselivet og fremme deres interesser overfor myndighetene og offentligheten. Vi har bred internasjonal kunnskap om reiselivet og solid forankring i norsk tjenestesektor. Med sin forsterkede satsing på reiseliv vil HSH være en sentral partner for bedrifter og myndigheter i utviklingen av en innovativ og konkurransedyktig norsk opplevelsesnæring. HSH har et fleksibelt og moderne medlemstilbud som inkluderer full arbeidsgiverservice og juridisk bistand, innkjøpsavtale, skreddersydde kurs og nettverk og god bransjekunnskap. For å finne ut mer om HSH og hva vi kan gjøre for deg og din bransje, kontakt en av våre reiselivsdirektører: Rolf Forsdahl, tlf 22 54 17 05, e-post; rolf.forsdahl@hsh-org.no Hilde Charlotte Solheim, tlf 22 54 17 81, e-post; hilde.solheim@hsh-org.no www.hsh-org.no

Horwath Consulting 15 mener selskapet bør ha en driftsramme på minst 20 mill. i året. Modellen virker foreløpig nokså uferdig. Det er uklare punkter både når det gjelder målsetting og veivalg og det er uklarhet vedrørende forholdet til eksisterende reiseliv i Nord-Norge. Foreløpig arbeides ut i fra tre ulike modeller med tanke på avklaring innen utgangen av 2008. b) Utredning om profilmarkedsføring for Nord-Norge - Prosjekt Nordlys Bak dette står de tre fylkesselskapene (Finmark Opplevelser, Troms Reiseliv og Nordland Reiseliv) og markedsføringsrådgivningsfirmaet MarkUp Consulting. Prosjektet har vært gjennomført i form av flere arbeidsmøter og analyser, en grovplan med konklusjoner om prioriteringer og veivalg vedrørende markedssatsing. Det vil være naturlig med en samordning av disse to utredningene for klargjøring mål og veivalg før det trekkes konkrete konklusjoner om organisering. Utfordringer for destinasjonsselskaper Sett med hotelløyne er situasjonen at desto sterkere profil man har som enkelthotell eller kjede, desto mindre er man, generelt sett, avhengig av destinasjonsselskaper og andre mellomledd i markedsføringsarbeidet. Dette har vært en utfordring i årevis for, spesielt reiselivsorganisasjonene, og særlig destinasjonsselskapene, som ofte er små og med små ressurser. Kjedenes og hotellenes prioritering med større deler av markedsføringsinnsatsen gjennom kjedetiltak, har forsterket utfordringene. Mange destinasjonsselskaper har kommet inn i onde sirkler med ustabilitet, manglende tillit og finansieringsproblematikk. Den teknologiske utviklingen der internett er blitt viktigste informasjonskanal for reiser (og etter hvert også en stadig viktigere bestillingskanal) betyr også andre krav til destinasjonsselskapene. Antakelig har for få destinasjonsselskaper klare mål for opplegget av virksomheten: Stabil organisasjon med økonomiske ressurser Motiverte medarbeidere (beholde/tilsette) Utviklende arbeidsplass Kompetanseoppbygging som sikres over tid (slik at destinasjonsselskapet ikke faller tilbake til rute 1 ved personalskifte. Med små ressurser i utgangspunktet er det viktig å samle oppgaver i stedet for å spre disse på ulike organisasjoner i destinasjonen. Tematrend Reiselivsorganisasjoner som destinasjonsselskapene er vanligvis basert på en geografisk oppdeling. Utviklingen mot aktivitetsbaserte ferieformer innebærer flere temabaserte reiselivsaktører av og til også organisert som samarbeidsnettverk. Positivt i denne sammenheng er at nettverk som program etter den tidligere modellen fra SND-tiden nå gjeninnføres av Innovasjon Norge. En reise er sammensatt av mange elementer derfor er systematisert nettverksbygging særlig viktig. C) Kjeder Hotellkjedenes kjernevirksomhet ligger i tilgjengeliggjøring av sitt tilbud (et nett av hoteller) gjennom systematisering/organisering av tilbudet (eksempelvis bookingopplegg, nettsider, fordelsprogrammer, firmaavtaler etc.), samt organisasjonstiltak med sikte på kostnadsreduksjon (eksempel felles innkjøp). Hotellkjedene har en større rolle i Norge enn i de fleste andre land. Hotellkjedene er nærmere behandlet i kapittel 4. Det finnes også en rekke andre kjedetyper i videreforedling og formidling. Viktigst i hotellsammenheng er serveringskjeder og reisebyråkjeder. På få år har serveringskjeder fått meget stor betydning i deler av restaurantmarkedet. Den betydelige utviklingen i onlinebestillinger på nett har betydd omstruktureringer for reisebyråene. D) Turoperatører Sammensetning av ulike delprodusentelementer til en pakke (for eksempel opplevelser, overnatting og transport) demonstrerer turoperatørenes kjernevirksomhet. Slike pakker kan bety tilgjengeliggjøring og forenkling av reisetilbudet for forbrukeren. Det høye belegget de to siste årene i de største byene har blitt en utfordring for turoperatørene. For det første når det er vanskelig å få plass noen steder blir det ekstra krevende å organisere rundturer. For det andre er prisene betydelig høyere og interessen lavere for å ta imot grupper med lavt forbruk. Omvendt har enkelte turoperatører utnyttet Norges rykte som et høykostland til å beregne seg gode marginer på oppnådde lave priser på hotellene. Med dette insentivet borte, forsvinner også noe av interessen for å arrangere Norgesturer. Det antas at ovenstående er noe av bakgrunnen for tilbakegangen i sommertrafikken i 2008. E) Annet Enklere med kredittkort Muligheten til nærmest å være uavhengig av kontanter og ulike valutaer forenkler enhver reise betydelig. Over 40% av hotellomsetningen kommer gjennom kredittkort. 2.5.4 Formidling A) Innledning Det er ikke klare grenser mellom de ulike kolonnene på reiselivskartet. Spesielt gjelder dette mellom videreforedling og formidling. Formidlingsaktørene kjennetegnes ved at de primært arbeider med ren bestillingshåndtering av ferdige produkter (og derigjennom ikke berøres av pakkereiseloven). Det finnes imidlertid reisebyråer med betydelig turoperatørvirksomhet. B) Uoversiktlig hytteformidling De store hytteformidlingsselskapene benyttes primært av utenlandske besøkende. Over 80% av overnattingene hos disse er utenlandske. Det finnes imidlertid også betydelig formidling av hytter og ferieleiligheter gjennom større, rene destinasjonsbookingselskaper (som bl.a. finnes på de store vintersportsstedene Trysil, Hemsedal og Geilo). Bookingtjenester gjennom vanlige destinasjonsselskaper og turistkontorer Direkteutleie mellom hytte/leilighetseier og bruker

16 Horwath Consulting C) Internett Innledning På Reiselivskartet (se figuren foran) går 3 verdistrømmer: En informasjonsstrøm fra delprodusenter mot marked og (forhåpentligvis) bestillings- og betalingsstrømmer fra marked mot delprodusenter. Utfordringene for den enkelte aktør på reiselivskartet består i å finne de mest effektive veivalgene for disse strømmene for sitt tilbud. Dette er bl.a. en viktig del av reiselivsmarkedsføringsarbeidet og viser hvor krevende dette kan være. En av utfordringene er eksempelvis at informasjons-, bestillings- og betalingsstrømmene kan gå ulike veier mellom produsent og marked for samme reise. En annen utfordring er at kartet forandres ofte kan det skje store endringer over kort tid noe som innebærer at det vil kunne være behov for å korrigere kartet mens man løper. Internett viktigste informasjonskanal For de fleste reiser til ukjent reisemål er i dag internett viktigste informasjonskanal. Bruken av internett kan ligge på svært høye prosentandeler blant de som planlegger å reise. Viktig er også å merke seg at bestilling i stadig større grad foregår online. Her er det imidlertid viktig å holde tunga rett i munnen. Det er ikke slik som det av og til fremstilles at hvis online bestilling ikke er tilgjengelig, velges et annet reisemål. Derimot vil det være slik at blant konkurrerende tilbud på destinasjonen, vil de med enkel online bestillingstilgjengelighet kunne skåre. 2.5.5 Markeder A) Innledning Det er interessant å merke seg at de markedssegmentene som totalmarkedet påvirkes av markedsføringsinnsats har svak vekst de senere årene, de som er avhengig av økonomisk utvikling har vært i betydelig vekst. Basert på SSBs definisjoner og tall står de tre hovedsegmentene for ca. følgende andel av antall romdøgn: Yrkesreiser ca. 45%, ferie/fritid ca. 38% og kurs/konferanse ca. 17%. Det finnes ingen helt klare skiller mellom disse tre segmentene (reiseformålene) eksempelvis kan to eller tre formål gjennomføres på samme reise. Videre vil formålsregistreringen måtte foregå basert på resepsjonens skjønn. B) Viktige utviklingstrekk Forhold som påvirker hotellnæringen Globalisering, endret gjestestruktur og nye teknologi vil påvirke næringen fremover. Dette gir både muligheter og utfordringer. Det forventes endringer blant gjester og kunder, gjennom teknologiske forandringer og endringer i markedene. Globaliseringen innebærer muligheter fra nye store markeder som Russland og de store landene i Asia. Teknologisk forventes større grad av integrering i nettverk med viktige samarbeidspartnere. Mer usikker nær fremtid Usikkerheten i de internasjonale finansmarkedene har økt utover 2008, og det er fortsatt labilt når dette skrives. Dette har skapt usikkerhet både blant bedrifter og forbrukere i Norge og utenlands. I en undersøkelse blant lederne av de 10 største kjedene (se også kapitel 4.1.5) gjennomført ultimo september 2008 med spørsmål om utviklingen i etterspørselen for 2009 og 2010 tror de fleste (6) at den vil forbli uendret. De øvrige 4 fordeler seg med en halvpart hver på fremgang og tilbakegang. Petter Stordalen uttalte i et intervju medio september at ordrereserven (bestillinger kommende 12 måneder sammenlignet med bestillinger for de kommende 12 måneder for ett år siden) er mindre. Det er grunn til å tro at veksten i totalmarkedet for hotellovernattinger vil være svakere eller stoppe opp de nærmeste årene. Tilbudsvekst større enn etterspørselsvekst I avsnittene 2.1 2.3 ovenfor fremgår at 2007 var et all time high både for antallet norske gjestedøgn og beleggsprosent på hotellene. I 2008 står man sannsynligvis ved et veiskille i denne sammenheng. Etter flere år med etterspørselsvekst og en relativt begrenset vekst i antallet nye hotellrom har beleggsprosenten og prisene økt. For 2008 flater etterspørselsveksten ut og med de økonomiske urolighetene etter sommeren er det mulighet for at etterspørselen vil kunne falle. Samtidig vokser tilbudet i form av mange nye hotellrom. Se nærmere detaljer om dette i kapittel 5. Det forventes derfor et fallende belegg og et visst press på prisene. Også viktig i denne sammenheng er at tilbudsøkningen ikke kommer jevnt fordelt over landet. Situasjonen kan derfor variere betydelig fra sted til sted. Se også nærmere om dette når det gjelder tilbudsutviklingen i kapitel 5. C) Ny konkurranse Totalmarkedet for ferie/fritidsreiser i Norge kan påvirkes gjennom markedsføring. Det samme gjelder internasjonale kurs og konferanser i Norge, som også er avhengig av markedsføringsinnsats. Totalvolumet for yrkesreiser er nærmest upåvirket av markedsføringstiltak. Dette markedet har derimot stor korrelasjon med BNP. Det samme gjelder i stor grad for det innenlandske kurs- og konferansemarkedet. Det er sannsynlig at usikkerheten også vil berøre etterspørselen for reiser, hotellovernattinger og serveringstilbud. Det kan bety alt fra svakere etterspørselsvekst til direkte tilbakegang sannsynligvis ulikt i ulike delsegmenter av markedet. Hva tror hotellene selv? Erfaringsmessig er norske hotelldirektører relativt optimistiske. Spørreundersøkelsen referert i kapitel 3 ble gjennomført i april og bekrefter, som for tidligere år, dette. (Se avsnitt 3.3, Utvikling 2008/2009). Hotellene (særlig distriktshotellene) har fått ny konkurranse, ikke bare fra nordmenns økte utenlandstrafikk (kombinert med manglende vekst i utenlandske hotellbesøk i Norge), men fra både - et stort antall nye private hytter/leiligheter (såkalte kalde senger ) som eierne naturligvis bruker som alternativ i tilgjengelig fritid, og - et betydelig antall nye leilighetsanlegg og hytter i utleiemarkedet (såkalte varme senger ). Erfaringsmessig ønsker mange et tilbud med større fleksibilitet og frihet enn i et tradisjonelt hotellopplegg.

Horwath Consulting 17 Dette er noe av forklaringen til manglende vekst i ferie/fritidsmarkedet for hotellene. Den aktuelle situasjon preges av mange nye og store utbyggingsprosjekter både for leiligheter og hytter som det er vanskelig å selge. Dette gjelder både kalde og varme senger. Bakgrunnen ligger naturligvis i usikkerheten fra uroen i finansmarkedet og et høyt rentenivå. Dette vil kunne skjerpe konkurransen for hotellene ytterligere. Det er sannsynlig at usolgte enheter ikke vil bli stående tomme, men at de vil bli lagt ut i utleiemarkedet. Slik skjerpet konkurranse vil kunne få innvirkning både på volum og pris. D) Utvikling markedssegmenter Eldremarkedet De store etterkrigskullene i Norge og store deler av Vest-Europa og til dels USA passerer nå 60 år og kommer sannsynligvis i enda større grad i reisemodus. Dette representerer en svært positiv mulighet for hotellnæringen. Aldersfordelingen er så skjev at selv om også andre alderssegmenter fortsetter å vokse, vil sannsynligvis gjennomsnittsalderen på de som reiser øke i årene fremover. Utvikling yrkesreiser; kurs/møter og ferie/ fritidsreiser Det er interessant å sammenligne utviklingen siden forrige toppår i hotellnæringen, 1999. 2007 ble et nytt rekordår. Vårt estimat er at totalt antall gjestedøgn vil gå svakt tilbake eller bli omtrent det samme som i 2007, men muligens kan losjiomsetningen i 2008 øke noe som følge av høyere priser. Dette er usikkert og avhengig av utviklingen høsten 2008. Det er spesielt tre forhold å merke seg; fremgangen siden bunnåret 2003 er yrkesdrevet ferie/fritid og kurs/konferanse står nærmest stille hotellene blir stadig mer avhengige av det norske markedet (se også nærmere i neste avsnitt). Gjestesammensetning 1999-2007/2008 /markedssegmentene 5 Gjestedøgn (tall i 1000 gj. døgn) 1999 2001 2003 2005 2006 2007 2008E 1 Endring i % 99-07 Yrke 5.360 5.161 4.999 5.919 6.618 7.223 7.312 34,8% Kurs og konferanse 2.497 2.434 2.267 2.484 2.491 2.554 2.645 2,3% Ferie og fritid 8.669 8.821 8.370 8.707 8.664 8.749 8.488 0,9% I alt 16.526 16.416 15.636 17.110 17.773 18.526 18.446 12,1% Herav utlendinger 32% 29% 28% 28% 28% 27% 27% -7,3% 2 Kilde: SSB og Horwath Consultings estimater 1) Estimat basert på utvikling pr. juli 2008 2) Endring i antall utenlandske gjestedøgn i perioden 1999-2007 Markedsfordeling 2007 Norge totalt Ferie og fritid 47 % (35%) Yrke 39 % (53%) Kurs og konferanse 14 % (12%) Utvikling utenlandske hotellovernattinger 1999 2007/2008 e) Utvikling utenlandsmarkedene Norske hoteller taper markedsandeler i det internasjonale markedet. Mens turismen internasjonalt har økt betydelig i perioden har Norge ikke hatt økning i utenlandske hotellgjestedøgn. Tall i 1.000 gjestedøgn 1999 2001 2003 2005 2006 2007 2008E 1 % 99-07 Hele året 5.208 4.817 4.375 4.761 4.914 5.068 4.941 1) -2,6% Sommer (juni - august) 2.746 2.544 2.286 2.433 2.487 2.545 2.425 2) -5,7% Kilde: SSB og Horwath Consulting s estimater 1) Estimat beregnet basert på utvikling pr. juli 2008 2) Estimat beregnet for august Sommersesongen juni-august 2008 ser ut til å gi ca. 12,6% færre utenlandske gjester enn i topp året 1999. 2.5.6 Oppsummering Reiselivskartet Segmentering er et nøkkelord for å kunne bearbeide de riktige deler av markedet effektivt. Dette gjelder både for delprodusentene og mellomleddene. Det vil vanligvis være kryssende interesser mellom aktørene for hva som er de mest interessante markedssegmentene. Veivalgsutfordringene for produsentene er å finne frem til de mest effektive veiene for både informasjon til markedet og bestilling og betaling fra markedet. Dette kan både være direkte veivalg mot sluttbruker (turist/ gjest), alternativt kan det være mest effektivt å benytte mellomledd blant de ulike videreforedlings- og formidlingsaktørene. Viktig er det også ikke å glemme at forbrukerne, når de skal gjøre sine reisebeslutninger, står overfor de samme valgene direkte kontakt mot hotellet (som delprodusent av reisen) eller kontakt via mellomledd. Hotel Røros Tilsvarende er utfordringen for aktørene i disse mellomleddene: Å fremstå som en effektiv samarbeidspartner for én eller flere av de tre verdistrømmene. 5 Det har lenge vært et ønske å få frem også utenlandsandelen fordelt på disse tre markedssegmentene. Dette vil være interessant i en rekke analysesammenhenger.

Horwath Consulting 19 3 Spørreundersøkelse norske hoteller 3.1 Generelt I år har vi basert denne utgaven av bransjerapporten på en enklere undersøkelse blant hotellene. Vi har fokusert på regnskapstall fra 2007 samt på forventninger om belegg og pris for inneværende og neste år. For første gang i år har vi benyttet et elektronisk undersøkelsesverktøy i arbeidet, dette har gjort jobben med å svare og analysere dataene sikrere og enklere. Undersøkelsen ble i år sendt 638 hoteller (ca. 60% av landets hoteller) per e-post. Vi har mottatt svar fra 190 hoteller. De følgende avsnittene gir en oversikt over gjennomsnittlige driftsøkonomiske data per tilgjengelig hotellrom, basert på regnskapstall fra hoteller som har vært med i årets undersøkelse. Tallene er kommentert og delvis sammenlignet med tall fra fjoråret der dette er hensiktsmessig og relevant. Hotellene som er med i undersøkelsen er i gjennomsnitt betydelig større (139 rom) enn gjennomsnittlig hotellstørrelse i Norge (62 rom). Dette er et forhold som det må tas hensyn til ved vurdering av det enkelte nøkkeltall. Sammensetningen av hotellene i årets undersøkelse med flere hoteller (store som små) enn tidligere år, gjør at utsagnskraften er ytterligere forsterket. Hvilke typer hoteller som inngår i undersøkelsen er også av betydning for bedømmelsen av tallmaterialet. Hotellene fordeler seg slik: Beliggenhet og hovedsegment Flyplasshotell Distriktshotell 7% Flyplasshotell 31% Distriktshotell 7% Byhotell 31% 62% Byhotell 62% Målt i antall rom utgjør byhotellene 65%, distriktshotellene 23% og flyplasshotellene 12%. Konferanse 35% Konferanse 35% Ferie/Fritid 9% Ferie/Fritid 9% Forretning 56% Forretning 56% 3.2 Resultatbegreper/nøkkeltall RevPAR: Nøkkeltallet viser inntekt per tilgjengelig rom og inneholder både et pris- og kapasitetselement som sier noe om lønnsomhetspotensialet. De to elementene bør imidlertid vurderes hver for seg, idet balansen mellom disse er viktig i en lønnsomhetsvurdering. GOPPAR: Dette er et begrep som ikke benyttes særlig mye i Norge, men er en interessant tallstørrelse som sier noe om hotellets driftsresultat. Definisjonen er: Total Gross Operating Profit Available Rooms (per day) Nøkkeltallet viser lønnsomheten for hele virksomheten (før husleie, avskrivninger og finanskostnader) og dermed hotellets effektivitet. En sammenligning av GOPPAR mot RevPAR viser sammenhengen mellom disse to nøkkeltallsbegreper. Nøkkeltallene er å anbefale både ved analyse av driften og for investorer som vurderer å investere i hotellnæringen. Et annet begrep, som tilsvarer GOPPAR, er EBITDAR. I de profesjonelle finansmiljøene er EBITDA et viktig og velkjent begrep (Earnings Before Interests, Taxes, Depreciations and Amortization). Som tilpasning til hotellverdenen er begrepet nå tillagt en R og viser dermed resultatet før husleie (Rent). TRevPAR: Dette er et relativt nytt begrep som benyttes mest av utenlandske kjeder. Forkortelsen står for Total Revenues Per Available Room. Dette omfatter både rominntekten og alle andre driftsinntekter. Nøkkeltallet gir dermed en pekepinn på hvilket driftsresultat det er mulig å oppnå. Nøkkeltallet, som alle andre nøkkeltall, må vurderes med varsomhet. 3.3 Hovedtall losji økning i oppnådd rompris Gjennomsnittstall losji 2007 2006 Totalt < 60 rom 60-100 rom De driftsøkonomiske oversiktene i det etterfølgende, legger til grunn dels varierende antall respondenter, idet noen av besvarelsene er helt eller delvis ufullstendige. Dette medfører at summene ikke nødvendigvis er et resultat av de enkelte tall som vises i tabellene. Undersøkelsen har hatt en større oppslutning enn noen gang tidligere. Dette er gledelig og viktig for at undersøkelsen skal gi et mest mulig representativt bilde av hotellsituasjonen i Norge. Imidlertid kan dette, sammen med at andelen byhoteller er gått ned, medføre at noen av totalnøkkeltallene ikke er direkte sammenlignbare med fjoråret. Tabellen er først og fremst interessant i forhold til størrelse og beliggenhet. Sammenlignet med fjoråret viser undersøkelsen at oppnådd rompris er øket med vel 2% det siste kalenderåret etter en økning på 11% året før dette. De minste hotellene og distriktshotellene har lavest rombelegg, men har oppnådd en rompris på linje med de øvrige. At undersøkelsen viser en nedgang i kapasitetsutnyttelse i forhold til fjoråret, skyldes at utvalget er større i år og at andelen distriktshoteller er øket fra 20% i fjor til 31% i år. Dette er hoteller med svakere kapasitetsutnyttelse enn byhotellene, som er de som har hatt størst fremgang de senere årene. Innbyrdes viser også distriktshotellene en relativ fremgang fra fjoråret, noe som er sammenfallende med den offisielle statistikken fra SSB. RevPAR varierer mye mellom størrelse, beliggenhet og segment. For alle hotellene i undersøkelsen utgjør RevPAR NOK 501 mot landet som helhet NOK 461. I forrige års under søkelse registrerte vi for første gang RevPAR på ca. NOK 1.000. Det er fortsatt et fåtall hoteller som ligger på et så høyt nivå. >100 rom Byhotell På spørsmål om hvordan hotellet karakteriserer seg selv fremkommer fordelingen ovenfor. Distriktshotell Flyplasshotell Antall rom per hotell 139 40 78 185 145 100 260 148 Totalt Antall solgte romdøgn 34 127 7 897 16 461 44 043 37 219 20 760 56 344 34 928 Beleggsprosent 62,2% 50,4% 56,7% 66,0% 68,1% 47,9% 62,9% 63,7% Oppnådd rompris NOK 805 792 818 804 802 815 802 789 RevPAR per dag NOK 501 399 464 531 546 390 504 503 RevPAR per år NOK 182 744 145 573 169 366 193 821 199 248 142 423 184 080 183 446 Sum faste kostnader Driftsresultat 3 9% Driftsresultat 3

20 Horwath Consulting 3.4 Salgsmix Driftsinntekter(%) Inntekter i% 2007 2006 Totalt < 60 rom 60-100 rom Sett i forhold til antall rom i gjennomsnitt, viser undersøkelsen en oppnådd omsetning på vel NOK 325.000. Hvis vi vurderer dette omsetningsvolumet sett i forhold til en ny investering, vil vi se at beløp i denne størrelsesorden er nødvendig for å kunne gi investor en rimelig løpende avkastning. Som eksempel vil et 100-roms hotell kreve en investering i størrelsesorden NOK 100-150 mill. Med en omsetning på NOK 32-33 mill. og en netto husleie (leie etter eierkostnader) på eksempelvis 22%, gir dette en løpende avkastning på 5-7%. I tillegg vil operatøren kunne sitte igjen med beløp tilsvarende 2-3% av investeringen. Losjiinntektene utgjør den største inntektsgruppen med ca. NOK 193.000 tilsvarende 59,5%. Sammen med andre inntekter, som i vesentlig grad er møteromsleie, utgjør disse gruppene til sammen ca. 69%, en relativ økning på 2%-poeng i forhold til fjorårets undersøkelse. Dette er et godt utgangspunkt med tanke på den totale lønnsomheten. > 100 rom Omsetningen fra disse inntektsgruppene har et vesentlig høyere dekningsbidrag enn omsetningen som kommer fra restaurantvirksomheten. Salgets sammensetning er stort sett likt fra år til år, men årets undersøkelse viser en dreining mot losji/møteromsinntekter i forhold til varesalget. De største hotellene og byhoteller/flyplasshoteller har relativt den høyeste andelen av omsetningen knyttet til losji- og møterom. De minste hotellene har et relativt svakere utgangspunkt for å kunne oppnå tilfredsstillende lønnsomhet. Salgsmiks driftsinntekter Fordeling driftsinntekter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 106 300 111 256 193 543 187 962 29 328 26 377 Varesalg Losjisalg(rom) Andre inntekter Totalt Varesalg 32,7% 40,0% 35,2% 32,2% 28,1% 46,6% 31,6% 34,8% Losjisalg(rom) 59,5% 57,1% 57,8% 59,8% 65,3% 43,7% 57,8% 58,8% Andre inntekter 9,0% 3,8% 8,8% 9,2% 8,0% 10,6% 11,6% 8,2% Brutto salg per rom 101,2% 100,8% 101,4% 101,2% 101,4% 100,9% 101,1% 101,4% Inntektsreduksjon 2,3% 2,4% 1,8% 2,4% 2,8% 1,4% 2,0% 2,3% Netto salg per rom 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 100,0% 3.5 Kostnadssammensetning Driftskostnader (%) 2007 2006 Kostnader i % 1) 2007 2006 Totalt < 60 rom 60-100 rom > 100 rom Byhotell Byhotell Distriktshotell Flyplasshotell Distriktshotell Flyplasshotell Totalt Varekostnad 11,3% 16,0% 13,3% 11,0% 10,0% 16,1% 9,8% 11,3% Personalkostnader 35,0% 40,7% 38,1% 34,5% 33,8% 40,2% 31,8% 36,2% Energikostnader 3,2% 3,1% 3,0% 3,2% 3,2% 3,2% 2,5% 3,3% Driftsmateriell, div. kost. 3,9% 5,1% 3,6% 3,9% 3,7% 3,8% 4,6% 4,5% Adm.kost. 4,1% 4,1% 3,2% 4,3% 4,5% 3,4% 3,9% 4,5% Salg/markedsføring 3,2% 2,7% 2,8% 3,3% 3,2% 2,8% 4,5% 3,5% Driftsresultat 1 38,7% 28,8% 34,6% 39,5% 40,4% 31,0% 43,9% 37,0% Reparasjon og vedlikehold 3,3% 2,7% 3,1% 3,3% 3,0% 5,1% 1,9% 2,7% Forsikringer 0,2% 0,4% 0,4% 0,2% 0,2% 0,5% 0,1% 0,3% Produktutvikling 1,8% 2,3% 1,5% 1,8% 1,3% Sum driftskostnader 69,0% 76,7% 69,1% 68,8% 65,3% 76,5% 66,1% 66,1% 1) Driftsresultat 2 35,4% 25,7% 30,8% 36,2% 37,4% 26,0% 42,1% 34,1% Varekostnad: I gjennomsnitt utgjør varekostnaden 34,6% av varesalget, som er noe høyere enn tidligere år. Dette skyldes sikkert flere forhold. Fremover er det viktig å følge med på utviklingen i råvaremarkedet som på verdensbasis er sterkt oppadgående, og hvor det i dag er vurderinger som kan forvente kostnadsøkning for råvarer til restaurantbransjen i Norge på hele 30% på sikt. Avvikene mellom høyeste og laveste varekostnadsandel for de ulike størrelsene på hotellene ligger i størrelsesorden 20-25%. Det vil derfor bli enda viktigere i fremtiden å ha fokus på innkjøpssiden. Priselastisitet er et annet aktuelt tema som knyttes til etterspørselssituasjonen og som er viktig å ha i tankene for å optimalisere varesalget. I det etterfølgende viser vi to teoretiske eksempler som viser den nødvendige omsetningen i prosent av opprinnelig omsetning for å få samme avanse i kroner, som før en gitt prisøkning/prisreduksjon og et bestemt dekningsbidrag: 10% prisøkning og en avanse på 70%. Prisøkningen er lønnsom hvis hotellet bevarer 87,5% av opprinnelig omsetning. 10% prisreduksjon med samme avanse på 70%. Prisreduksjonen er lønnsom hvis omsetningen øker med 16,7%. Personalkostnad: I personalkostnader inngår sosiale kostnader, fremmedytelser og lignende. Dette er den største kostnadsgruppen og utgjør 35,0% av driftsinntektene, som er noe lavere enn i tidligere års undersøkelser. Ved siden av nedbrytingen av personalkostnader som fremgår av tabellen, har vi foretatt noen krysstabulering er (servicegrad, kjede/ikke kjede, segment, størrelse og beliggenhet). Siden vi i år har et enda bredere utvalg, bør dette være nøkkeltall av interesse. Andel personalkostnader i forhold til sum inntekter viser følgende: 2007 2006 Bed & Breakfast 30,1% 33,7% Fullservice 38,6% 38,1% Hoteller tilknyttet kjede 35,7% 37,2% Hoteller ikke tilknyttet kjede 41,6% 40,3% Ferie/fritid 40,2% Yrke 34,3% Kurs/konferanse 38,2% <60 rom 41,7% 60-100 rom 38,6% >100 rom 34,3% By 34,0% Distrikt 40,9% Flyplass 35,6% 1) ikke lik i oppsummering, skyldes ulik n