Det enkleste er ofte det beste Erfaringer fra DemiNor-prosjektet Sverre Bergh Forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF
Bakgrunnen for DemiNor Målet er at alle kommuner i 2015 skal ha satt utredning av demens i system, og det anbefales opprettelse av kommunale eller interkommunale demensteam.
Hva er et demensteam? Navet i demensomsorgen Motoren i demensomsorgen
Antall pasienter med demens Fra Glemsk men ikke glemt
Lov om helsetjenester i kommunene 1-3 nr. 2 «Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte». «Når utredningen blir for vanskelig, eller når den kommunale helsetjenesten ikke har nødvendig kompetanse og ressurser, skal det henvises til spesialisthelsetjenesten».
Svenske demensteam - 2008 271 av landets 290 kommuner besvarte en spørreundersøkelse Demensteam i nesten halvparten (135) av kommunene Demenskoordinator (Demenssjuksköterska) i 197 kommuner Demensteam eller demenskoordinator i 211 av kommunene (78 %)
Hva er et demensteam?
Gårsdagens kommunale team Demensteam 244 norske kommuner (57 % av norske kommuner) hadde i 2010/2011 enten demensteam eller demenskoordinatorer Demensteamene var tverrfaglig sammensatt Kommunale psykiatriteam Først om fremst jobber de med behandling og omsorg av pasienter i voksenpsykiatrien
Arbeidsoppgaver i demensteam (2010/2011)
Hva sliter demensteamene med? - for lite avsatt tid til utredning - manglende rutiner eller mulighet for oppfølging etter demensdiagnosen er satt - samarbeidsvansker med andre instanser i helse og omsorgssektoren - vanskelig grenseoppgang mot andre psykiatriske sykdommer
Demensteam føler seg alene!
- vanskelig grenseoppgang mot andre psykiatriske sykdommer Hvorfor oppleves det som vanskelig? 1. Demens har felles symptomer med andre psykiske lidelser (apati, nedsatt initiativ, labile følelser, engstelighet) 2. Andre psykiske lidelser er hyppig forkommende ved demens, f eks. depresjon hos pasienter med demens 3. Stiller vi de rette spørsmålene, og er vi gode nok til å kartlegge symptomene?
Hvordan ønsker vi det skal være i 100 % dekning norske demensteam? Organisert utredning av demens i alle landets kommuner God legedekning/godt samarbeid med fastleger Flere faste stillinger, større stillingsbrøker Fortsatt fokus på utredning og oppfølging av pasienter med kognitiv svikt Økende fokus på veiledning, kunnskapsformidling og pårørende arbeid
Hva med eldre pasienter med rus, angst eller depresjon?
Minner om en tidligere plansje «Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver: Diagnose og behandling av sykdom, skade eller lyte.» Også et ansvar for eldre pasienter med depresjon, angst og rus For å utrede pasienter med kognitiv svikt, trenger man ikke kunnskap om depresjon, angst eller rus?
Hvem i kommunen kan ta seg av eldre pasienter med rus, angst eller depresjon? Kommunens psykiatriske team? Kommunens rus tjeneste/ oppfølgingsenhet? Kommunens demensteam? Alle disse tre teamene i samarbeid?
DemiNor Samarbeid med 30 kommuner i hele Norge Hvert demensteam inkluderer 8-10 pasienter Utvidet kartlegging Rus (AUDIT, DUDIT, CAGE) Depresjon og angst (Cornell, GAI, HADS) Helseøkonomi (RUD) Livskvalitet (EQ-5D, QoL-AD) Kartlegges ved inklusjon og etter 18-24 måneder Demensteamet svarer på spørsmål om egne ressurser
Hvilke deler består prosjektet i? Del 1: Kartlegging av demensteamenes ressurser og oppgaver Spørreskjema til alle demensteam i Norge Intervju med ansatte i demensteam som deltar i prosjektet Demensteam i Norge Del 2: Utvidet kartlegging av personer som utredes for kognitiv svikt Del 2a: Kartlegging av livskvalitet, somatisk helse og bruk av helseressurser Del 2b: Kartlegging av nevropsykiatriske symptomer, depresjon, angst og rus
Del 1 av DemiNor Spørreskjema sendt ut til 253 kommuner/ bydeler Etter 3. purrerunde like før sommeren 2013, svar fra ca. 72% Bydels/distriktsvis fra Oslo, Bergen og Bærum, disse bydelene er på størrelse med store kommuner ellers i landet Små: færre enn 4000 innbyggere Mellomstore: 4000 10 000 innbyggere Store: over 10 000 innbyggere
Hvilken modell er valgt? Demenskoordinator: 10 % Demensteam uten koordinator 32 % Demensteam med koordinator 47 % Annen organisering: 11 % Demenssykepleier, demenskontakter, demensteam som trer i kraft ved behov
Forankring 86 % er fast etablert i kommunen Institusjon 42 % Hjemmetjenesten/ pleie og omsorg 33 % Helse 8 % Tjenestekontor 7 % Rehabilitering eller ergo/fysiotearpi 4 % Annet sted 6 % 54 % har informasjon om teamet/ koordinator på kommunens hjemmeside
Demensteam- ansettelsesbrøk Gjennomsnittlig antall medarbeidere: 3,4 Modell Alle kommuner gj.snitt (spredning) Små kommuner gj.snitt (spredning) Mellomstore kommuner gj.snitt (spredning) Store kommuner gj.snitt (spredning) Demenskoordi nator uten team (n=18) Demensteam med koordinator (n=70) Demensteam uten koordinator (n=27) Annen modell (n=7) 49 % (10-100) 33 % (10-75) 43 % (20-80) 62 % (15-100) 55 % (3-230) 18 % (8-40) 49 % (3-170) 79 % (15-230) 61 % (5-210) 21 % (5-40) 40 % (10-100) 93 % (33-210) 58 % (13-200) 17 % (13-20) 28 % (20-36) 107 % (20-200)
Demensteam 35 % av teamene har ikke noe fast avsatt tid Små: 50 % Mellomstore: 37 % Store: 20 % De fleste teamene har sykepleier(e) Ca. halvparten har ergoterapeut(er) Ca. ¼ har lege tilknyttet teamet
Tilstrekkelig avsatt tid? 52 % av teamene/ koordinatorene som har fast avsatt tid, rapporterer avvik mellom den avsatte tiden og tid som faktisk brukes Det brukes så å si alltid mer tid enn avsatt Avvik dekkes blant annet gjennom at demensarbeid eller annet arbeid blir skadelidende og gjennom arbeid på ansattes egen fritid
Utredningene 97 % av teamene/koordinatorene utreder personer med mistanke om demens Antall nye pasienter som utredes varierer sterkt fra kommune til kommune 50 % av teamene utreder færre enn 15 personer/år 80 % av teamene utreder færre enn 30 personer/år Gjennomsnittlig antall nye utredninger/år Små kommuner: 7 Mellomstore kommuner: 18 Store kommuner: 31
Hvor mye tid tar en utredning? Tidsbruk totalt per utredning er i snitt 6,5 timer (for alle som deltar, til sammen, inkl. reisetid?) Små kommuner: 5,9 Mellomstore kommuner: 6,8 Store kommuner: 7 Fordeling av tid brukt (kommuner alle størrelser) Forarbeid: 0,9 timer Selve utredningen: 3,4 timer Antall hjemmebesøk: 1,5 Etterarbeid: 2,4 timer
Samarbeid med fastlegene Teamet/koordinator samarbeider med fastlegene i 96 % av kommunene Samarbeid via telefon: 68 % Samarbeid vi brev eller e-meldinger: 59 % Møter med lege sammen med pasienten: 27 % Møter med lege uten pasienten: 53 %
Oppfølging av pasientene 88 % teamene jobber med oppfølging 57 % har etablert en rutine for oppfølging Veiledning av pårørende Veiledning av annet helsepersonell Retesting av pasienten Antall personer som følges opp varierer sterkt 1 til 160 personer 50 % følger opp 10 personer/år 90 % bruker <10 timer/år per pasient på oppfølging 70 % bruker 2 timer/år per pasient på oppfølging
HVEM ER PASIENTENE? 63 % kvinner Mean alder 81 år Nedsatt IADL Relativt god PADL
The bad news.. Hvor ofte brukes de ulike redskapene?
Hvorfor ikke? Cornell: 59 % missing Ikke aktuelt/ ingen mistanke eller symptomer: 47 % Ingen begrunnelse: 24 % Gjort tidligere/ av andre: 13 % Ingen nære pårørende til stede: 7 % Pasient/ pårørende ønsker ikke: 8 % Ikke tid: 2 % Pårørende belastningsskala: 49 % missing Ingen begrunnelse: 33 % Ingen nære pårørende til stede: 28 % Ikke aktuelt/ ingen mistanke eller symptomer: 25 % Pasient/ pårørende ønsker ikke: 10 % Ikke tid 1 % Gjort tidligere/ av andre: 2 %
DemiNor del 2 Inklusjonen av pasienter ble avsluttet 1. februar 2014. De 32 kommunene har til sammen gjort utvidet utredning av drøyt 200 pasienter. DNA prøver er samlet inn hos 37 pasienter.
Deskriptive tall første 133 pas Pasientens alder: mean = 80,23 59 % kvinner Mean Median Missing MMSE 19,8 20,5 13 Klokketest 2,6 3 17 IQCODE 4,2 4,3 50 Cornell 9 8 77 RSS 19,3 18 62
Hvem er ansatt i prosjektet? Mona Michelet, ergoterapeut/forsker NKAH Thea C. Skarpengland, ergoterapeut NKAH Sverre Bergh, lege/forsker SIHF og NKAH
Ikke mere snikk-snakk, IRMA 1000 takk!