Byrådssak 375/12. Evaluering av ordningen med Hukommelsesteam SARK

Transkript

1 Byrådssak 375/12 Evaluering av ordningen med Hukommelsesteam GHAL SARK Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette frem en evaluering av ordningen med Hukommelsesteam i Bergen kommune. Ordningen med Hukommelsesteam er et lavterskeltilbud. Teamene utreder personer med mistanke om demens for å kartlegge funksjonsnivå og pårørendes situasjon, informerer og veileder pasienter, pårørende og personale, samt kommer med forslag til tiltak. Ordningen gir inntrykk av å fungere godt, selv om teamene også har utfordringer i sitt videre arbeid. I det videre arbeidet vil blant annet informasjonsarbeidet overfor pårørende og fastleger, samt samarbeidet med legene, bli styrket. Byrådet er tilfreds med at henvisningene til teamene er økende, og at pårørende og fastlegene gir teamene positive tilbakemeldinger på utredningene og foreslåtte tiltak. Dette indikerer god faglig kvalitet på HUKs arbeid. Gjennom arbeidet utvikler HUK teamene spisskompetanse om demenslidelser, noe som vurderes som viktig for å kunne finne frem til godt tilrettelagte hjelpetiltak. Teamene har på den måten en sentral forebyggende rolle. Gjennom tidlig kontakt med personer med mistanke om demens kan de foreslå tiltak som kan forhindre kriser i hjemmet og dermed utsette behov for innleggelse i institusjon. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Evalueringen legges frem for bystyret med hjemmel i byrådets fullmakter 2.7 pkt. c) og d): Byrådet skal jevnlig informere og rapportere til bystyrets organer om: c) oppnådde resulter og avvik på mål, strategier og tjenesteproduksjon, d) status på oppfølging/iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Evalueringen av ordningen med Hukommelsesteam tas til orientering. Dato: 27. november 2012 Monica Mæland byrådsleder Hilde Onarheim byråd for helse og omsorg Vedlegg: Evaluering av ordningen med Hukommelsesteam i Bergen kommune 1

2 Saksutredning: 1. EVALUERING AV ORDNINGEN MED HUKOMMELSESTEAM I BERGEN KOMMUNE I oppfølgingen av Melding om demensomsorg i Bergen (bystyresak 306/06) vedtok bystyret i sak 304/06 at det skulle etableres hukommelsesteam (HUK) i alle bydeler. På dette tidspunktet hadde noen bydeler hatt team i flere år, og det var i stor grad erfaringene fra disse bydelene som var grunnlaget for utvidelsen i Felles første driftsår for teamene var HUK teamene er lavterskeltilbud for personer med symptomer på demens. Hensikten med teamene er at de skal delta i utredning av personer med mistanke om demens, med den hensikt å få kartlagt funksjonsnivå, pårørendes situasjon og stilt en diagnose gi informasjon og veiledning til pasienter og pårørende i utredningsfasen, samt komme med forslag til tiltak gi råd og veiledning til personalet som gir hjelp til pasienter og pårørende I bystyrets behandling av sak 221/10 ba bystyret om å få fremlagt sak om mål, innhold og videre utvikling av ordningen med hukommelsesteam. Her redegjøres det for bakgrunnen og rammene for HUKs organisering og arbeid (del 2 og 3), samt erfaringer med og utviklingstrekk i arbeidet (del 4). Del 5 oppsummerer evalueringen. 2. BAKGRUNN FOR OPPRETTELSEN AV HUKOMMELSESTEAM Melding om demensomsorgen i Bergen (2006) (304/06) Meldingen beskriver faglig bakgrunn for demensomsorgen samt en del problemstillinger og erfaringer fra Bergen kommune. Erfaringene tilsa at mange personer med mental svikt sannsynligvis ikke var tilfredsstillende utredet, og fikk derfor ikke optimale tjenester. I tillegg fantes det ingen oversikt over antall personer med demens i Bergen. Erfaringene fra bydelene som allerede hadde etablert hukommelsesteam var at tidlig kartlegging og diagnostikk ofte avdekket tilstander som kunne behandles. Via HUK kom også tjenesteapparatet tidligere i kontakt med demente og deres pårørende, og det oppsto dermed færre krisesituasjoner. Meldingen oppsummerer med at god utredning, kartlegging og oppfølging av personer med demens gjør det mulig å - behandle noen av årsakene til mental svikt - bremse utviklingen av kognitiv svikt - bremse omfang og progresjon av hjerneskaden - redusere konsekvensene - hjelpe pasienter og pårørende å mestre de psykiske og sosiale konsekvensene av demenslidelser, og dermed sørge for mindre belastning for pårørende - stimulere pasientenes evner - redusere problematisk adferd - utsette sykehjemsbehov I følge meldingen vil Hukommelsesteam kunne få en bedre oversikt i arbeidet med demente enn det øvrige hjelpeapparatet, kunne samordne tiltak for målgruppen og samle kompetansen om utredning av og tiltak overfor personer med demens. Hukommelsesteamene skal ha en forebyggende rolle ved at de skal komme tidlig i kontakt med personer med mistanke om demens og dermed kunne sette inn tiltak for å bremse utviklingen. 2

3 Demensplan 2015 «den gode dagen» Planen er en oppfølging av Stortingsmelding nr 25 ( ) Mestring, muligheter og mening. Framtidas omsorgsutfordringer. Den regner med at antallet personer med demens vil ha fordoblet seg innen 2040, det vil si utgjøre rundt personer. I tillegg er det erkjent at den eksisterende omsorgstjenesten ikke er tilstrekkelig tilrettelagt for personer med demens. I følge planen skal alle innen 2015 være sikret utredning og diagnostisering ved mistanke om demens, slik at det er mulig å sette inn hensiktsmessige tiltak og behandling. Det skal i den forbindelse utvikles og prøves ut ulike modeller for utredning og diagnostisering av personer med demens. HUK er én slik modell. Gode tilbud i demensomsorgen kartlegging 2007 (Aldring og helse, 2009) Kartleggingen gir en oversikt over tilbudet til personer med demens i norske kommuner. Den fremhever betydningen av en diagnose for både pasienter, pårørende og hjelpeapparat. Diagnose muliggjør bedre tiltak, behandling og omsorg. Kartleggingen avdekket imidlertid at mange med mistanke om demens aldri fikk en diagnose, eller fikk den sent i sykdomsforløpet. Kartleggingen omtaler også kommunale utredningsteam for pasienter med mistanke om demens. Denne typen team bør ha som oppgave å, i samarbeid med fastlegene, utrede pasientene, utarbeide oppfølgingsoppgaver, bistå i vedtaksprosesser, veilede og undervise. Dette er i samsvar med mandatet for Hukommelsesteamene i Bergen kommune. 3. RAMMER FOR HUKOMMELSESTEAMENES ARBEID OG ORGANISERING Rammene for Hukommelsesteamenes arbeid og organisering fremgår av følgende dokument: Etablering av hukommelsesteam, Gjennomgang av ordningen med Hukommelsesteam, Hukommelsesteamene oppgaver, organisering og samarbeid, Drift av Hukommelsesteam, Mandat for Hukommelsesteam, Kartleggingsverktøy fra Helsedirektoratet. I det følgende omtales rammene for organiseringen av teamene, målgruppe, oppgaver, tilgjengelighet, dimensjonering og rapporteringsoppgaver Organisering, ansatte og kompetanse Det skal eksistere et HUK - team i hver bydel. Etat for hjemmesykepleie har ansvaret for driften og koordineringen av HUK. Et team bør bestå av minst 3 personer. Teamene skal ha en tverrfaglig sammensetning, og settes sammen av ansatte fra flere etater. De ansatte skal fortrinnsvis være sykepleiere og ergoterapeuter. Det faglige nettverket for teamene består av et samarbeid mellom fagetatene og Olaviken alderspsykiatriske sykehus Målgruppe For HUKs utredningsarbeid er målgruppen primært personer i alderen 70 år og eldre hvor det er mistanke om demens, og personen bor i eget hjem. Personer som er innlagt i institusjon (langtidsplass) utredes av ansatte i institusjonen. HUK kan imidlertid være behjelpelig med råd og veiledning ved behov. Hvis den som er under utredning av HUK innlegges i sykehjem før diagnose er satt, kan teamet følge opp pasienten til utredningen avsluttes. Utviklingshemmede med mistanke om demens og personer med kjent psykisk sykdom utredes ikke av HUK, men ivaretas av Spesialisthelsetjenesten. For HUKs informasjons - og veiledningsarbeid, omfatter målgruppen også personer som er yngre enn 70 år. 3

4 3.3. Oppgaver Hukommelsesteamene skal inneha spisskompetanse om demenssykdommer, og være rådgivere overfor forvaltningsenheten, hjemmetjenestene og andre tjenesteytere når det gjelder tiltak og tjenester som kan være aktuelle for demente og pårørende. En sentral del av HUKs oppgaver består i å fange opp demente i tidlig fase av sykdommen og sette inn tiltak. HUK vil dermed kunne bidra til bedret livskvalitet hos personer med demens og forebygge utbrenthet hos pårørende og kriser i hjemmet. Ved utredning av pasientene skal HUK bruke kartleggingsverktøyet fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, utgitt av Helsedirektoratet. Verktøyet har status som veileder, det vil si en norm for hva som regnes som faglig forsvarlig. Ifølge verktøyet er målsettingen med utredningen å diagnostisere demens i et så tidlig stadium som mulig, og å skille demens fra kognitiv endring grunnet normal aldring, legemiddelbivirkning, somatisk sykdom og psykisk sykdom. Verktøyet beskriver også oppgavene til og arbeidsdelingen mellom HUK og fastlegen. Fastlegen skal fokusere på medisinsk diagnostikk og behandling av demenssykdommen og eventuelle somatiske og/eller psykiske tilleggsproblemer, mens HUK skal kartlegge funksjonsevne og hjemmesituasjonen til pasienten og pårørende. De konkrete arbeidsoppgavene til HUK består i å: - Delta i utredning av personer med mistanke om demens, for å få stilt diagnose, få kunnskap om funksjonsnivå og pårørendes situasjon (belastning). Utredningen bør konkludere med diagnose og grad av demens (mild, moderat, alvorlig). - Foreslå tiltak (tjenester). - Ta initiativ til samarbeid med fastlegen underveis i kartleggings og utredningsprosessen. - Ta initiativ til avslutningsmøte med legen for konklusjon om diagnose, gradering av sykdommen, funksjonsnivå og anbefalte tiltak. - Gi informasjon og veiledning til pasienter og pårørende i utredningsfasen, inkludert informasjon om tilbudet utenfor helsetjenesten. - Gi råd og veiledning til personale som gir hjelp til pasienter og pårørende. - Delta i undervisning av personale/fagpersonell. - Være kontaktperson for pasienten inntil vedkommende får primærkontakt (som regel i hjemmesykepleie eller dagsenter). - Når diagnose er satt, avslutter HUK oppfølgingen av pasienten og andre relevante tjenester overtar. For pasienter som ikke får andre tjenester, er HUK kontaktperson og tar ny kontakt med pasienten en tid etter avsluttet kartlegging/utredning. Utredning og diagnostisering er å forstå som helsehjelp, og forutsetter som hovedregel samtykke fra pasienten. Om pasienten ikke har gitt samtykke ved henvisning til HUK, oppretter HUK kontakt med pasienten for å motivere og informere, men starter ikke kartlegging dersom vedkommende ikke ønsker det. HUK bør i slike tilfeller ta ny kontakt etter en tid. I tillegg til det direkte pasient- og pårørenderettede arbeidet, rådgivningen og undervisningen, skal HUK informere relevante tjenester og publikum om egen ordning. HUK skal ha brosjyrer som distribueres til og gjennom fastlegene og andre aktuelle instanser som informerer publikum om helsetjenester. HUK, Helseetaten og Byrådsavdeling for helse og omsorg skal også informere fastlegene om HUK, og motivere for samarbeid Tilgjengelighet HUK er et lavterskeltilbud. Det innebærer at publikum kan ta direkte kontakt med spørsmål om hjelp uten henvisning fra fastlege, hjemmesykepleie eller andre tjenester. Alle hukommelsesteamene er tilgjengelige hele året via hjemmesykepleien. 4

5 Hukommelsesteamene har egen telefon som er betjent en og samme ukedag for alle teamene. De øvrige dagene besvarer sonekontorene for hjemmesykepleie telefonhenvendelsene Dimensjonering I følge Mandat for hukommelsesteamene dekker Etat for hjemmesykepleie 30% av driftskostnadene i form av et rammetilskudd. Utover dette finansieres tjenesten som del av etatenes budsjetter. En fordelingsnøkkel gir føringer for den økonomiske og personellmessige andel den enkelte etat skal bidra med i teamene (personell, lønn og kurs/ kompetansehevende tiltak). Tabell 1: Oversikt over størrelse på årsverk (jf. Mandat for HUK 2011) Team Arna Fana Fyllingsdalen Laksevåg Landås/ Sandviken/ Ytrebygda Åsane Solheim Sentrum Årsverk i % 60 % 80 % 80 % 80 % 100 % 100 % 60 % 80 % 3.6. Statistikk - årsmelding HUK teamene skal lage årsmeldinger med blant annet statistisk oversikt over: - Antall henvendelser og hvem henvendelsen kom fra - Alder og kjønn. Aldersinndeling følger inndelingen i Profil - Om det har vært kontakt med fastlegen i utredningen av den enkelte pasient (brev fra fastlegen, telefon, møte) - Antall utredninger som ikke førte til konklusjon på grunn av manglende tilbakemelding fra fastlegen. - Om det ble anbefalt nye tjenester på grunn av utredningen, og i så fall hvilke. - Konklusjon av utredningen (demens, ikke demens, ikke avklart, under utredning) 4. UTVIKLINGSTREKK OG ERFARINGER Her gjøres det rede for erfaringer med, utviklingstrekk og utfordringer i HUKs arbeid. Til grunn for redegjørelsen ligger Gjennomgang av ordningen med Hukommelsesteam, rapporteringene fra teamene i 2011, en gruppesamtale med representanter for 3 team og koordinator for HUK høsten 2012, e- postkorrespondanse med HUK - koordinator høsten 2012, samt et kort spørreskjema som ble sendt til teamene høsten Skjemaet ble besvart av samtlige 8 team. I tillegg har deltakerne fra gruppesamtalen fått anledning til å lese og kommentere rapportutkast. Redegjørelsen viser at det er flere positive utviklingstrekk i HUKs arbeid, men at teamene samtidig har utfordringer knyttet til i hovedsak samarbeidet med fastlegene, få etablert HUK som lavterskeltilbud og oppfølging av pårørende, samt informasjonsvirksomhet. Det gjøres nærmere rede for dette under Omfang Henvendelser HUK teamene håndterer rundt nye henvendelser i året. Siden oppstart av ordningen i 2008, har antall henvendelser økt med rundt 7 %. Det viser at det er etterspørsel etter tjenestene som HUK tilbyr, og at etterspørselen har økt. Tabell 2: Oversikt over størrelse på årsverk (jf. Mandat for HUK 2011) Antall henvendelser

6 Rundt 75 % av de henviste er personer i alderen 80 år og eldre. Dette er ikke overraskende. Økende alder er den viktigste risikofaktoren for utvikling av demens og risikoen øker spesielt etter 80 år (Folkehelseinstituttet, Demens faktaark 2010). Et av teamene har pr. oktober 2012 ikke venteliste (Ytrebygda). De fleste har ventelister på mellom 2 8 uker før utredning starter. Ett team oppgir 8 12 uker som normal ventetid (Landås/Solheim). Teamet tar imidlertid kontakt med alle henviste rett i etterkant av mottatt henvisning, for å avtale hjemmebesøk. Ventetiden er kortere dersom saken defineres som akutt. Et team vurderer det å redusere ventelistene som en av dets viktigste utfordringer. Tiltak På bakgrunn av de 367 henvendelsene i 2011, ble 744 tiltak iverksatt. Dette var i hovedsak hjemmesykepleie, tildeling av hjelpemidler og plass på dagsenter, men det ble også gitt støttekontakt, hjelpeverge, middagslevering, omsorgsbolig, ulike hjelpemidler m.m. Henvisere Henvisningene og henvendelsene til HUK kommer fra flere hold, som fastleger, hjemmesykepleie, forvaltningsenhet, spesialisthelsetjenesten, pårørende og naboer. HUK teamenes rapporteringer over hvem som henviste pasientene i 2008 og 2011 viser en tendens i hvem som er de viktigste henvisende instansene. Tabell 3: Henvisere til HUK, 2008 og 2011 Fastlege Hjemme - sykepleie (26%) (33%) (37,5%) 90 (24,5%) Forvaltnings - enhet Trygghets sykepleier Pårørende Annet* Sum 67 (22,6%) - 41 (13, 9%) (18,8%) 6 (1,6%) 44 (12%) 37 (10,1%) 367 Mens hjemmesykepleien henviste mest i 2008, henviste fastlegene mest i 2011 med omtrent en tredjedel av henvisningene. Samme år sto hjemmesykepleien for omtrent en fjerdedel av henvisningene og forvaltningsenheten med en femtedel. Henvisningene fra pårørende har i samme tidsperiode ikke endret seg i særlig grad Samarbeid med fastlegene Fastlegene som henvisere Henvisningene fra fastlegene har økt noe fra Dette kan tyde på at det er økende kjennskap til ordningen blant legene, og at de ser nytten av å bruke HUK i utredninger av personer med mistanke om demens. Antallet henvisninger fra fastlegene varierer imidlertid fortsatt mellom bydelene, selv om forskjellene har blitt mindre siden Mens fastlegene i noen bydeler sto for rundt 40 % av henvisningene av det totale antallet henvisninger i den aktuelle bydelen i både 2008 og 2011 (Arna, Fyllingsdalen, Bergenhus), var de i andre bydeler nede i henholdsvis 10 % (2008) og % (2011: Åsane, Ytrebygda, Årstad). Forskjellene mellom bydelene tyder på bydelsvise variasjoner med hensyn til hvor god kjennskap legene har til HUK. HUK ligger som egen tjeneste, «Utredning og tiltak for personer med symptomer på demenssykdom», under hjemmetjenestens tjenestebeskrivelse på nettet til Bergen kommune. Når det gjelder informasjon 6

7 overfor fastlegene spesielt, har legene fått tilsendt brosjyren om HUK. Et av teamene har i tillegg drevet oppsøkende virksomhet på legekontorene for å muntlig informere legene om HUK. Resultatet var i følge bydelen en økning i antallet henvisninger fra legene. Det er grunn til å tro at fastlegenes bruk av HUK har sammenheng med kunnskapen om ordningen. I spørreskjema til HUK fremgår det da også at det å gjøre HUKs tjenester bedre kjent generelt er en utfordring. Sammen med blant annet de bydelsvise forskjellene i antallet henvisninger fra legene, tilsier dette at det er nødvendig at HUK øker og/eller endrer informasjonsarbeidet om egen virksomhet. Utredningsarbeid Flere av teamene nevner det elektroniske meldesystemet som ble innført i forbindelse med Meldingsløftet i 2010 som i stor grad å ha lettet samarbeidet med fastlegene. Sammenliknet med da HUKs kontakt med legene i hovedsak foregikk pr telefon, gjør meldingssystemet det lettere å komme i kontakt og dokumentere kommunikasjonen med legene. På spørsmål om teamenes erfaringer med samarbeidet med legene om utredningene av pasientene, trakk teamene frem følgende: Legene er positive til HUK; HUK samarbeider godt med de legene som hyppig henviser/tar kontakt med HUK; god dialog mellom HUK og legene; legene er flinkere til å bruke HUK; godt samarbeid. I gruppesamtalen med HUK representantene høsten 2012, ble det oppgitt at flere fastleger vurderer HUKs utredninger som grundige. Det hender også at legene etterspør utredningene før evt. henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Dette indikerer at HUKs utredningsarbeid er av god faglig kvalitet og et nyttig bidrag i kartlegging og anbefaling av tiltak for personer med demens. Konklusjon på utredningene Selv om flere av teamene opplever samarbeidet med legene om selve utredningsarbeidet som positivt, har de varierende erfaringer når det gjelder samarbeidet omkring konklusjonen på utredningene. I gruppesamtalen med HUK teamene fremkom det at det er forskjeller mellom teamene med hensyn til om det avholdes avslutningsmøter mellom teamene og legene. For eksempel har et av teamene alltid avslutningsmøter, mens et av de andre sjeldent har slike møter. I tillegg til avslutningsmøter, skal teamene få tilbakemelding fra fastlegene på endelig konklusjon. På spørsmål i 2012 om hvor ofte teamene får informasjon fra fastlege om diagnose på de utredede pasientene, svarte 5 team at de sjeldent eller av og til får slik informasjon, mens 3 team ofte får informasjon. To av teamene vurderer blant annet bedre tilbakemeldinger fra legene på utredningene og diagnosesetting som en av de største utfordringene i det videre arbeidet i HUK. Manglende tilbakemeldinger om diagnose fra fastlegene har vært tema siden oppstart av HUK. Hvorvidt teamene får tilbakemelding, kan ses som en indikator på kvaliteten på samarbeidet med legene. I følge rammene for HUKs arbeid skal teamene ta initiativ til avslutningsmøter med fastlegene. Det kan nok være krevende å få avtalt møter med noen av legene. Men mangler på møter og tilbakemeldinger viser at det er rom for forbedring av samarbeidet mellom HUK og legene, samt behov for økt innsats for å få arrangert avslutningsmøter Kontakt med og oppfølging av pårørende Henvendelser fra pårørende I 2011 kom det omtrent like mange henvendelser fra pårørende som i 2008 (henholdsvis 44 og 41 henvendelser). Dette representerer relativt sett en liten nedgang i henvendelsene fra 13, 9 til 12 % av de totale henvendelsene til HUK. I 2008 kom henvendelsen fra pårørende i hovedsak fra én bydel. I 2011 kom henvendelsene fra i hovedsak 2 bydeler. Det er HUK team i hver bydel. Teamene kan kontaktes hele året via hjemmesykepleien. De betjener selv telefon på minst en ukedag, og på de øvrige dagene betjenes telefonen av hjemmesykepleiens 7

8 sonekontor. Teamene er med andre ord tilgjengelige for publikum. Det lave antallet henvendelser fra pårørende kan dermed være en indikasjon på at pårørende i liten grad kjenner HUK - ordningen. Det kan stilles spørsmål ved om tjenestebeskrivelsen på nettsiden til Etat for hjemmesykepleie og brosjyren er lett tilgjengelig for deler av målgruppen og deres pårørende. På spørsmål om viktige utfordringer i HUKs videre arbeid, viste flere team til at det behov for bedre markedsføring av HUKs tilbud generelt og hvordan man kommer i kontakt med HUK. Henvendelsestallene fra pårørende kan imidlertid også bety at pårørendes terskel for å ta kontakt med HUK er høy, og at de foretrekker at fastlege, hjemmesykepleie eller andre tar kontakt på pasientens vegne. Uavhengig av årsak til henvisningstallene fra pårørende, viser tallene at HUK har en utfordring med hensyn til å få etablert seg som lavterskeltilbud. HUK har et forbedringspotensial når det gjelder å nå ut til pårørende med informasjon om hvilke tjenester og hvilken hjelp teamene kan tilby, og få pårørende til å ta direkte kontakt med teamene. Oppfølging av pårørende I gruppesamtalen med HUK medlemmene ble det fortalt om positive tilbakemeldinger fra pårørende når det gjelder utredning og tiltak, og at teamene opplever færre kriser i hjemmet og behov for strakstiltak. HUK er for øvrig en viktig informasjonskanal for pårørende når det gjelder det frivillige tilbudet utenfor helsetjenesten. Det er samtidig forskjeller mellom teamene med hensyn til i hvor stor grad pårørendearbeidet blir vektlagt. Et av teamene oppga i spørreskjemaet at de bruker mye tid på oppfølging av pårørende, mens et annet team meldte om at det ikke har kapasitet til pårørendearbeid (2012). Det innebærer en bydelsvis forskjell med hensyn til hvordan HUK arbeider forebyggende. Forskjellene i vektleggingen av arbeidet med pårørende medfører også risiko for bydelsvis ulikebehandling av familiene som får hjelp av HUK. Både i spørreskjema og gruppesamtalen trakk flere av teamene frem viktigheten av å få til bedre oppfølging av og større fokus på pårørendearbeid, da dette anses som nødvendig for at pasientene skal kunne bo hjemme lengst mulig Informasjonsaktivitet HUK veileder kontinuerlig personale og pårørende i det direkte pasientrettede arbeidet. Når det gjelder undervisningsvirksomhet, gir HUK sykepleier- og ergoterapistudenter som regel en orientering om HUK teamene. I tillegg bidrar HUK med foredrag i ulike sammenhenger. Enkelte team har kuttet ned på ekstern undervisningsvirksomhet, da de opplever at det tar ressurser fra den direkte pasientrettede aktiviteten. En nedgang i denne typen informasjonsvirksomhet medfører imidlertid at ordningen med HUK ikke blir like kjent som den kunne ha vært, også blant HUKs målgruppe. 5. OPPSUMMERING OG VURDERINGER HUK teamene utvikler spisskompetanse om pasienters og pårørendes erfaringer med og refleksjoner rundt demenslidelser. Dette vurderes som viktig for å kunne finne frem til hjelpetiltak som er godt tilrettelagt for pasientene og pårørende. Fra oppstart av HUK i 2008 til 2011 har det vært en økning i antall henvendelser på rundt 7 %. Det tyder på at det er økende kjennskap til ordningen blant henvisende instanser og at det er etterspørsel etter tjenestene som HUK tilbyr. 8

9 Henvisningsgraden blant legene har økt, men varierer mellom bydelene. Det indikerer forskjeller i legenes kjennskap til ordningen. Det viser at ordningen sannsynligvis kan markedsføres bedre enn i dag, noe som også påpekes av flere HUK - team. Informasjonsarbeidet overfor legene vil derfor bli styrket. Flere av teamene opplever samarbeidet med legene om utredningene som godt, og får positive tilbakemeldinger fra legene på utredningsarbeidet. Dette indikerer god faglig kvalitet på HUKs utredningsarbeid og anbefalinger om tiltak. Med enkelte unntak har teamene fortsatt problem med å få legene til å delta på avslutningsmøter og informere teamene om diagnose. Det er derfor rom for forbedringer av samarbeidet mellom HUK og legene, samt innsatsen for å få arrangert avslutningsmøter. Samarbeidet med legene skal derfor bedres. Antall henvisninger fra pårørende har så å si ikke endret seg fra 2008 til Det viser at HUK har en utfordring i å nå pårørende med informasjon om ordningen, og få etablert HUK som et lavterskeltilbud. Informasjonsarbeidet overfor pårørende vil derfor bli styrket. Det er forskjeller mellom teamene med hensyn til i hvor stor grad de vektlegger oppfølging av pårørende. Det kan medføre ulikheter i kvaliteten på teamenes forebyggende arbeid, samt risiko for ulikebehandling av brukerne basert på bydelstilhørighet. Teamene anser selv oppfølging av pårørende som svært viktig, og har et ønske om å kunne vektlegge denne delen av arbeidet i større grad enn i dag. Oppfølging av pårørende anses som viktig for å forebygge kriser i hjemmet og utsette innleggelse i institusjon, og skal derfor bedres. Det nye Kompetansesenteret for demensomsorg i Fyllingsdalen skal ha rådgivende funksjoner overfor kommunens øvrige tjenester, samhandle med andrelinjetjenesten og frivillige organisasjoner. Senteret vil være med og kommunens tilbud til pasienter med demens og deres pårørende. 9