Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Ane Karine Lillevoll TelefonVår datovår ref.arkivkode 77642069 20.01.20142013/5035-4421.4 Deres datoderes ref. 08.10.2013 Målselv kommune Kommunehuset 9321 Moen Klage på kommunestyrets vedtak i sak 33/2013 vedtakelse av detaljreguleringsplan for Storhauggruva massetak, eiendommen 26/1 Vi viser til kommunens oversendelse av ovennevnte klagesak, mottatt her 8.10.2013, samt vårt foreløpige svar av 22.10.2013. Saken gjelder vedtakelse av detaljreguleringsplan for Storhauggruva masseuttak. Fylkesmannen stadfester kommunens vedtak. Reguleringsplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og Fylkesmannen finner at kommunen har vurdert de ulike forhold som gjør seg gjeldende i saken og utvist et saklig skjønn. Sakens bakgrunn Fylkesmannen forutsetter at partene er kjent med sakens dokumenter, og gir derfor ikke et fullstendig saksreferat. Vår avgjørelse bygger på de opplysninger som fremkommer i det skriftlige materialet som er oversendt fra kommunen. Grunneier Bengt Rognmo og Dan Trulssen v/trulssen Maskin AS sendte 19.10.2007 søknad om gjenåpning av massetak for fiell og grus på eiendommen 26/1, Storhauggruva. Forslaget ble begrunnet med at behovet for fjell og grus i forbindelse med utbygging av Målselv fjellandsby var økende. Det ble samtidig søkt om midlertidig dispensasjon fra et eventuelt krav om regulering, slik at masseuttaket kunne starte umiddelbart. Søknaden ble avslått i møte for Det faste utvalg for plansaker 20.2.2008. Vedtaket er ikke vedlagt sakens dokumenter, og Fylkesmannen vet derfor ikke begrunnelsen for avslaget. Dette er imidlertid ikke relevant for denne saken, og dokumentet er derfor ikke innhentet av oss. På bakgrunn av avslaget ble Målselv kommune informert av Trulssen i e-post av 7.9.2009 om at arbeidet med å utarbeide en reguleringsplan ville bli igangsatt. I forbindelse med Målselv kommunes utarbeidelse av ny kommuneplanen for Målselv kommune, foreslo Trulssen at Storhauggruva ble avsatt som massetak i kommuneplanen. Forslaget ble imøtekommet og området ble i planforslaget som ble sendt på høring 6.10.2010 Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling fmtrpostmottak@fylkesmannen.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og www.fylkesmannen.no/troms sosialavdelingen
Side 2 av 8 avsatt til massetak. Det var ingen som hadde merknader eller innsigelser tilknyttet planområdet. Den 21.10.2011 ble det avhold befaring på eiendommen 26/1. Til stede var Dan Trulssen v/trulssen Maskin AS, Kjersti Jenssen v/kjersti Jenssen Arkitektkontor og Astrid Fjose v/målselv kommune. Av referatet datert 30.1.2012 fremkommer det at det ble avtalt at Kjersti Jenssen skulle tegne «ei skisse som viser omfanget av gruva samt snitt av tverr- og lengdeprofilar. Etter det skriv Astrid referat med kva plankrav som gjeld.» I brev av 26.4.2012 sendte Kjersti Jenssen Arkitektkontor ut melding til berørte parter og sektormyndigheter om oppstart av detaljreguleringsplan for Storhauggruva massetak på eiendommen 26/1. Det kom fem innspill til planarbeidet, deriblant fra Ole Dagfinn Rogmno, eier av eiendommen 25/4. Rognmo var imot reetablering av uttak. Det ble vist til at støvet fra masseuttaket ville, med riktig vindretning, gå til huset hans. Både han og hans kone har allergi og vil dermed bli påvirket av støvet fra masseuttaket. Til tross for Rognmos merknad, vedtok kommunen 6.11.2012 å legge detaljreguleringsplanen for Storhauggruva masseuttak ut til høring og offentlig ettersyn, jf. pb1. 12-10. Dette skjedde altså før ny kommuneplan ble vedtatt. Det kom noen merknader fra berørte sektormyndigheter til planen, men ingen innsigelser. Ole Rognmo sendte på ny merknader til kommunen, også denne gang relatert til støvproblemene. Det ble vist til at terrenget mellom massetaket og hans eiendom gjorde boligen «veldig utsatt for støy og støv når det sprenges og knuses stein- og fjell.» Også Jan Harry Sørenu, eier av eiendommen 26/3, hadde merknader til planen. Han viste til den eksisterende Rognmogruva og uttalte at når «begge massetakene ses under ett vil bredden bli enorm og hensynet til lokalklimaet blir forverret.» Videre ble det vist til naturmangfoldet, og at området er et «meget viktig hekkeområde for falker, spillplass og kalvingsplass for elg. I tillegg bidrar bekken i området til tilsig av vann til boligens drikkevannskilde.» Kommuneplanens arealdel ble vedtatt 13.12.2012. Storhauggruva ligger i området R4 i kommuneplanen, og er avsatt til «råstoffutvinning» i medhold av pb1. 11-7 nr. 1, annet ledd. Av reguleringsbestemmelsens pkt. 2.6.1 fremkommer det at det kreves detaljplan før nye ordinære uttak og utvidet drift av eksisterende uttak settes i verk. Videre følger det av pkt. 2.6.1 bokstav c at Detaljplanen skal ha bestemmelser om omfang, uttaksretning, evt. etappevis drift og deponier. Adkomst til offentlig veg skal også være med i planområdet. Drift- og avslutningsplan skal inngå jf. PBL 12-3, 12-7 Jf. PBL 11-9 nr. 1. I vedtak 33/2013 av 25.4.2013 ble detaljreguleringsplan for Storhauggruva massetak vedtatt. Merknadene fra berørte sektormyndigheter ble delvis tatt til følge. Merknadene fra Rognmo og Søreng ble ikke behandlet under planprosessen. Det ble vist til at dersom det skal sprenges og produseres pukk, grus, sand og singel i Storhauggruva må Fylkesmannens godkjenning foreligge før slik virksomhet kan igangsettes. Målselv kommune har derfor vurdert at nabointeresser blir tilstrekkelig ivaretatt gjennom Forurensingsforskriftens strenge krav til dokumentasjon, skjerming avbøtende tiltak m.m.
Side 3 av 8 Vedtaket ble påklaget av Rognmo i brev av 19.6.2013 og av Søreng i brev av samme dato. I klagen informerer Søreng om at han ikke ble orientert om forslaget til detaljreguleringsplan ved første høringsrunde, men fikk vite om planene ved årsskiftet 2012/2013. Videre anføres det at «[d]e som har utarbeidet og godkjent planene neppe [har] kunnskaper om området.» Det vises til fugle- og dyrelivet og at falker gjennom flere år har hekket i området. Søreng stiller spørsmål til hvor kommunen har «innhentet fakta om område, blant annet fugl og dyreliv». Grustaket i Rognmogruva har i følge Søreng forverret klimaet med kraftige vinder som fører sandstøv. Det vises til klagen i sin helhet. Rognmo har i sin klage vist til at hans bolig ligger i et åpent terreng i rett strekning fra massetaket, noe som fører til at de vil bli sterkt plaget av støvproblemer. Det sies videre at dersom massetaket settes i drift ønsker han garanti for sikring og skjerming, slik at hans bolig ikke får plager i ettertid. Det vises til klagen i sin helhet. Kommunen v/avdeling Miljø, areal og næring var 5.9.2013 på befaring i området. Formålet var å måle inn høyder i uttaksområdet mot Sørengs eiendom, Fv 854 og mot Storhauggruva. Høydene mellom Storhauggruva og Rognmogruva ble målt til laveste punkt 69,47 og høyeste punkt 73,51. Rognmo sin eiendom, eiendommen 25/4, ligger i luftlinje ca. 1,5 km fra massetaket. Søreng ligger 140 meter fra planområdet og 450 meter fra selve steinbruddet. Mellom massetaket og Søreng er det skog. Klagen ble behandlet 19.9.2013, under sak 88/2013, men ble ikke tatt til følge. Saken ble etter dette oversendt til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkes mannens myndighet Kommunestyrets vedtak om godkjenning av reguleringsplan kan påklages til Fylkesmannen, jf. plan- og bygningsloven (pb1.) 12-12 tredje ledd. Fylkesmannen kan som utgangspunkt prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger frem, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Der Fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune, skal vi imidlertid legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. forvaltningsloven 34 annet ledd. Ved klage på reguleringsplan, herunder detaljreguleringsplan, er imidlertid Fylkesmannens kompetanse som klageinstans snevrere. Fylkesmannen kan fatte vedtak om oppheving av åpenbart ugyldige reguleringsvedtak og hjemvise saken til ny behandling i kommunen. Dersom Fylkesmannen finner at klagen bør føre til endringer av planen forutsetter dette at kommunen er enig. Hvis kommunen ikke er enig i Fylkesmannens standpunkt, skal saken oversendes Miljøverndepartementetl for avgjørelse, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T- 8/86 s. 6. I behandlingen av klagen må Fylkesmannen vurdere om det foreligger vesentlige saksbehandlingsfeil eller om kommunens vedtak bygger på feil lovtolking eller urimelig 1 Fra 1.1.2014 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Side 4 av 8 skjønnsutøvelse. Fylkesmannen kan som nevnt ikke selv gjøre endringer i planen, men kan eventuelt oppheve kommunens vedtak pga. saksbehandlingsfeil. Klageme har bedt Fylkesmannen om å befare området før klagesaken behandles. Fylkesmannen viser til det ovennevnte, hvor det fremkommer at vår myndighet ved klage på reguleringsplan i det vesentlige er begrenset til å vurdere hvorvidt det er forhold ved saksbehandlingen som medfører at vedtaket er ugyldig. Det er derfor ikke nødvendig med befaring for å behandle denne klagesaken. Fylkesmannen har for øvrig ikke kompetanse til å kunne overprøve de faglige vurderingene som er foretatt av berørte sektor/fagmyndigheter. Faglig uenighet mellom kommunen og berørte sektor/fagmyndigheter om planens utforming skal søkes løst gjennom innsigelsesinstituttet før planen evt. blir vedtatt med rettsvirkning, jf. pb1. 5-4 5-6. I dette tilfellet foreligger det ikke innsigelse til planen fra fylkeskommunal eller statlig myndighet etter pb1. 5-4. Dette tilsier at planen er akseptert av berørte faginstanser med innsigelsesrett, og vilkårene for kommunens egengodkjenning er dermed til stede. Det tilkommer da Kommunestyret som øverste planmyndighet i kommunen å avgjøre hvilke hensyn som skal veie tyngst når planen skal vedtas. Kommunens saksbehandlin Søreng har i sin klage vist til at han ikke ble underrettet om detaljreguleringsplanen under den første høringsrunden. Lovens krav er at registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig «andre rettighetshavere» i planområdet på en hensiktsmessig måte skal underrettes om planarbeidet, jf. pb1. 12-8 annet ledd og 12-10 annet ledd. Kommunen har begrunnet manglende orientering om høringen med at Søreng «pr. dato ikke står som hjemmelshaver av eiendommen han bebor.» Fylkesmannen finner det ikke nødvendig å vurdere hvorvidt Søreng er å anse som «andre rettighetshavere» og således skulle ha mottatt høringsbrevet i medhold av pbl. 12-8 annet ledd. Dette skyldes at et eventuelt manglende varsel om planforslaget ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, jf. fvl. 41. Vi viser til at Søreng sine merknader inngikk som en del av merknadsbehandlingen i forbindelse med vedtakelse av planen og således har blitt hensyntatt. Ut over dette har Fylkesmannen ingen avgjørende innvendinger til saksbehandlingen. Fylkesmannen har gjennomgått planprosessen, og finner at denne har skjedd i henhold til de saksbehandlingsregler for utarbeidelse av reguleringsplan som følger av plan- og bygningslovens og forvaltningslovens bestemmelser. Planen har vært lagt ut til høring, og har vært gjort til gjenstand for medvirkning fra offentlige og private interesser i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Når det gjelder kravet til konsekvensutredning, ble dette vurdert nærmere av Fylkesmannen v/planavdelingen i brev av 11.1.2013. Fra brevet hitsettes: Ved fremsendelse av planforslaget til offentlig ettersyn er det ikke vedlagt en risiko- og sårbarhetsanalyse iht. bestemmelsen i plan- og bygningslovens 4-3. Krav om konsekvensvurdering er
Side 5 av 8 etter Målselv kommunes mening, tilstrekkelig ivaretatt i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Tiltakshaver beskriver allikevel de mest sentrale temaer innen samfunnssikkerhet, i sin planbeskrivelse. Normalt skal ethvert nytt tiltak vise til en risiko- og sårbarhetsanalyse som ved gjennomgang skal identifisere og ivareta tema som kan ha påvirkning på planforslaget. Dette skal således ivaretas gjennom funn og innarbeidelse i juridiske planvirkemidler. Kommuneplanens arealdel har bestemmelser om slike utredninger. Imidlertid er massetaksområdet av en slik karakter at svært få naturpåkjenninger kan få effekt på dette planområdet. Vi ser at Målselv kommune har vurdert de mest aktuelle tema i planforslaget slik kommuneplanens arealdel gir føringer om. Fylkesmannen anser dette for å være tilstrekkelig i denne konkrete saken. Planens utformin I henhold til pb1. 12-1 er det kommunestyret som er reguleringsmyndighet. Det er videre opp til planmyndigheten å avgjøre hvilke arealer som skal inngå i en reguleringsplan, og hva arealene skal brukes til, herunder hvordan planen skal utformes. Fylkesmannen viser til at planlegging ofte reiser viktige samfunnsspørsmål, der det gjør seg gjeldende motstridende interesser. I slike tilfeller må de offentlige hensyn veies opp mot eventuelle ulemper som reguleringsplanen kan medføre for nærmiljøet. Denne vurderingen ligger innenfor kommunens frie skjønnsutøvelse. Søreng har anført at fugle- og dyrelivet ikke hensynstas gjennom vedtakelsen av massetaket. Kommunen har på sin side vist til Norsk rødliste for arter 2010, samt nær truede naturtyper på Norsk rødliste for 2011. Det fremkommer ikke at det er registrert prioriterte, truede eller nær truede arter i området. Kommunen har videre vurdert forholdet til naturmangfoldloven, både ved første gangs behandling av planforslaget 6.11.2012, og ved andre gangs behandling 11.3.2012. Fra saksfremlegget hitsettes: Trekkveg for elg som sikres med en buffer på 25 meter mot nabogrense og forutsetter at tilsvarende areal sikres på naboeiendom, regner Målselv kommune som tilstrekkelig for å ivareta Naturmangfoldlovens 9 og 10. Det samme gjelder for landskapshensyn ved at Storhaugmoen opprettholder sin hovedprofil i landskapsbildet både på langs og på tvers i Målselvdalen. Beskrivelsen er i henhold til krav i Plan- og bygningsloven 3-22, og utredningsplikten til naturmangfoldsloven er belyst og oppfylt i planbeskrivelsen. Planen er i tråd med 12-1 i Plan- og bygningsloven om reguleringsplan. Tiltaket er tilstrekkelig utredet etter naturmangfoldlovens 8 til 12. Målselv kommune er ikke kjent med at er registrert truede arter eller viktige naturtyper i området. Det biologiske mangfoldet er ivaretatt gjennom planens gitte hensynssoner. Målselv kommuner har gjennomgått planforslaget og vurdert kravene i Plan- og bygningsloven og Naturmangfoldlovens 8-12 for å være ivaretatt gjennom vedlagte dokumentasjon. Med «vedlagte dokumentasjon» menes planbeskrivelsen til detaljreguleringsplanen, hvor friluftsliv, natur og landskap, samt lokalklima er nærmere vurdert. Fra planbeskrivelsen hitsettes: 2 Skal vel være 4-2
Side 6 av 8 Friluftsliv Planområde inneholder viltkorridor som også vil sikre fri ferdsel mellom Rognmogruva og Storhauggruva Natur og landskap I henhold til Naturmangfoldloven kapittel II, er trekkveier for elg registrert og Artsdatabanken er sjekket. Det er treldcvei for elg over planområdet, og det er derfor satt av areal for en hensynssone mellom Rognmogniva og Storhauggruva med bredde på 25 meter. Det forutsettes tilsvarende formål med 25 meters bredde i ny reguleringsplan for Rognmogruva. Nina-rapport 46 om biologisk mangfold, samt oversikt over hekkelokaliteter og spillplasser viser ingen behov for særskilte hensyn. På den andre siden av Fylkesveg 854 ligger Blautmyra, et nasjonalt viktig naturområde. Masseuttaket påvirker ikke dette området. Lokalklima Ved avslutning av masseuttaket vil området bli liggende som en avlang skålform med åpningen mot nordvest, Storhaugen i sørvest og rygger med skog i sørøst og nordøst. Profilen vil endre karakter langs Storhaugen, men ryggen for enden av uttaket vil gi den samme skjermingen i forhold til vind/trekk langs dalsiden. Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger til kommunens vurdering. I tillegg til at det ikke er registrert truede arter eller viktige naturtyper i område på Norsk rødliste, viser vi til at ingen berørte sektormyndigheter har hatt innvendinger til tiltaket. Videre viser både Søreng og Rognmo til at massetaket vil føre til støvproblemer. Kommunen finner hensynssonene mellom massetakene for å være høye nok for å skjerme naboeiendommene for innsyn, støy og støv. Det vises til at «[u]ttaksområdet mot naboeiendommene avsluttes før terrenget faller mot vest slik at eksisterende terreng og vegetasjon vil skjerme for innsyn støy og støvplager.» Videre har kommunen vist til forurensningsforskriftens kapittel 30 og uttalt at naboer og berørte parter vil bli ivaretatt gjennom kravene til dokumentasjon som stilles i forurensningsforskriften. Fylkesmannen har ingen avgjørende innvendinger til kommunens vurdering. Problematikken relatert til støvproblemene for naboene ble kommentert av Fylkesmannen v/planavdelingen i brev av 11.1.2013 i forbindelse med første gangs høring av forslaget til planen. Fra vårt brev hitsettes: Etablering av massetak og steinbrudd hvor det skal knuses eller siktes masse for produksjon av ulike grus/sand/singel fraksjoner reguleres av forurensningsforskriften kapittel 30. Fylkesmannen er forurensningsmyndighet etter dette kapittelet. Forurensningsforskriften kapittel 30 setter nasjonale krav til "stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk samt siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel." Det er gitt krav for maksimal støy og støvnedfall ved nærmeste eller mest utsatte nabo (bolig eller fritidsbolig), samt krav til maksimalt utslipp av steinpartikler til vann/elv/bekk (suspendert stoff). Er nærmeste nabo 500 meter eller mindre fra massetaket enn så skal det gjennomføres støvnedfallsmålinger hos nabo over minst ett år og målingene skal ikke avsluttes før målingene dokumenterer at støvkravene overholdes. Er nærmeste nabo 200 meter eller mindre fra massetaket så skal det gjennomføres støyberegning som dokumenterer at støykravene overholdes. Forurensningsforskriften 30-11 sier følgende: "I god tid før en virksomhet som omfattes av dette kapittelet starter opp, eller det foretas endringer/utvidelser av en virksomhet, skal den ansvarlige sende melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten.
Side 7 av 8 Meldingen skal omfatte opplysninger om hva slags virksomhet som skal etableres/endres, størrelsen på virksomheten, planlagt driftstid og andre opplysninger som kan være relevante. Pukkverk som etableres nærmere enn 200 meter til nabo må legge en støyvurdering med meldingen." De eksisterende boligene på Søreng ligger etter Fylkesmannens vurdering ut fra oversendt kart nærmere enn 200 meter fra massetakets østligste avgrensing, så dokumentasjon av både støy og støvkravene vil være relevante for dette massetaket dersom det skal etableres knuseverk/siktestasjon på anlegget. Utbygger må forholde seg forskriftens krav og dokumentere ovenfor Fylkesmannen at støy og støvkrav overholdes "i god tid før virksomheten starter opp", jfr. 30-11. Vi forstår det slik at Søreng i sin klage også uttrykker bekymring for om en stadfestelse av kommunens vedtak kan medføre at det i fremtiden blir enkelt å godkjenne en utvidelse av massetaket. Fra klagen hitsettes: 200 meter fra oss til massetaket, blir sikkert til slutt som med Rognmogruva, med ca. 90 meter i avstand til oss. Når det først er gitt godkjenning, er det lett å gi ny godkjenning til videre utvidelse. Det står Rognmogruva som ett klart bevis på. Fylkesmannen bemerker at området rundt massetaket er regulert til landbruksformål. En eventuell utvidelse av massetaket forutsetter at det enten gis dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan og kommuneplan, eller at ny plan hvor området omreguleres vedtas. Begge fremgangsmåtene fordrer en konkret og grundig vurdering. Det forhold at det allerede eksisterer et massetak der vil ikke alene og i seg selv medføre at tillatelse til utvidelse kan gis. Fylkesmannen kan ikke se at kommunestyrets avveininger fremstår som sterkt urimelige eller at det for øvrig hefter feil ved den skjønnsmessige avveining slik at det kan bli tale om å sette skjønnet til side. På bakgrunn av dette mener vi det ikke foreligger mangler av betydning for vedtakets gyldighet. Ingen berørte sektormyndigheter har hatt innvendinger til planens vedtakelse eller påklaget kommunestyrets reguleringsvedtak. Fylkesmannen legger derfor til grunn at aktuelle offentlige faginstanser har vurdert det slik at reguleringsplanen kan aksepteres. Etter dette mener Fylkesmannen at klagen ikke bør føre til endringer av planen, eller at planen bør gjennomgå ny behandling, og finner således ikke grunnlag for å konstatere saksbehandlingsfeil eller foreslå endringer i reguleringsvedtaket. Klagen har etter dette ikke ført frem. Med hjemmel i pb1. 1-9, jf. delegasjonsfullmakt gjør Fylkesmannen følgende vedtak: Målselv kommunes vedtak i sak 33/2013 stadfestes. ******
Side 8 av 8 Vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Partene anses underrettet ved kopi av dette brevet. Vi gjør oppmerksom på partenes rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 og 19. Etter fullmakt Ole Ramberg fagansvarlig Ane Karine Lillevoll rådgiver Kopi: Jan Harry Søreng, Søreng, 9321 Moen Ole D. Rogimio, Solvold, 9321 Moen Dan Trulssen v/trulssen Maskin AS, Leirbekkmo, 9321 Moen Dokumentet er elektronisk godkjent og har ikke håndskrevne signaturer.