Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer
Innhold Befolkningsutvikling i Gausdal, Lillehammer og Øyer... 3 Historisk utvikling 1986-2007... 3 Aldersfordeling 2007... 4 Kjønnsfordeling 2007... 5 Bolig- og arbeidsmarked, pendling... 5 Prognoser 2007 2025... 6 Konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing... 7 2
Befolkningsutvikling i Gausdal, Lillehammer og Øyer Historisk utvikling 1986-2007 Figur 1 viser faktisk befolkningsutvikling i kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer i perioden fra 1.1.1986 til 1.1.2007. Det framgår av figuren at Lillehammer har hatt en nokså jevn vekst i hele perioden, mens det har vært en liten, men stabil befolkningsnedgang i Gausdal. Øyer hadde befolkningsvekst i den første delen av perioden, mens folketallet siden sist på nittitallet har vært forholdsvis stabilt. Tallene bak figur 1 viser at Lillehammers befolkning økte med 3.409 personer fra 1986 til 2007. Dette er en vekst på 15,4 % eller et gjennomsnitt på ca. 0,7 % pr. år. Tilsvarende tall for Øyer er 386 personer, 8,6 % og 0,4 %, og for Gausdal -397 personer, -6,1 % og -0,3 %. Samlet sett har de tre kommunene hatt en økning på 3398 personer i perioden, som gir en samlet vekst på 10,3 % og et årsgjennomsnitt på 0,5 %. 30000 Befolkningsutvikling 1986-2007 25000 Innbyggere 20000 15000 Lillehammer Øyer Gausdal 10000 5000 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 1. Faktisk befolkningsutvikling 1986-2006 (Kilde: SSB) Figur 2 viser tilsvarende utvikling som figur 1, men denne gang bare for aldersgruppen 0-15 år. Grunnen til at vi tar med denne aldersgruppen spesielt, er for det første at den er en viktig bruker av kommunale tjenester, men også fordi utviklingen i denne aldersgruppen gir en god pekepinn om alderssammensetning og framtidig vekstpotensial. Ved første øyekast kan de to figurene se temmelig like ut, men det er viktig å merke seg at for denne aldersgruppen har utviklingen de siste tre til fire årene vært stabil til nedadgående for alle tre kommunene. Tallene bak figur 2 viser at aldersgruppen 0-15 år økte med 651 personer fra 1986 til 2007. Dette gir en vekst på 15,3 %, eller et gjennomsnitt på ca. 0,7 % år. Tilsvarende tall for Øyer er 54 personer, 5,6 % og 0,3 %, og for Gausdal -169 personer, -12,5 % og -0,6 %. Dette betyr at det bare er i Lillehammer kommune at aldersgruppen 0-15 år har utviklet seg omtrent som resten av befolkningen, mens den i Øyer og Gausdal har hatt en mindre positiv eller mer negativ utvikling enn befolkningen sett under ett. For kommunene sett under ett økte aldersgruppen 0-15 år med 536 personer i perioden, dette er en vekst på 8,2 % eller 0,4 % i gjennomsnitt pr. år. 3
6000 Utvikling aldersgruppen 0-15 år 5000 Innbyggere 4000 3000 Lillehammer Øyer Gausdal 2000 1000 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År Figur 2. Faktisk befolkningsutvikling aldersgruppen 0-15 år 1986-2006 (Kilde: SSB) Aldersfordeling 2007 Figur 3 viser hvordan befolkningen fordeler seg på aldersgrupper i de tre kommunene. Gausdal og Lillehammer er forholdsvis like når det gjelder de tre yngste aldersgruppene (nederst i figuren), mens de utgjør en noe høyere andel av Øyers befolkning. Lillehammer har en noe høyere andel barn i barnehagealder (0-5 år), mens Øyer har en høyere andel barn i skolealder (spesielt i aldersgruppen 6-12 år). Alle de tre kommunene ligger et stykke under landsgjennomsnittet når det gjelder størrelsen på aldersgruppene fra 15 år og nedover, i hovedsak skyldes dette at barn under 6 år utgjør en mindre andel. Aldersgruppen 16-19 år (videregående skole) er litt større i Lillehammer og Øyer enn i Gausdal. Størrelsen på aldersgruppene som betyr mest for de kommunale inntektene (20-44 år og 45-66 år) er størst i Lillehammer, mens Øyer og Gausdal er forholdsvis like. I Gausdal er en større andel av innbyggerne over 67 år enn i Øyer og Lillehammer. Øyer og Lillehammer er forholdsvis like når det gjelder hvor stor andelen aldersgruppene fra 67 år og eldre err, men Øyer har relativt sett færre som er 80 år eller eldre, og forholdsvis flere i aldersgruppen 67-79 år enn Lillehammer har. Alle de tre kommunene ligger godt over landsgjennomsnittet når det gjelder andelen innbyggere over 67 år; Gausdal og Lillehammer også når det gjelder innbyggere over 80 år (her ligger Øyer likt med landsgjennomsnittet). De tre kommunene stiller er forholdsvis likt når det gjelder størrelsesforholdet mellom aldersgrupper som tradisjonelt er de store brukerne av kommunale tjenester og resten av befolkningen. Øyer har størst andel barn i barnehage- og grunnskolealder (0-15 år) og minst andel eldre over 80 år. Gausdal har størst andel eldre over 80 år, og minst andel barn under 15 år. Lillehammer er midt i mellom, men forskjellene kommunene imellom er mindre enn forskjellen mellom kommunene og landsgjennomsnittet, spesielt når det gjelder mindre barn og eldre. 4
Befolkning etter alder 2007 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 80 år og over 67-79 år 45-66 år 20-44 år 16-19 år 13-15 år 6-12 år 0-5 år 30 % 20 % 10 % 0 % Lillehammer Øyer Gausdal Figur 3. Befolkningen fordelt på aldersgrupper 1.1.2007 (Kilde: SSB) Kjønnsfordeling 2007 I Lillehammer bor det 780 flere kvinner enn menn, mens Gausdal har et kvinneunderskudd på ca. 75. I Øyer er det omtrent like mange av begge kjønn. Bolig- og arbeidsmarked, pendling Arb.kom Bostedskommune Lillehammer Øyer Gausdal Lillehammer 77,3 % 29,1 % 27,8 % Øyer 1,9 % 50,3 % 2,7 % Gausdal 2,2 % 4,4 % 57,3 % Tabell 1. Arbeid og pendling i Lillehammerregionen 4. kvartal 2006 (Kilde: SSB) Tabell 1 viser de tre kommunene som bo- og arbeidsstedskommuner. Andelen som både bor og har sitt arbeidssted i samme kommune er vist på farget bakgrunn. Det framgår at mer enn tre av fire sysselsatte som bor i Lillehammer også har sitt arbeidssted i Lillehammer, og at andelen som har arbeidssted i Øyer eller Gausdal er svært liten (henholdsvis litt under og litt over 2%). I Øyer er det bare vel halvparten av de sysselsatte som også har sitt arbeidssted i Øyer, mens nesten 30 % har arbeidssted i Lillehammer. Tilsvarende tall for Gausdal er 58 % og 28 %. Arbeidspendlingen mellom Gausdal og Øyer (begge veier) er beskjeden. Tallene i tabellen summerer ikke til 100; differansen utgjøres av pendling ut av regionen. Øyer og Lillehammer har omtrent samme utpendling (i underkant av 20 %), mens Gausdal ligger noe lavere (i overkant av 10 %). Sett under ett har i overkant av 62 % av de sysselsatte som bor i enten Lillehammer, Øyer eller Gausdal sin arbeidsplass på Lillehammer. I underkant av 9 % har arbeidsplass i Øyer, nesten 12 % i Gausdal. Resten (i underkant av 20 %) pendler ut av regionen. 5
Prognoser 2007 2025 Litt spissformulert kan den framtidige befolkningsutviklingen i en kommune eller region deles i to, nemlig utviklingen i den befolkningen som på et gitt tidspunkt allerede bor der, og til- eller fraflytting. Førstnevnte avhenger blant annet av kjønns- og alderssammensetning (som det er vanskelig å gjøre noe med så lenge vi har med eksisterende innbyggere å gjøre), mens sistnevnte er avhengig av forhold som arbeidsplasser, attraktive boområder, fritidstilbud og andre forhold som får folk til å flytte til eller la være å flytte fra en kommune. Figur 4 viser de siste prognosene fra SSB (utarbeidet i 2005) for det såkalte MM00-alternativet i Lillehammer, Gausdal og Øyer. I MM00-alternativet er det sett bort fra all flytting, både mellom kommuner og innflytting fra utlandet. Dette gjør at alternativet er velegnet til å se på den iboende mulighet for vekst som den eksisterende befolkning i en kommune har. Det framgår av figuren at det kun er Øyer av de tre kommunene som har en kjønns- og alderssammensetning som gjør at man kan klare å opprettholde folketallet som i dag uten tilflytting. Både Lillehammer og Gausdal er avhengig av tilflytting for å opprettholde folketallet. For å opprettholde folketallet fra 2005 i 2025 trenger Lillehammer 522 nye innflyttere (eller barn som innflytterne får). Dette tilsvarer ca. 2 % av folketallet i 2005. Tilsvarende tall for Gausdal er 246 innflyttere og 4 %. 30000 Prognose 2005-2025 uten innflytting 25000 Innbyggere 20000 15000 Lillehammer Øyer Gausdal 10000 5000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 År Figur 4. Prognoser 2005-2025, MM00-alternativet uten flytting (Kilde: SSB) Figur 5 viser tilsvarende tall for aldersgruppen 0-15 år, og viser at ingen av de tre kommunene vil klare å opprettholde antallet 0-15 åringer uten innflytting. Grunnen til at det fokuseres på nettopp denne aldersgruppen er både praktiske konsekvensene av synkende barnetall (som skolenedleggelser) og de mer psykologiske effektene knyttet til at kommuner med synkende barnetall lett framstilles som forgubbede og lite uviklingsvennlige. 6
6000 Prognose 2005-2025 uten innflytting, 0-15 år 5000 4000 Innbyggere 3000 2000 Lillehammer Øyer Gausdal 1000 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 År Figur 5. Prognoser 2005-2025 for aldersgruppene 0-15 år, MM00-alternativet uten flytting (Kilde: SSB) Lillehammer trenger 1035 nye innflyttere i alderen 0-15 år (eller eventuelt barn født av nye innflyttere) for å at denne gruppen skal være like stor i 2025 som i 2005. Dette tilsvarer ca. 21 % av aldersgruppen i 2005. Tilsvarende tall for Gausdal er 267 nye innflyttere 15 år eller yngre og 22 %, for Øyer 192 nye innflyttere 15 år eller yngre og 19 %. Det understrekes at tallene overfor gjelder det som er nødvendig for å opprettholde folketallet totalt og i aldersgruppen 0-15 år. Eventuell vekst i folketallet/aldersgruppen krever ytterligere netto tilflytting. For Øyer og Lillehammer er det ikke mulig å opprettholde størrelsen på aldersgruppen 0-15 år på 2005-nivå uten at det samtidig blir vekst i befolkningen under ett, fordi disse gruppene mangler flere individer enn befolkningen sett under ett og fordi gruppen vanligvis ikke flytter noe sted uten å ha med seg minst en forelder. Eller for å si det på en annen måte; befolkningsvekst er en forutsetning for å holde barnetallet stabilt i Øyer og Lillehammer. I noen grad gjelder denne sammenhengen i Gausdal også, men her er antallet unge 15 år det er behov for bare marginalt større enn antallet nye innflyttere totalt sett. Tallene per 1.1.2007 viser at Lillehammer og Øyer for øyeblikket har stor nok tilflytning til å sikre vekst både i gruppen 0-15 år og befolkningen sett under ett. Gausdal ser ut til å klare å opprettholde størrelsen på gruppen 15 år og yngre, mens det er nedgang i folketallet totalt sett. Konsekvensene av en eventuell kommunesammenslåing Selv om det er forskjeller de tre kommunene i mellom når det gjelder forhold som blant annet alderssammensetning og vekstpotensial, er disse mindre enn forskjellen mellom kommunene og landsgjennomsnittet. De viktigste fellestrekkene er at befolkningen i gjennomsnitt er eldre enn den er på landsbasis, og at det kreves tilflytting for å opprettholde folketallet de neste 20 årene, spesielt når det gjelder aldersgruppen 0-15 år. Dette vil også være tilfelle om kommunene blir slått sammen til en. En sammenslått kommune ville hatt et folketall pr. 1.1.2007 på 36.544 personer og være landets 22. største kommune, litt mindre enn Tønsberg, men med god margin til Skien. (Lillehammer er i dag nr. 33, Gausdal nr. 164 og Øyer nr. 197, rangert etter folketall). Dette forutsetter selvfølgelig at kommunestrukturen i Norge for øvrig forblir uendret. En sammenslått kommune vil ha en alderssammensetning som er svært lik den Lillehammer kommune har i dag (se figur 3). Dette skyldes selvfølgelig at Lillehammer er den største kommunen, men 7
også at Gausdal og Øyer som er ytterpunktene (i den grad man kan snakke om ytterpunkt) balanserer hverandre ut. En sammenslått kommune vil (i likhet med Lillehammer) ha et kvinneoverskudd. De tre kommunene trenger tilflytting for å opprettholde befolkningen (på sikt gjelder dette også Øyer) og ikke minst for å holde antall barn/unge 0-15 år på samme nivå som i dag. Dette vil selvsagt også gjelde om kommunene slår seg sammen. Som tidligere omtalt viser den historiske utviklingen t.o.m. 2007 at kommunene med positiv befolkningsutvikling (Lillehammer og Øyer) hittil har hatt tilstrekkelig tilflytting til å sikre ikke bare egen vekst, men også at de tre kommunene til sammen har hatt en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,5 %. Om dette vil fortsette framover, og ikke minst om man vil klare å opprettholde antallet barn og unge fra 0-15 år på omtrent samme nivå som i dag, er avhengig av at kommunene framstår som attraktive for innflyttere. Dette handler om varierte arbeidsplasser, gode bomiljø, gode oppvekstvilkår og fritidstilbud, kort sagt alt som får folk til å flytte på seg, og gjelder uavhengig av om kommunene slår seg sammen eller ei. Det viktigste spørsmålet når det gjelder befolkningsutvikling og kommunesammenslåing er knyttet til nettopp dette; om en sammenslått kommune lettere kan etablere de tilbud og framstå som attraktive for nye innflyttere, eller om kommunene klarer dette like bra hver for seg. GYLDIGHET: Nye befolkningstall: Februar 2008 Nye prognoser: Desember 2008 Nye pendlertall: Juni 2008 8