"Jakte på Hadeland, - etter god praksis til det beste for våre innbyggere." Barnehage M ålstyrt Balansert Undring
Innledning Målstyrt Balansert Undring De tre Hadelandskommunene startet opp i 2004 et arbeid som har som ambisjon å etablere bedre praksis i den enkelte kommune gjennom en jakt på bedre praksis hos hverandre. Dette skjer gjennom en kvalifisert og kompetent undring over de komplekse sammenhenger som eksisterer i en kommunes tjenesteproduksjon. Arbeidet bygger på et Målstyrt arbeide får å etablere bedre praksis ved å tilnærme seg dette Balansert, dvs å se på tjenestene fra ulike ståsteder, det være seg økonomi, produksjon, ansatte og brukere. Med dette som plattform er det skapt interkommunale arenaer for å lære, Undre. Bruker/innbygger Undersøkelsen 2005 2005 Arbeidsmiljø Undersøkelsen 2005 Prioritet Produktivitet Effektivitet (KOSTRA) Hva skal vi gjøre for å oppfylle våre mål? Tiltak De berørte er innvolvert Resultat Ny og bedre praksis Mål Forventninger Erfaringsutveksling av god praksis Undring Mars/April Mai September/oktober November Målkartene For hvert enkelt tjenestested i de tre Hadelandskommunene er det etablert "målkart". Et målkart er en samling av data presentert som informasjon, en undring med tilhørende svar over den forelagte informasjonen, ambisjoner for resultatene som fremkommer av dataene og målsettinger med tilhørende rapportering. Målkartene er derfor en sentral kunnskapsformidler av på langt vei alle tjenester som skapes i en kommune. Målkartene blir derfor utgangspunktet for jakten på god praksis, og fremstår dermed som et skattekart her på Hadeland. Bruksanvisning (se vedlegg) Oppbygging av analysene Analysen i denne rapporten har sitt utspring i målkartene etablert for ulike tjenesteområder, til sammen 7 stk. Analysen viser de tre Hadelandskommunene, gruppen for sammenlignbare kommuner og landet (utenom Oslo) Først presenteres sentrale tall for økonomi, prioriteringer, produktivitet og dekningsgrader. Deretter vises det de ni hovedsvarene fra medarbeiderundersøkelsen. Analysen viser så brukernes tilfredshet. Avslutningsvis gjøres enkelte nøkkeltall om til indikatorer, fra de tre områdene, KOSTRA, medarbeidere og brukere, hvor landsgjennomsnittet utgjør en indeks på 100. De tre Hadelandskommunene vil
dermed fremstå med avvik i forhold til dette. Undringen til analysen vil bygge på målkartene sin undringsdel og finnes vedlagt for det enkelte tjenestested. Drøftning av indikatorene som inngår i modellen Det foreligger et omfattende informasjonsmateriell både fra KOSTRA, medarbeider og brukerundersøkelsen. Gjennom et samarbeid mellom de tre kommunene er det gjort et utvalg som oppleves å være betydningsfulle eller gode informasjonsbærere. Prosessen vil gjøre at man vil legge til og trekke fra indikatorer underveis.
1. Analyse Demografi Befolkningen i de tre hadelandskommunene er ulik i sin struktur. Gran har en vesentlig eldre befolkning enn de to øvrige. Samtidig ser det ut til at spesielt Lunner har en større andel som går i grunnskolen. Interessant er det å legge merke til at etter en eldrebølge vil den nedgangen vi ser nå blant 30 åringene ikke syntes som en senere nedgang om 15 år. Eldrebølgen ser derfor for alle tre kommuner som om den er kommet for å bli. Gjør samtidig oppmerksom på at det på http://www.ssb.no/kommuner/0516 finnes en side som viser utviklingen fra 1986 til 2020 interaktivt. Spennende. Hva dette vil bety for tjenesteorganisering og hvilke valg som bør gjøres i dag er et spennende videre arbeide.
Kostra Med dagens finansiering, hvor finansieringen er uavhengig av om barnehagen er offentlig Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger 1-5 år 12 000,0 10 000,0 8 000,0 6 000,0 4 000,0 2 000,0 - Lunner Gran Jevnaker Gruppe 10 Gruppe 11 Landsgj.sn. uten Oslo eller privat, viser bildet hvor mye som blir brukt på barnehager. Det sier tilsvarende mindre om prioritering, da det er avhengig av det samlede inntektsgrunnlaget
120,0 100,0 80,0 60,0 Andel barn 1-5 år med barnehageplass Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år 40,0 20,0 - Lunner Gran Jevnaker Gruppe 10 Gruppe 11 Landsgj.sn. uten Oslo Selv om analysen av hvor mange barn i barnehage sier noe om kapasitet, sier det mindre om behovet, da den ikke gjenspeiler køen. Ser man dekningsgraden i sammenheng med ressursbruken finner man at Lunner har valgt å gi mange barn plass i forhold til Jevnaker gitt samme ressursinnsats i kroner. Samtidig viser figuren at Grans høyere bruk av penger delevis går med til å ha flere småbarnsplasser. Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 - Lunner Gran Jevnaker Gruppe 10 Gruppe 11 Landsgj.sn. uten Oslo Denne oversikten viser organiseringen av markedet barnehager, dvs det er lite innslag av private i Lunner, noe mer på Jevnaker mens det er rimelig halvparten private i Gran.
Brukerundersøkelsen 5,6 5,4 5,2 5 4,8 Lunner Gran Jevnaker Snitt Hadeland Landsgj.sn. uten Oslo 4,6 4,4 4,2 Barnets trivsel Aktivitet og innhold Samarbeid foresatte Pedagogisk opplegg Informasjon foresatte Lekeforhold 6 5 4 3 Lunner Gran Jevnaker Snitt Hadeland Landsgj.sn. uten Oslo 2 1 0 Brukermedvirkning Pris i forhold til det man får igjen Standard på bygning Samsvar mellom behov og tilbud Helhetlig inntrykk /hvor fornøyd med tjenesten
Medarbeiderundersøkelsen 6 6,0 5 5,0 4 3 2 4,0 3,0 2,0 Lunner Gran Jevnaker Lunner tot Gran, tot Jevnaker, tot 1 1,0 0 Tilfredshet med organisering av arbeidet på egen arbeidsplass Tilfredshet med innholdettilfredshet med de fysiske i egen stilling arbeidsforhold på egen arbeidsplass Tilfredshet med samarbeide med egne kollegaer Tilfredshet med min nærmeste leder 0,0 7 6 5 4 3 Lunner Gran Jevnaker Lunner tot Gran, tot Jevnaker, tot 2 1 0 Tilfredshet med overordnet ledelse i kommunen Tilfredshet med faglig og personlig utvikling i jobben Tilfredshet med lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet i forhold til egen arbeidsplass Generell trivsel med eget arbeid og arbeidssituasjon
Sammenhenger mellom ressursinnsats, produktivitet, dekningsgrader, arbeidsmiljø og brukertilfredshet. 140 % 120 % 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Netto driftsutgifter til barnehager per... Generell trivsel med eget arbeid og a... Tilfredshet med organisering av arbei... Barnets trivsel Aktivitet og innhold Lunner Gran Jevnaker De 3 første kolonnene er faktakolonner vedrørende ressursinnsats, dekningsgrader og produktivitet. Disse viser at alle 3 kommunene ligger rundt landsgjennomsnittet i forhold til andel barn 1-5 år med barnehageplass, mens de øvrige tallene viser at Lunner driver billigere barnehager. Dette vises gjennom at netto driftsutgifter til barnehager ligger på ca 60% av landsgjennomsnittet, samtidig som antall barn per årsverk ligger på over 120% av landsgjennomsnittet, med andre ord et høyt antall barn per årsverk både i forhold til landet og de øvrige Hadelandskommunene. Tilsvarende tall for Gran viser at netto driftsutgifter per innbygger ligger på ca 90%, mens antall barn per årsverk er ca 110%. Tallene for Jevnaker er hhv 80% og 115%. Ut fra disse tallene ser vi at både Gran og Jevnaker har vesentlig høyere netto driftsutgifter til barnehage per innbygger enn Lunner. Basert på dette vil det kunne forventes at Lunner scorer vesentlig lavere enn de 2 andre Hadelandskommunene i forhold til medarbeider og brukertilfredshet. Dette viser seg imidlertid ikke å være tilfelle. På disse områdene ser vi at kommunene scorer tilnærmet likt. Jevnaker er noe bedre på generell trivsel med eget arbeid og egen arbeidssituasjon, og noe dårligere på aktivitet og innhold. Lunner scorer noe lavere på spørsmålene vedr medarbeidertilfredshet, men allikevel ikke så lavt som ressursinnsatsen kunne indikere. De siste 4 årene har det vært jobbet bevisst med kvalitetsutvikling/heving innen barnehagesektoren på Hadeland. Jevnaker og Lunner deltok i perioden 2001-2003 i kvalitetsprosjektet Den gode barnehage. I samme periode gjennomførte Gran et ledelsesutviklingsprosjekt innen sine barnehager. I perioden 2002-2004 gjennomførte alle de 3 Hadelandskommunene et samarbeidsprosjekt knyttet til videre/etterutdanning av ufaglærte assistenter og pedagogiske ledere.
Med utgangspunkt i det som er sagt i de tidligere avsnittene om at Lunner ligger lavt på driftsutgifter og høyt på barnetetthet per ansatt ville det naturlige være et langt lavere score knyttet til medarbeider og brukertilfredshet. Når dette allikevel ikke er tilfelle er de ovenfor nevnte samarbeidsprosjekter/utviklingsarbeider med de andre Hadelandskommunene en viktig faktor. I tillegg vil en viktig faktor kunne være at Lunner valgte å fokusere sitt kvalitetsprosjekt inn mot en brukermedvirkning som i stor grad involverer brukere til å delta i kvalitetsutviklingen av innholdet i barnehagen. Dette har i de to årene det har pågått bidratt til en økt forståelse og samhandling mellom bruker og medarbeider. Lunner kommune har også de 3 siste årene gjennomført en langsiktig og målrettet opplæring hos samtlige medarbeidere i barnehagene innen arbeidsmetoden løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Dette har bidratt til at medarbeiderne i barnehagene har fått en større innsikt i en måte å tenke positivt på til tross for det som fremgår av kolonnen knyttet til antall barn per årsverk. Med andre ord synes det som om man klarer å se løsningene og mulighetene til tross for en hektisk og tøff hverdag.
2. Image Forholdet mellom brukere og ikke brukere Som vi ser over har barnehagene en brukertilfredshet på 5,1, mens imaget er på 4,1. Til tross for dette spriket ser vi at også image scorer relativt høyt i forhold til andre tjenesteområder. En mulig grunn til dette spriket kan ligge i at mange når de er førstegangsbrukere av barnehage har relativt liten kunnskap om hva barnehager er. Man forventer først og fremst at barnehagen er et sted hvor man kan levere barnet sitt og være trygg på at barnets basale behov blir ivaretatt. Det som omhandler barnehagens pedagogiske innhold og dyktighet i forhold til dette opplever mange som en gledelig og overraskende bonus. Svært mange brukere uttykker som førstegangsbrukere av barnehagen at de er overrasket over hvor mye barnet lærer i løpet av kort tid i en barnehage. En annen mulig årsak kan være at barnehagene selv ikke er flinke nok til å markedsføre seg ut til publikum. Dette gjelder både potensielle brukere, men også befolkningen for øvrig. Det at barnehagen er en pedagogisk arena som er det første skrittet på veien i forhold til det statlige
opplæringsmyndigheter kaller livslang læring, kan være for lite synliggjort fra barnehagenes side. Det kan også være en mulig årsak at det fortsatt ikke er full barnehagedekning i Lunner kommune. Dersom du som søker til barnehageplass opplever å få avslag på din søknad, gir ikke dette noe godt bilde av barnehagesektoren. Denne problemstillingen blir veldig ofte forsterket både gjennom at media er med på å sette sterkt fokus på dette, samtidig som at Storting og regjering skaper store forventninger hos publikum knyttet til full barnehagedekning med mer. Samtaler brukere imellom er med på å skape barnehagens image, og særlig samtaler mellom brukere og publikum for øvrig. Ofte kan små negative detaljer skape et feilaktig bilde/image, siden de positive sidene sjelden får samme oppmerksomhet
3. Vedlegg Målkart fra alle barnehager. Veiledning for bruk av målkart Organisasjonskart for Hadelandskommunene