Ruters miljøstrategi



Like dokumenter
Flere folk - Mer og bedre kollektivtransport. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Oslo SmartCity,

Biogassbusser i Oslo og Akershus. Miljøkoordinator Johanna Stigsdotter, Ruter As Norsk Gassforum, 9. november 2011

Biogassbusser i Oslo og Akerhus

Konkrete erfaringer og planer for produksjon og bruk av biodrivstoff i transport

Skyss, Bergen Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Ruter sine strategiar på miljøområdet - kva fungerer?

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

KLARE FOR HYDROGEN Hydrogensatsingen i Akershus fylkeskommune

Hvordan omsette politiske klimaambisjoner til gode anbudsdokumenter og transportkontrakter

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

Hybridbuss på el og biogass

Drivstoff og teknolgivalg i kollektivtrafikken

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimavennlig kollektivtransport: Ruters plan for Oslo og Akershus

Presentasjon på Gasskonferansen 2016 «Hva er best for busser diesel eller gass?» Jan-Helge Sandvåg Teknisk sjef Tide ASA

Taxisentralen i Bergen BA

Bærekraftig og Klimanøytral

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

Bedre transportanskaffelser. Strategiske føringer Planlegging og behovsvurdering Miljøvennlige alternativer Viktige verktøy

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Veien mot fornybar distribusjon

Om drivstoffpyramider og livssyklusanalyser Eric L. Rambech & Valentin Vandenbussche

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Økonomisk virkemiddelapparat og lovtekniske rammevilkår for ny transportenergi. Erik Lorentzen Tønsberg 10. januar 2012

Fortetting eller jordvern?

Hvilken rolle har det offentlige i fremtidens mobilitet?

Hva skal jeg si noe om?

Veien mot fornybar distribusjon

Fossilfri Hans Cats Seminar: Buss og bussveien

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Bærekraftig og klimanøytral

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen

Norsk klimapolitikk i et glasshus? Klimautfordringa og transportsektoren Pål Prestrud, Direktør CICERO Senter for klimaforskning

fordoble antall kollektivreiser?

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

BERGEN MEST ATTRAKTIVE BY ELLER EN SINKE? Roger Harkestad, konsernsjef Tide

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Transnova - Informasjon om nye prosjekter

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Kollektivtilbud og ny mobilitet i nye Asker kommune

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Utvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel. 26.

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Grønn byutvikling i Bergen Elektrifisering av transport og lokale energisamfunn. Harm-Christian Tolden

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Bærekraftig byplanlegging

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Fossilfri

Alternativer til fossil diesel og bensin

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Ruterrapport 2014:4. Ruters miljøstrategi

Med laks på tanken omdømmebygging i praksis Biokraft AS. Sjømatdagene 23. januar 2013

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Felles fylkesplan

Vestland på veg mot nullutslepptransport. Klima- og naturressurssjef Sølve Sondbø

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Hva kan vi gjøre for å få til bærekraftig transport og hva kan vi gjøre for miljøets beste?

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Om ny kommuneplan for Bergen, arealbruk og bestemmelser/retningslinjer for å nå klimamål. Eva Britt Isager

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen MILJØ- OG KLIMARAPPORT 2013

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Meløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

BYGGENÆRINGENS BIDRAG TIL HØYERE KLIMASTANDARD

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Transkript:

Ruters miljøstrategi Johanna Stigsdotter, Miljøkoordinator, Ruter As

Ruter AS Ruter er regionenes kollektivtransportselskap Ruter planlegger, koordinerer, kjøper og markedsfører kollektivtransport i Oslo og Akershus 1,1 million innbyggere (22 % av Norges befolkning) 23 kommune Reiser i 2009-250 millioner

Transport er den viktigste årsak til klimagassutslipp i regionen. Andelen av drivhusgasser fra transportsektoren i Akerhus har økt fra 51% til 62% fra 1991 til 2007 Oslo har et mål om ikke å øke utslippene fra mobile kilder i 2010 i forhold til 1997. Utslippene har økt med 20 %. Oslo har et mål om å halvere utslippen innen 2030, Akershus fylke er i ferd med å vedta samme mål.

KollektivtransporteniOslo Index development. year 2000=100 124 122 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Population Traffic Cars Public transport passengers 5% vekst i kollektivtransporten i Oslo og 3% reduksjon I biltrafikken, 2009. K SB V R SSL OFVSB

KollektivtransporteniAkerhus Indeksutvikling. År 2000=100 124 122 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Befolkning Biltrafikk Bilhold Passasjerer kollektivtransport K SB V R SSL OFVSB

Ruters miljøstrategi Kortversjonen av Ruters miljøstrategi: Ruter har en ambisjon om å ta trafikkveksten. For å ta den motoriserte trafikkveksten må Ruter planlegge for dobbelt så mange reiser i 2030. En rekke tiltak er nødvendig. Det vises til Ruters strategiske kollektivtrafikkplan K2010 Ruter skal være klimanøytral innen 2020. Dette innebærer kjøp av sertifisert fornybar elektrisk energi og bruk av biodrivstoff istedenfor diesel.

Mål -Ta trafikveksten Personbiler har 4 ganger så høye miljøbelastninger som kollektivtransporten (i snitt). Ruters viktigste miljøtiltak er således å gjøre kollektivtransporten mere attraktiv. Ruter har en ambisjon om å ta det meste av trafikkveksten. En vidreutvikling av restriktive tiltak i forhold til personbilen er viktig for å nå målet Arealplanlegging som tilrettelegger for at man kan leve og bo uten bil er også viktig.

Mål Klimanøytral 2020 Ruter har en ambisjon om å fase ut fossil energi de neste 10 år Skinnegående transport skal bruke sertifisert fornybar energi Busser og båter skal bruke biodrivstoff - biodiesel, bioethanol, biogas Ruter har i dag 21 bioetanol busser og mange biodiesel busser Avtale med oppstart sommeren 2010 er kun basert på biodrivstoff

Dagens situasjon -kjøretøy og drivstoff Ruter har i dag 1200 busser, varav: 14 Biogassbusser (CBG) 21 Bioetanolbusser(E95) Ruter - eneste i Norge som benytter 95% bioetanol 120 Biodieselbusser (B100) Benytter B7 om vinteren 120 Biodieselbusser (B30) Benytter B7 om vinteren 2 Hybridbusser (B7) 3 Båter med naturgass (LNG) Neste år kommer: 5 hydrogenbusser Flere hybridbusser og biogassbusser

Bedre arealplanlegging er nødvendig Forventet befolkningsvekst i Oslo og Akershus de neste 50 år: + 1.000.000 (i dag1,1 million) For å møte forventet befolkningsvekst er det behov for nye løsninger for å sikre en bærekraftig utvikling Et eksempel: Skal landbruksareal nær stasjoner brukes til byutvikling?

Ruter vil samarbeide om Miljøvennlig boligbygging = Konsentrasjon rundt kollektiv knutepunkter utbyggingspolitikk Oslo: Fortetting i sentrum og ved knutepunkter. Akershus: Utbygging rundt stasjonsområder også dyrkbar jord

111 AA AAA Arealstrategier for Ås 2050 2050 2050 2050 Mulige arealstrategier for Ås 1. Økt 2 V D A AD Basert på befolkningsfremskrivninger og føringer Follorådet Befolkning i Ås på rundt 14 0 i 2050, som er en økning på 540 860 Dette utgjør 62

AAA R A D A A D dobbelt så høyt CO 2 A B i Ås G V høyere (vei, vann og avløp,

Miljøregnskapet Tabellen gir en indirekte verdsetting av jordene i Ås sentrum, basert på konsekvensene av å ikke utnytte dem til utbyggingsformål. Hvor mye mer CO2 - utslipp er Ås villige til å tåle for å ivareta akkurat disse to sentrale jordene som til sammen måler 400 dekar? 100 % reduksjon av transportarbeidet og CO 2 ifht en spredt utbygging. ( alt D ) 70 % reduksjon av transportarbeidet og CO ifht 70 % reduksjon av transportarbeidet og CO 2 ifht teigutbygging. ( alt. B )