Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

MØTEINNKALLING Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Mandag 14. februar, 2011 kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt Nadia Ansar, Psykolog, Alternativ til vold Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Annette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Ånen Ringard, Fungerende sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Jan Marcus Sverre, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Leder Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering 25. januar 2011 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 7

MØTEINNKALLING Sak 01/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 25/1-2011. Leders forslag til vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Sak 02/11 Åpning Velkommen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. Åpning ved rådets leder Bjørn-Inge Larsen. Sak 03/11 Presentasjonsrunde rådsmedlemmer og sekretariat Nasjonalt råd går nå inn i sin andre oppnevningsperiode. Helse- og omsorgsdepartementet har i den forbindelse oppnevnt medlemmer for perioden 1. januar 2011 til 31. desember 2014. Det er derfor satt av tid til presentasjon av rådsmedlemmer og sekretariat. Sak 04/11 Konstituering av rådet samt gjennomgang av rådets mandat og arbeidsform I forbindelse med nyoppnevningen av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten har Helse- og omsorgsdepartementet revidert rådets mandat. Rådets leder, Bjørn-Inge Larsen, vil derfor gi en presentasjon av mandatet. I tillegg vil det bli gitt en kort presentasjon av rådets arbeidsform. Saksfremlegg: Utarbeidet av Sekretariatet Saksdokument: Nytt mandat fra Helse- og omsorgsdepartementet Saksdokument: Rådets og sekretariatets arbeidsform Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden 2011-2015 til etterretning. Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat som gir en kortfattet beskrivelse av rådets arbeidsform. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 7

MØTEINNKALLING Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i et senere møte. Sak 05/11 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Leders forslag til vedtak: Eventuelle kommentarer protokollføres. Sak 06/11 Orienteringssak: Referat fra møtet 6. desember 2010 Saksdokument: Referat fra 6/12-2010 til informasjon (godkjent 21/12-2010) Sak 07/11 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Vedlagt følger en kort orientering om status for de drøftingssaker rådet har behandlet i tidligere møter. Orienteringen, som er ment som en service for medlemmene, er også et ledd i arbeidet med å sikre at rådets vedtak følges opp. Saksfremlegg: Orientering om status for tidligere drøftingssaker Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 08/11 Vignetter: Vurdering av foreslåtte saker Det er utarbeidet følgende dokumenter: Saksfremlegg: Oversikt over vignetter dette møte Saksdokument: Oversikt over tidligere vedtatte vignetter Vignette 08/11-1 Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjensten? Forslagsstiller: Bente Mikkelsen Sak 09/11 Drøftingssak: Rådets årsrapport 2010 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal, i henhold til sitt mandat, avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2010 vil følge samme mal som foregående år. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 7

MØTEINNKALLING Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Utkast til årsrapport for 2010 Leders forslag til vedtak: Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten under hensyntagen til de synspunkter som kom frem under diskusjonen. Sak 10/11 Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten har som et av sine mandatpunkter å behandle spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har utarbeidet en ny forskrift om om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2011. Departementet har, via Helsedirektoratet, ønsket at Nasjonalt råd skal involveres i arbeidet med nytt rundskriv til forskriften. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Forskrift av 18. desember 2001 nr. 1539 Saksdokument: Gjeldende rundskriv I-19/2003 (med vedlegg) Saksdokument: Notat fra Helse Vest RHF datert 24. januar 2011 Saksdokument: Forslag til rundskriv Helsedirektoratet Leders forslag til vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten slutter seg til Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å utarbeide et nytt rundskriv til Forskrift av 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus m.m. Nasjonalt råd anbefaler at oversikten over nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten ferdigstilles og offentliggjøres så raskt som mulig. Rådet anbefaler at Helsedirektoratet ferdigstiller forslaget om nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten under hensyntagen til de synspunkter som har fremkommet under dagens diskusjon. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 7

MØTEINNKALLING Nasjonalt råds rolle når det gjelder spørsmål knyttet til fordelig og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten bør gjøres tydeligere i det kommende rundskrivet. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, direktoratets rådgivningsgruppe og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. Nasjonalt råd ønsker å bli konsultert i forbindelse med fremtidige revisjoner av rundskrivet. Sak 11/11 Temasak: Henvisning av pasienter til behandling i utlandet Saken ble fremmet som vignette av Gunnar Bovim i februar 2010. Rådet ønsket i siste møte å diskutere saken snarlig, med utgangspunkt i hva som allerede gjøres ved de 4 RHFene. Sekretariatet har vært i kontakt med Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling, og Harald Platou ved utenlandskontoret til Helse Sør-Øst vil innlede til saken og redegjøre for deres arbeid. Saken legges frem som en temasak. Dette innebærer at det ikke er formulert et forslag til vedtak i forkant av møtet. Rådets leder oppfordrer medlemmene til å tenke gjennom hva som kan være aktuelle problemstillinger for videre diskusjon. I sekretariatets saksfremlegg er skissert mulige problemstillinger. Saksfremlegg: Utarbeides av sekretariatet Saksdokument: Årsrapport - Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling Saksdokument: Årsrapport Klagenemda for behandling i utlandet 2009 Leders forslag til vedtak: Utformes i møtet. Sak 12/11 Orienteringssak: Nasjonalt råds rolle i det nye programmet for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet Rådet anbefalte i 2008 at det burde etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Etter at rådet var ferdig med sin behandling ble saken oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I statsbudsjettet for 2011 er det bevilget 19,5 mill. kroner for å finansiere offentlig initierte kliniske studier innen kreftområdet. Ordningen vil i hovedsak være i regi av Forskningsrådet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 5 / 7

MØTEINNKALLING Hjørdis Møller Sandborg fra Helse- og omsorgdepartementet orienterer om departementets arbeid og rådets rolle i den nye satsingen. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokument: Notat fra HOD datert 25. januar 2011 Leders forslag til vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 13/11 Orienteringssak: Nasjonal strategigruppe for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling konferansen La oss få det til å virke Rådet hadde på sitt møte 20.september 2010 Rusfeltet hva er de største utfordringer? til behandling som temasak Det ble da orientert om et felles strategiarbeid (Strategigruppe II) under de 4 RHFene om psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. RHFenes arbeid ble diskutert under konferansen La oss få det til å virke i Stjørdal 29.-30.september 2010. Gunnar Bovim var som leder av strategigruppe II sentral i denne konferansen. Han vil derfor orientere rådet om konferansen, samt trekke frem mulige problemstillinger som kan være aktuelle for videre diskusjoner i rådet. Under møtet 20. september 2010 etterlyst flere rådsmedlemmer kommunes ansvar og rolle i arbeidet. Sekretariatet har derfor invitert divisjonsdirektør for primærhelsetjenester i Helsedirektoratet, Toril Lahnstein til å holde en kort presentasjon. Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Saksdokumenter: Program fra konferansen La oss få det til å virke Leders forslag til vedtak: Redegjørelsen tas til etterretning. Sak 14/11 Orienteringssak: Helse i Utvikling 11 Rådet arrangerte i første oppnevningsperiode to Helse i Utvikling konferanser over to dager og ett fagseminar (en dag). Det er i 2011 avsatt tid i til en todagers konferanse 27. og 28. oktober, men arbeidet er fortsatt i en tidlig fase. Det bør derfor tas en avgjørelse på hvilke arrangementer rådet ønsker å ha i 2011, hva som er egnede tema, hvordan rådsmedlemmene kan involveres i planleggingen etc. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 6 / 7

MØTEINNKALLING Saksfremlegg: Utarbeidet av sekretariatet Leders forslag til vedtak: Rådet slutter seg til planene om konferansen Helse i Utviklingen 11, med de kommentarer som er fremkommet i møtet. Sak 15/11 Eventuelt Det er ikke meldt inn noen saker under eventuelt. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no 7 / 7

SKILLEARK

MØTEREFERAT Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 6. desember] kl. 10.00 16.00, Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tor Carlsen, Kommuneoverlege, Drammen kommune Gudrun Grindaker, direktør KS Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Sosial- og helsedirektoratet Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende dir., Helse Sør-Øst RHF (fra kl. 10.45) Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, St. Olavs hospital Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Berit Mørland, Fagdirektør, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Karsten Kehlet, Spesialist i allmennmedisin, Senjalegen Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Guri Ingebrigtsen, Ordfører, Vestvågøy kommune John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 21. desember 2010 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 10

MØTEREFERAT Sak 38/10 Åpning: Statssekretær Ragnhild Mathisen Helse- og omsorgsministeren skulle åpnet dette siste møtet i oppnevningsperioden, men måtte dessverre melde forfall. Åpningen ble derfor foretatt av statssekretær Ragnhild Mathisen og politisk rådgiver Tord Dale. Statssekretæren overbrakte rådet hilsener fra statsråden. I sitt innlegg understreket statssekretæren at rådet er et viktig treffpunkt for ledere og brukere, og har en helhetlig tilnærming til kvalitet og prioritering. Rådet er den eneste møteplassen for å begrense kostnadsveksten i sektoren. Hun understreket betydningen av at helsetjenesten gir et likt tilbud til hele befolkingen, uavhengig av bosted eller utdanning. Departementet har fått mange positive tilbakemeldinger på rådet. Rådets anbefalinger har i stor grad blitt fulgt opp i tjenesten og i departementet, og følgende saker hvor HOD har hatt et oppfølgingsansvar, ble nevnt som eksempler: Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? HOD har fulgt opp rådets vedtak om utvidelse av nyfødtscreening og arbeider med endring av forskrift om genetiske masseundersøkelser. Vurdering av ny teknologi i spesialisthelsetjenesten Rådet har tidligere drøftet system for håndtering av ny teknologi i sykehus, og dette er fulgt opp i høringsutkastet til NHOP (tema: kunnskap i helsetjenesten) Behovet for offentlige initierte kliniske studier Dette er omtalt i høringsutkastet til NHOP (tema: forskning og innovasjon), i første omgang for kreftområdet. I forslag til statsbudsjett 2011 er det foreslått bevilget 19,5 mill til dette området. Screening for tykk- og endetarmskreft HOD har fulgt opp vedtaket om en pilotstudie, og i forslag til statsbudsjett 2011 er det foreslått bevilget 25 mill til et slikt prosjekt. Gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft HOD har støttet rådets anbefaling om at det fortsatt skal gis tilbud om gentesting av kvinner med bryst- og eggstokkreft basert på risikovurdering, og at det ikke innføres tilbud om å genteste alle pasienter med nylig påvist bryst- og eggstokkreft som en del av det generelle helsetilbudet. HOD har lansert 10 virkemidler for å bedre kvaliteten i helsetjeneste, bla lovforslag om krav til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid og nasjonale kvalitets- og funksjonskrav til fastlegetilbudet. HOD mener at rådet har funnet sin form, og bør bygge videre på denne. Prioritering er fortsatt viktig, og rådet kvalitetssikrer vanskelige valg i helsetjenesten. Rådet skal fortsatt gå inn i enkeltsaker. Rådets navn bør Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 10

MØTEREFERAT avspeile departementets ansvarsområde, og omsorg må derfor inn i både navn og mandat. Rådets navn blir Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. Videre fikk rådet ros for åpenhet, og dette vil HOD ta videre ved at alle kan reise saker for rådet. Åpenhet danner grunnlag for gode prioriteringsdiskusjoner, og HOD ønsker seg flere åpne høringsmøter. Stassekretæren omtalte Samhandlingsreformen som en prioriteringsreform. Folkehelse og forebygging er viktige elementer i Samhandlingsreformen og må få en bredere plass i rådets virksomhet. Rådet skal delta i vurdering av ulike befolkningsrettede tiltak og kliniske studier. Statssekretæren avsluttet sitt innlegg med å takke Berit Mørland for hennes innsats som sekretariatsleder. Berit har brukt sin brede erfaring fra forskning, forskningsadministrasjon og metodeevaluering. Hun har gjort oppsummert forskning tilgjengelig for beslutningstagere, noe som er viktig for gode valg. Sak 39/10 I kommentarrunden som fulgte fikk statssekretæren støtte for at rådet er en viktig arena og at det bør videreføres. Det ble også hevdet at rådet har større potensial, og at en bør tørre å gå inn i overordnede prioriteringsspørsmål. Tema som forebygging og omsorg bør løftes inn, men fra et kvalitet og prioriteringsperspektiv. Det ble understreket at rådets innsikt i utdanningene er viktig. Godkjenning av saksliste og innkalling Sak 40/10 Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Referat fra møtet 20. september 2010 Referat fra 20/9-2010 (godkjent per e-post 8/10-2010) var lagt ved møteinnkallingen til informasjon Sak 41/10 Habilitet Rådets medlemmer ble bedt om å melde fra om forhold som de oppfattet var av betydning for deres habilitet i forhold til sakene på dagsorden. Vedtak: Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 10

MØTEREFERAT Sak 42/10 Oppfølging av tidligere vignetter, saker og vedtak Rådsmedlemmene hadde fått tilsendt korte orienteringer om status for saker inkludert vignetter, som rådet tidligere har behandlet. I tillegg ble enkelte saker ytterligere kommentert i møtet. Helsedirektoratet redegjorde for en rapport om samorganisering av sjeldenfeltet (se sak ( 09/224)). Arbeidet med rapporten hadde gått raskt pga kort frist, og det ble påpekt at brukermedvirkningen ikke var godt nok ivaretatt. Rapporten er oversendt HOD. Både en tidligere sak om personellbehov for PET undersøkelser (08/258), etablering av et system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud (09/ 42) og den videre håndtering av prosessen rundt pilotprosjektet om screening for tarmkreft (10/60) ble ytterligere belyst av de ansvarlige for videreføring av sakene. Det ble også vignetten om protonterapi (09/472) hvor Helsedirektoratet kunne verifisere at Norge nå, ved Helse Sør Øst, er i god dialog med Skandionklinikken om å være et fullverdig medlem og få et eget behandlingsrom ved klinikken (http://www.skandionkliniken.se/ ). Ettersom denne saken har vært sett på som et mulig eksempel på håndtering av henvisning av norske pasienter til utlandet, har selve vignetten om dette (10/ 58) ligget på vent. Rådet ønsket imidlertid snarlig å diskutere generelle kriterier for henvisninger til behandling i utlandet, med utgangspunkt i hva som allerede gjøres ved de 4 RHFene. Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene (10/134) ble også kommentert. Den planlagte stortingsmeldingen om velferdsutdanningene synes ikke er helt å omfatte rådets intensjon med sine kommentarer. Det ble konkludert med at rådet sender sine innspill i brevs form både til KD og Universitets - og høyskolerådet. Etisk refleksjon ble her også påpekt. Vedtak: Orienteringene tas til etterretning Sak 43/10 Vignetter : vurdering av foreslåtte saker Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende (43/10-1) Siri Tau presiserte de to hovedproblemstillingene i vignetten; om de riktige pasienter selekteres til intensiv behandling, og om det er legitimt å ta ressurshensyn i behandling av alvorlig syke og døende pasienter. I diskusjonen var det enighet om at saken er viktig og aktuell, og at den ønskes Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 10

MØTEREFERAT behandlet i rådet. Det ble understreket at saken også omhandler primærhelsetjenesten. Det er behov for en offentlig debatt om dette temaet, og rådet ønsker å sette dagsorden. Kreftforeningen planlegger et seminar om livets siste fase. Det finnes et kunnskapsgrunnlag (kfr nasjonal veileder), utfordringen er erkjennelse og bevisstgjøring, både i helsetjenesten og befolkning. Ofte er det pårørende som presser på for mer intensiv behandling. Døende barn og tradisjoner i andre kulturer representerer spesielle utfordringer. Rådets leder ba om innspill til hvordan rådet kan bidra i saken, Det ble påpekt at flere virkemidler finnes allerede, rådet bør få oppsummert disse og understreke sin forventning til sektoren om at de benyttes. Det ble også foreslått å organisere et større møte (etter modell av fagseminaret for kreftscreening) for å sette saken på dagsorden. Sak 44/10 Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller, Helsedirektoratet og de kliniske etikkomitene. Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon (43/10-2) Bente Mikkelsen innledet og understreket at dette er et felt med mye usikkerhet, og som særlig berører barn og unge. I diskusjonen av vignetten ble tema som bruk av kostnads-effektivitet som begrunnelse for off-label, og bruk av legemidler off-licence kommentert. Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helse Sør Øst, SLV og helsedirektoratet Gjøres det for mange MR-kne undersøkelser (43/10-3) Dette temaet vil dekkes av en nasjonal faglig retningslinje for henvisning til billediagnostikk (ved muskel og skjelettlidelser) fra primærhelsetjenesten, som skal utvikles i regi av Helsedirektoratet. Vignetten vil derfor ikke bli behandlet som sak i rådet, men rådet vil følge opp de kommende retningslinjene. Testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere (43/10-4) Rådet vurderte det som lite hensiktsmessig å behandle saken, da dette nylig er gjort av en komité nedsatt av Transfusjonstjenestens kvalitetsråd på oppdrag fra Helsedirektoratet. Vignetten vil derfor ikke bli behandlet som sak i rådet. Åpen diskusjon av dagsaktuelle helsepolitiske tema (1 time) Dette agendapunktet ble foreslått på forrige møte, og ble dermed gjennomført for første gang. I forkant av møtet var det spilt inn fire saker, men det var ikke Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 5 / 10

MØTEREFERAT tid til å gå inn i alle sakene i møtet. Rådets leder understreket at rådet bør ha presise forberedelser, og ønsket flere av sakene som vignetter i neste møte. Rådets rolle i høringsarbeidet om ny Nasjonal Helse- og omsorgsplan Her ble det konkludert med at rådet ikke skal avlevere noen felles høringsuttalelse. De fleste rådsmedlemmene har allerede deltatt i høringsprosesser i egne organisasjoner. Noen av rådsmedlemmene uttykte skuffelse over at saken ikke ble drøftet bredt i dette møtet, mens andre mente at rådets oppgave ikke er å være en høringsinstans. Hva er riktig ambisjon for ventetid? Bente Mikkelsen innledet og understreket at ventetider i spesialisthelsetjenesten er en av de sakene som er viktigst for statsråden. Til tross for en overveiende frisk befolking har det vært en sterk økning i antall henvisninger de siste årene. Ventetiden er nå på 60-70 dager, og den er stabil. Flaskehalsen er tilbudet på poliklinikkene, ikke sengeplasser. En annen utfordring er at det kun måles på ventetid inn i spesialisthelsetjenesten, mens det er store utfordringer knyttet til logistikken internt på sykehusene. Sykehjemskøer Det ble ikke tid til å drøfte denne problemstillingen, men det ønskes at en vignette fremmes for rådet. Arbeid med likeverdighet og minoriteter Her var det i forkant avgjort at tematikken måtte utsettes. Det er en omfattende problemstilling som berører mange av rådets interesseområder Sak 45/10 Drøftingssak: Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Saken var reist av Hans Petter Aarseth, og da vignetten ble diskutert på forrige møte ble det vurdert som sentralt at rådet avklarte hvorvidt rekonstruksjon skal betraktes som del av forløpet for behandling av brystkreft i Norge. Plastikkirurg Sverre Harboe, Helsedirektoratet, innledet til saken. Han understreket at rekonstruktiv plastikkirurgi er en oppgave for offentlig helsetjeneste, mens estetisk platsikkirurgi i hovedsak utføres i privat regi. Ulike pasientgrupper for offentlig plastikkirurgi er for eksempel brannskader, kroniske sår, rekonstruksjon av bryst og medfødte misdannelser som leppeganespalte. Harboe gjennomgikk utviklingen av kirurgi for brystkreft og de ulike metodene for rekonstruksjon. Han avsluttet med en forhåpning om at rekonstruksjon vil bli en mulighet for langt flere i morgendagens behandlings- Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 6 / 10

MØTEREFERAT forløp for brystkreftpasienter. Rådets leder innledet diskusjonen med å understreke at rådet var invitert til å drøfte om tilbud om brystrekonstruksjon bør være en del av behandlingsforløpet, og dermed høre inn under helsemyndighetenes sørge-for ansvar, eller ikke. Det vil innebære at kvinner som har fått fjernet brystet skal ha rett til å bli vurdert for rekonstruksjon. Det vil i seg selv øke kostnadene i helsevesenet. Siden det ikke foreligger noen grundig metodevurdering, ble ikke rådet bedt om å vurdere hvilke metoder som bør velges. Avgrensingen ble akseptert. Flere støttet at dette bør være en del av behandlingsforløpet, og dermed omhandles i handlingsprogrammet for brystkreft. I diskusjonen hevdet flere at det var vanskelig å fatte et vedtak når man ikke var forelagt kost-nytte data. Det ble også etterlyst hvordan vedtaket ville påvirke den totale kapasiteten i offentlig plastikkirurgi. Man må forvente et økt behov for rekonstruksjon selv om mange tross alt får dette tilbudet også i dag. Dette vil både øke behov for plastikkirurgi totalt i landet, og kunne forsterke ulikheter mellom helseregionene. Det ble hevdet at fagområdet plastikkirurgi har vært nedprioritert i offentlig helsetjeneste i lang tid. Rådets leder foreslo muligheten om å fremme en sak om plastikkirurgi og kapasitet i offentlig sektor. Det ble også drøftet om rådet ved å godta vedtaksforslaget gir uheldige signaler om utseende og kroppsideal. Fra brukerorganisasjonen, ble det imidlertid understreket at selv om noen avfinner seg med ett bryst vil mange ikke bli ferdige med sin kreftsykdom før brystet er rekonstruert. Flere rådsmedlemmer minnet om avgrensingen som var gjort, og vedtaksforslaget ble vedtatt med noen endringer. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten oppfatter at kvaliteten på den norske kreftomsorgen gjennomgående er god. Kreftomsorgen er også høyt prioritert når man ser på fordelingen av helsetjenestens samlede ressurser. Rådet mener, på bakgrunn av internasjonale retningslinjer, at vurdering for rekonstruksjon skal være en del av tilbudet for brystkreftopererte også i Norge. De førende dokumentene for brystkreftbehandling i Norge bør oppdateres og avstemmes slik at hele behandlingsforløpet ivaretas. Rådet ber om at Helsedirektoratet får et slikt oppdrag. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 7 / 10

MØTEREFERAT Rekonstruksjon bør være et eget tema i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft og arbeidsgruppens samlede kompetanse bør dekke alle fagfelt i behandlingsforløpet. Rådet erkjenner at de nyeste operasjonsmetodene for rekonstruksjon (med eget vev) er meget ressurskrevende. I vurderingen av den enkelte pasient må derfor både ressurshensyn, medisinske hensyn og pasientenes preferanser vektlegges. Sak 46/10 Det mangler gode analyser for samlet ressursbruk og medisinske effekter av rekonstruksjon på lang sikt, og kunnskapsgrunnlaget bør derfor styrkes. Det er også viktig å følge utviklingen i tjenestetilbudet til denne pasientgruppen, inkludert kunnskapsgenerering om livskvalitet. Rådet anbefaler en systematisk registrering av inngrep og utfall. Drøftingssak: Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning Saken var fremmet av Tor Carlsen på møtet 15. februar 2010, og rådet besluttet da å behandle saken. Jan Emil Kristoffersen, overlege ved AHUS avdeling for samhandling innledet. Han viste til at det er i størrelsesorden 2 mill henvisninger fra fastlege til spesialist hvert år, av totalt 14 mill konsultasjoner. De viktigste utfordringene er gjennomføringen av standardiserte format på henvisningene (som brukes mange steder), og bedre mulighet for, og bruk av to-veiskommunikasjon. Dessuten er selvsagt utviklingen av felles elektroniske kommunikasjonsmuligheter høyst påkrevet. I diskusjonen som fulgte ble behovet for at gode IKT systemer utvikles og tas i bruk i både spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten poengtert. Det ble også hevdet at kulturen for samarbeid mellom aktørene må endres. Bruk av telefon og rutiner for at spesialisthelsetjenesten har en dialog med fastlegene er enkle tiltak, som burde tas oftere i bruk. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering mener at henvisningen fra fastlege til spesialisthelsetjenesten er et viktig redskap både i kvalitets- og prioriteringsarbeidet og bør ses på som et fellesansvar. For å sikre kvalitet i henvisningene er det vedtatt, gjennom Nasjonalt meldingsløft, at alle henvisninger til spesialisthelsetjenesten skal kunne Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 8 / 10

MØTEREFERAT sendes elektronisk. Rådet er opptatt av at det vedtatte elektroniske systemet tas i bruk så raskt som mulig. Rådet slutter seg videre til at henvisningene må bygges opp på en enhetlig og standardisert måte. I tillegg bør systemet inneholde mulighet for å oversende av vedlegg med relevant tilleggsinformasjon. Rådet anbefaler at henvisningssystemet også gir muligheter for kvalitetsforbedring og læring, for eksempel gjennom utvikling av interaktive henvisninger. Rådet anbefaler at det utarbeides nasjonale retningslinjer for hva en kvalitativt sett god henvisning skal inneholde innenfor ulike fagområder og tilstandsgrupper. Sak 47/10 Rådet ønsker å følge dette arbeidet videre. Temasak: Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i de foreslåtte helseregistrene? Saken var fremmet av Lars Ødegård, og vignetten ble godkjent i møtet 7/6-2010. Rådet erkjente da at emnet var omfattende og ønsket saken belyst som en temasak. Det var innledninger ved Lars Ødegård, Monica Fornes og Helge Veum (Datatilsynet) og Camilla Stoltenberg (FHI). Lars Ødegård understreket at alle er enige i et behov for helseregistre, men målbar samtidig kritikken av helseregistersatsingen og var opptatt av om den strategien som der er utviklet, vil bidra til å endre tillitsforholdet mellom pasient og lege/forsker på en uønsket måte. Han reiste også spørsmålet om strategien vil påvirke prioriteringer i tilbud, f eks ved at genetiske (risiko-) data blir erkjent. Datatilsynet mente det var positivt at det tenkes helhetlig på registrene. Samtidig understreket innlederne at selvbestemmelsesretten er sentral. De anbefalte minst mulig inngripende registerform men utstrakt bruk registerteknologi. Datatilsynet anbefalte også at identiteten oppbevares et annet sted enn helseopplysningene ( to hender på rattet ). Camilla Stoltenberg oppsummerte høringsrunden med at det er stor oppslutning til at helseregistrene må utvikles og moderniseres, bred støtte til hovedstrategien og at personvernet må få særlig fokus i det videre arbeidet. Hun viste imidlertid til mange tidligere utredninger av personvern problematikk ( 2000-2010). Hun understreket at det ikke vil bli igangsatt mange nye registre med fritak for samtykke, men at det jobbes med utredning Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 9 / 10

MØTEREFERAT og samordning. I diskusjonen etter innleggene hevdet flere av rådets brukerrepresentanter at de ikke var blitt hørt i prosessene, og at prosessen var styrt av forskere og byråkrater. På den annen side hadde brukerutvalget i Midt-Norge uttrykt bekymring for at data ikke blir brukt i kvalitetsarbeid. Det ble understreket at arbeidet med å etablere et hjerte- karregister hadde tatt lang tid, og at det har vært uheldig å mangle nasjonale data. Med bedre registre vil vi ha mulighet både til å kvalitetssikre vår egen helsetjeneste ved å få kunnskap om hva som gjøres med hvilke resultater, men også forske og bidra internasjonalt. Det ble uttrykt ønske om å finne løsninger, bla i samarbeid med datatilsynet. Sak 48/10 Sak 49/10 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Rådet ønsker å følge utviklingen av Nasjonalt helseregisterprosjekt. Orienteringssak: Nasjonal strategigruppe for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling konferansen La oss få det til å virke Saken ble utsatt til et senere møte. Vedtak: Saken utsettes til et senere møte Orienteringssak: Evaluering av konferansen Helse i Utvikling 10 og oppstart av arbeidet med Helse i Utvikling 11 Saken ble utsatt til et senere møte. Vedtak: Saken utsettes til et senere møte Sak 50/10 Eventuelt Møteplan for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 2011: 14. februar 11. april 06. juni 19. september 05. desember Konferansen Helse i Utvikling 11 er planlagt 27. og 28. oktober 2011. Dette var det siste møte i dette rådets oppnevningsperiode. Rådets leder avsluttet derfor med å takke alle medlemmene for en helhjertet innsats og et meget godt samarbeid. Han viste til statssekretærens redegjørelse om fortsatt interessante utfordringer for et nyoppnevnt råd. Han takket også Berit Mørland for hennes meget gode innsats som sekretariatets leder siden rådets etablering i april 2007. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 10 / 10

SKILLEARK

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 04/11 Saksnummer 2011/53 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Rådets mandat 2011-2015 og arbeidsform Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten gikk fra årsskiftet 2011 inn i sin andre oppnevningsperiode. Oppnevningsperioden, som følger den kommende nasjonale helseog omsorgsplanen, vil vare fra 2011 til 2015. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har i forbindelse med oppnevningen gått gjennom og revidert Nasjonalt råds mandat. Sekretariatet vil i dette saksfremlegget gjennomgå de endringer som er gjort i mandatet i forhold til forrige periode. I samråd med leder inviterer sekretariatet også rådets medlemmer til å diskutere det nye mandatet og hva endringene vil bety for rådets fremtidige arbeidsform. Nye elementer i mandatet for perioden I det følgende avsnittet gjennomgås rådets mandat punkt for punkt, men særlig med vekt på å få frem de nye momentene (mandatet følger som vedlegg). Det som er nytt er kursivert i dette dokumentet. Rådets navn: HOD har endret rådets navn slik at det i tillegg til helsetjenesten nå også omfatter omsorgstjenstene. Rådets formål: Denne navneendringen fanges også opp i rådets formålsparagraf hvor det nå heter at: (rådet) har som formål å bidra til en helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helseog omsorgstjenstene slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rolle, oppgaver og ansvar I forhold til rådets rolle, oppgaver og ansvar er det flere nye formuleringer i mandatet. Utredning av saker: I det forrige mandatet var det ikke knyttet noen eksplisitte kommentarer til hvordan rådets saker skulle utredes. I det nye mandatet har HOD lagt inn en Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 4

SAKSFREMLEGG presisering som sier at ved behandling av saker som krever særlig kompetanse (for eksempel tannhelse) skal det om nødvendig innhentes eksterne vurderinger. Dette samsvarer godt med den praksis som ble etablert under rådets første oppnevningsperiode. Formulering av vedtak: I forrige periode var det uttrykkelig sagt at rådet ikke vil kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendig initiativ for oppfølging. Disse formuleringene er gjentatt i det nye mandatet. I tillegg har HOD imidlertid ført inn at Rådet skal innarbeide forslag til implementering i sine vedtak. Å innarbeide slike forslag stemmer godt overens med de behov både rådet og sekretariatet tidligere har observert og diskutert (blant annet i forbindelse med den eksterne evalueringen i 2010). Temaer som er aktuelle for behandling i rådet: I forrige mandatperiode var det en liste på i alt 5 punkter over temaer som var aktuelle for behandling i rådet. I nytt mandat er denne listen utvidet til i alt 8 punkter, samtidig som det er foretat to endringer i et av de opprinnelige 5 mandatpunktene. Mandatpunktene er: 1. Prinsipper for prioriteringsprosesser, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. 2. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 3. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helseog omsorgstjenesten. 4. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten. 5. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 6. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenester og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 7. Rådet skal delta i vurderingen av befolkningsrettede tiltak som screening og vaksiner. 8. Rådet skal gi råd om prioritering av offentlig initierte kliniske studier. Mandatpunktene 1,7 og 8 er nye. I tillegg er det gjort enkelte endringer. Den første endringen som er gjort gjenfinnes i punktet om innføring av ny teknologi. I forrige periode var rådet gitt et ansvar for å drøfte saker knyttet til Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 4

SAKSFREMLEGG innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. I den kommende perioden er dette endret til: Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i helseog omsorgstjenesten (punkt 3 i mandatet). Den andre endringen knytter seg til punktet om samhandling. Her er det lagt inn et tillegg til mandatet i forrige periode (kun tillegget er uthevet nedenfor). I nytt mandat heter det at rådet skal ta for seg: Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjensten og kommuner, herunder forebygging, folkehelse, omsorgstjenster og behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten (punkt 6 i mandatet). Mandatet beskriver de temaområdene nasjonalt råd skal ta opp. Det sies imidlertid ikke noe om hvordan rådet bør prioritere mellom de ulike temaene. Hvem kan spille inn saker? I den forrige mandatperioden var det kun rådet medlemmer og sekretariatet som var gitt rett til å spille inn saker. I tillegg kunne HOD be Helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. I det nye mandatet er innspillsretten endret i det alle skal kunne fremme saker for behandling i rådet. Sekretariatet har ansvaret for å presentere relevante problemstillinger for rådets medlemmer som beslutter om saken skal behandles. Sammensetning Når det gjelder sammensetning gjenfinnes også her en formulering som refererer seg til den nevnte navneendringen, da: Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helseog omsorgstjenesten ( ). Offentlighet Det er ingen nye formuleringer i rådets mandat i forhold til punktet om offentlighet. Det nye mandatet og rådets arbeidsform fremover Rådets arbeidsform har tidligere vært beskrevet som en egen sak med tittelen Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles? (arkivnummer 07/555). I tillegg har den vært beskrevet i ulike dokumenter som årsrapporter (2007-2010) og i evalueringsrapporten fra 2010. En beskrivelse av eksisterende arbeidsform er også inkludert i et eget saksdokument (vedlegg) til denne saken. Noen av endringene i mandatet vil kunne ha betydning for rådets og sekretariatets arbeidsform. Disse punktene hadde det, fra sekretariatets side, vært ønskelig at rådets medlemmer diskuterte. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 4

SAKSFREMLEGG Det første går på den utvidete retten til å initiere saker for rådet, jfr. punktet om at alle skal kunne fremme saker for behandling i rådet. I seg selv innebærer ikke dette nødvendigvis en stor endring, men det vil være nyttig for rådet med en kort diskusjon av: Hva rådets medlemmer oppfatter (i tillegg til mandatpunktene) som relevante problemstillinger i denne sammenheng? Ønsker rådet seg forelagt alle forslagene som kommer inn, eller skal sekretariatet foreta en siling før man legger dem frem for diskusjon (jf. at sekretariatet skal presentere relevante problemstillinger for rådets medlemmer)? Er det slik at rådet ønsker at man skal vurdere de sakene som kommer inn i forhold til et sett av kriterier (av typen alvorlighet, omfang, budsjettimplikasjoner osv)? Og hvilke kriterier ser medlemmene for seg at man i så fall bør vurdere/sortere de innkomne forslagene i forhold til? Det andre går på utforming av implementering av rådets vedtak. Rådet har først og fremst en rådgivende rolle i forhold til problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. I tilegg er rådet gitt en rett til å komme med innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære beslutningsprosesser. Det nye er at man også skal innarbeide forlag til implementering av rådets vedtak. Hvordan bør ordet implementering tolkes i denne forbindelse? Hvor detaljert ønsker rådets medlemmer at disse forslagene skal være? Er det aspekter ved implementeringen som er viktigere enn andre? Det tredje gjelder det nye mandatpunktet om rådets rolle i forbindelse med prioritering av offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet. Helse- og omsorgsdepartementet vil gi en orientering om hvordan dette er tenkt gjennomført. I den forbindelse har sekretariatet anmodet om at HOD særlig legger vekt på rådet og sekretariatets roller i den foreslåtte ordningen (se sak 12/11 i dette møtet). Leders forslag til vedtak Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten tar diskusjonen av mandatet for perioden 2011-2015 til etterretning. Nasjonalt råd ber sekretariatet om å innarbeide de kommentarer og innspill som har fremkommet under dagens diskusjon i et notat om rådets fremtidige arbeidsform. Sekretariatet bes om å legge frem notatet om arbeidsform for endelig godkjennelse i et senere møte. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 4

SAKSDOKUMENT Møtesaksnummer 04/11 Saksnummer 2011/53 Dato 25. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Rådets og sekretariatets arbeidsform Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten drøftet ved flere anledninger i den forrige oppnevningsperioden hva som var en formålstjenelig arbeidsform. Arbeidsformen var blant annet oppe til diskusjon i møtene 16. april 2007, 11. juni 2007. I møtet 8. oktober 2007 ble rådets arbeidsform endelig vedtatt. Se saken Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten: Hva blir saker og hvordan skal de behandles på rådets hjemmesider: http://kvalitetogprioritering.no/saker/12149.cms Arbeidsformen har også vært beskrevet i rådets årsrapporter og den eksterne evalueringen i 2010. I dette saksdokumentet gis det en kort beskrivelse av hvordan rådet arbeidet i den foregående oppnevningsperioden. Kort beskrivelse av verdigrunnlag og arbeidsform Åpne prosesser For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og rundt vanskelige saker, har rådet valgt å arbeide mest mulig i åpenhet. Det er innført som et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Saksliste- og dokumenter offentliggjøres i god tid før møtene, referatene offentliggjøres i etterkant. Rådets nettsted har fungert som en viktig kanal for å spre kunnskap og informasjon om arbeidet. Rådet har besluttet at alle møtene er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i alle saker. Det er oppfattet at rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at rådet også må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 2

SAKSDOKUMENT Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere og konkretisere flere saker for behandling i Rådet. Sekretariatet innhenter nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet. Hovedoppgaven for sekretariatet er imidlertid å utforme et saksfremlegg til hver enkelt sak og å fremskaffe bakgrunnsdokumentasjon. Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess. Prosessen er også søkt illustrert i den vedlagte figuren. Saksbehandlingsprosessen begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. På bakgrunn av denne diskusjonen utarbeider sekretariatet en kort saksbeskrivelse; en vignette. Målet er å få til en åpen og legitim prosess, og samtidig sikre at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og videreformidles til rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller, forestår en grundigere utredning. Det finnes i hovedsak to typer saker: Drøftingssaker: Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Ved behandlingen av en drøftingssak er det en målsetning at diskusjonen skal munne ut i et vedtak. Dette kan innebære at en sak behandles over flere møter. Ansvaret for implementeringen/oppfølgingen av vedtakene i den enkelte sak ivaretas av andre aktører enn rådet selv. Dette er ofte forslagsstiller selv, eller forslagstiller i samarbeid med andre instanser. Sekretariatet oppdaterer status for implementering/oppfølging kontinuerlig. Orienterings-/Temasaker: Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, kan rådet påbegynne en innledende diskusjon. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 2

SKILLEARK

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 07/11 Saksnummer 2011/50 Dato 26. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppdatering av tidligere vignetter, saker og vedtak Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har tidligere uttrykt ønske om å bli holdt løpende oppdatert om hva som skjer i etterkant av at rådet behandling av sakene. I dette dokumentet gjøres det kort rede for hva som har skjedd med ulike saker siden møtet 6. desember 2010. Denne informasjonen legges også ut på hver enkelt sak på: www.kvalitetogprioritering.no Behovet for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger (arkivnummer 07/531) Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten avsluttet behandlingen av denne saken i møte 28. januar 2008. Rådet anbefalte da at burde etableres et nasjonalt system for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Etter at rådet var ferdig med sin behandling ble saken oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I statsbudsjettet for 2011 er det satt av midler (19,5 millioner) til å finansiere offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er tiltenkt en rolle innenfor det foreslåtte systemet. Helse- og omsorgsdepartementet, ved seniorrådgiver Hjørdis Møller Sandborg, vil gi en egen orientering om saken (se sak 12/11). Hjemmerespiratorbehandling (arkivnummer 07/579) Nasjonalt råd avsluttet sin behandling av denne saken under sitt møte 26. mai 2008. I rådets vedtak het det blant annet at rådet anbefaler at Helsedirektoratet så snart som mulig ferdigstiller Nasjonale kliniske retningslinjer for hjemmerespiratorbehandling basert på foreliggende utkast. Arbeidet må involvere begge tjenestenivåer og brukerne. Retningslinjer og veileder for hjemmerespiratorbehandling er under utarbeidelse i Helsedirektoratet. Det antas at dokumentene kan bli sendt på ekstern høring i løpet av første halvår 2011. Rådet vil da kunne motta en kopi av høringsutkastet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 2

SAKSFREMLEGG Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? (arkivnummer 08/115) Rådet avsluttet sin behandling av denne saken i møtet 20. april 2009. I vedtaket slutter rådet seg til en utvidelse av dagens screeningprogram fra 2 til drøyt 20 ulike sykdommer. Man var også opptatt av at det iverksettes tiltak for å sørge for tilstrekkelig informasjon til alle relevante aktører, først og fremst foreldre, slik at man kan oppnå tilnærmet 100 % deltagelse i screeningprogrammet. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2011 bevilget 14 millioner kroner til tiltaket. I tillegg er det bevilget én million kroner til Helsedirektoratet som får ansvaret for informasjon til befolkningen, foreldre og helsepersonell. Vedtaket innebærer at tilbudet om screening for 21 nye sykdommer i tillegg til tilbudet som finnes i dag for de to sykdommene fenylketonuri (tidligere kalt Føllings sykdom) og medfødt hypotyreose. Helse- og omsorgsdepartementet nå sender i tillegg forslag til ny forskrift ut på høring. Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft (arkivnummer 10/60) Rådet avsluttet behandlingen av denne saken i møtet 20. september 2010. Medlemmene sluttet seg til at det burde vurdere å iverksette et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft. I vedtaket ble det videre anbefalt en forsiktig tilnærming, blant annet ved at det bør startes et pilotprosjekt i et eller flere geografiske områder der et tilbud om screening går ut til en avgrenset befolkningsgruppe. Rådsmedlem Cecilie Daae vil gi en kort statusrapport for arbeidet med pilotprosjektet for tarmkreftscreeningen. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 2

SKILLEARK

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Vurdering av fremtidige saker for Nasjonalt råd møte 1/2011 Bakgrunn Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandlet og vedtok på det tredje møtet i 2007 en modell for hvordan fremme/foreslå saker for behandling (se sak 07/555, www.kvalitetogprioritering.no/saker/12149.cms). Rådet fatter egne vedtak for hver vignett. Hver av vignettene bes vurdert i forhold til om det er en sak det er ønskelig at rådet arbeider videre med eller ikke. Det er også ønskelig at man kommer frem til en felles begrunnelse for hvorfor det ikke er ønskelig å arbeide videre med en bestemt sak. Tideligere vignetter som er vedtatt til behandling Sekretariatet har utarbeidet en oversikt over vignetter som rådet tidligere har vedtatt at det ønsker å arbeide videre med. Denne oversikten følger som et eget vedlegg til denne saken. Oversikt over vignetter til behandling i dette møtet: Vignette 08/11-1 Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjensten? (ettersendes) Forslagsstiller: Bente Mikkelsen Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 1

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 08/11 Saksnummer 2011/50 Dato 24. januar 2011 Kontaktperson Jan Marcus Sverre Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling til møte 1/2011 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har i løpet av sine møter vurdert en rekke vignetter. De aller fleste vignettene har Rådet ønsket å arbeide videre med. I dette dokumentet er vignettene ført opp på bakgrunn av rådets diskusjoner. I tilknytning til hver sak er det indikert aktuelle bidragsytere til Rådets videre arbeid og diskusjon. Vignettene som er godkjent for videre behandling: Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende (arkivnummer 10/386) Det er et ønske om sette temaet på dagsorden også for å stimulere til offentlig debatt. Kreftforeningen planlegger et seminar om livets siste fase. Helsedirektoratet utga i 2009 en nasjonal veileder Beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende (rapport IS-1691). Viktige utfordringer er erkjennelse og bevisstgjøring i forhold til beslutninger om livsforlengende behandling eller ikke. Dette gjelder både i helsetjenesten (spesialist og kommunehelsetjeneste) og blant befolkningen ikke minst blant pårørende. Døende barn og tradisjoner i andre kulturer representerer spesielle utfordringer. De to hovedproblemstillingene i vignetten dreier seg om det er de riktige pasienter selekteres til intensiv behandling, og om det er legitimt å ta ressurshensyn i behandling av alvorlig syke og døende pasienter. Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helsedirektoratet De kliniske etikk-komiteene Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon (arkivnummer 10/366) Hovedproblemstillingen som det er ønske om at skal diskuteres i Nasjonalt Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 5

SAKSFREMLEGG Råd omhandler hvordan den norske helsetjenesten kan eller bør håndtere den mer eller mindre systematiske bruken av legemidler utenfor godkjent indikasjon (off-label). Det etterspørres en diskusjon som fokuserer på de ulike problemstillinger off-label bruk av legemidler reiser både for pasienter, helsetjeneste og myndigheter. Målet vil kunne være å etablere forslag til strategier og konkret håndtering av slike utfordringer både på kort og lang sikt. Ansvar: Sekretariatet i samråd med forslagsstiller Helse Sør Øst RHF Statens legemiddelverk Helsedirektoratet Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling (arkivnummer 09/470) Det har lenge vært en helsepolitisk målsetning at norske pasienter skal motta tjenester av høy kvalitet. I tillegg har det vært en målsetning at tjenestene skal være tilgjengelige innenfor akseptabel ventetid og avstand og at tilbudene skal nå ut til alle uavhengig av bosted egen økonomi, sosial status, alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Ulike rapporter har den senere tid uttrykt bekymring for om det er i ferd med å utvikle seg uønskede ulikeheter på kreftområdet. I denne saken inviteres Nasjonalt råd blant annet til å diskutere om dette er tilfellet, og om vi har systemer som fanger opp dette regelmessig og systematisk? Under møtet 20. september 2010 ønsket følgende rådsmedlemmer å bidra inn i det videre utredningsarbeidet sammen med sekretariatet: Liv Arum, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Herlof Nilssen, Helse Vest RHF Anne-Lise Ryel, Kreftforeningen Hans Petter Aarseth, Helsedirektoratet Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten? (arkivnummer 09/471) Prioriteringsforskriften angir et sett kriterier for hvordan man skal prioritere innenfor spesialisthelsetjenesten. Tilsvarende kodifisering av de overordnede prioriteringsprinsippene har ikke blitt gjort innefor kommunehelsetjenestelovens virkeområde. I denne saken inviteres Nasjonalt råd til å diskutere om behov for et mer eksplisitt rammeverk/regelverk for å kunne prioritere innenfor kommunehelsetjenesten? Under møtet 20. september 2010 ønsket følgende rådsmedlemmer å bidra inn i det videre utredningsarbeidet sammen med sekretariatet: Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 5

SAKSFREMLEGG Gudrun Haabeth Grindaker, KS Randi Talseth, Voksne for barn I tillegg ble det foreslått et rådsmedlem fra det ansvarlige administrative nivået i kommunene deltar Kvalitet i sykehjemstjenesten (arkivnummer 10/49) Kommunene har ansvaret for å bygge ut, utforme og organisere tilbudet til kommunens innbyggere med behov for pleie- og omsorgstjenester. Tall fra 2005 viser at de kommunale omsorgstjenstene har rundt 200 000 brukere. Rundt 40 000 av disse bor på sykehjem, og mer enn 160 000 mottar hjemmetjenester i omsorgsbolig eller eget hjem. I denne saken vil rådet blant annet søke å diskutere de største utfordringene som knytter seg til kvalitet på sykehjem. Under møtet 20. september 2010 ønsket følgende rådsmedlemmer å bidra inn i det videre utredningsarbeidet sammen med sekretariatet: Gudrun Haabeth Grindaker, KS Marte Walstad, Ranheim legesenter I tillegg ble det foreslått et rådsmedlem fra det ansvarlige administrative nivået i kommunene deltar Etablering av nasjonale kliniske faggrupper (eventuelt 19/4-10) (arkivnummer 10/59) Det ble drøftet i forbindelse med utformingen av tiltakene under kvalitet og prioritering i Nasjonal helseplan 2007-10 å etablere nasjonale faggrupper innen de ulike kliniske fagområdene. Dette ble ikke en del av planen, men i praksis har det blitt etablert slike grupper innenfor kreftområdet. Spørsmålet nå er derfor om erfaringene fra kreftgruppene bør tilsi at det etableres tilsvarende faggrupper på de andre kliniske områdene. I så fall vil dette kunne være et mulig tiltak i Nasjonal helseog omsorgsplan 2011-15. Under møtet 20. september 2010 ønsket følgende rådsmedlemmer å bidra inn i det videre utredningsarbeidet sammen med sekretariatet: Gudrun Haabeth Grindaker, KS (kommer tilbake til hvordan) Herlof Nilssen, Helse Vest RHF i samråd med de øvrige RHF-direktørene Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge (arkivnummer 10/134) Fremtidens helsepersonell vil i sin arbeidshverdag møte utfordringer knyttet til begrensninger i ressurstilgang, spørsmål om innføring av nye og kostnadskrevende behandlingsmetoder, fjerning av behandlingsmetoder med liten klinisk nytte osv. Det vil således være viktig at fremtidens helsearbeidere Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 5

SAKSFREMLEGG har kunnskap og kompetanse innen prioriteringsfeltet. Det er også av betydning av helsefagstudenter får kjennskap til pasientsikkerhet og forbedringskunnskap, herunder ledelse og organisering av helsetjenesten, og at dette blir forankret i de ulike helseutdanninger. Det finnes ikke nå noen systematisk tilnærming til disse utfordringene, noe som uansett bør kartlegges. Dekanmøtet for medisin drøftet saken i juni 2010, og Nasjonalt råd for helseog sosialfag er meget positive. Kunnskapsdepartementet har startet arbeidet med en stortingsmelding om Velferdsutdanningene, og rådet ønsker å spille inn sine synspunkter til denne. Det opplyses fra KD at i utgangspunktet er alle helseog profesjonsutdanningene med i arbeidet, for å kunne se dem i sammenheng, men man vil ikke kunne gå i dybden på hver enkelt. Det skal være arbeidslivets behov for kompetanse som står i fokus. Stortingsmeldingen er planlagt høsten 2011, og departementet vil ta ytterligere kontakt for dialog. Det synes å være to aspekter som er relevante for rådet: 1) ut fra rådets brede sammensetning diskutere bredden og vinklingen i det arbeidet Stortingsmeldingen legger opp til, og 2)spille inn synspunkter om innsikt i kvalitet og prioritering i alle helsefagutdanninger. Under møtet 20. september 2010 ønsket følgende rådsmedlemmer å bidra inn i det videre utredningsarbeidet sammen med sekretariatet: Lene Bakke, Universitet i Bergen Guri Ingebrigtsen, Vestvågøy kommune Stig Slørdahl, Det medisinske fakultet, NTNU Innføring av protonterapi i Norge? (arkivnummer 09/472) Protonterapi er en form for strålebehandling så langt i hovedsak benyttet innenfor behandlingen av ulike kreftformer. Protoner er ladede kjernepartikler som kan benyttes i strålebehandling, og som har samme effekt på celler som vanlig strålebehandling. Diskusjonen om innføring av protonterapi som behandlingstilbud har pågått noen år innenfor enkelte fagmiljøer. En eventuell innføring av protonterapi som et behandlingstilbud i Norge reiser en rekke problemstillinger knyttet til prioritering og innføring av ny teknologi i helsetjenesten. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede mulighet for en eventuell avtale med Skandionkliniken i Uppsala, Sverige angående protonterapi til norske pasienter. Forhandling og vurderinger rundt en eventuell avtale skal gjøres i samarbeid med de regionale helseforetakene (RHFene). Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 5

SAKSFREMLEGG Direktoratet og RHFene er nå i dialog med Skandionkliniken. Innen 1.12. vil direktoratet oversende en anbefaling angående en eventuell avtale til Helse- og omsorgsdepartementet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 5 / 5

VIGNETT Møtesaksnummer 08/11-1 Saksnummer 2011/33 Dato 27. januar 2011 Forslagsstiller Bente Mikkelsen Kontaktperson Hege Wang Mandatpunkt Kvalitet, ulikhet Sak Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten? Bakgrunn for forslaget/kort introduksjon til temaet: Ventetider sier noe om tilgjengeligheten til spesialisthelsetjenesten som er et av de 6 kvalitetsmålene i Nasjonal kvalitetsstrategi. Ventetider i spesialisthelsetjenesten er derfor et tema som blir viet stor oppmerksomhet av Helse- og omsorgsdepartementet, de regionale helseforetakene og helseforetakene/sykehusene. I de regionale helseforetakenes (RHFenes) oppdragsbrev for 2011 er ventetider, pasientforløp og fristbrudd et særskilt satsingsområde. HOD ønsker at ventetidene skal ned, og at fristbrudd for rettighetspasienter ikke skal forekomme i. Lik tilgang til gode og likeverdige helsetjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted er en viktig bærebjelke i den norske velferdsmodellen. Alle pasienter som har behov for øyeblikkelig hjelp får dette, og om lag 70 % av alle døgnopphold i sykehus er øyeblikkelig hjelp ii. De pasientene som står på venteliste for behandling i spesialisthelsetjenesten er dermed elektive pasienter. Dette er pasienter med rett til nødvendig helsehjelp som får en individuell frist til behandling og pasienter med behov for helsehjelp som står på venteliste. Det norske systemet med offentlig finansiert helsetjeneste og lave egenandeler skaper stor etterspørsel, og kan bidra til at køer oppstår. Siden 2002 har henvisningsratene til spesialisthelsetjenesten økt med 37% innen somatikk og henvisning innen tverrfaglig spesialisert rus er nær tredoblet i perioden 2002-2008. Siden 2002 er gjennomsnittlig ventetid i spesialisthelsetjenesten halvert. Pasienter bør kunne forvente mest mulig forutsigbarhet for når de kan få hjelp samt at pasientforløpet etter at diagnose er satt eller utredningen påbegynt bør være mest mulig effektiv uten unødvendig ventetid. Det er hvor lenge den enkelte pasient må vente som er vesentlig og ikke hvor mange som venter så lenge dette ikke påvirker ventetiden. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 4

VIGNETT Om ventetider, rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp og fristbrudd iii Alle som blir henvist til sykehus har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager. Vurderingstiden må alltid være forsvarlig, og ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom må vurderingen derfor skje tidlig. Dette innebærer derfor at henvisninger som kommer inn raskt må gjennomgås og sorteres. For barn og unge under 23 som henvises pga psykiske eller rusrelaterte lidelser gjelder en vurderingsfrist på 10 virkedager. Pasienten og henvisende instans skal bla få beskjed om hvordan pasientens helsetilstand er blitt vurdert og hvilken helsehjelp som det eventuelt planlegges at pasienten skal gis. Dersom pasienten har rett til nødvendig (prioritert) helsehjelp (rettighetspasient) skal pasienten og henvisende instans informeres om dette i tillegg til den juridisk bindende fristen for når helsehjelpen senest kan gis. Dersom pasientens tilstand er avklart, er fristen innfridd når den helsehjelpen som pasienten er informert om er påbegynt innen fristens utløp. Dersom pasientens tilstand er uavklart, er fristen innfridd dersom den utredningen som pasienten er informert om er påbegynt innen fristens utløp. Det er disse ventetidene som registreres og som brukes for å vurdere om det foreligger fristbrudd. Spesialisthelsetjenesten har plikt til å sørge for at det ytes helsehjelp også til pasienter som ikke omfattes av retten til prioritert helsehjelp. Som en følge av å ha lavere prioritet, vil denne gruppen kunne vente noe lenger. Data Foretakene rapporterer data om henvisninger og ventelister 1 til NPR, som igjen publiserer tertialvise rapporter. De fleste regioner følger ventetidene månedlig og alle helseforetak skal gjøre dette fra 2011. Den gjennomsnittlige ventetiden til behandling var 75 dager per 2. tertial 2010,når en legger alle sektorer i spesialisthelsetjenesten til grunn. 80-85 % venter på poliklinisk utredning. Data presenteres for hver helseregion og for områdene somatikk, tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), psykisk helsevern for voksne og psykisk helsevern barn og unge. Helsedirektoratet (NPR) har nylig utviklet en statistikkbank på nett som gjør det mulig å studere ventetider med mer for ulike diagnosegrupper og foretak http://nesstar2.shdir.no/npr/. I løsningen finnes ventelistedata som er rapportert inn, og disse er ikke korrigert i forhold til manglende innrapportering. Det er betydelige forskjeller mellom regionene både når det gjelder andel som tildeles rettighet og ventetid til start helsehjelp. I tillegg til denne registreringen registreres forventet ventetider på nettstedet Fritt sykehusvalg hvor alle foretakene er forpliktet til å oppdatere informasjonen hver måned. 1 Se Forskrift om ventelisteregistrering Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 4

VIGNETT Samspill primær- og spesialisthelsetjeneste Fastlegene har en viktig portnerfunksjon for å regulere bruk av spesialisthelsetjenester. Som hovedregel skal alle pasienter som behandles i spesialisthelsetjenesten ha henvisning fra primærhelsetjenesten 2. Samhandlingsreformen skal bla se på samarbeid og rollefordeling mellom kommunene og sykehusene. Kort om rettigheter i Sverige og Danmark I Sverige ble det i 2010 innført ventelistegaranti (vårdgarantin). Garantien innebærer at pasienter skal få kontakt med primærhelsetjenesten samme dag, og ved behov legetime innen syv dager. Maksimal ventetid etter at henvisning er sendt til spesialisthelsetjenesten er 90 dager, og maksimal ventetid på behandling eller operasjon bestilt i spesialisthelsetjenesten er også 90 dager. I Danmark er det for livstruende kreftsykdom og visse hjertesykdommer er det definert maksimale ventetider. For kreftpasienter skal forundersøkelsen finne sted innen to uker fra den dagen sykehuset mottar henvisningen. Maksimal ventetid for operasjon eller medisinsk behandling (som første behandling) er 2 uker etter avgitt samtykke. For strålebehandling er maksimal ventetid 4 uker. For pasienter med iskemisk hjertesykdom er maksimal ventetid til revaskularisering 2-5 uker etter mottatt henvisning for ulike diagnoser. Rådets tidligere behandling: Problemstillingen ble tatt opp som aktuelt tema på møtet 6. desember 2010 av Bente Mikkelsen. Rådet ønsket da å få saken forelagt som en vignette. Rådet har tidligere blitt orienter om prosjektet Riktigere prioritering i spesialisthelsetjenesten (07/143) Hva er den mest sentrale problemstillingen vignetten reiser Hva er hensiktsmessige ventetider inn i spesialisthelsetjenesten? Bør det skilles mer mellom ulike diagnosegrupper og aldersgrupper? Er det problematiske forskjeller mellom helseregionene i andel rettighetspasienter eller fristbrudd? Måler vi alle relevante ventetider, hva med for eksempel ventetid fra utreding til behandlingstiltak? Kan økt tilgjengelighet og kapasitet i primærhelsetjenesten begrense vekst i antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten? Hvilke pasientgruppe er berørt? Pasienter med behov for behandling i spesialisthelsetjenesten, både med og uten rett til behandling innen gitt frist. 2 Unntak er pasienter som innlegges akutt ved øyeblikkelig hjelp. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 4

Hvilke(n) del(er) av helseog sosialsektoren er berørt? Spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. VIGNETT Hvilke nasjonale prosesser er gjennomført/ i gang på området? Prioriteringsforskrift og prioriteringsveiledere (32 stykker) NPR rapporterer rutinemessig om ventetider og pasientrettigheter samt publisering av ventetider på nett. Fremtidens helseog omsorgstjenester, arbeidet med ny nasjonal helseog omsorgsplan. Oppdragsdokument 2011 fra HOD til RHFene RHFs egne mål for å øke tilgjengelighet og forutsigbarhet. Jfr Helse Sør-Øst sine mål for 2011 ; pasienten opplever ikke fristbrudd, pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning og aktivitetskrav i forhold til behov for kapasitetsjusteringer. i Oppdragsdokument RFF ene 2011 ii www.fremtidens.helsetjeneste Tilgjengelighet iii Generell del i prioriteringsveilederene Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 4

SKILLEARK

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 9/11 Saksnummer 2011/32 Dato Kontaktperson Sak 14. januar 2011 Hege Wang Orienteringssak: Årsrapport 2010 Nasjonalt råd Rådet skal i henhold til sitt mandat avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse - og omsorgsdepartementet innen den 1.mars det påfølgende år. Årsrapporten for 2010 følger omtrent samme mal som foregående år, men inneholder også en omtale av evalueringen av første rådsperiode. Den vedlagte rapporten er et utkast som legges frem til kommentarer og eventuelle forslag til utdypninger eller endringer fra Rådets medlemmer. Kommentarer bes sendt til sekretariatet så raskt som mulig. Leders forslag til vedtak Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten under hensyntagen til de synspunkter som kom frem under diskusjonen. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 1

Årsrapporten er utarbeidet av sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten og godkjent i Rådets møte 14. februar 2011. Rapporten finnes også i elektronisk format på www.kvalitetogprioritering.no

Forord Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har fullført det siste året av sin første oppnevningsperiode. Rådet har funnet sin arbeidsform med møter og konferanser. Denne rapporten oppsummerer virksomheten i 2010, men gir også noen refleksjoner over hele perioden basert på den gjennomførte evalueringen. Tanken om å samle de formelle ansvarsbærende aktører i norsk helsetjeneste i ett råd for å identifisere og diskutere aktuelle og vanskelige problemstillinger i helsetjenesten, var nyskapende og utfordrende. Det finnes heller ikke mange eksempler på at noe lignende er forsøkt internasjonalt. Rådet har ingen formell myndighet, men ambisjonene har vært, og erfaringene har vist, at rådets diskusjoner og anbefalninger vil være førende for den videre håndtering av sakene. Det har i 2010 vært flere overordnede saker som for eksempel utfordringer i forhold til fornyet vurdering ved svært alvorlig sykdom, og organisering av tilbudet for sjeldne tilstander. Av enkeltsaker er innføring av kolorektalscreening en sak som rådet behandlet særlig grundig. Det har lyktes å skape en god dialog - til tross for at rådet er stort med engasjement og forståelse for de vanskelige spørsmålene. Dette avspeiles ved at alle sakene rådet behandlet i 2010 har endt opp med enstemmige vedtak. Vi ønsker å takke alle rådsmedlemmene i denne første perioden for godt arbeid og stort engasjement. Rådet har sitt sekretariat i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Sekretariatet har i hele perioden vært ledet av fagdirektør i Kunnskapssenteret, Berit Mørland, som nå går av som sekretariatsleder. Sekretariatet har lagt til grunn at utredninger av høy kvalitet og kunnskapsbaserte saksdokumenter vil være avgjørende for rådets arbeid. Vi ser fortsatt utfordringer i rådets arbeid. Det gjenstår mye før rådets arbeid og enda viktigere; de problemer og prinsipper rådet behandler, er godt kjent og akseptert både blant helsepersonell og befolkningen for øvrig. Rådets leder initierte før sommeren en mediedebatt om prioritering, som fikk stor oppmerksomhet. Rådet ble opprettet i forbindelse med Nasjonal helseplan (2007-2010). Helseplanen understreket sammenhengen mellom prioritering og kvalitet av tjenesten, noe vi mener er like relevant for den nye helseog omsorgsplanen som er under utarbeidelse. Samhandlingsreformen gir også tydelige signaler for rådets videre arbeid. Rådet vil fortsatt være en viktig arena i norsk helsetjeneste, og vi ser fram til rådets neste oppnevningsperiode. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør, (Leder av rådet) Berit Mørland Fagdirektør i Kunnskapssenteret, (Leder av sekretariatet) 3

Innholdsfortegnelse Bakgrunn 5 Rådets mandat 5 Rådets sammensetning 5 Rådets sekretariat 6 Rådets arbeidsform 6 Åpne prosesser 7 Konsensusprosesser 7 Sekretariatets arbeid 7 Saksbehandlingsprosessen 7 møter og saker 9 Fordeling av saker 9 Oppfølging av ferdigbehandlede saker 11 kommunikasjon og Formidling 11 Medieoppmerksomhet 12 Nettsted 12 Konferanser - Helse i utvikling 13 Nyhetsbrev 14 Foredrag og artikler 14 Evaluering av rådet 2007-2010 15 Vedlegg: 17 Vedlegg 1 Rådets mandat: 17 Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2010: 19 Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2009: 20 Vedlegg 4 Program for konferansene Helse i utvikling 9 og 10: 21 4

BAKGRUNN Rådets mandat Helse- og omsorgsdepartementet tok i 2007 initiativ til etableringen av et nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til en felles dialog og samordnet innsats på tema av overordnet karakter hvor det er behov for drøfting på tvers av ansvarsposisjoner. I rådet skal ansvarsbærende aktører i helsetjenesten i fellesskap ta tak i sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. I rådets mandat pekes det på 5 sentrale temaområder for arbeidet: identifisere områder hvor det er, eller utvikler seg, uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder eller geografi vurdere spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/medikamenter vurdere fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner vurdere behovet for utvikling av nasjonale retningslinjer vurdere arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i helsetjenesten Rådets mandat er referert i Vedlegg 1. I henhold til mandatet skal det avgis en årlig rapport om virksomheten til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Rådets sammensetning Det har vært en målsetting for de politiske myndigheter å skape en arena hvor ansvarsbærende aktører i norsk helsevesen i fellesskap kan ta opp og diskutere sentrale problemstillinger knyttet til kvalitet og prioritering. En grunnleggende forutsetning som også er nedfelt i mandatet, er at rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør som det pekes på i rådets vedtak å følge opp de felles konklusjonene videre. Følgende deler av i norsk helsetjeneste er representert på ledelsesnivå i rådet: Helsedirektoratet (Hdir), hvis leder også er rådets leder De fire Regionale helseforetakene (RHFene), Ulike lokale helseforetak (HF) Statens legemiddelverk (SLV) Universitets- og høyskolesektoren Kommunenes sentralforbund Primærhelsetjenesten (administrativt og klinisk nivå) Brukerorganisasjoner: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Norgeshandikapforbund (NHF), Kreftforeningen og organisasjonen Voksne for barn. 5

Medlemmene er personlig oppnevnt av Helse - og omsorgsdepartementet for perioden 1. april 2007 31. desember 2010. Rådet er bredt sammensatt. Alle aktørene i rådet kan ta initiativ til å fremme saker til behandling i rådet, se nedenfor. Rådets medlemmer kommer fra ulike steder i landet, og det består av like mange kvinner som menn. I vedlegg 2 finnes en oversikt over rådets medlemmer per 31. desember 2009. I løpet av rapporteringsperioden har direktør Trude Andresen fra KS gått ut av rådet. Hun er erstattet av direktør Gudrun Grindaker, også fra KS. I tillegg har spesialist i allmennmedisin Karsten Kehlet overtatt kommuneoverlege Tor Carlsens plass som representant fra det allmennmedisinske miljøet. Kommuneoverlege Tor Carlsen har imidlertid også fortsatt som rådsmedlem i det han tok over for rådmann Nils Fredrik Wisløff som representant fra det administrative kommunale nivået. Rådets sekretariat Kunnskapssenteret ble fra 2007 bedt om å ivareta sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten, noe som er omtalt både i Nasjonal helseplan 2007 og St.prp.nr 1 (2006-2007). Sekretariatet sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet. Sekretariatet bidrar også til å identifisere viktige tema og saker som bør tas opp i rådet. Sekretariatet understøtter saksforberedelser initiert fra de ulike aktørene, og presenterer disse i en form som skal fremme god dialog i rådet. Sekretariatet er ansvarlig for god kommunikasjon og informasjon om rådets arbeid, bla gjennom rådets hjemmeside www.kvalitetogprioritering.no. I 2010 har sekretariatet i tillegg gjennomført en evaluering av rådets arbeid samt etablert utsendelse av nyhetsbrev. Kunnskapssenterets fagdirektør Berit Mørland har vært tillagt ansvaret som leder for sekretariatet som en vesentlig andel av sitt stillingsansvar. Det ble i 2007 tilsatt personale i tre stillinger i sekretariatet i Kunnskapssenteret. I 2010 har disse blant annet pga avgang og nyansettelse i perioder vært redusert til drøyt to årsverk. Cand. polit. Ånen Ringard (100 prosent stilling hele 2009) Adjunkt Kristin Skutle (100 prosent stilling til medio september 2010) Siv. ing, PhD Hege Wang (100 prosent stilling fra april 2010) RÅDETS ARBEIDSFORM Nasjonalt råd drøftet i løpet av 2007 spørsmål knyttet til sine egne interne rutiner, herunder også spørsmål om arbeidsform. I 2010 har den vedtatte arbeidsformen i all hovedsak blitt fulgt, men spørsmål knyttet til oppfølging av Rådets vedtak har vært gjenstand for ytterligere diskusjon. 6

Åpne prosesser For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og forståelse for kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og rundt vanskelige saker, har rådet valgt å arbeide mest mulig i åpenhet. Det er innført som et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker i forkant av hvert møte. Saksliste- og dokumenter offentliggjøres i god tid før møtene, referatene offentliggjøres i etterkant. Rådets nettsted har fungert som en viktig kanal for å spre kunnskap og informasjon om arbeidet. Rådet har besluttet at alle rådets møter er åpne, noe som synes å ha fungert tilfredsstillende både for sakenes interessenter og generell informasjon. Konsensusprosesser Som en hovedregel har Rådet drøftet seg frem til konsensus i alle saker. Det er oppfattet at rådet står sterkere dersom det foreligger konsensus. Samtidig er man klar over at rådet må behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå slik enighet. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor har det vært viktig å synliggjøre dilemmaer og usikkerhetsmomenter i rådets saksbehandling. Samtidig har man ønsket, for å skape tillit til konklusjonene, å basere vedtak på mest mulig kunnskapsbasert dokumentasjon. Sekretariatets arbeid Sekretariatet har bidratt til å identifisere og konkretisere flere saker for behandling i Rådet. Sekretariatsfunksjonen sørger for å innhente nødvendige utredninger og dokumentasjon for å belyse de tema som skal vurderes av rådet, og utforme et saksfremlegg til hver enkelt sak. Saksbehandlingsprosessen Rådet har vedtatt en egen saksbehandlingsprosess (for utfyllende informasjon se saken Hva blir saker og hvordan skal de behandles? som ble behandlet i Rådets møte 8. oktober 2007 http://www.kvalitetogprioritering.no/saker/12149.cms). Figur 1 nedenfor illustrerer rådets arbeidsprosess. Saksbehandlingsprosessen begynner i det en sak meldes inn fra en/flere av Rådets medlemmer til Sekretariatet. Sekretariatet foretar en første utredning av de problemstillinger som saken reiser. Dette gjøres i samråd med den som har fremmet forslaget. På bakgrunn av denne diskusjonen utarbeider sekretariatet en kort saksbeskrivelse; en Vignett. Målet er å få til en åpen og legitim prosess, og samtidig sikre at: Rådet får et godt nok beslutningsgrunnlag for å bestemme om man ønsker å gå videre med en sak eller ikke. 7

Forslagsstilleren kan føle at intensjonen med forslaget fanges opp og videreformidles til rådet på en korrekt måte. Man får en omforent forståelse av kriteriene for å velge saker. Alle forslagene blir behandlet på en så lik måte som mulig. Sekretariatet raskt kan komme i gang med de innledende saksforberedelsene. I forbindelse med presentasjonen av de innmeldte sakene fatter rådet et vedtak om det ønsker å behandle saken videre eller ikke. Sakene går deretter tilbake til sekretariatet, som i samarbeid med forslagstiller, forestår en grundigere utredning. Sakene grupperes i tre kategorier. Drøftingssaker: Her forventes det at alle vesentlige sider er belyst, og at rådsmedlemmene i størst mulig utstrekning har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Ved behandlingen av en drøftingssak er det en målsetning at diskusjonen skal munne ut i et vedtak.. Enkelte saker har, som det fremgår av den vedlagte listen vært behandlet over flere møter. Ansvaret for implementeringen/oppfølgingen av vedtakene i den enkelte sak ivaretas nå av andre aktører, ofte forslagsstiller, evt. I samarbeid med andre instanser. Sekretariatet oppdaterer status for implementering/oppfølging kontinuerlig. Noen av sakene som startet opp i 2010 vil bli drøftet videre under rådsmøtene som er planlagt for 2011. Orienterings-/Temasaker: Her har medlemmene fått en generell innføring i aktuelle problemstillinger, og der det er relevant, har rådet startet en innledende diskusjon ut fra dette. Figur 1 Nasjonalt råds saksbehandlingsprosess Prosessen, slik den er beskrevet ovenfor, er ment å beskrive en normal saksgang. Den vil altså ikke være til hinder for at saker, som av Rådets medlemmer oppfattes å være av stor viktighet, kan få en hurtigere behandling. 8

MØTER OG SAKER Møtene holdes i Helsedirektoratets lokaler i Universitetsgaten 2, Oslo. Møtene er åpne for publikum og varer fra 10.00 16.00. Det var planlagt fem heldagsmøter i 2010, men aprilmøtet måtte avlyses på grunn av store problemer i flytrafikken (vulkanutbrudd på Island). Sakene som skulle behandles ble i stor grad overført til møtet 7. juni. Rådets fire møter fant sted: 15. februar, 7. juni, 20. september og 6. desember. Rådet har behandlet både prinsipielle saker og enkeltsaker, og begge typer saker er viktige for helheten i Rådets arbeid. I løpet av 2010 ble det behandlet 9 drøftingssaker, 4 orienteringssaker, 3 temasaker og 10 vignetter. (Se vedlegg 3 for oversikt). Totaltallet er lavere enn i 2009, dette skyldes hovedsakelig at et møte utgikk. I etterkant ble flere vignetter/saker slått sammen. Det er imidlertid ikke noe mål i seg selv å behandle flest mulig saker. Sakene er komplekse og krever grundig behandling og diskusjon, noen ganger over flere møter. Fordeling av saker Saker fordelt etter mandatpunkter Mange av rådets saker inneholder elementer som dekker flere av mandatpunkter i mandatet. Enkelte saker kan f. eks klassifisert under rubrikken innføring av ny teknologi, samtidig som de kan ha relevans i forhold til både ulikhet i tjenestetilbud, funksjonsfordeling og bruk av retningslinjer. I figur 2 er det gjort et forsøk på å klassifisere rådets saker i henhold til de fem punktene i mandatet. I tillegg kommer generelle prioritering og kvalitetssaker samt saker om rådets rutiner. I forhold til rådets mandat er det generelle kvalitetssaker som har fått størst oppmerksomhet i 2010 (27 %). Retningslinjer (4 %) og samhandling (8 %) har hatt færrest saker. Sett i forhold til 2008 har andelen saker som dreier seg om innføring av ny teknologi gått ned (fra 40 til 12 prosent). Rådets rutiner har økt fra 10 til 15 prosent fra 2009 til 2010, dette har sammenheng med evalueringen og at det har blitt arrangert to konferanser. 9

Figur 2 - Fordeling av saker i forhold til Rådets mandatpunkter 4 % 8 % 15 % 12 % 8 % 12 % 27 % 15 % Generelle kvalitetssaker Innføring av ny teknologi Ulikhet i tjenstetilbudet Rådets rutiner Generelle prioriteringssaker Samhandling Funksjonsfordeling Retningslinjer Saker fordelt etter sektor I 2009 utgjorde saker som omhandler både primær- og spesialisthelsetjenesten den største andelen (58 %) av sakene. 13 % av sakene angikk bare primærhelsetjenesten og 29 % bare spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning i andel saker som angår begge sektorer, noe som kan sees i sammenheng med den betydelige oppmerksomheten rundt samhandlingsreformen. Figur 3 - Fordeling av saker i henhold til helsetjenestens sektorer 100 80 60 40 20 0 2008 2009 2010 Primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Begge 10

Saker fordelt etter forslagsstiller Alle rådets medlemmer kan, i tillegg til sekretariatet, spille inn saker. Sakene i 2010 var spilt inn fra flere representanter enn tidligere. Figur 4 viser at de viktigste forslagsstillere er Helsedirektoratet og sekretariatet med til sammen 54 % av sakene. De regionale helseforetakene foreslo 19 % av rådets saker i 2010, på linje med i 2008 men mer enn i 2009 (11 %). Figur 4 - Saker fordelt på forslagstiller 4 % 4 % 8 % 27 % 4 % 19 % 27 % 8 % Brukerorganisasjonene Primærhelsetjenesten Sekretariatet Kommunene Helsedirektoratet RHF Universitet/høgskole Spesialisthelsetjenesten Oppfølging av ferdigbehandlede saker Det er etablert en rutine for at rådet innformeres om status og videre oppfølging for de sakene det har behandlet, som et eget punkt på dagsorden. Denne informasjonen er også offentlig tilgjengelig på rådets nettsider, og gjør det derfor mulig for andre enn rådets medlemmer å følge med i hvilken utstrekning og på hvilken måte den enkelte sak tas videre etter behandlingen i rådet. KOMMUNIKASJON OG FORMIDLING Rådets leder er rådets fremste ansikt utad, og har derfor båret mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter i forbindelser med møtene har skjedd i samarbeid mellom rådets leder, sekretariatet, og de aktører som har fremmet saken. Sekretariatet har stått for den daglige informasjon om rådets arbeid. 11

Medieoppmerksomhet Det har også i 2010 vært god mediedekning av rådets saker, særlig prioriteringsdebatten initiert av Bjørn-Inge Larsen som fikk stor oppmerksomhet. Av enkeltsaker har det vært mest oppmerksomhet om innføring av screening for kolorektalkreft. Medieovervåkningstjenesten registrerte i 2010 137 saker der Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er nevnt. Dette er omtrent på samme nivå som i 2009 (140 saker). Grafen under viser hvordan medieoppmerksomheten fordeler seg i 2010. Av disse er 41 % publisert i aviser, og 59 % på web. Dagens Medisin og Aftenposten har flest saker om rådet. Av avissakene var 46 % i rikspresse, 29 % i fagpresse, 16 % i regionsaviser og 9 % i lokalaviser. Figur 5 Antall medieoppslag i løpet av 2010 Nettsted Rådets nettsted www.kvalitetogprioritering.no driftes av sekretariatet. På nettstedet publiseres alle saker med sakspapirer og status i saksbehandlingsprosessen. I tillegg inneholder nettstedet generell informasjon om rådet, bakgrunnsstoff om rådets mandat samt generell informasjon om prioritering og kvalitetsarbeid i Norge. Nettstedet inneholder også informasjon og lenker til påmelding til rådets arrangementer. I løpet av 2010 har det vært ca. 22 000 besøk på nettstedet, en økning på 7 % fra 2009. Nettstedet er hyppigst besøkt i forbindelse med markedsføring av rådets konferanser. Antall besøk gjennom året er vist i figuren under. 12

Figur 6 Antall besøk på www.kvalitetogprioritering.no gjennom 2010 Halvparten av trafikken på hjemmesidene kommer fra ulike søkemotorer, henvisninger fra andre nettsider utgjør om lag 31 prosent og direkte trafikk 19 prosent. De største henvisende nettstedene har i 2009 vært; www.kunnskapssenteret.no og www.helsedirektoratet.no med om lag 8 prosent hver. Konferanser - Helse i utvikling Helse i Utvikling 2009, ble på grunn av den varslede influensapandemien høsten 2009 flyttet til januar 2010. Det ble samtidig avklart at man også ønsket en konferanse avholdt høsten 2010. Denne konferansen ble avholdt som et fagseminar over en dag. Rådet har i 2010 dermed gjennomført to konferanser. Helse i Utvikling 2009 - Nasjonal konferanse om kvalitet og prioritering Konferansen Helse i Utvikling var opprinnelig planlagt gjennomført i oktober 2009. På grunn av den ventede influensa A (H1N1) pandemien så sekretariatet, i samråd med de ansvarlige helsemyndigheter og Rådets leder, seg dessverre nødt til å utsette konferansen. Konferansen ble arrangert 27. og 28. januar 2010 på Radisson Blu Plaza Hotel i Oslo. Programkomité besto av rådsmedlemmene: Anne Lise Ryel, Gro Ramsten Wesenberg, Karen Kaasa og Tor Carlsen. Seniorrådgiver Ånen Ringard fra sekretariatet fungerte som prosjektleder. Konferansen hadde ca. 50 nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Totalt samlet den i underkant av 550 deltagere. Program for konferansene finnes i vedlegg 4. Konferansedeltagernes tilbakemeldinger har blitt hentet inn ved hjelp av et elektronisk spørreskjema. Tilbakemeldingene fra deltagerne var gjennomgående meget gode. Av de som besvarte skjemaet, sa ca. 90 prosent at de har hatt et stort eller meget stort utbytte av konferansen. I tillegg uttrykte så godt som alle (99,2 prosent) at de kunne tenke seg å komme på neste Helse i Utvikling. Deltagerne ble også bedt om å komme med forslag til temaer for fremtidige konferanser. Flere ønsket seg ytterligere fordypning innenfor temaene kvalitet og prioritering (både på nasjonalt og lokalt nivå). I tillegg ønsket noen seg mer om IKT og helse. Her foreslås det blant annet å gå nærmer inn på temaer som: Velferdsteknologi og innovasjon. 13

Det er sekretariatets inntrykk at konferansen også denne gangen var svært vellykket. Det vil alltid være muligheter til forbedring. I så måte er de innkomne evalueringsskjemaene med kommentarer svært viktige og vil bli benyttet som grunnlag for planleggingen av kommende konferanser i rådets regi. Helse i Utvikling 2010 Fagseminar om kreftscreening På bakgrunn av innspill fra Helse- og omsorgsdepartementet ble kreftscreeningproblematikk valgt som tema for fagseminaret. Bestillingen var en gjennomgang av de 5 kreftformer som er mest aktuelle for screening i Norge: bryst, livmorhals, lunge, tarm, prostata. Fagseminar om kreftscreening ble avholdt 28. oktober i Helsedirektoratets auditorium. Arrangementet hadde 110 deltagere, og i etterkant av seminaret er det gjennomført en evaluering (med svarprosent på 70). Evalueringen viste at deltagerne var godt fornøyde med fagseminaret. 74 % av respondentene vurderte innholdet i seminaret som helhet til godt eller meget godt og 93 % vil delta på et liknende seminar ved en senere anledning. Av forbedringspunkter ble det nevnt at det ble for knapp tid til spørsmål etter hvert foredrag og til paneldebatten. Nyhetsbrev Sekretariatet har i løpet av 2010 etablert et system for elektronisk nyhetsbrev, som sendes ut i etterkant av møtene. Nyhetsbrevene har fokus på sakene som har vært til behandling i rådet, men omtaler også andre saker som gjelder kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Det ble sendt ut 3 nyhetsbrev i 2010, og det er nå 370 registrerte mottakere. Foredrag og artikler Det er orientert om rådet og dets virksomhet av sekretariatet i ulike fora. Nasjonalt: Orienteringer for Kunnskapssenterets fagråd, ledergruppe og ulike seksjoner. Rådets konferanse Helse i Utvikling 9 Nordisk HTA møte HELFO ledersamling Seminar på STAMI Møte med HOD og Helsedirektoratet Foreningen for legemidler til barn Norges EU-representasjon og HOD RHFenes Topplederforum Divisjon Folkehelse Helsedirektoratet Hospitanter fra HF ledelse, Helse Midt-Norge Internasjonalt: Poster på Working Conference Health Services Research in Europe; den Haag 14

Poster og 2 foredrag på konferansen Priorities 2010 ; Boston Poster og panelsesjon på konferansen HTAi, Dublin Foredrag på WHO Workshop, First Global Forum on Medical Devices, Bangkok Foredrag på 27th International Conference of the International Society for Quality in Health Care (ISQUA) Foredrag på ISPOR 13th Annual European Congress. Artikler: Mørland B, Ringard Å, Røttingen JA. Supporting tough decisions in Norway: A healthcare system approach. International Journal of Technology Assessment in Health Care, 2010 26:4 Mørland B. Unyttige metoder må fjernes. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 12, 2010; 130 Ringard Å, Mørland B, Røttingen JA. Åpne prosesser for prioritering. Tidsskrift for Den norske legeforening nr. 22, 2010; 130 EVALUERING AV RÅDET 2007-2010 Fra oppnevnelsen var det ønsket av HOD at rådet skulle evalueres i løpet av oppnevningsperioden (1.april 2007-31.desember 2010). I 2009 ble det derfor gjennomført en egenevaluering blant rådets medlemmer som er beskrevet i årsrapporten for 2009. Medlemmene uttrykte i stor grad tilfredshet med hvordan rådet fungerte. Flere av medlemmene var opptatt av hvordan rådet kan få frem flere saker fra kommunesektoren. Rådets leder var opptatt av å styrke sekretariatets utredningskapasitet. Våren 2010 utarbeidet sekretariatet i samarbeid med ukemagasinet Mandagmorgen en kvalitativ undersøkelse hvor 18 nøkkelpersoner fra helsetjenesten ble dybdeintervjuet. Undersøkelsen la imidlertid mer vekt på generelle prioriteringsutfordringer enn på rådet, og intervjuobjektene hadde varierende kjennskap til rådet. Hovedinntrykkene var at rådet fortsatt har et uutnyttet potensial for å kunne spille en viktig overordnet rolle i prioriteringsspørsmål og at det er bredt og godt faglig sammensatt. Flere påpekte at rådet burde være mer synlig i offentligheten, og at kommuner og kommunehelsetjenesten må involveres i større grad. På bakgrunn av denne undersøkelsen ble det så gjennomført en grundigere evaluering, som er dokumentert i en egen rapport 1. Denne evalueringen ble gjennomført som en elektronisk spørreundersøkelse. Den ble sendt alle rådsmedlemmer (25 stk) samt et utvalg personer i posisjoner hvor rådets virksomhet antas å ha betydning (91 stk). 76 % av rådsmedlemmene og 42 % av de eksterne respondentene besvarte un- 1 Evaluering. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 2007-2010 15

dersøkelsen. I hovedsak finner både rådets medlemmer og de eksterne respondentene rådets mandat, sammensetning og arbeidsform relevant for den rollen rådet skal fylle, selv om det også er forslag til endringer. Rådets medlemmer angir at de opplever rådsarbeidet som viktig og meningsfullt. Rådet som åpen møteplass og arena har gitt anbefalingene tyngde, og grundige saksforberedelser gir gode diskusjoner. Det er imidlertid flere utfordringer, og flere av disse går igjen, både i egenevalueringen, undersøkelsen i Mandagmorgen og i spørreundersøkelsen. Flere tar opp skjevfordelingen av sakene, det har vært få saker fra kommune- og primærhelsetjenesten. Det har vært foreslått å utvikle en formidlings- og mediestrategi med egen kommunikasjonsrådgiver. Betydningen av at rådet kommer tidlig på banen i sakene presiseres, og at det arbeides mer for formalisering av implementeringen av vedtakene. 16

VEDLEGG: Vedlegg 1 Rådets mandat: 1. Formål Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har som formål å bidra til mer helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal bidra til felles situasjons- og problemforståelse hos aktørene i helsetjenesten slik at de ulike institusjoners tiltak og prosesser blir godt koordinert. Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner/fagforeninger. 2. Rolle, oppgaver og ansvar Rådet har en rådgivende funksjon når det gjelder problemstillinger som er knyttet til kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. På dette grunnlag skal det gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Rådet skal legge vekt på rutiner som ivaretar dette formålet, herunder etablere prosesser som ivaretar/innspill erfaringer fra utøvende tjenester, f eks gjennom høringsmøter. Rådet bør rette spesiell oppmerksomhet på samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Rådet skal også gi innspill til prioriteringsspørsmål som eventuelt må avgjøres som en del av ordinære budsjettsprosesser. Rådet vil ikke kunne gi pålegg om hvordan den enkelte virksomhet skal følge opp rådets tilrådinger. De aktuelle virksomhetene vil ut fra sin ansvarsposisjon på selvstendig grunnlag ta nødvendige initiativ for oppfølging. Temaer som er aktuelle for behandling i rådet er: 1. Spørsmål knyttet til om det utvikler seg eventuelle uakseptable forskjeller i tjenestetilbudet på tvers av fagområder, geografi eller sosiale grupper og gi råd om hvordan slike forskjeller kan motvirkes. 2. Spørsmål knyttet til innføring av ny og kostbar teknologi/legemidler i sykehus. 3. Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. 4. Spørsmål knyttet til utvikling av nasjonale retningslinjer på særlige områder for å ivareta et likeverdig helsetilbud av god faglig kvalitet. 5. Spørsmål knyttet til samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommuner, herunder behandlingsformer som påvirker kvalitet, arbeidsdeling og dermed prioritering, ressurs- og kompetansefordeling mellom de ulike nivåene i helsetjenesten. 17

Departementet kan utvide listen over aktuelle temaer dersom utviklingen tilsier dette. Rådet skal gi uttalelser til saker som er reist av rådets medlemmer. Helse- og omsorgsdepartementet kan be Sosial- og helsedirektoratet om å ta opp saker i rådet. 3. Sammensetning Rådet er sammensatt av medlemmer fra virksomheter med ansvar for helsetjenester, fra forvaltningen, fra brukerorganisasjoner og fra universiteter og høgskoler. 4. Offentlighet Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder i utgangspunkt for rådet. Rådets uttalelser er offentlige med mindre ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt. Rådet skal avgi årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. 18

Vedlegg 2 Rådets medlemmer per 31. desember 2010: Leder: Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Prosjektleder, Høgskolen i Bergen Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tor Carlsen, Kommuneoverlege, Drammen kommune Gudrun Haabeth Grindaker, KS Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker, Vestvågøy kommune Karsten Kehlet, Spesialist i allmennmedisin, Senjalegen Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver, St. Olavs hospital Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet 19

Vedlegg 3 Oversikt over saker behandlet i Nasjonalt råd 2009: Drøftingssaker: Lands- og flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Samhandlingsreformen - Nasjonalt råds rolle Rehabilitering Hvordan sikre lik tilgang på tjenester av god kvalitet? Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer Evaluering av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Orienteringssaker: Årsrapport 2009 - Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Helse i Utvikling 10 - Fagseminar om kreftscreening Konferansen "Helse i Utvikling 09" Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helseog omsorgstjenstene Temasaker: Strategier for lokalsykehusene Rusfeltet hva er de største utfordringene? Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i helseregistrene? Vignetter: Kvalitet i sykehjemstjenesten Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet Bruk av legemidler utenfor godkjent bruksområde Etablering av nasjonale kliniske faggrupper Psykisk helsevern for voksne - ulikhet i tilbudet til voksne mennesker med psykiske lidelser? Kvalitet og prioritering som et gjennomgående tema i helsefagutdanningene i Norge Livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende Ansvar og oppfølging ved bruk av legemidler utenfor godkjent indikasjon Gjøres det for mange MR-kne undersøkelser? Testing av smittestoffer i blod fra norske blodgivere 20

Vedlegg 4 Program for konferansene Helse i utvikling 9 og 10: 21

Postadresse: Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestedet Park 7, inngang fra Stensberggata Sentralbord: 23 25 50 00 Telefax: 23 25 50 10

PROGRAM DAG 1 09:00-10:00 Registrering/Velkommen 10:00-13.00 PLENUM prioritering i helsetjenesten Ordstyrer: Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør/ Leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Velkommen til «Helse i Utviking 10» Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør/ Leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Åpningsforedrag Anne-Grethe Strøm-Erichsen Helse- og omsorgsminister De vanskelige valgene Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør/ Leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten PAUSE (30 minutter) Den norske prioriteringsdebatten i går og i dag Inge Lønning Tidligere stortingsrepresentant, leder for «Lønning I» og «Lønning II» utvalgene 13:00-14:00 LUNSJ 14:00-17:30 PARALLELLSESJONER (fem sesjoner) PARALLELLSESJON 1 Prioritering i klinikken (prioriteringsveilederne) Sesjonsledere: Bjørn Guldvog, Torunn Alveng og Ragnhild Brå Vardehaug Arbeidet med prioriteringsveiledere i Norge Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Mekanismer roller erfarenhet fra horisontal prioritering i Sverige Per Carlsson, Professor og Centrumchef, PrioriteringsCentrum, Sverige Prioritering på tvers av fagområdene og erfaringene fra Helse Bergen HF Stener Kvinnsland, Administrerende direktør, Helse Bergen HF Hva sier litteraturen om harmonisering av prioritering mellom ulike fagområder/spesialiteter? Hilde Holte, Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Åpne prioriteringer mellom pasientgrupper Kjell Arne Johansson, Stipendiat, Universitetet i Bergen Prioriteringsbeslutninger: Hva slags informasjon trenger vi? Elizabeth Nygaard, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Bruk av veiledere for å monitorere prioritering Jan Erik Askildsen, Professor og forskningsdirektør ved Rokkansenteret, Bergen Endringer i praksis etter implementeringen av prioriteringsveilederne Eva Håndlykken, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet En analyse av prioriteringspraksis mellom utvalgte tilstandsgrupper Lise Lund Håheim, Forsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Noen foreløpige resultater fra en kvalitativ studie av prioriteringspraksis med hovedvekt på å belyse eventuelle urimeligheter mellom fagområdene Einar Bugge, Klinikksjef, Universitetssykehuset Nord-Norge Paneldiskusjon Prioritering fremover trenger vi et «Lønning III-utvalg»? Stein A. Evensen Professor, Universitetet i Oslo

PARALLELLSESJON 2 Hvordan styre helsetjenestens ressurser best mulig? Sesjonsledere: Hans Petter Aarseth og Liv Arum Hva er de største prioriteringsutfordringene den norske helsetjenesten står overfor de nærmeste årene? Tor Ingebrigtsen, Administrerende direktør, Universitetssykehuset Nord-Norge Prioriteringer i primærhelsetjenesten utfordringer og fremtidige løsninger Frode Forland, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Hvordan konkretisere, evaluere og operasjonalisere de sentrale prioriteringskriteriene: alvorlighetsgrad, nytte og kostnadseffektivitet? Kjartan Sælensminde, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet Legemidler for sjeldne sykdommer er helseøkonomen pasientens venn eller fiende? Ivar Sønbø Kristiansen, Professor, Universitetet i Oslo Fjerning av uvirksomme eller utdaterte metoder en relevant problemstilling også i Norge? Berit Mørland, Fagdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Diskusjon og oppsummering ved sesjonslederne PARALLELLSESJON 3 God kvalitet i helsetjenesten hvordan får vi det til? Sesjonsledere: Tor Carlsen, Stig Slørdahl og Guri Ingebrigtsen Hva er de største kvalitetsmessige utfordringene den norske helsetjenesten står overfor de nærmeste årene hvordan skal vi nå kvalitetsstrategiens målsetninger? John-Arne Røttingen, Direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hvorfor trenger vi et overordnet rammeverk for vårt nasjonale kvalitetsindikatorsystem? Liv Rygh, Seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Bruk av kvalitetsinformasjon i tjenesteutvikling Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Trygg hos fastlegen og på legevakta Janecke Thesen, Fastlege og forsker ved Uni helse, Univeristetet i Bergen Kvalitet som tema i den helsefaglige utdanningen Per Hjortdahl, Professor, Universitetet i Oslo Diskusjon og oppsummering ved sesjonslederne PARALLELLSESJON 4 Samhandlingsreformen fra ide til virkelighet Sesjonsledere: Finn Strand, Marte Walstad og Lars Ødegård Samhandlingsdilemmaer noen tanker etter Stortingsmelding 47 (2008-2009) Olav Helge Førde, Professor, Universitetet i Tromsø Medfinansieringsansvar for kommunene en god ide? Terje P. Hagen, Professor, Universitetet i Oslo Samhandlingsreformen en arena for frivillig sektor? Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Samhandling utfordringer i forhold til kommunens ansvar for planlegging, monitorering og forebygging Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Samhandlingsreformen sett fra spesialisthelsetjenesten Finn Henry Hansen, Direktør, Helse-Nord RHF Diskusjon og oppsummering ved sesjonslederne PARALLELLSESJON 5 Prioriteringsutfordringer ikke bare et nasjonalt ansvar Sesjonsledere: Steinar Aamdal, Lene Bakke og Inger Natvig Norderhaug Trenger vi en helhetlig strategi for håndtering av nye metoder i Norge? Bjørn Erikstein, Ekspedisjonssjef, Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av ny teknologi Faglige og etiske utfordringer Erik Fosse, Professor og leder av Intervensjonssenteret, Oslo univeristetssykehus HF Ny organisering av høyspesialiserte tjenester RHFenes gjennomgang av landsog flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF

Mini-HTA: et nytt verktøy for kunnskapsbaserte beslutninger Sari S. Ormstad, Forskningsbibliotekar, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kan mini-hta bidra til bedre beslutningsprosesser? Foreløpige erfaringer fra Helse Vest Stig Harthug, Professor og kvalitetssjef, Helse Vest RHF Diskusjon og oppsummering ved sesjonslederne 17:30-18.00 Kåseri Per Egil Hegge Skribent og tidligere redaktør i Aftenposten 19:00-19.30 Aperitiff 19:30 - Middag og sosialt samvær How can patients views of their care enhance quality improvement? Peter Cross Practice Leader in Quality Improvement, Picker Institute Europe, UK Nasjonale brukererfaringsundersøkelser i Norge Øyvind Andresen Bjertnæs Seksjonsleder, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Lansering av kvalitetsportalen Helsebiblioteket Anne Karin Lindahl Avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Avslutning og oppsummering Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør/ Leder av Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten LUNSJ DAG 2 09:00-12.30 PLENUM kvalitet i helsetjenesten Ordstyrer: Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Måling av kvalitet i Norge hva vet vi og hvordan kan vi bli bedre? Geir Bukholm Avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Development of guidelines and quality indicators in primary care Tim Stokes Consultant Clinical Adviser, National Institute of Clinical Excellence, UK PAUSE (30 minutter)

Program 28. oktober 2010 Vi håper du er fornøyd med seminaret. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten behandler mange interessante og aktuelle saker. Følg med på rådets hjemmeside, der du kan melde deg på rådets elektroniske nyhetsbrev. www.kvalitetogprioritering.no Postadresse: Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestedet Park 7, inngang fra Stensberggata Sentralbord: 23 25 50 00 Telefax: 23 25 50 10 post@kvalitetogprioritering.no www.kvalitetogprioritering.no

SCREENING FOR ULIKE KREFTFORMER: FAGSEMINAR OM KREFTSCREENING 09.30 10.00 Registrering, kaffe & rundstykker 10.00 10.10 Velkommen Møteleder Bjørn-Inge Larsen, helsedirektør og rådsleder KREFTSCREENING: 10.10 10.25 Myndighetsperspektiv Bjørn Erikstein, ekspedisjonssjef Helse- og omsorgsdepartementet 10.30 11.15 Internasjonalt perspektiv Elsebeth Lynge, professor Københavns universitet 11.15 11.30 Allmennmedisinsk perspektiv Tor Carlsen, kommuneoverlege Drammen 11.30 11.45 Helseøkonomisk perspektiv Elina Aas, dr. polit Universitetet i Oslo 11.45 12.45 Lunsj på hotell Edderkoppen, St. Olavs plass 1 12.45 13.10 Bryst- og livmorhalskreft Tor Haldorsen, forsker Kreftregisteret 13.10 13.30 Prostatakreft Olbjørn Klepp, overlege og professor Norges teknisknaturvitenskapelige universitet 13.30 13.50 Lungekreft Vidar Søyseth, overlege og professor Universitet i Oslo 13.50 14.20 Tykk- og endetarmskreft Michael Bretthauer, dr. med, forsker Kreftregisteret 14.20 14.40 Hvordan kan screeningprogram evalueres? Mette Kalager, lege Oslo universitetssykehus HF 14.40 15.00 Pause m/kaffe og te 15.00 15.45 Paneldiskusjon Ordstyrer: Stein Kaasa, klinikksjef og professor Norges teknisknaturvitenskapelige universitet Deltagere: Geir Hoff, Kreftregisteret, professor Universitetet i Oslo Lars Vatten, professor Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Marte Walstad, fastlege Ranheim legekontor Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær Kreftforeningen Tone Nordøy, overlege Universitetssykehuset Nord-Norge 15.45 16.00 Oppsummering

SKILLEARK

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 10/11 Saksnummer 2011/52 Dato 13. januar 2011 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Drøftingssak: Nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjensten innspill til nytt rundskriv Bakgrunn Nasjonale tjenester er en fellesbetegnelse for nasjonale behandlingstjenester (landsfunksjoner), flerregionale behandlingstjenester og nasjonale kompetansetjenester (nasjonale medisinske kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten). Helse- og omsorgsdepartementet har ønsket å styrke den nasjonale styringen av høyspesialisert pasientbehandling og nasjonale kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. Departementet har derfor blant annet foreslått å etablere et nytt styringssystem fra 2011 for alle nasjonale tjenenester i spesialisthelsetjenesten. Dette omfatter høyspesialisert behandling som bør sentraliseres til ett eller to steder i landet (nasjonale behandlingstjenester) og alle nasjonale kompetansesentre (nasjonale kompetansetjenester) i spesialisthelsetjenesten. På basis av rapporten Framtidig organisering av høyspesialiserte tjenester fra de regionale helseforetakene i september 2006 som Helsedirektoratet sluttet seg til, ga departementet i mars 2008 de regionale helseforetakene i oppdrag å utarbeide et helhetlig forslag til hvilke landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentre i spesialisthelsetjenesten det er behov for i et femårsperspektiv, og hvor disse bør lokaliseres. Departementet mottok rapport og anbefalinger fra Helse Vest RHF, på vegne av de regionale helseforetakene, 23. desember 2009. I arbeidet har ulike fagmiljøer, universitet, regionale brukerutvalg, Helsedirektoratet og Kunnskapssenteret vært involvert. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering har vært orientert om arbeidet og det er gjennomført en intern høringsprosess der helseforetakene og private ideelle sykehus har hatt anledning til å gi innspill til forslaget. Helsedirektoratet fikk i oppdrag å sikre at berørte parter er hørt på en hensiktsmessig måte, herunder behandling i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering og at universitets- og høyskolesektoren og brukerne har vært hørt i prosessen. Helsedirektoratet ble også gitt i oppdrag å gi en særskilt anbefaling for videre prosess for fremtidig organisering av nasjonale kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger ut fra de vurderinger og anbefalinger som ligger i forslaget fra de regionale Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 6

SAKSFREMLEGG helseforetakene. Helsedirektoratet leverte sin anbefaling til departementet 15. mars 2010. Tidligere behandling i Nasjonalt råd Et av mandatpunktene til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering fremhever som aktuelle for behandling i Rådet er Spørsmål knyttet til fordeling og bruk av nasjonale kompetansesentra og landsfunksjoner/flerregionale funksjoner. Det er tolket som at Rådet er tiltenkt en selvstendig rolle i spørsmål knyttet til dette punktet. Rådet har blitt orientert om dette oppdraget og prosessen i tre tidligere møter: 18. mars 2008, 26. mai 2008, 20. april 2009. I det siste møtet ble det understreket i vedtaket at Rådet ønsker også videre å ha en selvstendig rolle når fremtidige spørsmål om landsog flerregionale funksjoner og nasjonale kompetansesentra tas opp. I tillegg drøftet rådet ulike prinsipielle spørsmål 15. februar 2010. Av referatet fra møtet 15. februar 2010 fremgår det at rådets medlemmer var opptatt av å gi anerkjennelse til det omfattende utredningsarbeidet som Helse Vest RHF har gjort i denne saken. I tillegg ble det av flere berørt hvordan rådet kan forholde seg til vurdering av enkeltsaker da høyspesialiserte tjenester berører både kvalitets- og prioriteringsdimensjonen. Videre ble det understreket at rådet bør involveres i diskusjoner knyttet til enkeltsaker der hvor det er uenighet, og i etablering av nye sentra. Det ble stilt spørsmål både om tjenester i skjæringspunktet mellom spesialist- og primærhelsetjenesten, som utredningen foreslår tatt ut av spesialisthelsetjenestens styringsområde, og om etablering av kompetansesentra i primærhelsetjenesten. Dette var ikke mandatet for det foreliggende arbeidet, men det ble av flere påpekt betydningen av at dette også blir ivaretatt. På bakgrunn av denne diskusjonen ble det blant annet fattet følgende vedtak: Rådet ønsker i den fremtidige saksbehandling av høyspesialiserte tjenester å bli orientert om prinsipielle spørsmål og konkrete spørsmål som måtte reises i enkeltsaker, før saken går til beslutning i HOD. I tillegg ønsker Rådet å være en aktiv bidragsyter i kommende diskusjoner omkring etablering av nye nasjonale tjenester. Dette vil være et ledd i et nytt mer enhetlig styringssystem. Rådet oppfatter det som mest hensiktsmessig at alle nasjonale tjenester hører inn under samme styringssystem, men erkjenner at diskusjonen rundt en handlingsplan for sjeldensentra bør håndteres som en egen sak. Rådet anser det som mest hensiktsmessig at alle sentra som hører under spesialisthelsetjenesten forankres i RHFene, og at RHFene dermed trekkes Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 6

sterkt inn i diskusjonen rundt enhetlige behov og måloppnåelse. SAKSFREMLEGG HODs ønske om fornyet rådsbehandling Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har utarbeidet en ny forskrift om om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Forskriften, som trådte i kraft 1. januar 2011, følger som vedlegg til saken. Departementet har ønsket at Nasjonalt råd skal involveres i arbeidet med nytt rundskriv til forskriften. Departementet ser behov for at det utarbeides et rundskriv som supplerer den nye forskriften om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Det vises til gjeldende rundskriv I-19/2003 (eget vedlegg). HOD ønsker at det nye rundskrivet skal utarbeides med utgangspunkt i ny forskrift. I arbeidet vil det være viktig å ta hensyn til merknadene til forskriften slik disse fremkommer i høringsnotatet samt vurdere relevante høringsuttalelser og gjeldende rundskriv I-19/2003. Høringsnotat og høringsuttalelser høsten 2010 Helse- og omsorgsdepartementet sendte ut forslag til endringer i forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus m.m. september 2010. Høringsfristen ble satt til 1. november 2010. Av Høringsbrevet fremgår det at hensikten med forslagene er å gi bestemmelser om godkjenning av universitetssykehus på bakgrunn av en endring i universitets- og høyskolelovens bestemmelser, samt om godkjenning av nasjonale tjenester som tidligere gikk under betegnelsene landsog flerregionale funksjoner, nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner og kompetansesentre for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemminger 1. Oppsummering av høringsuttalelsene nasjonale kompetansetjenester Flertallet av høringsinstansene hadde ingen merknader til forslag til endringer i forskriften. Helse Vest RHF og Helse Nord RHF støttet forslagene og viste til styrebehandling i desember 2009. De regionale helseforetakene viste også til behovet for større dynamikk i opprettelsen og avvikling av tjenester. Her ble opprettelsen av Helsedirektoratets rådgivingsgruppe, hvor de regionale helseforetakene, samarbeidsorganene med universitetene, KS og brukerorganisasjonene skal være representert trukket frem. Ingen av høringsinstansene har merknader til endringer i betegnelsene til nasjonale behandlingstjenester, flerregionale behandlingstjenester og nasjonale 1 Alle dokumenter i saken finnes på HODs hjemmesider: http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/hoeringer/hoeringsdok/2010/horingsnotat-om-forslag-tilendringer-i-.html?id=614607 Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 6

SAKSFREMLEGG kompetansetjenester. Behovet for regulering av referansegrupper for å sikre likebehandling fra hele landet har flere av høringsinstansene satt fokus på. Flere høringsinstanser understreker også behovet for en presisering av brukerrepresentasjon i referansegruppene. Flere understreker behovet for kompetansetjenester på kommunalt nivå og på tvers av nivåer. Sjeldenområdet I høringsuttalelsene er det gitt uttrykk for positive holdninger til at tilbudet til personer med sjeldne og lite kjente diagnoser side-/likestilles med behovet for kompetansesentertilbud som for de nasjonale medisinske kompetansesentrene. De som har avgitt høringsuttalelse støtter i hovedsak forslaget. Flere uttaler at veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning ikke bør avgrenses til helsetjenesten, men til hele tjenesteapparatet, da tverrfaglige tjenester er viktig for disse gruppene. Det foreslås at dette punktet endres til hele tjenesteapparatet, eller til hele helsetjenesten og øvrig tjenesteapparat. Koordinering og støtte til de nasjonale kompetansetjenestene Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) peker i sitt høringssvar på at en av de viktigste oppgavene for de nasjonale kompetansetjenestene vil være å bygge opp og formidle kompetanse. Det peker derfor på at tjenestene til en viss grad selv bør inneha kompetanse til å sammenfatte forskning og produsere systematiske oversikter innen sine fagområder. Å sammenstille forskningsbasert kunnskap med kunnskap og informasjon fra andre kilder slikt som fra klinikk (erfaringsbasert kunnskap) og brukerne vil videre være viktig kompetanse å inneha. Departementet har fulgt opp dette gjennom å gi kompetansetjenestene i oppgave å bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Kunnskapssenteret foreslår også at kompetansetjenestene bør utvikle pasientinformasjon og bidra i arbeid med faglige indikatorer, retningslinjer og prosedyrer. På denne måten vil kompetansetjenestene bidra i nasjonalt faglig arbeid. Kunnskapssenteret anbefaler dessuten i sin høringsuttalelse at det bør etableres et nasjonalt samarbeid, for eksempel i form av et nettverk, bestående av kompetansetjenestene slik at disse arbeider etter de samme metoder og tilnærminger og gjensidig kan lære av hverandre. I tillegg pekes det på at Kunnskapssenteret vil kunne inneha en understøttende rolle både for kompetansetjenestene og for et eventuelt nettverk i tråd med tidligere føringer i statsbudsjettet når det gjelder Kunnskapssenterets virksomhet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 6

SAKSFREMLEGG Forskriften om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjensten De nasjonale kompetansetjenestene reguleres fra 1. januar 2011 gjennom forskrift. Forskriftens virkeområde fremgår av 1 hvor det heter at den gjelder godkjenning av sykehus, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Kapittel 1 og 2 gjelder henholdsvis Godkjenning av sykehus og Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus. I kapittel 4 finnes bestemmelsene om godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. I følge 4-1 skal de regionale helseforetakene søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester. Departementet kan også beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenning ikke lenger er tilfredstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten. I 4-5 oppstilles de generelle vilkårene for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste. For å få en slik godkjennelse må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi: Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid. Økt nasjonal kompetanse. Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. I tillegg heter det at ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur. Hvilke oppgaver nasjonale kompetansetjenester skal ha fremgår av 4-6. I følge denne bestemmelsen skal tjenesten ivareta følgende oppgaver innefor sitt ansvarsområde: Bygge opp og formidle kompetanse. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Delta i forskning og etablering av forskernettverk. Bidra i relevant undervisning. Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Etablere faglige referansegrupper. Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 5 / 6

SAKSFREMLEGG De regionale helseforetakenes innspill til rundskriv Sekretariat har, i samråd med rådets leder, kontaktet Helse Vest RHF for å høre hvilke elementer om nasjonale kompetansetjenester fra RHFenes rapport i 2009 som det kunne være fordelaktig å ta inn i et rundskriv. Helse Vest RHF, ved fagdirektør Baard Christian Schem, har som svar på denne forespørselen oversendt et notat datert 24. januar 2011. Notatet følger som vedlegg saken. Helsedirektoratets forslag til nytt rundskriv Helsedirektoratet har, med bakgrunn i at departementet har bedt om innspill fra Nasjonalt råd til revisjon av rundskriv, utarbeidet et utkast til nytt rundskriv som er tenkt å erstatte det gjeldende rundskriv I-19/2003. Helsedirektoratets forslag er bygget opp over samme lest som det tidligere rundskrivet, men er oppdatert i forhold til den nye forskriftsteksten. Forslaget er tenkt som et utgangspunkt for rådets diskusjon, og vil bli ettersendt så snart det foreligger. Leders forslag til vedtak Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten slutter seg til Helse- og omsorgsdepartementets ønske om å utarbeide et nytt rundskriv til Forskrift av 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus m.m. Nasjonalt råd anbefaler at oversikten over nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten ferdigstilles og offentliggjøres så raskt som mulig. Rådet anbefaler at Helsedirektoratet ferdigstiller forslaget om nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten under hensyntagen til de synspunkter som har fremkommet under dagens diskusjon. Nasjonalt råds rolle når det gjelder spørsmål knyttet til fordelig og bruk av nasjonale tjenester i spesialist- og primærhelsetjenesten bør gjøres tydeligere i det kommende rundskrivet. Dette gjelder særlig ansvarsfordelingen mellom Helsedirektoratet, direktoratets rådgivningsgruppe og Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten. Nasjonalt råd ønsker å bli konsultert i forbindelse med fremtidige revisjoner av rundskrivet. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 6 / 6

FOR 2010-12-17 nr 1706: Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten DATO: FOR-2010-12-17-1706 DEPARTEMENT: HOD (Helse- og omsorgsdepartementet) AVD/DIR: Helserettsavdelingen PUBLISERT: I 2010 hefte 14 IKRAFTTREDELSE: 2011-01-01 SIST-ENDRET: ENDRER: FOR-2001-12-18-1539 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1999-07-02-61- 2-1a, LOV-1999-07-02-61- 2-3 SYS-KODE: BG09a, BG09b NÆRINGSKODE: 9335, 9336 KUNNGJORT: 23.12.2010 kl. 14.30 RETTET: KORTTITTEL: Forskrift om godkjenning av sykehus m.m. For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf- 20101217-1706.html INNHOLD Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Kapittel 1. Virkeområde 1-1. Virkeområde Kapittel 2. Godkjenning av sykehus 2-1. Krav om godkjenning 2-2. Krav til søknaden 2-3. Adgang til å trekke godkjenningen tilbake 2-4. Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet 2-5. Pålegg Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus 3-1. Krav om godkjenning 3-2. Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus 3-3. Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 4-1. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester 1

4-2. Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester 4-3. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester 4-5. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste 4-6. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester Kapittel 5. Ikraftsetting 5-1. Ikraftsetting Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. desember 2010 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) 2-1a femte ledd, 2-3 nr. 1 og 4-1 andre og fjerde ledd. 1-1. Virkeområde Kapittel 1. Virkeområde Forskriften gjelder godkjenning av sykehus, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. 2-1. Krav om godkjenning Kapittel 2. Godkjenning av sykehus Etablering av sykehus må godkjennes av departementet før det kan ytes helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven 4-1. Sykehus som er omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven 4-2 skal søke om ny godkjenning ved bygging, utbygging eller ombygging av sykehus der byggearbeidene er anslått til samlet 500 millioner kroner eller mer. Videre skal det søkes om godkjenning ved endring i sykehusvirksomhet som vil få vesentlige konsekvenser for andre regionale helseforetaks tjenestetilbud. Private sykehus som omfattes av annet ledd, men som ikke mottar driftstilskudd fra et regionalt helseforetak eller fra staten, skal søke om ny godkjenning også ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder. Private sykehus som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesteloven 4-2 om legefordeling skal søke om ny godkjenning ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder eller utvidelse av antall senger med mer enn 40 % eller med mer enn 10 senger i forhold til allerede godkjent sengeantall. Opprettelse av mer enn tre nye stillinger i løpet av to år samlet for radiografer eller legespesialister innen medisinske laboratoriefag eller radiologi skal forelegges departementet for vurdering av om opprettelsen innebærer en vesentlig endring som krever ny godkjenning. 2

Endringer i godkjent sykehus etter bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke gjennomføres før godkjenning foreligger. Sykehus som er blitt godkjent før denne forskriftens ikrafttreden skal fremdeles anses som godkjent. 2-2. Krav til søknaden Ved søknad om godkjenning etter 2-1 annet ledd, skal hovedfunksjonsprogrammet vedlegges søknaden. 2-3. Adgang til å trekke godkjenningen tilbake Godkjenning kan trekkes tilbake dersom virksomheten ikke drives forsvarlig. Ved brudd på vilkår knyttet til godkjenningen, kan godkjenningen trekkes tilbake dersom dette er i samsvar med de alminnelige forvaltningsrettslige regler om omgjøring. 2-4. Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi. Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter. Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter. 2-5. Pålegg Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som er omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven 4-2 å ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens 4-2. Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus 3-1. Krav om godkjenning Det regionale helseforetaket må søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus. Ved organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bruk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning. 3-2. Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus 3

Følgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus: Helseforetaket og/eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at 1. det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning 2. kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset 3. det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner 4. det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og 5. det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde. 3-3. Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet Samarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i 3-2 skal legges til grunn ved vurderingen. Saken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse før Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken. Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten 4-1. Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester. Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten. 4-2. Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet. En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak. 4-3. Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi: - Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet. - Økt kvalitet og kompetanse. 4

- Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur. 4-4. Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver: - Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen. - Overvåke og formidle behandlingsresultater. - Delta i forskning og etablering av forskernettverk. - Bidra i relevant undervisning. - Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. - Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. 4-5. Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi: - Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid. - Økt nasjonal kompetanse. - Bedre nasjonal kostnadseffektivitet. Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur. 4-6. Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde: - Bygge opp og formidle kompetanse. - Overvåke og formidle behandlingsresultater. - Delta i forskning og etablering av forskernettverk. - Bidra i relevant undervisning. - Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. - Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. 5

- Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. - Etablere faglige referansegrupper. - Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer. 5-1. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft 1. januar 2011. Kapittel 5. Ikraftsetting Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus. Databasen sist oppdatert 1. jan 2011 6

Rundskriv I 19/2003 Om høyspesialiserte tjenester landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra Til: Regionale helseforetak Vår ref.: 03/0347 HTA 2 HMR Dato: 19.12.2003 Med bakgrunn i endringer i organisering av spesialisthelsetjenesten, jf. Ot. prp. nr 66 (2000 2001) og Innst. O. nr. 118 og forslag til endringer i finansieringssystemet for spesialisthelsetjenesten, jf. St. meld. nr. 5(2003 2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten og Innst. S. nr. 82 (2003 2004), ser Helsedepartementet behov for å informere om status for landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv I 36/99 og rundskriv I 8/2000. I det følgende defineres landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra og det gis en oppdatert status i forhold til styring, rapportering og finansiering av disse funksjonene. For ytterligere informasjon vises det til omtale i hhv kap. 6 og kap. 8 i St. meld. nr. 5 (2003 2004) (særskilt kapittel 6 og kapittel 8) og Stortingets behandling av denne, jf Innst. S. nr. 82 (2003 2004). 1. Fastsetting av funksjoner De regionale helseforetak skal søke Helsedepartementet om oppretting eller endring av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra. Sosial og helsedirektoratet er faglig rådgiver for Helsedepartementet. Sosial og helsedirektoratets rådgivende funksjon innebærer å foreta faglige vurderinger av søknader om oppretting eller forslag om avvikling av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra, samt å vurdere behov for opprettelse av nye funksjoner. Helsedepartementet fatter vedtak om etablering (eller evt. avvikling) av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra og ved hvilke regionale helseforetak disse skal være lokalisert, jf Forskrift om godkjenning av sykehus og om lands og flerregionale funksjoner ved sykehus som trådte i kraft 01.01.2002. Forskriften er hjemlet i lov av 2. juli 1999 nr. 61 Om spesialisthelsetjenesten m.m. 2 1a og 2 3 nr. 1. Hensikten er å sikre god ressursutnyttelse, høy kvalitet på behandlingstilbudet bl.a. ved å sikre et tilstrekkelig pasientgrunnlag og en rimelig geografisk fordeling av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra. Departementet vil ikke lenger regulere opprettelse eller avvikling av flerregionale funksjoner. De regionale helseforetak forutsettes å inngå et samarbeid om lokalisering av funksjoner som det ikke er rasjonelt å etablere i alle regioner, samt å etablere nødvendige avtaler om kostnadsdeling eller kjøp av tjenester. Staten vil fremdeles kunne pålegge de regionale helseforetak å opprette eller avvikle flerregionale funksjoner. 2. Oversikt over funksjoner En oppdatert oversikt over godkjente landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra, 1

samt godkjente flerregionale funksjoner finnes i et eget dokument. Helsedepartementet vil kontinuerlig oppdatere rundskrivet. 3. Definisjoner og oppgaver 3.1 Landsfunksjoner En landsfunksjon er en høyt spesialisert klinisk virksomhet som ut fra en samlet vurdering av behov, vanskelighetsgrad og kostnader skal utøves ett sted i landet. En landsfunksjon kjennetegnes ved: sjeldne lidelser som det ikke er hensiktsmessig å bygge opp tilbud for flere steder i landet særlig kostbare investeringer tilbudet krever særskilt høy faglig kompetanse En landsfunksjon innebærer at pasientene som trenger denne behandlingen kun skal behandles ved det sykehuset som er tildelt landsfunksjon når det gjelder den spesielle behandlingen. Andre sykehus skal ikke bygge opp et behandlingstilbud som er fastsatt som landsfunksjon. En landsfunksjon skal også ivareta kompetansesenteroppgaver innenfor sitt faglige område, som beskrevet under pkt. 3.2. 3.2 Nasjonale medisinske kompetansesentra Nasjonale kompetansesentra for høyspesialisert medisin skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde. Kompetansesentre skal ikke selv drive pasientbehandling, men det vil i enkelte tilfeller være hensiktsmessig at pasientbehandling er knyttet til virksomheten. Viktige oppgaver er: Bidra til samt drive forskning og fagutvikling innen fagfeltet. Dette innebærer både å drive forskning i egen regi, samt bidra til forskning og fagutvikling i andre fagmiljøer for å bygge opp nasjonal kompetanse. Kompetansesenteret forutsettes å følge internasjonal fagutvikling, samt ved behov bidra til etablering og kvalitetssikring av nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor fagområdet. Undervisning innenfor eget fagområde i grunn, videre og etterutdanninger Veiledning og rådgivning på nasjonalt nivå innenfor eget fagområde, dvs. sikre spredning av kompetanse til landet for øvrig. Bidra til å gjøre informasjon tilgjengelig på eget fagområde. 4. Referansegrupper Landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra skal oppnevne en referansegruppe med representanter fra alle regionale helseforetak. Målsetningen er å sikre forankring og lik tilgang til de høyspesialiserte tjenestene. For enkelte sentra må brukermedvirkning vurderes. 2

5. Finansiering Høyspesialisert medisin, herunder landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra, finansieres gjennom ulike tilskudd til de regionale helseforetak. De samlede tilskuddene skal gi grunnlag for å sikre drift av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra. Fra 2004 vil lands og flerregionale funksjoner i sin helhet være finansiert gjennom ordinære finansieringsordninger for pasientbehandling. Tidligere øremerkede tilskudd til lands og flerregionale funksjoner er fra 2004 innlemmet i basisbevilgningen til de regionale helseforetak. Helsedepartementet vil samtidig sette i gang et arbeid for å utvikle mer spesifikke DRG for høyspesialisert behandling. De statlige, normerte prisene for gjestepasientoppgjør avvikles for landsog flerregionale funksjoner fra 2004. Det vises til omtale i styringsdokumentene til de regionale helseforetak for 2004. Fra 2004 er det opprettet et nytt øremerket tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra. Det nye tilskuddet skal bidra til å sikre finansiering av nasjonale medisinske kompetansesentra gjennom øremerket tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra og øremerket tilskudd til forskning. Det vises til omtale i St. prp. nr. 1 (2003 2004), jf. Innst. S. nr. 11 (2003 2004). 6. Rapportering De regionale helseforetak skal framlegge en årlig rapport over virksomheten knyttet til de ulike landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra de er tillagt ansvar for. Rapportene skal være behandlet av referansegruppene før innrapportering fra de regionale helseforetak. Den årlige rapporten skal sendes Helsedepartementet med kopi til Sosial og helsedirektoratet. Følgende informasjon skal fremgå der dette er relevant Antall behandlede pasienter fordelt pr. funksjon og helseregion Antall (i) publiserte artikler, (ii) avlagte doktorgrader, (iii) etablerte kvalitetsregistre og (iv) utarbeidede faglige retningslinjer Antall undervisningstimer innenfor grunn, videre og etterutdanninger Oversikt over veiledning og informasjonssvirksomhet overfor andre deler av helsetjenesten og pasienter og pårørende (antall arrangerte kurs, utarbeidet veiledningsmateriell, etablerte tiltak mv) Egenevaluering av virksomheten spesielt med tanke på behov for avvikling eller endring av funksjoner Driftsregnskap for de ulike landsfunksjoner og nasjonale kompetansesentra Frist for rapportering fra de regionale helseforetakene er satt til 15. februar det påfølgende år. Rapporteringen forutsettes å gi informasjon om virksomheten drives etter forutsetningene, status for de ulike funksjonene og om det er aktuelt å gjøre endringer i forhold til en aktuell funksjon. Sosial og helsedirektoratet er i 2003 gitt i oppdrag å evaluere de høyspesialiserte tjenestene. Helsedepartementet vil, med bakgrunn i anbefaling fra Sosial og helsedirektoratet, vurdere behov 3

for omgjøring eller avvikling av de ulike funksjonene. Helsedepartementet vil komme tilbake til dette i eget brev. Med hilsen Andreas Disen e.f. ekspedisjonssjef Heidi Langaas avdelingsdirektør Kopi: Sosial og helsedirektoratet Statens helsetilsyn Landets fylkesmenn 4

Vedlegg til rundskriv I-19/2003 (pr september 2007) Oversikt over landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra i spesialisthelsetjenesten Landsfunksjoner (pasientbehandling) HELSE SØR-ØST RHF Ullevål universitetssykehus HF Rekonstruksjoner ved medfødte misdannelser i øyeregionen (oculoplastikk) Medfødt glaukom Retinoblastombehandling (med Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF) Landsfunksjon for behandling av personer som har vært utsatt for biologisk eller kjemisk agens eller radioaktiv stråling (ABC-skader) Aker universitetssykehus HF Landsfunksjon for unge og voksne døve med psykiske lidelser Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Behandling med perfusjonskjemoterapi Bekkeneksentrasjon ved gynekologisk kreft Behandling av choriocarcinom Behandling av store hemangiomer og vaskulære malformasjoner Transseksualisme (Gender identity disorder) Organtransplantasjoner (hjerte, lunge, nyre, lever, bukspyttkjertel) Revmakirurgi hos barn Nyfødtscreening for medfødt hypothyreose og Føllings sykdom samt oppfølging av barn og voksne med Føllings sykdom Avansert replantasjonskirurgi Kirurgisk arytmibehandling Elektiv bløderkirurgi Cochleaimplantat hos barn Kraniofacial kirurgi (med Ullevål universitetssykehus HF) Epilepsikirurgi Behandling av medfødt hypoplastisk venstre hjertesyndrom Embolisering av cerebrale arteriovenøse malformasjoner Elektiv åpen hjertekirurgi hos barn Utredning for epilepsikirurgi Utredning av pasienter med epilepsi og store funksjonshemninger Høyspesialisert rehabilitering/habilitering av pasienter med vanskelig kontrollerbar epilepsi

HELSE VEST RHF Helse Bergen HF Strålekniv Behandling av keratoprotese Avansert brannskadebehandling Elektiv hyperbarmedisinsk behandling HELSE MIDT-NORGE RHF St. Olavs Hospital HF Kompliserte rygglidelser Fotoferesebehandling Avansert invasiv fostermedisin HELSE NORD RHF Universitetssykehuset Nord-Norge HF Avansert trombocyttimmunologi Flerregionale funksjoner (pasientbehandling) HELSE SØR-ØST RHF /HELSE VEST RHF Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og Helse Bergen HF Cochleaimplantat hos voksne Intersex Leppe-kjeve-ganespalte Standard allogen benmargstransplantasjon Episkleral brachyterapi Ullevål universitetssykehus HF og Helse Bergen HF Kateterbasert ablasjonsbehandling av hjertearytmier HELSE SØR-ØST RHF /HELSE MIDT-NORGE RHF Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF og St. Olavs Hospital HF Avansert ortopediteknikk Neonatalkirurgi Sædbank

Nasjonale medisinske kompetansesentre for spesialisthelsetjenesten HELSE SØR-ØST RHF Aker universitetssykehus HF Læring og mestring Ullevål universitetssykehus HF Aldersdemens (med Sykehuset Vestfold) Import- og tropesykdommer (med Haukeland sykehus) Cystisk fibrose Prehospital akuttmedisin (NAKOS) Blodtypeserologi Diakonhjemmet sykehus Reumatiske lidelser Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF Sarkomer Gynekologisk onkologi Nevroendokrine svulster Medfødte muskelsykdommer (med Universitetssykehuset Nord-Norge HF) Barnerevmatologi Medfødte stoffskiftesykdommer Solide svulster hos barn Dysmeli (i samarbeid med Trenings- og rådgivningssenteret) Barnehabilitering med vekt på ernæring Barnehabilitering med vekt på bevegelse (cerebral parese) Amming Studier av langtidseffekter etter kreftbehandling Kvinnehelse Epilepsi og utviklingshemming HELSE VEST Haraldsplass sykehus Formidlingssenter i geriatri Helse Bergen HF Hyperbar medisin Helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KOKOM) Vestibulære sykdommer Hjemmerespiratorbehandling Gastroenterologisk ultralyd Tropemedisin og importerte infeksjonssykdommer (med Ullevål universitetssykehus) Nefropatologi Multippel sklerose Funksjonell MRI (med St. Olavs Hospital HF) Leddproteser

Søvnsykdommer Legevaktmedisin (med Universitetet i Bergen og KOKOM) Stavanger universitetssjukehus Bevegelsesforstyrrelser HELSE MIDT-NORGE St. Olavs HospitalHF Fostermedisin NMR-spektroskopi Nasjonalt kompetansesenter for funksjonell MRI (med Helse Bergen HF) Avansert laparoskopisk kirurgi Ortopediske implantater Hodepine Kompetansesenter for pasienter med sammensatte lidelser 3-D ultralyd i nevrokirurgi 3-D ved laparoskopi 3-D ved vaskulære aneurismer HELSE NORD Universitetssykehuset i Nord-Norge HF Telemedisin Antibiotikaresistens Kompetansesenter for muskelsykdommer (med Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF )

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 51 96 38 00 Luramyrveien 71 Postboks 303 Forus Telefaks: 51 96 38 01 4313 Sandnes 4066 Stavanger helse@helse-vest.no Org.nr. 983 658 725 www.helse-vest.no Notat Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helseog omsorgstjenesten Fra: Baard-Christian Schem, fagdirektør Dato: 24.01.2011 Emne: Nasjonale tjenester - nytt rundskriv Under følger innspill til forespørsel jf. e-post 12.01.11 Viktigste elementer som ble foreslått til HOD gjennom rapporten fra RHFene om nasjonale tjenester, som ikke er tatt med i forskriften eller som med fordel kan fremkomme i et evt. rundskriv: Behovet for sterkere styring for å sikre bedre dynamikk o RHF-ene mener det er behov for sterkere styring av disse tjenestene enn det har vært til nå og det gjelder spesielt i forhold til oppfølging av tjenestene. Etablering av gode referansegrupper kan sikre noe av dette, men foreslått modell i forskriften synes noe svak i forhold til oppfølging av referansegruppene og vurdering av om de følger opp oppgaven sin. Med andre ord, det bør få konsekvenser dersom tjenesten ikke lever opp til de krav som er satt både til innhold, referansegrupper og rapportering. o RHF-ene påpekte behovet for et dynamisk styringssystem som kan fange opp den medisinske og teknologiske utvikling i stedet for en forvaltning av en statisk og detaljert 5-årsplan. RHFene forslo etablering av en sekretariats- eller driverfunksjon som bør følge opp dette, i et løpende samarbeid med Helsedirektoratet, Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, universitetene, brukere og ansattes representanter. o En viktig faktor er opprettelse av en nettside med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om gjeldende nasjonale oppgavefordeling. Dette vil både klargjøre ansvarsforhold i møte med enkeltpasienter og grupper, og forhindrer konflikter basert på ulik oppfatning av hva som til enhver tid er gjeldende nasjonal funksjonsfordeling. o Forskriften sier lite om RHF-ene sin rolle i styringssystemet de bør ha en tydeligere rolle i oppfølging av tjenestene. Referansegrupper bør ledes av representant fra en region som ikke eier tjenesten. Dette er ikke spesifisert i forskriften, kun at alle regioner skal være representert. Dette er et sentralt punkt i rapporten, der hensikten er å trekke alle RHF inn i styring og ansvar for den nasjonale tjeneste. En velfungerende nasjonal tjeneste forutsetter ikke bare at den høyspesialiserte del av pasientforløpet er godt. Man er avhengig av riktig og geografisk balansert pasientseleksjon, gode henvisningsrutiner, forberedelser før høyspesialisert fase og langsiktig oppfølging. De RHF som ikke har den aktuelle nasjonale tjeneste vil også være sentrale når pasientene skal følges opp i nasjonale kvalitetsregistre eller i vitenskapelige studier. De to eller tre RHF som ikke har den aktuelle nasjonale behandlingstjeneste, har fortsatt et sørge for ansvar for sine pasienter, og må være aktivt involvert i den aktuelle nasjonale behandlingstjeneste som lojale støttespillere og krevende bestillere, selv om den høyspesialiserte fase av pasientforløpet foregår i et annet RHF. Tilsvarende bør regioner som ikke har en bestemt nasjonal kompetansetjeneste være aktiv med å stille krav om at tjenesten dekker hele landet, og delta aktivt i utformingen av tjenesten.

Finansiering o Det forutsettes at foreslåtte endringer ikke skal føre til endring i finansieringsordning. o RHF-ene har påpekt et behov for en robust finansiering av kompetansetjenestene, også de som er knyttet til behandlingstjenestene (en behandlingstjeneste er også pålagt å inneha en kompetansetjeneste knyttet til seg). Dette kan for eksempel være en standard grunnfinansiering. Også i forhold til finansiering vil et sekretariat kunne ha en rolle i forhold til å foreslå hvordan midler skal nyttes ved avvikling av tjenester. Side 2

Forslag til felles nytt rundskriv om nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet har med bakgrunn i teksten til gjeldende rundskriv, lagt inn forslag til ny tekst basert på denne gjennomgangen. Vi gjør oppmerksom på at henvisningene i dokumentet er basert på gjeldende rundskriv. Om Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Til: Regionale helseforetak Vår ref. Dato: 00.00.2011 Med bakgrunn i at det 1.1. 2011 kom en ny Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (FOR-2010-12- 17 nr.1706) ser Helsedepartementet behov for å informere om status for nasjonale behandlingstjenester (tidligere landsfunksjoner), nasjonale medisinske kompetansetjenester (tidligere nasjonale medisinske kompetansesentra) og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i spesialisthelsetjenesten. Rundskrivet erstatter tidligere rundskriv I-19/2003. I det følgende defineres nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger, og det gis en oppdatert status i forhold til styring, rapportering og finansiering av disse funksjonene. For ytterligere informasjon vises det til omtale i hhv kap. 6 og kap. 8 i St. meld. nr. 5 (2003-2004) (særskilt kapittel 6 og kapittel 8) og Stortingets behandling av denne, jf Innst. S. nr. 82 (2003-2004), St.prop.1 S (2004-2005) kpt 8.2.3 og St.prop.1S (2009-20109) s 128. Rundskrivet omfatter nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger i spesialisthelsetjenesten. 1. Fastsetting av funksjoner De regionale helseforetak skal søke Helsedirektoratet om oppretting eller endring av nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Enkeltbrukere eller brukerorganisasjoner kan også søke om tilbud fra en kompetansetjeneste for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Det kan også fremmes forslag fra Helsedirektoratet. Helsedirektoratet er faglig rådgiver for Helsedepartementet. Helsedirektoratets rådgivende funksjon innebærer å foreta faglige vurderinger av søknader om oppretting eller forslag om avvikling av nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger, samt å vurdere behov for opprettelse av nye funksjoner. Under prosessen med vurdering av søknader benytter Helsedirektoratet et rådgivende utvalg bestående av representanter for RHF, universiteter, høyskoler, KS og pasientorganisasjoner. Rådet styrkes med egne representanter med adekvat kompetanse når saker fra sjeldenfeltet skal behandles. I tillegg til medisinskfaglig kompetanse vil det være aktuelt med representant fra Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Enkelt saker med spørsmål av prinsipiell karakter vil bli forelagt Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. 1

Helsedepartementet fatter med basis i rådet fra Helsedirektoratet vedtak om etablering (eller evt. avvikling) av nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger og ved hvilke regionale helseforetak disse skal være lokalisert, jf Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft 1.1.2011. Forskriften er hjemlet i lov av 2. juli 1999 nr. 61 Om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a og 2-3 nr. 1. Hensikten er å sikre god ressursutnyttelse, høy kvalitet på behandlingstilbudet bl.a. ved å sikre et tilstrekkelig pasientgrunnlag og en rimelig geografisk fordeling av landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesentra. Departementet vil ikke lenger regulere opprettelse eller avvikling av flerregionale funksjoner. De regionale helseforetak forutsettes å inngå et samarbeid om lokalisering av funksjoner som det ikke er rasjonelt å etablere i alle regioner, samt å etablere nødvendige avtaler om kostnadsdeling eller kjøp av tjenester. 2. Oversikt over funksjoner En oppdatert oversikt over godkjente nasjonale behandlingstjenester og nasjonale medisinske kompetansetjenester, samt godkjente flerregionale funksjoner finnes på http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2004/ Helsedepartementet vil kontinuerlig oppdatere rundskrivet. 3. Definisjoner og oppgaver 3.1 Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester En landsfunksjon er en høyt spesialisert klinisk virksomhet som ut fra en samlet vurdering av behov, vanskelighetsgrad og kostnader skal utøves ett sted i landet. En nasjonal og flerregional behandlingstjeneste kjennetegnes ved: Helsemessig tilleggsgevinst i form av bedre prognose og livskvalitet Økt kvalitet og kompetanse Bedre nasjonal kostnadseffektivitet En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet. En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak En nasjonal behandlingstjeneste innebærer at pasientene som trenger denne behandlingen kun skal behandles ved det sykehuset som er tildelt behandlingstjenesten. Andre sykehus skal ikke bygge opp et behandlingstilbud som er fastsatt nasjonal behandlingstjeneste. En nasjonal behandlingstjeneste skal også ivareta kompetansetjeneste oppgaver innenfor sitt faglige område, som beskrevet under pkt. 3.2. 3.2 Nasjonale medisinske kompetansetjenester Nasjonale medisinske kompetansetjenester skal sikre nasjonal kompetanseoppbygging og kompetansespredning innenfor sitt spesifiserte fagområde. En kompetansetjeneste skal ikke selv drive pasientbehandling, men det vil i enkelte tilfeller være hensiktsmessig at pasientbehandling er knyttet til virksomheten. En nasjonalt medisinsk kompetansetjeneste etableres fordi det permanent eller for en periode er behov for å styrke den medisinske kompetansen for behandling av en pasientgruppe. Viktige oppgaver er: Bygge opp og formidle kompetanse. Dette innebærer både å drive forskning i egen regi, samt bidra til forsknings- og fagutvikling i andre fagmiljøer for å bygge opp nasjonal kompetanse. Kompetansetjenesten forutsettes å følge internasjonal fagutvikling, samt ved behov bidra til etablering og kvalitetssikring av nasjonale 2

faglige retningslinjer og nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor fagområdet. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Delta i forskning og etablering av forskernettverk Bidra i relevant undervisning Undervisning innenfor eget fagområde i grunn-, videre- og etterutdanninger Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. Etablere faglige referansegrupper. Rapportere årlig til departementet eller til det organ departementet bestemmer Når den nasjonale kompetansen innen et fagområde har nådd et tilfredsstillende nivå eller behandlingen er endret, er det grunnlag for å vurdere avvikling av senteret som nasjonal medisinsk kompetansetjeneste. 3.3 Kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger Kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal bidra til at personer med sjeldne tilstander skal få samme tilbud og service som andre personer, og at de får dekket behov for tjenester som ikke dekkes av det ordinære tjenesteapparat. Det kan dreie seg om spesialisert informasjon, konsultasjoner, medisinske og pedagogiske utredninger, forebyggende og spesialisert behandling, og mulighet for kontakt med andre som har samme diagnose som en selv. Kompetansetjenestene skal gi familierettede tilbud bl.a ved å tilby opplæringskurs for alle berørte i en familie. Målgruppene er: - Den enkelte med en sjelden tilstand og deres pårørende. - Fagfolk i det tverrsektorielle tjenesteapparat på individ- og systemnivå Kompetansetjenestene skal bygge opp kompetanse: - Gjennom direkte kontakt med personer med de aktuelle tilstandene og deres pårørende - I samarbeid med andre som har delkompetanse på diagnosen, også internasjonalt - Gjennom forsknings- og andre utviklingsprosjekter Kompetansetjenestene skal gi råd i alle faser av brukernes liv. Kompetansetjenestene skal bygge opp og formidle kompetanse. Dette innebærer både å drive forskning i egen regi, samt bidra til forsknings- og fagutvikling i andre fagmiljøer for å bygge opp nasjonal kompetanse. Kompetansetjenesten forutsettes å følge internasjonal fagutvikling, samt ved behov bidra til etablering og kvalitetssikring av nasjonale faglige retningslinjer og nasjonale medisinske kvalitetsregistre innenfor fagområdet. Overvåke og formidle behandlingsresultater. Delta i forskning og etablering av forskernettverk Bidra i relevant undervisning Undervisning innenfor eget fagområde i grunn-, videre- og etterutdanninger Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere. Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester. Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis. 3

Etablere faglige referansegrupper. Rapportere årlig til departementet eller til det organ departementet bestemmer 4. Referansegrupper Nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal oppnevne en referansegruppe med representanter fra alle regionale helseforetak. Målsetningen er å sikre forankring og lik tilgang til de høyspesialiserte tjenestene. For enkelte sentra må brukermedvirkning vurderes. Referansegruppene skal i tillegg til å sørge for at sentrene oppfyller målsetningen også godkjenne årsrapporten. Kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal alltid ha brukermedvirkning og representasjon fra flere sektorer enn helse i referansegruppene. 5. Finansiering Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten, herunder nasjonale behandlingstjenester og nasjonale medisinske kompetansetjenester, finansieres gjennom de regionale helseforetak. De samlede tilskuddene skal gi grunnlag for å sikre drift av nasjonale behandlingstjenester og nasjonale medisinske kompetansetjenester. Behandlingstjenester er finansiert gjennom ordinære finansieringsordninger for pasientbehandling. Det er øremerkede tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansetjenester. Det nye tilskuddet skal bidra til å sikre finansiering av nasjonale medisinske kompetansetjenester gjennom øremerket tilskudd til nasjonale medisinske kompetansetjenester og øremerket tilskudd til forskning. Det vises til omtale i St. prp. nr. 1 (2003-2004), jf. Innset. S. nr. 11 (2003-2004). Kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger finansieres via RHF-ene ved øremerkede midler spesielt omtalt i de årlige statsbudsjetter, se for eksempel S1 (2009-2010). 6. Rapportering De regionale helseforetak skal framlegge en årlig rapport over virksomheten knyttet til de ulike nasjonale behandlingstjenester, nasjonale medisinske kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger de er tillagt ansvar for. Rapportene skal være behandlet av og godkjent i referansegruppene før innrapportering fra de regionale helseforetak. Følgende informasjon skal fremgå der dette er relevant Antall behandlede pasienter fordelt pr. funksjon og helseregion. Antall (i) publiserte artikler, (i) avlagte doktorgrader, (i) etablerte kvalitetsregistre og (i) utarbeidede faglige retningslinjer. Antall undervisningstimer innenfor grunn-, videre- og etterutdanninger. Oversikt over veilednings- og informasjonsvirksomhet overfor andre deler av tjenesteapparatet, pasienter og pårørende (antall arrangerte kurs, utarbeidet veiledningsmateriell, etablerte tiltak mv). Egenevaluering av virksomheten spesielt med tanke på behov for avvikling eller endring av funksjoner. Driftsregnskap for de ulike nasjonale behandlingstjenester, nasjonale kompetansetjenester og kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger. Kompetansetjenester for sjeldne og lite kjente diagnoser og funksjonshemninger skal rapportere på et eget vedlegg for statistikk som bl.a. omfatter antall registrerte brukere inne de ulike diagnosene, aldersmessig og geografisk fordeling, samt antall brukere og pårørende som deltar på kurs, antall utreiser til brukernes lokalmiljø etc. RHF-ene skal gjøre den årlige elektroniske rapporteringen fra sentrene tilgjengelig for Helsedirektoratet innen 1. februar det påfølgende år. Rapporteringen forutsettes å gi informasjon om virksomheten drives etter forutsetningene, status 4

for de ulike funksjonene og om det er aktuelt å gjøre endringer i forhold til en aktuell funksjon. Helsedirektoratet er gitt i oppdrag å evaluere årsrapportene for Helsedepartementet med frist 1. mai. Helsedepartementet vil, med bakgrunn i anbefaling fra Helsedirektoratet, vurdere behov for omgjøring eller avvikling av de ulike funksjonene. Hvert 5. år vil det bli foretatt en grundigere vurdering med hensyn til videreføring alternativt funksjonsendringer eller avvikling. 5

SKILLEARK

SAKSFREMLEGG Møtesaksnummer 11/11 Saksnummer 10/58 Dato 25. januar 2011 Kontaktperson Hege Wang Sak Henvisning av pasienter til utlandet Bakgrunn Det har lenge vært mulig å henvise norske pasienter til behandling i utlandet. Slike henvisninger kan være aktuelt dersom det mangler adekvat og forsvarlig kompetanse eller utstyr i Norge. I tillegg finnes det en mulighet for behandlingsreiser for behandling av kroniske sykdommer 1. Denne saken omhandler ikke denne siste formen for utenlandsbehandling. Rådets tidligere behandling Saken ble opprinnelig fremmet av rådsmedlem Gunnar Bovim og behandlet som vignette 15. februar 2010. Rådsmedlemmene var opptatt av betydningen av felles kriterier for henvisning av pasienter til utlandet. Det ble videre pekt på at saken også kunne være et utgangspunkt for å vurdere om det er behandlinger som ikke skal utføres i Norge. Begrunnelsen som ble gitt var at Norge er et lite land som verken kan eller bør ha kompetanse om all tilgjengelig behandling. Det ble videre stilt spørsmål ved om dagens organisering av feltet er optimal. Rådets leder konkluderte med at saken skulle behandles videre i rådet, og foreslo samtidig at saken burde forankres i Helse Midt-Norge RHF og utredes i samarbeid med sekretariatet. I møtet 6. desember 2010 ble tidligere godkjente vignetter gjennomgått, og flere av rådes medlemmer ønsket å få saken raskt tilbake. Det ble pekt på at man i første omgang ønsket status og bedre kjennskap til området, slik at man eventuelt senere kan drøfte konkrete problemstillinger. Saken fremmes derfor som en temasak. Regelverk for behandling i utlandet på grunn av kompetansemangel Rettigheten er hjemlet i pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd og utdypet i prioriteringsforskriften. I Prioriteringsforskriftens2 3, som omhandler helsehjelp i utlandet på grunn av manglende kompetanse i Norge, heter det at En pasient som har rett til nødvendig helsehjelp, men som ikke kan få helsehjelp fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig i Norge etter akseptert 1 Se Seksjon for behandlingsreiser, Universitetssykehuset Rikshospitalet HF 2 Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemd. Forskriften er hjemlet i Spesialisthelsetjenesteloven. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 4

SAKSFREMLEGG metode, har rett til helsehjelp i utlandet, jf. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd. Det er en forutsetning av helsehjelpen kan utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, og at pasientenes tilstand og den aktuelle behandlingen tilfredsstiller kravene i Prioriteringsforskriftens 2. Disse kravene omhandler: Alvorlighet Nytte Rimelig forhold mellom forventede kostnader og nytte Hovedregelen er at eksperimentell og utprøvende behandling faller utenfor, og manglende kapasitet i spesialisthelsetjenesten ikke i seg selv gir rett til behandling i utlandet. I spesielle tilfeller kan enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om behandlingen ikke oppfyller kravene i Prioriteringsforskriftens 2. Om organisering av søknadsbehandling og klagemulighet Helseforetakene fikk overført ansvaret for utenlandsbehandling fra Rikstrygdeverket i 2004. Saksbehandling og eventuell oversendelse av klager foregår i de regionale utenlandsenhetene. I Helse Nord er det RHFet som vurderer søknadene, i tillegg er det etablert utenlandskontakter i hvert helseforetak med ansvar for alle praktiske forhold. I de andre RHFene er ansvaret for søknadsbehandlingen delegert til enheter for utenlandsbehandling som er plassert i ett foretak. For Helse Sør-Øst RHF er det Oslo universitetssykehus som har ansvar for felles søknadsvurdering, i Helse Vest RHF er det Helse Bergen HF og i Helse Midt er det St Olavs Hospital. RHF ene opprettet i 2004 Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandling. Nettverket skal samordne og sørge for lik praksis og likeverdig tilbud for pasienter som har denne retten. Nettverket rapporterer til fagdirektørmøtet og lager årlige rapporter over volum, kvalitet, kostnad innen ulike fagområder og vurderinger for fremtidige kjøp. Årsrapportene behandles i et felles møte mellom RHFenes administrerende direktører (se vedlagt rapport fra 2009). Nettverket gjennomfører årlige fellesmøter hvor prinsipielle spørsmål og konkrete eksempler diskuteres. Videre har nettverket etablert felles søknadsskjema og register for vedtak. Avslag på søknad om behandling i utlandet kan påklages til Klagenemnda 3 for behandling i utlandet (siden 1999). Nemnda er et uavhengig organ som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Klagenemnda har fem medlemmer med kompetanse innen medisin og jus, ett av medlemmene og dennes vararepresentant er foreslått av brukerorganisasjonene. Nemndas sekretariat er lokalisert i Trygderetten i Oslo. Vedtakene publiseres på hjemmesiden, og 3 Klagenemnda for behandling i utlandet http://www.klagenemnda.no/klagenemnda/ Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 2 / 4

SAKSFREMLEGG nemnda utgir årlige rapporter over sin virksomhet (se vedlagte rapport for 2009). Klagenemdas vedtak kan påklages i det ordinære rettsapparatet. Fra Nasjonalt nettverk for utenlandsbehandlings årsrapport 2009 De fire utenlandsenhetene behandlet i 2009 til sammen 302 søknader, hvorav 211 ble innvilget. Statistikken viser en nedgang i antall søknader, samtidig som innvilgningsprosenten har vært stabil på ca 70 % de siste årene. Barn utgjør ca. 25 % av pasientene som får innvilget behandling. For 2009 ble det oversendt 34 klager til Klagenemda, og utenlandsenhetene legger mye arbeid og ressurser i utredning av disse. Kvalitetssikring av de helsetjenestene som kjøpes anses som svært viktig. Nettverket har inngått samarbeidsavtaler med Rigshospitalet i København, Sahlgrenska International Care i Göteborg, Stockholm Care, Akademiske sjukhuset i Uppsala og Klinikum Links Der Weser i Tyskland (ablasjoner barn). I 2009 ble nesten 60 % av pasientene med innvilgede søknader behandlet i Skandinavia. 4 % av pasientene ble sendt til sykehus utenfor Europa. Kreft fremstår som den samlediagnosen som oftest forekommer i søknadene. Andre store grupper er: ortopedi, nevrologi, hjerte/kar, medfødte misdannelser og ulike syndromer. Det finnes ingen særskilt finansieringsordning for behandling i utlandet, kostnadene dekkes (i hovedsak) av RHFenes rammebevilgninger. Den totale kostnaden for RHFene har økt noe de siste årene. I 2009 var utgiftene i alt på 56 mill NOK mot 46 mill i 2008 og 44 mill i 2007. Enkeltsaker kan gjøre stort utslag på kostnadene. Nettverket peker på utviklingstrekk innen avansert kreftbehandling og nevner at det er økende etterspørsel etter Lutetiumbehandling 4 og protonstråling. Nettverket følger utviklingen i EU nøye. EU vedtok desember 2010 et nytt direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester. Direktivet regulerer pasienters rett til å velge helsehjelp i andre EU/EØS-land og få refusjon fra egen medlemsstat etterpå. For sykehusbehandling kreves at hjemlandet har gitt forhåndsgodkjenning til den aktuelle behandlingen for at pasienten skal få refundert utgiftene. I tillegg er det kommet dommer i EFTAdomstolen som mange mener skisserer en utvidet rett til behandling i utlandet. Fra Klagenemnda for behandling i utlandets årsrapport 2009 Nemnda fattet 37 vedtak i 2009, ingen av førsteinstansens vedtak ble omgjort. Ingen av nemndas vedtak ble heller brakt inn til rettslig overprøving i 2009. 4 Behandling med radioaktivt legemiddel for kreftpasienter med okreotidpositive nevroendokrine svulster. Norske pasienter sendes til Uppsala. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 3 / 4

SAKSFREMLEGG Presentasjoner og diskusjon i møtet Sekretariatet har vært i dialog med Harald Platou ved Oslo universitetssykehus HF, som er kontaktperson for nettverket. Harald Platou vil på møtet i februar holde et innlegg og bla presentere tall for 2010, eksempler på søknader og utfordringer innen dette feltet. Saken legges frem som en temasak. Dette innebærer at det ikke er formulert et forslag til vedtak i forkant av møtet. Rådets leder oppfordrer medlemmene til å tenke gjennom hva som kan være aktuelle problemstillinger for videre diskusjon. Noen problemstillinger som kan være aktuelle for diskusjon i rådet er: Nettverket er opptatt av å samordne tilbudet i Norden, basert på en grunnleggende volum/kvalitet tankegang. Rådet kan diskutere hva bør vi ikke gjøre i Norge, og evt fremme kriterier for dette. RHFene har tidligere foreslått at overnasjonale tilbud bør vurderes for diagnoser som forekommer hos mindre enn 20 pasienter per år 5. Er det rimelig at kravet til om en aktuelle behandling tilfredsstiller kravene i Prioriteringsforskriftens 2 ikke gjelder for sjeldne tilstander? Nettverket identifiserer etterspørsel etter nye typer behandling. Hvordan kan rådet eller andre institusjoner bistå med å vurdere disse teknologiene i forhold til kravene i prioriteringsforskriften? Bør aktuelle utenlandsbehandlinger omtales i veiledere/retningslinjer for eksempel innen kreftområdet? Leders forslag til vedtak Utformes i møtet 5 Nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten. Rapport desember 2009. Sekretariatet Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St Olavs plass, N-0130 Oslo, Tlf. 23 25 50 00, Faks. 23 25 50 00 post@kvalitetogprioritering.no 4 / 4

Klagenemnda for behandling i utlandet 1 Årsrapport 2009

Innhold 2 Forord 3 Oppgaver og sammensetning 4 Sekretariatet 5 Økonomi 5 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2009 6 God saksbehandling med begrunnede og forståelige vedtak 6 Raskest mulig saksbehandlingstid, med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under tre måneder 6 Like saker skal behandles likt 7 God og lett tilgjengelig informasjon om virksomheten til pasienter, helsetjenesten og myndighetene 7 Intern virksomhet i nemnda og i sekretariatet 7 Helse, miljø- og sikkerhet og annen personalpolitikk 7 Domstolsbehandling 8 Sivilombudsmannens uttalelser 8 Saksutvikling 2009 8 Innkomne saker 8 Behandlede saker 9 Restanser 9 Nærmere om sakene nemnda behandler 10 Regelverket 10 Omgjøringsprosent 10 Behandlede klagesaker etter diagnosegruppe 10 Behandlede klagesaker etter kjønn 11 Behandlede klagesaker etter regionale helseforetak 11 Sammendrag av et utvalg av vedtak 12

Forord I årsrapporten til Klagenemnda for behandling i utlandet presenterer vi nemnda og nemndas virksomhet. Vi presenterer utviklingstrekk for 2009, og refererer sammendrag fra enkeltsaker som utdyper typiske problemstillinger. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har i 2009 vært 11 uker. Nemnda har derfor i 2009 nådd et viktig mål for nemnda om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under tre måneder. Det har i 2009 vært en økning i behandlede saker på i overkant av 15 prosent. Nemnda har også innhentet flere sakkyndige uttalelser enn tidligere år, og har bedt førsteinstansen om å utrede noen saker ytterligere. Nemnda avholdt i november 2009 et internt seminar med et allsidig og omfattende program. Flere eksterne foredragsholdere var invitert, både fra Regjeringsadvokaten, Helse- og omsorgsdepartementet, Utenlandskontoret ved Helse Sør-Øst, Pasient- og brukerombudet og Språkrådet. Nemnda har også i 2009 prioritert arbeidet med godt begrunnede og forståelige vedtak. Dette var også et tema på nemndas årlige seminar. 3 Oslo, februar 2010 Arnfinn Agnalt nemndas leder Eva Elander Solli direktør

Oppgaver og sammensetning 4 Nemnda er et fritt og uavhengig domstollignende forvaltningsorgan. Nemnda har en uavhengig stilling og selvstendig avgjørelsesmyndighet. Nemnda behandler klager på vedtak om avslag vedrørende dekning av utgifter til behandling i utlandet. Kontorene ved de regionale helseforetakene fatter vedtak i første instans. Klagesakene blir endelig avgjort av nemnda. Nemndas vedtak kan imidlertid bringes inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen, eller de kan bringes inn for retten. Medlemmene blir oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, og har en funksjonstid på to år. Nemndas medlemmer kan gjenoppnevnes. Nemnda består av fem medlemmer med personlige vararepresentanter. Nemnda har tverrfaglig sammensetning. Lederen og vararepresentanten har juridisk embetseksamen. Nemnda fatter sine vedtak i møte, og treffer avgjørelser med alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Forvaltningslovens regler gjelder for nemndas virksomhet. Det vil blant annet si at vedtakene skal begrunnes. Det skal komme fram om vedtakene er enstemmige eller ikke, og eventuelle mindretall skal begrunne sine standpunkt. Nemnda har i 2009 vært slik sammensatt: Leder: sorenskriver Arnfinn Agnalt, Fredrikstad Varamedlem: tingrettsdommer Wenche Elisabeth Arntzen, Oslo Overlege Kjell Watne, Sverige Varamedlem: professor og overlege Jürgen Geisler, Asker Overlege Anne Larsen, Oslo Varamedlem: seksjonsoverlege Cecilie Risøe, Oslo Overlege Gunn Hulleberg, Trondheim Varamedlem: klinikksjef Trine Sand Kaastad, Oslo Knut Midthaug, Hovedstyremedlem i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), Aust-Torpa Varamedlem: John Berg-Jensen, Hovedstyremedlem i FFO, Borkenes Medlemmene er oppnevnt for en periode på to år fra 1. oktober 2008. Varamedlem overlege Jürgen Geisler har på grunn av overlege Kjell Watnes sykdom og senere bortgang, deltatt på alle møtene i overlege Kjell Watnes sted. Overlege Anne-Birgitte Jacobsen tiltrådte vervet som fast medlem i nemnda i november 2009. Klinikksjef Trine Sand Kaastad meldte høsten 2009 fra om at hun på grunn av nye arbeidsoppgaver ikke kunne fortsette som varamedlem i nemnda. Nytt varamedlem er ikke oppnevnt. Sekretariatet forbereder sakene for nemnda, og sender over saksdokumentene til nemndas medlemmer i forkant av hvert møte. Nemnda behandler sakene på grunnlag av den skriftlige framstillingen som er gitt, og sakens øvrige opplysninger.

Sekretariatet Nemndas sekretariat har i 2009 bestått av: direktør Eva Elander Solli seniorrådgiver Anne-Therese Zahl Hagen fram til april 2009. Rådgiver Hege Ingeborg Riksen tiltrådte Hagens stilling i juni 2009. Sekretariatets ansatte er jurister. Sekretariatet er også sekretariat for Preimplantasjonsdiagnostikknemnda (PGD-nemnda). Sekretariatet utreder sakene for nemnda. Sekretariatet har også ansvar for å utrede og behandle de fleste administrative saker som nemnda mottar. Sekretariatet leier lokaler av Trygderetten i Oslo, som sekretariatet også deler enkelte administrative funksjoner med. Sekretariatet har også kontorfellesskap med Statens helsepersonellnemnd. Økonomi PGD-nemnda og Klagenemnda for behandling i utlandet er organisert som én administrativ virksomhet. Nemndene har hatt et driftsbudsjett på 3,6 millioner kroner i 2009. Totalt forbruk i 2009 for begge nemndene var 2,35 millioner kroner. Dette innebærer et mindreforbruk i 2009 på 1,25 millioner kroner. En årsak til mindreforbruket er at det har medgått mindre enn budsjettert til godtgjøring til nemndas medlemmer. Lønnsutgiftene har også vært lavere enn budsjettert, blant annet fordi en stilling i sekretariatet ikke har vært besatt hele året. Nemndene har heller ikke kunnet benytte konsulenthjelp som forutsatt. Utgifter til sakkyndige har også vært lavere enn budsjettert. 5

6 Mål og hovedprioriteringer for nemndas arbeid i 2009 I St.prp. nr. 1 (2008-2009) er målene beskrevet slik: god saksbehandling med begrunnede og forståelige vedtak raskest mulig saksbehandlingstid, med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under tre måneder like saker skal behandles likt virksomheten skal gi god og lett tilgjengelig informasjon til pasienter, helsetjenesten og myndighetene Tildelingsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet konkretiserer målsettingen ytterligere. I henhold til nemndas interne virksomhetsplan skal sekretariatet: utrede sakene godt før sakene sendes nemnda være et serviceorgan for nemnda, og ha et godt samarbeid med nemndmedlemmene ha et godt og utfordrende arbeidsmiljø Årsrapporten gir en oversikt over måloppnåelsen. God saksbehandling med begrunnede og forståelige vedtak Nemnda har også i 2009 prioritert arbeidet med dette viktige målet for nemnda. Nemnda arbeider kontinuerlig med at vedtakene skal være godt begrunnede og forståelige først og fremst for dem vedtakene gjelder, men også for kontorene ved de regionale helseforetakene som fatter vedtak i første instans. Klart språk i staten var et tema på nemndas seminar i november. Språkrådet ved Språktjenesten for statsorganer gikk gjennom vedtakenes form og innhold, og pekte på punkter som kunne forbedres. Arbeidet med godt begrunnede og forståelige vedtak videreføres i 2010. Nemnda har i 2009 behandlet mange arbeidskrevende og komplekse saker. Nemnda har derfor i flere saker innhentet sakkyndige uttalelser for å få sakene godt nok opplyst. En vurdering fra sakkyndig kan bidra til riktige avgjørelser, ha betydning for tilliten til at nemnda fatter riktige vedtak og bidra til at vedtakene blir bedre begrunnet og forståelige. Raskest mulig saksbehandlingstid, med en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under tre måneder Det har i 2009 vært en økning i antall behandlede saker på i overkant av 15 prosent. Nemnda har videre innhentet flere sakkyndige uttalelser enn tidligere år, og har også bedt førsteinstansen om å utrede noen saker ytterligere. Nemnda har heller ikke vært fulltallig i hele 2009, og ett møte måtte avlyses på grunn av forfall. Nemnda har uansett også i 2009 nådd det viktige målet for nemnda om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på under tre måneder. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har i 2009 vært 11 uker. Det er for øvrig gode rutiner for sekretariatets saksbehandling. Innkomne saker skal registreres samme dag som de kommer inn. Nemndenes avgjørelser sendes klagerne snarest mulig etter nemndmøtet, det vil si cirka en uke etter møtet. Sekretariatet forbereder sakene for behandling i nemnda etter hvert som de kommer inn.

Like saker skal behandles likt For å sikre at like saker behandles likt, vedlegges tidligere relevante nemndvedtak når sakene sendes nemnda for avgjørelse. Det er også blitt innhentet sakkyndige vurderinger for å sikre at like saker behandles likt. Presedensregisteret oppdateres etter hvert nemndmøte. God og lett tilgjengelig informasjon om virksomheten til pasienter, helsetjenesten og myndighetene Det gis kortfattet informasjon om nemndas saksbehandling på hjemmesiden. Alle årsrapportene er også tilgjengelige på hjemmesiden, samt relevant regelverk. Nemndas hjemmeside oppdateres etter hvert møte. Et utvalg av nemndas avgjørelser er publisert i anonymisert form både på hjemmesiden og på Lovdata. Det er opprettet en søkefunksjon på hjemmesiden som skal gjøre det enkelt å finne fram til nemndas vedtak. Intern virksomhet i nemnda og i sekretariatet Nemndas årlige seminar ble avholdt i november. Flere eksterne foredragsholdere var invitert, og det var et bredt program med mange aktuelle temaer. Advokat Ketil Bøe Moen ved Regjeringsadvokaten holdt foredrag om fri bevegelighet for helsetjenester og nemndas møte med EØS-retten. Seniorrådgiver Kirsten Been Dahl fra Helse- og omsorgsdepartementet holdt foredrag om forslag til direktiv om grensekryssende helsetjenester. Harald Platou, leder for Utenlandskontoret ved Helse Sør-Øst, gikk gjennom den praktiske gjennomføring og utfordringer ved pasientbehandling i utlandet. Anne-Birgitte Andersen, Pasient- og brukerombud i Vestfold og tidligere medlem av nemnda, holdt foredrag om pasientperspektivet i de saker nemnda har til behandling. Representanter fra Språkrådet holdt et foredrag om klart språk i staten. Sekretariatet har vært med i et kontaktforum med sekretariatene for noen av de andre uavhengige nemndene under Helse- og omsorgsdepartementet. Det har vært regelmessige kontaktmøter der saker av felles interesse har blitt drøftet. 7 Helse, miljø- og sikkerhet og annen personalpolitikk Arbeidsmiljøet i sekretariatet er lite, men det er et godt faglig og sosialt kontorfellesskap med sekretariatet for Statens helsepersonellnemnd og Trygderetten. Det er mulighet til å delta i sosiale aktiviteter arrangert av Trygderetten. De ansatte kan bruke et trimrom to ganger i uken i arbeidstiden. Én gang i uken er det instruktør til stede. De ansatte oppfordres til faglig oppdatering i form av kurs og seminar. Det er ingen ansatte med innvandrerbakgrunn i nemndas sekretariat. Det er imidlertid et personalpolitisk mål å rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og å rekruttere og legge til rette for personer med redusert funksjonsevne.

8 Domstolsbehandling Ingen av nemndas vedtak er i 2009 blitt brakt inn til rettslig overprøving. To saker som var under rettslig overprøving, ble hevet som forlikt. Bakgrunnen for at sakene ble hevet var en rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Uttalelsen ble avsagt etter anmodning fra Borgarting lagmannsrett og Oslo tingrett vedrørende tolkningen av EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenester, særlig EØS-avtalen artikkel 36 og 37. EFTA-domstolen uttalte blant annet at retten til nødvendig helsehjelp etter pasientrettighetsloven 2-1 og prioriteringsforskriften 2 ikke innebærer en rett til behandling som etter internasjonal legevitenskap må anses som eksperimentell eller utprøvende. Det er uten betydning om behandlingsmetoden som sådan er internasjonalt anerkjent og dokumentert, når dette bare gjelder ved andre medisinske indikasjoner enn dem pasienten hadde. Domstolen uttalte videre at det i mangel av harmonisering på EØS-nivå tilkommer den enkelte EØS-stat å fastsette vilkårene for trygdeytelser. I lys av denne uttalelsen ønsket ikke saksøkerne å forfølge sakene videre. Omkostningsspørsmålet ble forlikt med staten ved at hver av partene dekket egne omkostninger. Sivilombudsmannens uttalelser I 2009 er to av nemndas vedtak brakt inn til Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Sivilombudsmannen. Begge vedtakene gjaldt nemndas stadfestelse av avslag på søknad om dekning av utgifter til diagnostikk og behandling av kjeveleddsdysfunksjon i utlandet. Sivilombudsmannen konkluderte i begge saker med at det ikke var holdepunkter for at ytterligere undersøkelser fra Sivilombudsmannen ville kunne føre til avgjørende rettslige innvendinger fra ombudsmannens side mot nemndas vedtak. Sivilombudsmannen uttalte at nemnda etter det ombudsmannen kunne se hadde tatt et riktig rettslig utgangspunkt for vurderingen ved sin tolkning av pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Saksutvikling 2009 Under dette punktet er det trukket opp noen linjer på bakgrunn av de sakene nemnda har mottatt og behandlet i 2009. Innkomne saker I 2009 mottok nemnda 72 saker. Av disse var det 34 klagesaker. Nemnda mottok i tillegg en begjæring om omgjøring av nemndas vedtak. De resterende 38 sakene var av administrativ karakter, for eksempel saker knyttet til drift av nemnda og høringsuttalelser. I 2008 kom det inn 31 klagesaker og 66 administrative saker. Innkomne saker Sakstyper 40 35 30 25 20 15 10 5 0 34 Klagesaker 38 Administrative saker Tidligere år har vist at sakstilgangen varierer noe fra år til år. I 2007 kom det inn 41 klagesaker, i 2006 36 saker, i 2005 48 saker, i 2004 90 saker, i 2003 24 saker, og i årene 2000 til 2002 cirka 50 klagesaker per år. I 1999 kom det inn 86 klagesaker til nemnda.

Innkomne klagesaker Behandlede saker Det har i 2009 vært avholdt 9 nemndmøter. 100 80 60 40 20 86 53 56 51 24 90 48 36 41 31 34 Nemnda har fattet 37 vedtak i 2009. Ett av nemndas vedtak i 2009 gjaldt en begjæring om omgjøring av et tidligere vedtak. I 2008 fattet nemnda 32 vedtak. Dette innebærer en økning i antall behandlede saker på i overkant av 15 prosent i 2009. Behandlede klagesaker 40 35 32 37 30 0 1999 2000 01 02 03 04 05 06 07 08 09 Dersom man ser nemndas virksomhet under ett, har det vært en nedgang i innkomne saker fra Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet ble opprettet i 1999. En mulig årsak til nedgangen kan være at nemnda etter hvert har etablert en lang og bred praksis, særlig når det gjelder enkelte diagnoser. Da like saker behandles likt, kan noen avstå fra retten til å klage på vedtak i saker der det foreligger tidligere nemndpraksis i liknende saker. Mange av vedtakene legges ut på nemndas hjemmeside. Kontorene ved de regionale helseforetakene viser også til nemndas praksis i sine vedtak om avslag. 25 20 15 10 5 0 2008 2009 Restanser Klagenemnda hadde ved utgangen av 2009 5 saker som ikke var avgjort. 2 saker var utsatt for innhenting av sakkyndige vurderinger. De resterende 3 sakene hadde kommet inn i løpet av de siste to månedene. 9

10 Nærmere om sakene nemnda behandler Regelverket For å ha rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet, er det et vilkår at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasientrettighetsloven 2-1 annet ledd og prioriteringsforskriften 2. Videre er det et vilkår at helsehjelpen ikke kan ytes i Norge fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud, jf. pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd. I prioriteringsforskriften 3 første ledd presiseres dette. Det framgår her at det er et vilkår at pasienten ikke kan få helsehjelp i Norge fordi behandling ikke kan utføres forsvarlig etter akseptert metode. Hva som er et adekvat medisinsk tilbud framgår av Ot.prp. nr. 63 (2002 2003) s. 61 der det står at: Pasienten vil ikke få rett til nødvendig helsehjelp i utlandet dersom det finnes et anerkjent behandlingstilbud i Norge, selv om det kan være utviklet et mulig mer avansert tilbud i utlandet. Dette er gjentatt i Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet. Helsehjelpen i utlandet må videre utføres forsvarlig av tjenesteyter i utlandet etter akseptert metode, jf. prioriteringsforskriften 3 første ledd annet punktum. Det framgår endelig av prioriteringsforskriften 3 annet ledd at enkeltpasienter med sjeldne sykdomstilstander i spesielle tilfeller kan få eksperimentell eller utprøvende behandling i utlandet selv om vilkårene i prioriteringsforskriften 2 første ledd nr. 2 og 2 tredje ledd ikke er oppfylt. Behandlede klagesaker etter diagnosegruppe Nemnda har i 2009 behandlet 14 saker i gruppen muskelskjelettsystemet og bindevev (kjeveleddsdysfunksjon, ryggplager og følgetilstand etter forstuing av håndledd). En av de 14 sakene gjaldt en begjæring om omgjøring av et tidligere vedtak. Gruppen muskelskjelettsystemet og bindevev var størst både i 2009 og i 2008. Seks saker gjaldt svulster (1 gjaldt kreft i tynntarmen, 1 kreft i blindtarmen, 1 kreft i nesesvelget og 3 saker gjaldt prostatakreft). Av andre saker nemnda har behandlet i 2009, nevner vi at 3 gjaldt nervesystemet (kronisk utmattelsessyndrom, borreliose, nakkeplager), 3 sirkulasjonssystemet (2 atrieflimmer, 1 anal inkontinens), 3 medfødte misdannelser (traktbryst, Retts syndrom, velocardiofacialt syndrom), 2 psykiske lidelser (anoreksi), 1 åndedrettssystemet (lungesykdom), 1 hud (vitiligo), 1 fordøyelse (irritabel tarmsyndrom) og 1 øyet og øyets omgivelser (hornhinnesykdom). Nemnda har behandlet 2 saker i diagnosegruppen annet i 2009 (barnløshet og malign hypertermi). Diagnosegruppe 2009 15 14 12 9 Omgjøringsprosent I 2009 har ingen av førsteinstansens vedtak blitt omgjort av nemnda. I 2008 ble 3 av førsteinstansens vedtak omgjort. Dette innebar en omgjøringsprosent på 9 prosent, men det kan nevnes at to av sakene som ble omgjort i 2008 var like. Førsteinstansens vedtak ble ikke omgjort i noen av sakene i 2007, de ble omgjort i 5 prosent av sakene i 2006, i 6 prosent av sakene i 2005, i 7 prosent i 2004, i 2003 ble ingen vedtak omgjort, og i 2002 ble 5 prosent av vedtakene omgjort. Det kan for øvrig nevnes at i gjennomsnitt har om lag 70 prosent av søknadene om dekning av utgifter til behandling i utlandet blitt innvilget av kontorene ved de regionale helseforetakene. 6 3 0 6 3 3 3 2 2 Muskel-skjelettsystemet og bindevev Svulster Nervesystemet Sirkulasjonssystemet Medfødte misdannelser Annet Psykiske lidelser Åndedrettssystemet Øyet og øyets omgivelser Hud Fordøyelse 1 1 1 1

Diagnosegruppe 2008 12 11 10 Behandlede klagesaker etter regionale helseforetak Nemnda har behandlet 26 saker fra Helse Sør-Øst, 7 fra Helse Midt-Norge, 2 fra Helse Vest og 2 fra Helse Nord. I 2008 behandlet nemnda 19 saker fra Helse Sør-Øst, 6 fra Helse Vest, 5 fra Helse Nord og 2 fra Helse Midt-Norge. 8 7 Helseforetak 2009 6 4 2 4 4 2 2 1 1 30 25 20 26 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF 0 Muskel-skjelettsystemet og bindevev Svulster Nervesystemet Sirkulasjonssystemet Medfødte misdannelser Annet Åndedrettssystemet Infeksjonssykdommer og parasittsykdommer 15 10 5 0 2 2 7 11 Behandlede klagesaker etter kjønn Det var kvinnelig klager i 24 saker og mannlig klager i 13 saker. 25 20 15 10 5 22 18 14 Kvinner Menn 17 19 24 13 13 Helseforetak 2008 20 19 15 10 6 5 0 Helse Sør-Øst RHF Helse Vest RHF Helse Nord RHF Helse Midt-Norge RHF 5 2 0 2006 2007 2008 2009 Nemnda har, med unntak av 2007, også tidligere år behandlet flest klager fra kvinner.

12 Sammendrag av et utvalg av vedtak Et bredt utvalg av nemndas vedtak finnes på nemndas hjemmeside og på Lovdata. Sammendragene nedenfor er en del av nemndas vedtak i 2009. Utvalget er i hovedsak basert på at vedtakene utdyper typiske problemstillinger for nemnda eller fordi de er prinsipielle. Klagesak 09/3. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Prostatakreft. Vilkårene for rett til dekning av utgifter til diagnostikk og behandling i utlandet var ikke oppfylt. Nemnda kom til at det fantes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling etter aksepterte metoder for klageren i Norge, selv om klageren ikke hadde fått tilbud om en PET-undersøkelse her. Nemnda bemerket at selv om det fantes tilbud om PET-undersøkelser for pasienter med prostatakreft flere andre steder i Europa, var dette ikke standard undersøkelse ved prostatakreft i andre europeiske land. Det var heller ikke dokumentert at en PET-undersøkelse kunne bidra til bedre diagnostikk av klagerens prostatakreft. Nemnda stadfestet vedtaket fra Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF. Klagesak 09/43. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Uspesifisert spiseforstyrrelse. Nemnda delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet kom til at det fantes kompetanse til forsvarlig behandling i Norge, og vilkårene for rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet var derfor ikke oppfylt. Flertallet bemerket at det fremgikk av informasjon fra Helsedirektoratet at alle landets poliklinikker innen psykisk helsevern hadde generell kompetanse når det gjaldt diagnostikk og behandling for spiseforstyrrelser, både for voksne og for barn og unge. Flertallet viste videre til at overlege Sigrid Bjørnelv ved Regionalt senter for spiseforstyrrelser i en tidligere sakkyndig vurdering til nemnda hadde uttalt at det fantes adekvate behandlingstilbud for personer med spiseforstyrrelser i Norge. Flertallet delte Bjørnelvs vurdering, og kunne ikke se at dette hadde endret seg. Alle landets poliklinikker hadde etter flertallets syn generell kompetanse til behandling av spiseforstyrrelser. Regionale spesialenheter var dessuten etablert i Helse Vest, Helse Sør-Øst, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Behandlingen i Norge var etter flertallets syn i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder. Slik flertallet forstod klagerens anførsler, var det heller ikke bestridt at det generelt fantes kompetanse til forsvarlig behandling etter aksepterte metoder i Norge for behandling av personer med spiseforstyrrelser. Klagerens hovedanførsel var at hun hadde dårlig erfaring med behandlingen hun til nå hadde fått i Norge, og at hun var for ung til å motta tilbudet ved X sykehus i Norge. Flertallet var ikke enig i at det for klageren ikke var kompetanse til forsvarlig behandling på grunn av ung alder. Det fantes kompetanse til behandling av spiseforstyrrelser i Norge, også for personer under 16 år, selv om tilbudet ikke var det samme som i utlandet. Det fantes for øvrig flere andre steder enn X sykehus der personer under 16 år kunne få behandling for spiseforstyrrelser i Norge. Flertallet fant også grunn til å bemerke at avdelingsoverlege E ved X sykehus hadde uttalt at klageren fikk et helhetlig, godt og forsvarlig behandlingstilbud i Norge, og at behandling i Norge ville kunne ha mer varig verdi enn behandling i utlandet. Etter mindretallets syn fantes ikke kompetanse til behandling av klageren i Norge på grunn av klagerens unge alder. Mindretallet la vekt på at klageren ikke kunne benytte seg av det spesialiserte tilbudet i Norge før fylte 16 år, og mente at tilbudet i utlandet for klageren var vesentlig bedre enn det tilbudet hun kunne få i Norge før fylte 16 år. Klagerens psykolog hadde uttalt at klageren var i alvorlig fare for å utvikle omfattende vansker på alle områder dersom hun ikke fikk et tilstrekkelig godt tilbud. I tråd med flertallets syn stadfestet nemnda vedtaket fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Vest RHF. Klagesak 09/46. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Atrieflimmer. Vilkårene for rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet var ikke oppfylt. Klageren hadde atrieflimmer (den hyppigst forekommende hjerterytmeforstyrrelse av klinisk betydning i Norge), og ønsket dekning av utgifter til ablasjonsbehandling i utlandet. Nemnda kom til at det fantes kompetanse til forsvarlig behandling etter akseptert metode for klageren i Norge. Nemnda bemerket

dessuten at klageren ville få tilbud om ablasjonsbehandling dersom spesialisthelsetjenesten etter en konkret vurdering kom til at behandlingen ville gi forventet nytte for denne pasienten, jf. prioriteringsforskriften 2 nr 2 om rett til nødvendig helsehjelp. Det fremgikk at klageren ikke fikk tilbud om ablasjonsbehandling i Norge da sykehuset prioriterte pasienter med paroksysmal atrieflimmer (anfall med forkammerflimmer) uten vesentlig komorbitet. Etter nemndas syn var det ikke manglende kompetanse som var årsaken til at klageren ikke hadde fått tilbud om ablasjonsbehandling i Norge. Klageren hadde anført at behandlingskapasiteten i Norge var så lav at behandling i Norge ikke var et reelt alternativ for ham. Nemnda bemerket til dette at klagen reelt sett omhandlet spørsmål om lang ventetid for behandling. Det lå utenfor nemndas kompetanse å vurdere frister for behandling i saker som kun omhandlet kapasitet og lang ventetid. Nemnda stadfestet vedtaket fra Enhet for utenlandsbehandling, Helse Sør-Øst RHF. Klagesak 09/79. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Retts syndrom. Vilkårene for rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet var ikke oppfylt. Nemnda viste til at spesialist i barnenevrologi i sakkyndig vurdering i en annen sak for nemnda hadde uttalt at det fantes kompetanse til å tilby forsvarlig vurdering og behandling etter akseptert metode for pasienter med Retts syndrom i Norge. Nemnda delte denne vurderingen. Det var i denne saken her søkt om en vurdering i utlandet med hovedvekt på pedagogisk tilnærming og spesialutredning av klagerens potensiale. Det var etter nemndas syn kompetanse til å utføre denne type helsehjelp i Norge. Nemnda bemerket at pasienter med Retts syndrom i første rekke ble ivaretatt ved habiliteringsenhetene i hvert enkelt fylke, og noen ganger ved de regionale barneavdelinger/barnenevrologiske avdelinger. Etter nemndas syn var heller ikke helsehjelpen i utlandet når det gjaldt pedagogisk tilnærming og spesialutredning av klagerens potensiale bedre for klageren enn den helsehjelpen klageren kunne få i Norge. Nemnda viste til at spesialist i barnenevrologi i sakkyndig uttalelse til nemnda hadde uttalt at fagpersonene her etter hans mening var like kompetente som fagpersonene i utlandet når det gjaldt kompetanse til å diagnostisere og planlegge tiltak og behandling for pasienter med Retts syndrom. Nemnda var enig i dette. Nemnda viste uansett til Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) hvor det presiseres hva som er et adekvat medisinsk tilbud i Norge, herunder forsvarlig behandling etter akseptert metode. Det fremgår her at behandling i utlandet ikke kan kreves dekket selv om tilbudet i utlandet er mulig mer avansert enn tilbudet i Norge. Etter nemndas syn var de metoder som ble benyttet i Norge i samsvar med internasjonalt aksepterte metoder. Nemnda stadfestet vedtaket fra Helse Nord RHF. Klagesak 09/89. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Prostatakreft. Vilkårene for rett til dekning av utgifter til behandling i utlandet var ikke oppfylt. Nemnda kom til at det fantes kompetanse til forsvarlig behandling etter akseptert metode for klageren i Norge. Klageren hadde søkt om dekning av utgifter til diagnostikk og behandling av prostatakreft i USA, nærmere bestemt protonbehandling (en ny form for stråleterapi). Klageren mente at dette var den beste behandling for ham. Etter nemndas syn fantes kompetanse til forsvarlig behandling i Norge også for klageren, selv om klageren ikke her kunne få tilbud om protonbehandling. Nemnda bemerket at prostatakreft var den hyppigst forekommende kreftform hos menn, og ble behandlet ved alle større norske sykehus. Nemnda bemerket dessuten at det var et vilkår for rett til nødvendig helsehjelp at pasienten kunne ha forventet nytte av helsehjelpen, jf. prioriteringsforskriften 2. Både virkning, risiko og bivirkninger ved protonbehandling for prostatakreft var ennå udokumentert. Dette fremgikk også av en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Denne vurderingen var etter nemndas syn i tråd med oppfatninger i internasjonal medisin. Nemnda stadfestet vedtaket fra Kontoret for sykebehandling i utlandet, Helse Sør-Øst RHF. Klagesak 09/91. Pasientrettighetsloven 2-1 femte ledd, jf. prioriteringsforskriften 3. Nevroborreliose. Vilkårene for rett til dekning av utgifter til diagnostikk og behandling i utlandet var ikke oppfylt. Nemnda kom til at det fantes kompetanse til forsvarlig diagnostikk og behandling etter akseptert metode for klageren i Norge. Dette var i samsvar med nemndas tidligere praksis. Nemnda viste videre til at diagnostikk av borreliose i Norge var helt på høyde med andre land det var naturlig å sammenlikne seg med. Anbefalte internasjonale 13

14 metoder var i samsvar med de metoder som ble benyttet i Norge. Nemnda bemerket dessuten at det var et vilkår for rett til nødvendig helsehjelp at pasienten kunne ha forventet nytte av helsehjelpen, jf. prioriteringsforskriften 2. Etter nemndas syn var de testene klageren ønsket å få utført i Tyskland udokumenterte. Det fremgikk av uttalelse fra overlege B at det aktuelle tilbudet i utlandet ikke ble anbefalt brukt av internasjonale eksperter. Når det gjaldt behandling for borreliose, viste nemnda til at to sakkyndige i saken hadde uttalt at det var kompetanse til å behandle klageren i Norge. Nemnda var enig i de sakkyndiges vurderinger. Standard behandling ved nevroborreliose i Norge, og de fleste andre europeiske land, var behandling med intravenøs antibiotika. Nemnda stadfestet vedtaket fra Kontor for utenlandsbehandling, Helse Midt-Norge RHF.

15 Klagenemnda for behandling i utlandet Besøksadresse: Grønlandsleiret 27 0190 Oslo Postadresse: Postboks 8022 Dep. 0030 Oslo Tlf.: 23 15 94 60 Faks: 24 10 13 01 E-post: klagenemnda@klagenemnda.no