Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mandag 19. september, 2011 kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206, Universitetsgaten 2, Oslo Nestleder: Geir Stene-Larsen, Direktør, Folkehelseinstitutt Nadia Ansar, Psykolog Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Lene Bakke, Nettverkskoordinator for UH-nett Vest, UiB Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Cecilie Daae, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Anette Fosse, Spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Gudrun Haabeth Grindaker, Direktør satsinger og ledelse, KS Bernadette Kumar, Direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Wenche Malmedal, Høgskolelektor, Høgskolen i Sør-Trøndelag Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Bjarne Robberstad, Førsteamanuensis, Senter for Internasjonal Helse, UiB Baard-Christian Schem, Fagdirektør, Helse Vest RHF Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret (fratrådte under deler av sak 47/11) Frode Vartdal, Dekan, Det medisinske fakultet, UiO Vegard Vige, Kommuneoverlege, Kristiansand kommune Lars H. Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Anna Welle, Rådmann, Saltdal kommune Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens legemiddelverk Lars Ødegård, Generalsekretær, Norges Handikapforbund Siv Cathrine Høymork, Sekretariatsleder, Kunnskapssenteret Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Magne Nylenna, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Leder Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 31. august 2011 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 9

2 Sak 41/11 Godkjenning av saksliste og innkalling Sakslisten til møtet ble sendt ut til rådets medlemmer 31/ Det var ingen kommentarer til den utsendte møteinnkallingen. Sak 42/11 Saksliste og innkalling godkjennes. Referat fra møtet 6. juni 2011 Sak 43/11 Habilitet Referat fra møtet 6/6-2011, som ble godkjent per e-post 28/6-2011, ble tatt til orientering Rådets medlemmer ble oppfordret til å melde om forhold som de oppfattet at var av betydning for vurdering av deres habilitet. Rådets nestleder, Geir Stene- Larsen, orienterte kort om at det i denne saken var den generelle habiliteten det her var snakk om, og at rådsmedlemmenes habilitet i forhold til sak 47/11 offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet ville bli vurdert spesielt i forbindelse med drøftingen av denne saken. Det var ingen meldte generelle habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Sak 44/11 Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatet hadde siden forrige møte innhentet informasjon om utviklingen i enkelte av de sakene som Nasjonalt råd tidligere har behandlet. Informasjonen ble presentert i et eget dokument og kort gjennomgått av nestleder Geir Stene- Larsen. Han pekte spesielt på at han var tilfreds med rådets brev til Datatilsynet vedrørende saken om Helsetjenester til innvandrere (arkivnummer 2011/167). Det fremkom for øvrig ingen spørsmål/kommentarer. Informasjonen om tidligere saker tas til orientering. Sak 45/11 Vurdering av innkomne forslag og vignetter Det var kommet inn to vignetter til dette møtet: post@kvalitetogprioritering.no 2 / 9

3 Vignette 45/11 1 Tilbud om røykeavvenning i norsk helsetjeneste? Avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet innledet om vignetten. Hennes presentasjon er lagt ut på Rådets medlemmer var enige i at tematikken i vignetten er aktuell for videre behandling. Videre ble det også understreket at saken peker på viktige utfordringer innen sosial ulikhet i helse. Det tobakksforebyggende arbeidet foregår i mange sektorer av samfunnet. Det var imidlertid enighet om at rådets drøfting bør avgrenses til å se nærmere på hvilken rolle helsetjenestens ulike aktører (helseforetak, fastleger, kommunehelsetjeneste) kan spille på området, samt hvilken rolle legemidler for røykeslutt kan ha. Flere av medlemmene stilte spørsmål om tidspunktet for rådets involvering, da det for tiden pågår en rekke ulike prosesser på området (blant annet et arbeid med en nasjonal strategi i regi av HOD og Helsedirektoratet og en Nasjonal plan for røykeavvenning). Møteleder konkluderte derfor med at dette er en sak rådet ønsker tilbake på et senere tidspunkt. Sekretariatet ble bedt om å arbeide videre med problemstillingen, men samtidig vurdere på hvilket tidspunkt det vil være mest formålstjenelig for rådet å ta saken opp til diskusjon. Vignette 45/11-2 Depresjonsscreening av kvinner ved svangerskap og fødsel Forslagsstiller Anette Fosse ga en kort introduksjon til temaet. Prevalensen av barselsdepresjon er %, og dette er et område som bør ha oppmerksomhet i kommunehelsetjenesten. Utfordringene er bl.a. at det å screene systematisk er ressurskrevende, og at det derfor må avveies nøye om det er hensiktsmessig å innføre screening for eksempel etter Edinburgh metoden. Fosse pekte på at det vil være mulig å diskutere depresjonsscreening ved svangerskap og fødsel på ulike nivåer. På et overordnet nivå er dette et spørsmål om hvem som bør bestemme om et screeningprogram skal innføres på nasjonalt nivå, og hvilke kriterier som skal ligge til grunn for en slik beslutning. Mer konkret kan man diskutere om hva som er mest hensiktsmessig for å fange opp barseldepresjoner; systematisk screening av alle eller kartlegging i konkrete tilfeller der helsepersonell har en mistanke om at kvinnen har forhøyet risiko for nedstemthet eller depresjon. Rådets medlemmer sa seg enige i at dette er en viktig sak. Det ble samtidig pekt på at WHOs generelle kriterier for screening bør anvendes ved vurderingen alle nye programmer. Rådets medlemmer var også opptatt av at det kunne være viktig å framskaffe oversikt over alle de ulike screeningprogrammene man i dag har i helsetjenesten. En slik oversikt vil være nyttig i fremtidige diskusjoner om etablering av andre screeningprogrammer. For å framskaffe en slik oversikt må det først avklares hva som er rutinearbeid, og hva som regnes som screening. post@kvalitetogprioritering.no 3 / 9

4 Helsedirektoratet opplyste om at det arbeides med å lage retningslinjer for barselomsorg. En anbefaling fra Nasjonalt råd vil være viktig i dette arbeidet. Møteleder oppsummerte diskusjonen med å si at dette er en sak som rådet gjerne vil arbeide videre med, og at tidspunktet synes riktig. Sak 46/11 Orienteringssak: Samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren en veileder Seniorrådgiver Kjartan Sælensminde fra Helsedirektoratet innledet i saken. Han presenterte kort veiledernes innhold, reaksjoner fra Helsedirektoratets høringsmøte 15/9-2011, og vedlegget om sjeldne sykdommer som Nasjonalt råd har bedt spesielt om. Presentasjonen er lagt ut på Under den påfølgende diskusjonen pekte flere av rådets medlemmer på at det er viktig å få på plass et rammeverk for helseøkonomiske analyser i helse- og omsorgstjenesten. Det ble også uttrykt et håp om at veilederen for samfunnsøkonomiske analyser i helsesektoren vil være et viktig bidrag for å få til en mer enhetlig tilnærming til når og hvordan slike analyser utføres. Enkelte rådsmedlemmer understreket at veilederen i hovedsak baserer seg på anerkjente internasjonale metoder. Samtidig var flere av rådets medlemmer opptatt av at veilederen, som foreløpig foreligger som et utkast, bør bli tydeligere på en rekke punkter. For det første bør det fremgå hvem som er målgruppen for publikasjonen. Er det beslutningstakere på et overordnet nivå, eller er det også tenkt at den skal benyttes i de kommunale tjenestene? Fra brukerrepresentantene ble det understreket at veilederens språk er vanskelig tilgjengelig, noe som kan innebære at man ekskluderer brukerne/pasientene fra å kunne forstå og benytte seg av den. Det ble også gitt konkrete innspill på at tonen i veilederen kunne virke fremmedgjørende i forhold til andre aktører som for eksempel legemiddelindustrien. Flere av rådets medlemmer var videre opptatt av de mange metodologiske problemstillingene knyttet til gjennomføringen av helseøkonomiske analyser. Særlig målingen av kvalitetsjusterte leveår (QALY) ble viet stor oppmerksomhet. Flere tok til orde for at det i veilederen bør gjøres tydeligere at dette er en tematikk som det også internasjonalt er til dels store uenigheter til. Det bør derfor blant annet innarbeides mer eksplisitte begrunnelser på de valgene som gjøres om bruk av ulike måleinstrumenter i veilederen. I tillegg bør veilederens mer utfyllende deler bestrebe seg på å få frem de mange forutsetningene som gjøres når man benytter denne typen samlemål. post@kvalitetogprioritering.no 4 / 9

5 Det ble uttrykt støtte til Helsedirektoratets forslag om at sjeldenhet i seg selv ikke bør etableres som et selvstendig prioriteringskriterium (veilederens vedlegg 2). I forlengelsen av diskusjonen om sjeldenfeltet ble det stilt spørsmål ved om vedlegget i veilederen er en tilstrekkelig oppfølging av rådets vedtak i saken Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? (arkivnummer 09/224). Sekretariatet ble derfor spesielt bedt om å følge opp vedtaket fra den gang. Divisjonsdirektør Olav Valen Slåttebrekk takket for de mange innspillene. Han understreket også at dette er en krevende tematikk. Helsedirektoratet vil gjerne komme tilbake til Nasjonalt råd på et senere tidspunkt for å presentere et mer ferdig produkt. Rådets nestleder spurte deretter om rådets medlemmer ønsket at det, til tross for at dette var en orienteringssak, skulle utarbeides et vedtak i saken. Rådsmedlemmene sluttet seg til forslaget. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten mener at en veileder i samfunnsøkonomiske analyser er viktig for norsk helsetjeneste. Nasjonalt råd understreker at kostnadseffektivitet bare er et av de kriteriene som skal inngå i en samlet vurdering av om et tiltak bør innføres i helse- og omsorgstjenestene eller ikke. I tillegg kommer vurderinger av tilstandens alvorlighet og tiltakets forventede effekt. Rådet er også opptatt av at den ferdige veilederen formidler på en tydelig måte at problemstillinger knyttet til forståelsen og beregninger av verdier for et kvalitetsjustert leveår (QALY) er omdiskutert. Nasjonalt råd støtter forslaget i veilederens vedlegg 2 om at sjeldenhet ikke i seg selv bør etableres som et selvstendig prioriteringskriterium. Nasjonalt råd understreker at det bør tydeliggjøres hvem som er målgruppen for veilederen, og hvordan den er tenkt anvendt i tjenestene. I tillegg bør språket i veilederen forenkles. Sak 47/11 Drøftingssak: Offentlig initierte kliniske studier prioritering av temaforslag Sekretariatets leder Siv Cathrine Høymork innledet om bakgrunnen for saken og om arbeidet med å få inn temaforslag til det nye forskningsprogrammet for offentlig initierte kliniske studier. Hun minnet også om at Helse- og omsorgsdepartementet har inkludert prioritering av temaforslag i rådets post@kvalitetogprioritering.no 5 / 9

6 mandat (pkt. 8). Sekretariatet hadde lagt opp til en diskusjon av: i) rådsmedlemmenes habilitet; ii) utvelgelse av forskningstema og iii) en eventuell gjennomføre en ny runde med innhenting av forskningstema i Seniorrådgiver Karianne Solaas i Forskningsrådet (NFR) gikk deretter gjennom NFRs videre arbeid med programmet. Det kan søkes om forskerprosjekter, og søknadene skal vurderes av et internasjonalt ekspertpanel i tillegg til programstyret. Programstyrets leder, professor Amund Gulsvik, var for øvrig til stede som observatør i møtet. Presentasjonene er lagt ut på: Møteleder Geir Stene-Larsen innledet diskusjonen med noen generelle betraktninger omkring hvorfor det kunne være nødvendig med en mer konkret vurdering av den enkeltes habilitet i denne saken. Han pekte på at i saker som skal ende ut i konkrete beslutninger, skal det mindre til for å bli ansett for å være inhabil enn i saker som omhandler mer overordnede og prinsipielle problemstillinger. Han la vekt på at det til syvende og sist ville være det enkelte medlems egen vurdering som ville være avgjørende. Etter en kort diskusjon sa de fleste rådsmedlemmene seg enige i de vurderinger Stene-Larsen la til grunn. Rådsmedlem Giske Ursin valgte å erklære seg inhabil i utvelgelse/prioritering av forskningstema, men ønsket å delta i diskusjonen om innhenting av nye forskningstemaer i Rådets medlemmer gikk deretter over til å drøfte hvilke forskningstema man ønsket å anbefale i det nye programmet. Sekretariatet hadde i utgangspunkt foreslått ett tema for den kommende utlysningen: Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. Rådets medlemmer sluttet seg etter en omfattende diskusjon til dette temaet. Rådet drøftet til slutt kort om det var ønskelig å innhente nye forskningstemaer allerede i Rådets medlemmer konkluderte med at denne vurderingen burde gjøres først etter at NFR har behandlet søknadene fra første utlysning. Det ble understreket at prosedyrene for innhenting av temaforslag bør gjøres enklere og mer forståelig. Kreftfeltet er stort og omfattende, og det er behov for mer kunnskap innen mange deler av området, hvilket også avspeiles i de innsendte temaforslagene. Nasjonalt råd erkjenner at budsjettmidlene som er bevilget til programmet Offentlig initierte kliniske studier innen kreftområdet, kun kan støtte et begrenset antall prosjekter. Nasjonalt råd mener feltet styrkes best ved å løfte post@kvalitetogprioritering.no 6 / 9

7 ett eller noen få utvalgte områder som også gjenspeiler interessen i de innsendte forslagene. Dette vil bidra til gode søknader, konkurranse og høy kvalitet på de prosjektene som blir innvilget. Rådets virksomhet er basert på prioriteringskriteriene definert i Prioriteringsforskriften: at tilstanden er alvorlig, at behandlingen har en forventet nytte, og at kostnadene ved behandlingen står i et rimelig forhold til tiltakets nytte. Prosjektene som støttes må gi kunnskap som bidrar til at helsetjenestens ressurser prioriteres til beste for pasientene, og at tjenesten utvikles til å bli mer kostnadseffektiv eller rimeligere. Nasjonalt råd prioriterer i denne omgang ett temaområde for utlysning av prosjektmidler i regi av Forskningsrådet: Individuell tilpasning av behandling til kreftpasienter. Det bør vurderes om det skal gjennomføres én tilsvarende utlysning for temaforslag i programperioden. Sak 48/11 Orienteringssak: Helse i Utvikling 11 Sekretariatets leder Siv Cathrine Høymork ga en kort oppdatering av status for arbeidet med konferansen. Hun fremhevet at det fortsatt er plass til flere deltagere og ba rådsmedlemmene om å oppfordre kolleger og ansatte til å melde seg på. Deretter ble programmet gjennomgått og kort kommentert av rådets medlemmer. Det ble også fremmet forslag om konkrete foredragsholdere man ønsket å invitere til konferansen. Forslagene vil bli fulgt opp av sekretariatet i samarbeid med de aktuelle sesjonslederne. Program og påmeldingsskjema finnes på: Orienteringen ble tatt til etterretning, og sekretariatet følger opp de innspillene som framkom i ordskiftet. Sak 49/11 Orienteringssak: 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus interimanalyse fra forskningsprosjektet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten offentliggjorde før sommeren post@kvalitetogprioritering.no 7 / 9

8 resultater fra forskningsprosjektet 30 dagers overlevelse etter innleggelse i norske sykehus. Offentliggjøringen av resultatene vakte stor oppmerksomhet i media. Sekretariatet hadde derfor, i samråd med rådets leder, invitert Kunnskapssenteret til å gi rådet en orientering blant annet om metoden som ble benyttet i prosjektet. Doris Tove Kristoffersen (forsker ved Kunnskapssenteret), innledet i saken. Presentasjonen er publisert på Under den påfølgende diskusjonen la flere av rådets medlemmer vekt på at det er viktig å måle kvalitet i sykehusene, og at det er viktig å ha åpenhet om resultatene. Det ble også fremhevet at slik kvalitetsinformasjon er avgjørende for å beskrive og forstå innholdet i og kvaliteten på de tjenestene spesialisthelsetjensten tilbyr befolkningen. Enkelte rådsmedlemmer uttrykte, på den andre siden, en skepsis i forhold til å offentliggjøre slike data. Rådets medlemmer var i likhet med Kristoffersen - opptatt av at metodiske problemstillinger knyttet til det å måle kvaliteten i sykehusene, som standardisering av pasientpopulasjonen og problemet med at pasienter beveger seg mellom ulike sykehus i et behandlingsforløp. Det ble også stilt spørsmål om hvor relevant det er å sammenlikne ulike sykehus, ettersom behandling i dag i stadig større grad organiseres som pasientforløp med flere sykehus involvert. Helsedirektoratet kunne også informere om at man er i ferd med å få på plass et nasjonalt system for å måle kvalitet i sykehusene. Metodiske utfordringer vil bli viet stor oppmerksomhet i det arbeidet. Rådets medlemmer var også positive til at resultatene av forskningsprosjektet i neste omgang hadde blitt benyttet til konkrete kvalitetsforbedringsprosjekter i de sykehusene som hadde kommet dårlig ut i undersøkelsen. Orienteringen ble tatt til etterretning. Sak 50/11 Temasak: Pågående arbeid med Stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Avdelingsdirektør Maiken Engelstad i Helse- og omsorgdepartementet ga en kort introduksjon til temaet og framhevet at dette arbeidet er i en oppstartsfase. Meldingen, som er ment å omfatte hele helse- og omsorgssektoren, skal etter planen presenteres for Stortinget høsten Engelstads presentasjon er lagt ut på: Rådets medlemmer var positive til å bli involvert i prosessen på et så tidlig tidspunkt. Flere var imidlertid opptatt av det vil være viktig å få til gode avgrensinger i det videre arbeidet med et så omfattende tema. Det ble pekt på post@kvalitetogprioritering.no 8 / 9

9 at kvalitetsstrategiens fem mål kunne være et nyttig instrument i så måte. Utdanningenes plass i meldingen ble også etterlyst. Det er viktig at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet gis en solid forankring i utdanningsinstitusjonene. Det ble vist til det pågående arbeidet i regi av Kunnskapsdepartementet om velferdsutdanningene. Flere uttrykte tilfredshet med at departementet hadde valgt å legge vekt på brukerperspektivet i meldingsarbeidet. Andre var opptatt av hvordan man kunne sikre en god involvering i den videre prosessen fra tjenesteyterne både i primær- og spesialisthelsetjensten. Til dette svarte avdelingsdirektør Engelstad at departementet så for seg at man også denne gangen ville benytte en løsning hvor ulike aktører/interessenter fikk komme med innspill i en webbasert løsning. Orienteringen ble tatt til etterretning. Sak 51/11 Orienteringssak: Informasjon om utviklingen i helsetjenesten SAMDATA Saken gikk ut på grunn av rådsleder Bjørn-Inge Larsens sykdomsfravær. Sak 52/11 Eventuelt Det var ikke meldt inn saker under punktet eventuelt til dette møtet. post@kvalitetogprioritering.no 9 / 9