Torsdag 16. februar 2017, kl , KS Agenda Møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo

Transkript

1 Formål Referat fra møte i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten Dato, sted Torsdag 16. februar 2017, kl , KS Agenda Møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo Deltakere Leder: Bjørn Guldvog, direktør, Helsedirektoratet 1. nestleder: Åse L. Snåre, direktør for helse og velferd, KS Linda Berg-Heggelund, generalsekretær, Mental Helse Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, FFO (fra kl 12) Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Björn Gustafsson, dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Audun Hågå, direktør, Statens Legemiddelverk Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår, Stavanger kommune Bernadette Kumar, direktør, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Synne Lerhol, generalsekretær, Unge Funksjonshemmede Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Stig Slørdahl, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege, Stjørdal kommune Nina Waaler, prorektor, Høgskolen i Oslo og Akershus (fra kl 11) Fra sekretariatet Nina Bachke, sekretariatsleder Tove Ringerike, seniorrådgiver Elida R H Wirkola, rådgiver Forfall 2. nestleder: Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Tone Marie Nybø Solheim, rådmann, Grimstad kommune Camilla Stoltenberg, direktør, Folkehelseinstituttet Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Innkalt av Leder Nasjonalt Råd for prioritering i helsetjenesten Dato 1. mars 2017 post@prioritering.no 1 / 8

2 Sak 1/17 Sak 2/17 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn Guldvog ønsket velkommen, redegjorde for sakslisten og for innmeldte forfall. Åse L. Snåre, nyoppnevnt rådsmedlem fra KS, fikk presentere seg selv. Bjørn Guldvog redegjorde for at sekretariatet har endret organisatorisk plassering i til Divisjon for finansiering og helseøkonomi. I den anledningen ble også divisjonsdirektør Sissel Husøy presentert. Det ble presisert at Helsedirektoratets jobb er å tilrettelegge for et velfungerende sekretariat, og at sekretariatet er uavhengig og skal bistå hele rådet. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Referat fra møtet 22.september 2016 ble sendt ut 6. oktober 2016 og godkjent 17.oktober Vedtak: Det godkjente referatet tas til orientering. Sak 3/17 Habilitet Rådets medlemmer oppfordres til å melde fra om forhold som de oppfatter er av betydning for deres habilitet. Ingen hadde meldt om slik habilitetsproblematikk til dagens saksliste. Sak 4/17 Sak 5/17 Vedtak: Ingen habilitetskonflikter meldt til sakene på dagens saksliste Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatsleder Nina Bachke informerte om utvikling i saker rådet tidligere har hatt til behandling. Prioriteringsmeldingen Innføring av nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft Legetjenesten i sykehjem Behandlingsreiser til utlandet Åpenhet om premisser for prioritering Økt tilbud om hjemmedialyse Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Innkomne forslag Det var ingen innkomne forslag til dette møtet. Sak 6/17 Vignetter Vignett 6/17-1:Kommersielt tilgjengelige egentester post@prioritering.no 2 / 8

3 Norsk forening for allmennmedisin har fremmet forslaget for rådet. Vignetten ble presentert av rådsmedlem Anette Fosse. Presentasjonen viste til at det nå er mange ulike typer tester kommersielt tilgengelig på norske apotek eller via norske og utenlandske nettsider. Egentestene gjøres av den enkelte og kan gi svar direkte eller ved at prøven blir sendt inn for analyse. Forslagstiller viser til at slike tester er kommet for å bli, men oppfordret rådet til å drøfte de prioriteringsmessige konsekvensene av dette. Det ble presisert at noen av testene oppleves som nyttige og man kan se for seg at det er ønskelig med større bruk. Eksempler på slike kan være graviditetstest, egen oppfølging av kroniske tilstander og ved potensielt stigmatiserende tilstander personer ellers ikke ville testet seg for. På andre områder kan det finnes så mange ulike tester at det er vanskelig å være oppdatert på de enkelte testers fordeler, ulemper og helseverdi. Det kan skape unødig bekymring og økt oppfølging og utredning i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Flere rådsmedlemmer tok til orde for nødvendigheten av god informasjon både om selve testene og om hvordan man skal forholde seg til ulike testresultat. Informasjonen må tilpasses både brukere av testene og helsepersonell. Det ble presisert at det til dels er EU-lovgivning som regulerer salg av testene som defineres som medisinsk utstyr, slik at særnorske ordninger kan være utfordrende å få til. Apotekene er kommersielle aktører, hvilket utfordrer i hvilken grad de kan pålegges oppgaver knyttet til salg av slike tester. Det ble løftet frem at effektiv bruk av egentesting kan kreve et bedret grensesnitt mot IT systemer som er i bruk i helsetjenesten. Det ble vist til at bioteknologirådet også har gjort arbeid på feltet egentester og at det bør tas inn i videre arbeid med saken. Sak 7/17 Vedtak: Rådet ønsker at saken forberedes og tas tilbake til rådet i form av en drøftingssak. Drøftingssak: Rådets arbeidsform Sekretariatsleder Nina Bachke redegjorde for forslaget fra KS og Tone Marie Nybø Solheim om at rådet velger Åse L. Snåre som ny 1. nestleder. Vedtak: Rådet velger Åse L. Snåre som 1. nestleder for gjenværende del av rådets oppnevningsperiode. post@prioritering.no 3 / 8

4 Sak 8/17 Temasak: Tannhelsen i den voksne befolkningen Rådet behandlet vignett om tannhelse på sitt møte 2. juni 2016 (sak 28/16 1), og ønsket saken tilbake som en temasak. Saken ble belyst av: Nils Oscarson, forskningsleder ved Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Nord-Norge Per Lüdemann, overtannlege og Hildur Cecilie Søhoel, seksjonsleder, begge fra Helsedirektoratet Jostein Ivar Grytten, professor i samfunnsodontologi ved UiO Tannlegeforeningen Camilla Hansen Steinum, president Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Tannhelsen i den voksne befolkningen. Under diskusjonen tok flere rådsmedlemmer til orde for at de synes det var utfordrende at innledernes oppfatning av kunnskapsnivået og hvilke grupper som bør prioriteres sprikte betydelig. Spesielt ble kunnskap om tannhelsen til minoriteter etterlyst. Viktigheten av god samhandling mellom tannhelsetjenesten og helsetjenesten for øvrig ble løftet frem som viktig. Muligheten for at tannlegene kunne koples til Norsk Helsenett for utveksling av informasjon ble løftet, likeledes en mulighet for tannleger til å sende data til forskningsnettverk. Det ble også tatt opp at variasjon av takster hos tannleger, kombinert med at behandlingen stort sett må belastes den enkelte uten refusjon kunne være prioriteringsmessig utfordrende og kan sees i tilknytning til sosial ulikhet. Det at endring av omsorgsnivå eller annet som medfører rettigheter til offentlig tannbehandling kan medføre at personen tildeles en ny tannlege i stedet for å fortsette med sin ordinære privatpraktiserende tannlege som man har et etablert forhold til ble trukket frem som en utfordring. Det ble diskutert om rådet skulle oppfordre til en offentlig utredning om tannhelse. Det ble opplyst at tannhelse er foreslått å inngå i den kommende prioriteringsmeldingen for kommunene. Enkelte påpekte at denne utredningen ikke vil være bred nok til å dekke de tannhelsespørsmålene som var løftet i diskusjonen i rådet. Det ble stilt spørsmål ved om de finansierings- og refusjonsordningene man har i dag godt nok dekker identifiserte utsatte grupper. Det ble påpekt at man satt igjen med inntrykket av en relativt velfungerende modell men at finansieringsordningene bør innrettes mot å utjevne sosiale forskjeller i tannhelse. For å få innsikt i effekten av kompetansesentra for tannhelse ble det post@prioritering.no 4 / 8

5 foreslått at disse bør evalueres. Vedtak: Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten har ved en gjennomgang av tannhelseområdet blitt orientert om en overordnet god utvikling av tannhelsen i Norge og en grunnleggende sett velfungerende tannhelsetjeneste. Rådet imøteser arbeidet på tannhelsefeltet i den forestående offentlige utredningen om prioritering i kommunene. Rådet har i sin behandling av sak om tannhelse særlig drøftet prioriteringsutfordringene knyttet til sosial ulikhet, mangfold, praksis- og prisvariasjon, og anbefaler at disse områdene får oppmerksomhet i det videre arbeidet i forskningsinstitusjoner og hos myndighetene. En bredere utredning på tannhelseområdet bør vurderes. Rådet anbefaler at det foretas en gjennomgang av regelverket for offentlig refusjon av tannhelsebehandling, slik at de med størst behov får prioritet. Det bør også vurderes hvordan særlig utsatte grupper og eldre i bedre grad kan ivaretas innenfor den offentlige tannhelsetjenesten. Sak 9/17 Rådet mener det bør utvikles sterkere virkemidler som sikrer bedre integrering av tannhelsetjenesten, øvrig helsetjeneste og folkehelsearbeidet. Felles elektronisk kommunikasjon er ønskelig. God samhandling mellom den offentlige og den private tannhelsetjenesten bør systematiseres i større grad. Rådet mener at arbeidet med forskningsnettverk i tannhelsetjenesten bør intensiveres. Rådet anbefaler en evaluering av de regionale kompetansesentrene. Drøftingssak: Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn Det er i dag ingen formalisert enighet om grenser for oppstart av behandling av svært premature barn. Rådet har i flere møter siden 2014 diskutert ulike sider av dette. Formålet med framlagt sak er å vurdere prognoser for de ekstremt premature barna, samt å undersøke de ekstremt premature barnas ressursbehov over tid og i hvilken grad disse behovene møtes med tiltak fra helsetjenesten og andre sektorer. Saken ble belyst av: Sekretariatet Perinatalkomiteen i Helse Sør-øst ved leder Branka Yli Folkehelseinstituttet, avdeling for kunnskapsoppsummering ved forsker Hilde Tinderholt Myhrhaug Prosjekt Ekstremt Premature, ved Professor emeritus Trond Markestad, Universitetet i Bergen post@prioritering.no 5 / 8

6 Prematurforeningen ved Hanne Isdal Deres presentasjoner er lagt ut på sakens hjemmeside: Behandling og oppfølging av ekstremt premature barn. I rådets påfølgende diskusjon ble det gjentatte ganger uttrykt at dette var et vanskelig tema. Mange opplevde at det i stor grad var knyttet til etiske vurderinger, kanskje i større grad enn prioriteringsmessige. Det ble vist til at graden av variasjon i behandlingsgrenser synes å være redusert i løpet av de siste årene. Flere uttrykte uro knyttet til hva som faktisk var barnets beste med tanke på belastende/smertefulle undersøkelser og behandling, vektet mot dårlig prognose for de aller yngste av de ekstremt premature barna. Det ble stilt spørsmål ved hvordan den avgjørelsen om å behandle videre tas, når denne er på tross av prognosen/tidligere enn faglige råd anbefaler. Det ble også pekt på at mange av utfordringene disse barna har gjelder også for andre barn som ikke er født premature. Flere av rådets medlemmer tok til orde for viktigheten av god informasjon til foreldrene, samtidig som man ikke skal glemme informasjonsbehov hos helsepersonell og andre yrkesgrupper disse barna senere kan komme i kontakt med. Dette inkluderer ansatte i kommunene, siden enkelte av utfordringene de ekstremt premature barna kan få først viser seg over tid. Det ble vist til at disse barna i stor grad møter den samme ressursknappheten i kommunene som andre barn med funksjonsnedsettelser gjør. Det ble også løftet i diskusjonen om også kommunepolitikerne, som bevilgende myndighet, i større grad burde informeres om hvilke behov for oppfølging som kan oppstå i kjølvannet av prematur fødsel. Ingen av rådsmedlemmene ønsket å sette absolutte grenser for oppstart eller avslutning av behandling, men var tydelige på at faglig skjønn må støttes av dialog mellom fagmiljøet på ulike steder i landet og tilstøtende fagkompetanse. Det ble minnet om nødvendigheten av god dialog med foreldrene. Samtidig utfordres begrepet «samvalg» i en slik situasjon. Flere tok til orde for at det må være et mål med så lite ubegrunnet variasjon som mulig. Vedtak: Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser at det for ekstremt premature barn er bedre prognoser jo eldre barna er. Dette gjelder både for overlevelse og sannsynlighet for funksjonsnedsettelser. Rådet viser til sitt tidligere vedtak i saken, og gjentar sin anbefaling om at Helsedirektoratet forbereder en prosess som sikter mot en mest mulig samstemt praksis. Det utformes felles informasjonsmateriell for hele landet til foreldre. Informasjonen må være basert på den nå tilgjengelige informasjon post@prioritering.no 6 / 8

7 om overlevelse, risiko for funksjonsnedsettelser samt informasjon om tilgjengelig bistand fra helse- og omsorgstjenesten og andre sektorer. God skjønnsutøvelse, etisk refleksjon og bred involvering av fagmiljø og foreldre er avgjørende når medisinske beslutninger skal tas. Rådet erkjenner de vanskelige etiske problemstillingene. Rådet ber fagmiljøet og brukerorganisasjoner igangsette et arbeid med sikte på å bli enige om vurderingstema for oppstart og avslutning av behandling. Rådet vil understreke at hensynet til barnets helse og forutsetninger for et godt liv, samt den totale ressursbruken i flere faser, tilsier at det ut fra etiske og prioriteringsmessige hensyn også er andre i tillegg til de nyfødtmedisinske fagmiljøene som påvirkes av, og har interesser i, spørsmålet omkring behandling og oppfølging av ekstremt premature barn. Sak 10/17 Rådet anbefaler at Helsedirektoratet undersøker med fagmiljøet om, og eventuelt for hvilke tema, det er behov for oppdatering av gjeldende faglig retningslinje. Orienteringssak: Offentlig initierte kliniske studier (OIKS) Rådet var en viktig initiativtaker til forskningsprogrammet «Offentlig initierte kliniske studier», som løp fra 2011 til Det foreligger nå en sluttrapport fra Forskningsrådet. Denne ble presentert i møtet. Saken ble belyst av: Seniorrådgiver Karianne Solaas, Forskningsrådet Sak 11/17 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Drøftingssak: Årsrapport 2016 Rådet skal ifølge mandatet avgi en årlig rapport om sin virksomhet til Helse- og omsorgsdepartementet innen 1. mars det påfølgende år. Saken ble belyst av: Nina Bachke, sekretariatsleder. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Årsrapport Flere av rådsmedlemmene og rådsleder takket sekretariatet for gode sakspapirer selv med de utfordringer de har hatt med flytting og reduserte ressurser det siste året. Med bakgrunn i at det nå er ti år siden rådet ble opprettet, ble det fremsatt ønske om at rådet i løpet av høsten skal diskutere rådets arbeidsform, oppmøte post@prioritering.no 7 / 8

8 og hvordan man arbeider med prioritering. Det ble foreslått at dette burde vente til det kommer signaler fra Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende en eventuell nyoppnevning av rådet og/eller endringer i sammensetning. Sak 12/17 Vedtak: Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten og innarbeider de innspillene som kom fram i diskusjonen. Orienteringssak: Helse i Utvikling 16 Rådet arrangerte en nedskalert prioriteringskonferanse i oktober. Saken ble belyst av: rådgiver Elida R.H. Wirkola, sekretariatet. Hennes presentasjon er lagt ut på sakens hjemmeside: Helse i utvikling 16. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sak 13/17 Eventuelt Møteplan fremover: 6. april juni september november 2017 Det ble løftet frem en mulig gjennomføring av rådsmøte i Trondheim eller Levanger 8. juni. Rådet har tidligere vedtatt at et møte i 2017 skal legges til Trondheim. Sekretariatet følger opp mulighetene for dette, og kommer tilbake med nærmere informasjon. post@prioritering.no 8 / 8