Oppdatering av Rådets arbeid, Rådets arbeidsform og - rutiner for saksgang

Transkript

1 Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Dato: 11.juni 2007 Saksnr: 16/07 Fagansvarlig: Berit Mørland / Karianne Johansen Ansvarlig: John-Arne Røttingen Notat Oppdatering av Rådets arbeid, Rådets arbeidsform og - rutiner for saksgang Sammendrag Rådet utgjør en møteplass for samhandling mellom sentrale ansvarsbærende aktører i helsevesenet, og skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner / fagforeninger. Tidligere nasjonale prinsipper for prioriterings- og kvalitetsarbeid vil være førende for Rådets arbeid. Samtidig er Rådet en nyskapning som må utnytte sin sammensetning og status på best mulig måte. Rådet er i seg selv ikke er et besluttende organ, men skal gi råd om videre prosessmessig håndtering av saker (mandatet). Rådet overtar ikke noen ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør om og hvordan Rådets konklusjoner følges opp videre. Åpenhet, tillit, kunnskap, interessehensyn Åpenheten skal først og fremst ivaretas ved at alle dokumenter til Rådet publiseres i for- og etterkant, og at alle rådsmøter er åpne. Åpenhet kan også ivaretas gjennom høringsmøter med ulike aktører, inkludert dialogmøter med fagforninger der det er relevant. Det vil være et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkelt saker. Rådets medlemmer er oppnevnt for tre år, men det er ønskelig at den første evalueringen av arbeidet skjer etter det første funksjonsåret. Det er avgjørende for tilliten til Rådet at kunnskap får en tilstrekkelig sentral plass. - Det må være en grunnleggende åpenhet om hvilke premisser som for øvrig tillegges vekt forut for rådets konklusjoner Alle medlemmer av Rådet kan fremme saker for Rådet. Det kan vise seg aktuelt at også andre ansvarsbærere, tjenesteytere eller brukere av helsetjenesten eller øvrige samfunnsaktører kan foreslå at saker skal behandles i Rådet. Når saker skal drøftes i Rådet, er det et mål at alle vesentlige synspunkter blir belyst. Det vil derfor være en forventning at rådsmedlemmene i størst mulig grad har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Som en hovedregel vil Rådet drøfte seg frem til konsensus

2 Det er Rådets leder som uttaler seg om saker på Rådets vegne mens sekretariatet står for den daglige praktiske informasjon om rådets arbeid. I henhold til Nasjonal helseplan er Nasjonalt råd for kvalitet og prioriteringer i helsetjenesten etablert for å tydeliggjøre de ansvarsbærende aktørenes roller og ansvar i kvalitet og prioriteringsarbeidet bedre samhandlingen mellom nivåene og å skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets og prioriteringsarbeidet i helsetjenesten Rådet skal medvirke til dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner og faglige organisasjoner / fagforeninger Norsk helsetjeneste har før etableringen av rådet få møteplasser for samhandling mellom sentrale ansvarsbærende aktører. Etablering av rådet gir medlemmene en mulighet til å lytte til andre aktørers oppfatning i vanskelige kvalitet og prioriteringsspørsmål bidra til at vi utnytter vår utredningskapasitet på sentrale spørsmål for aktørene utforme forståelse for og enighet rundt sentrale spørsmål bidra til en holdning hvor de ulike aktørene legger vekt på å understøtte hverandre for å gjøre hverandre gode til beste for utviklingen av helsetjenesten. Prinsipper for arbeidet I Norge er det etablert tydelige prinsipper for helsetjenestens prioriteringsog kvalitetsarbeid gjennom de to prioriteringsutredningene som ble ledet av Inge Lønning på og 90-tallet og i pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. På kvalitetsområdet har vi tilsvarende en Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten samt regionale og kommunale kvalitetsstrategier. Nasjonal helseplan legger føringer både for hvordan prioriteringsarbeidet settes inn i en bredere helsepolitisk sammenheng og for hvordan kvalitetsarbeidet skal følges opp i Norge. Fra et faglig ståsted går kvalitets- og prioriteringsarbeidet delvis over i hverandre. Side 2 av 9

3 Disse prinsippene vil også være førende for Rådets arbeid. Samtidig er Rådet en nyskapning som må utnytte sin sammensetning og status på best mulig måte. Rådets medlemmer er oppnevnt for tre år, men det er ønskelig at den første evalueringen av arbeidet skjer etter det første funksjonsåret. Rådsmedlemmene er sentrale ledere i norsk helsetjeneste. Det legges derfor opp til respekt for medlemmenes tidsbruk. Det vil foreløpig være to heldagsmøter i halvåret. Typer av råd og anbefalinger I mandatet står det at det på bakgrunn av drøftingene skal gis råd om videre prosessmessig håndtering av saker. Selv om Rådet i seg selv ikke er et besluttende organ, vil mange av medlemmene i Rådet ha anledning til å sikre oppfølging av de sakene som behandles i Rådet. Slik oppfølging kan dreie seg om; iverksetting av systematiske kunnskapsoppsummeringer iverksetting av kartlegginger av situasjonen i helsetjenesten analyse av eksisterende registerdata iverksetting av arbeid for å utvikle nasjonale faglige retningslinjer eller annen nasjonal normerende aktivitet bruk av linjeledelse overfor helseforetakene / spesialisthelsetjenesten henvendelser til kommunene fra KS / SHdir for å gi råd om utviklingsbehov i primærhelsetjenesten og annet. råd til HOD om forslag om aktivitet fra HODs side Minst tre typer råd kan skisseres: Rådet peker på hvilken prosess som vil være hensiktsmessig for å finne gode prioriterings- eller kvalitetsbeslutninger. Det kan være alt fra en lokalt forankret prosess til en anbefaling om å utvikle en nasjonal retningslinje forutsatt et ønske fra den som bringer saken inn for Rådet, kan rådet munne ut i en konkret konklusjon som har direkte prioriterings- eller kvalitetskonsekvenser rådet er at man ikke skal iverksette felles prosesser på det aktuelle området Side 3 av 9

4 Åpenhet, tillit, kunnskap, interessehensyn Arbeidsformen Rådet velger må legge et solid grunnlag for tillit til Rådets konklusjoner i flere ledd; i befolkningen, tjenestene, de ansvarsbærende aktørene og internt i Rådet. Oppgavene som skal håndteres av Rådet vil ofte være av sensitiv karakter. Det vil finnes sterke meningsbærere for og imot ulike løsninger. Rådets anbefalinger skal i stor grad være kunnskapsbaserte. En utfordring for Rådet kan bli å kombinere det kunnskapsbaserte arbeidet med standpunkter som er sterkere tuftet på interesser og livssyn. Det kan være klokt å reflektere over at vi alle er bærere av ulike kunnskapssyn, interesser og livssyn. Det er derfor avgjørende for tilliten til Rådet at kunnskap får en tilstrekkelig sentral plass. Det kan drøftes om interessehensyn først og fremst har en legitim plass i Rådet i forhold til hvordan Rådets anbefalinger kan implementeres i tjenestene og i samfunnet To hensyn er særlig viktige for Rådet i dets arbeid åpenhet og effektivitet - Det må være en grunnleggende åpenhet om hvilke premisser som tillegges vekt forut for rådets konklusjoner. Det er ønskelig i størst mulig grad å være tydelig på hvilken type beslutningsgrunnlag som foreligger i den enkelte sak. Hvor tungt veier vitenskapelig dokumentasjon i forhold til andre typer vurderinger? Hvordan vurderer Rådet forholdet mellom f. eks. effekt av tiltak, kostnader og rettferdighetshensyn? Rådet må ha en effektiv arbeidsform slik at det kan gi tydelige anbefalinger som lar seg gjennomføre. Der hvor det vitenskapelige beslutningsgrunnlaget står sterkt, kan en prosess mot en tydelig anbefaling kanskje være relativt enkel. I situasjoner der det vitenskapelige beslutningsgrunnlaget står svakere, kan prosessen frem til en anbefaling være mer krevende men ikke mindre viktig. Side 4 av 9

5 Også når Rådet skal gi anbefalinger om videre prosesser må det tilstrebes at det er en felles forståelse av premisser og hvilke mål som skal settes for den videre prosess. Åpenheten skal først og fremst ivaretas ved at alle dokumenter til Rådet publiseres i for- og etterkant, og at alle rådsmøter er åpne. Det siste tiltaket vil bli evaluert ved utløpet av det første arbeidsåret. Åpenhet kan også ivaretas gjennom høringsmøter med ulike aktører, inkludert dialog meg fagforeninger der det er relevant. Det vil også være et prinsipp å informere om habilitetskonflikter i forbindelse med behandlingen av enkelt saker. Dette ivaretas ved en generell forespørsel i begynnelsen av hvert møte. Å fremme saker for rådet Alle medlemmer av Rådet kan fremme saker for Rådet. I utgangspunktet bør sakene ha en viss aktualitet og samfunnsmessig eller prinsipiell betydning. Det kan derfor vise seg aktuelt at også andre ansvarsbærere, tjenesteytere eller brukere av helsetjenesten eller øvrige samfunnsaktører kan foreslå at saker skal behandles i Rådet. Medlemmene som representerer primærhelsetjenesten har ikke samme organisasjonsoppbygging rundt seg som medlemmene fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil kunne bli en utfordring med hensyn på hvilke saker som fremmes og hvordan aktuelle saker tas tilbake i egen organisasjon. Rådet og sekretariatet bør finne prosesser som fungerer for denne delen av helsetjenesten. Hvis det viser seg at omfanget av foreslåtte saker overgår Rådets kapasitet, har Rådets leder med støtte fra sekretariatet ansvar for å finne mekanismer for å prioritere mellom saker som skal løftes inn i Rådet. Side 5 av 9

6 Drøftingene i Rådet I mandatet står det at Rådet skal gjennomføre prosesser med sikte på at aktørene utvikler felles situasjons- og problemforståelse og god samhandling. Når saker skal drøftes i Rådet, er det et mål at alle vesentlige synspunkter blir belyst. Det vil derfor være en forventning at rådsmedlemmene i størst mulig grad har et synspunkt på saken med seg inn i rådsmøtet. Det vil være en fordel at kompetanse og perspektiver som finnes i organisasjonene som rådsmedlemmene representerer, er trukket med for å belyse spørsmålene. Et eget arbeidsutvalg kan være aktuelt for et råd av en slik størrelse. En foreløpig vurdering er at Rådet innledningsvis ikke etablerer seg med en slik ordning. Rådet vektlegger at sekretariatet gjennom kontakt med rådsmedlemmene bidrar til gode forankringsprosesser. På sikt kan det være aktuelt å etablere arbeidsutvalg eller alternativt underutvalg med ansvar for særlige områder. Som en hovedregel vil Rådet drøfte seg frem til konsensus. I slike tilfeller vil det ikke være nødvendig med en formell stemmeavgivning. Rådet vil stå sterkere dersom det ligger konsensus i Rådet bak vedtaket. Samtidig vil Rådet også behandle saker der det ikke vil være mulig å oppnå konsensus. Rådets brede sammensetning gjør at medlemmer kan ha ulik oppfatning i vesentlige spørsmål og svært ulik mulighet til å bringe beslutninger og drøftinger tilbake til egen organisasjon. Derfor blir synliggjøring av dilemmaer og usikkerhetsmomenter også viktig i Rådets saksbehandling. Hvis det er umulig å komme frem til konsensus, kan rådsmedlemmene be om og Rådets leder beslutte at det stemmes over forslaget. I utgangspunktet bør det fremkomme hvem som tar dissens, og kanskje bør også grunnlaget for uenigheten komme frem. Åpenhet rundt dokumenter og rådsmøter kan medføre at Rådets medlemmer inviteres til å omtale sakene og den interne prosessen frem mot konklusjoner offentlig. Dette bør kanskje ikke bli en fast rutine i rådsarbeidet. På den annen side kan slike kommentarer spille en konstruktiv rolle for at offentligheten skal forstå og ha tillit til arbeidet. I enkelte tilfeller kan det være at saken er tjent med en bredere og felles informasjonsprosess. Det er bare Rådets leder eller den/de som spesifikt er delegert en informasjonsoppgave fra Rådets leder som kan uttale seg offentlig på vegne av Rådet. Ingen av Rådets medlemmer har fått endret ansvar, slik at rådgivende konklusjoner vil ofte være rettet mot medlemmene i Rådet selv. Side 6 av 9

7 En grunnleggende forutsetning som også er nedfelt i mandatet, er at Rådet ikke overtar ansvarsposisjoner fra aktørene i helsetjenesten. Det vil derfor være opp til den ansvarlige aktør om og hvordan Rådets konklusjoner følges opp videre. Prinsipper for Rådets kommunikasjon Åpenhet: For å lykkes i sitt arbeid for å skape mer helhet i og åpenhet omkring kvalitets- og prioriteringsarbeidet, og skape legitimitet rundt vanskelige saker, bør Rådet arbeide mest mulig i åpenhet. Rådets møter er åpne Rådets saker, saksdokumenter og vedtak er offentlige og vil være tilgjengelig via en nettside. Det bør tydeliggjøres hvem som har ansvar i de sakene Rådet behandler. De/ den som fremmer sakene, og har et ansvar, bør derfor som en del av forberedelsene til sakene, planlegge på hvilken måte sakene eventuelt skal nå offentligheten og hvem som skal ta ansvar for det. Eventuell planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter bør skje i samarbeid mellom sekretaritet, Rådets leder og de aktører som har fremmet saken. Samhandling med, og ivaretakelse av innspill fra ulike aktører i den utøvende helsetjeneste, kan ivaretas f eks gjennom høringsmøter; som også kan være en del av et rådsmøte Tydelighet: Diskusjonene i Rådet bør resultere i tydelighet i konklusjoner og signaler. Det vil medvirke til å gi rådet en rolle som en vesentlig aktør i helsetjenesten, og gjøre det enklere å oppfylle de krav Nasjonal helseplan skisserer for rådet. Informasjonsansvar: Rådsleder vil være Rådets fremste ansikt utad, og dermed bære mye av informasjonsansvaret for rådets arbeid. Eventuell planlegging og oppfølging av informasjonsaktiviteter bør skje i samarbeid mellom sekretariatet, Rådets leder og de aktører som har fremmet saken. I kommunikasjonen etter møtene vil Rådets leder referere til hvordan Rådet har drøftet saken. Deretter er det et Side 7 av 9

8 informasjonsansvar tilbake i egen organisasjon som påligger medlemmene i Rådet Det er etablert en midlertidig nettside under Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten sitt domene. Denne vil oppdateres til en egen nettside høsten Nettsiden vil inneholde informasjon om rådets møter med innkallinger, saksdokumenter og referater, tema for framtidige møter og kontakt-/dialogmulighet for interesserte. Den grafiske profil skal være nøytral i forhold til de institusjoner som er representert i rådet. Rådets sekretariat Sekretariatsfunksjonen for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering er lagt til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (jf Nasjonal helseplan og St. prp.1 ( )). Alle Rådets medlemmer oppfordres til å identifisere og spille inn saker til drøfting i rådet til sekretariatet. Sekretariatet vil også bidra til at relevante tema identifiseres for Rådets arbeid. Etter mottak av saksforslag i sekretariatet, vil den videre prosess- og saksforberedelse bli drøftet med forslagsstiller, rådets leder og andre relevante. Saker drøftes i Rådet så snart de er ferdig utredet. Sekretariatet er ansvarlig for å innhente relevant dokumentasjon og nødvendige utredninger (fra SHdir, Legemiddelverket, RHFene, Kunnskapssenteret, andre), eventuelt initiere egne arbeidsgrupper der det er aktuelt. Sekretariatet ferdigstiller de endelige beslutningsgrunnlag for Rådets drøftinger. Sakspapirer ferdigstilles i såpass god tid (3 uker) at Rådets medlemmer kan innhente synspunkter fra egen organisasjon inn i Rådsmøtet. Sekretariatet vil legge til rette for at Rådets diskusjoner og vurderinger kan konkludere med anbefalinger om oppfølging av det enkelte tema. Sekretariatet deltar i rådsmøtene. I tillegg vil de som har utarbeidet utredninger og bakgrunnsdokumenter (fra ulike institusjoner) kunne bli innkalt for å presentere sakene. Side 8 av 9

9 Sekretariatet fører referat fra møtene. Utkast til referat ferdigstilles innen en uke, og sendes rådets leder til vurdering før kommentarer innhentes fra øvrige rådsmedlemmer. Et foreløpig referat sendes deretter ut og publiseres på nettsidene. Endelig godkjenning av referatet foretas neste møte. Det er Rådets leder som uttaler seg om saker på Rådets vegne mens sekretariatet står for den daglige praktiske informasjon om rådets arbeid Kunnskapssenteret vurderer, i dialog med Rådets leder, å avholde en idédugnad med en gruppe av fagpersoner med kompetanse innenfor Rådets arbeidsområder for å få innspill til og råd om hvordan sekretariatsfunksjonen bør håndteres for å understøtte Rådets arbeid på best mulig måte. Det kan være aktuelt å trekke noen av Rådets medlemmer inn i dialog om dette. Side 9 av 9