Torsdag 30. november 2017 kl , KS Agenda møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo

Transkript

1 Formål Dato, sted Referat fra møte i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten Torsdag 30. november 2017 kl , KS Agenda møtesenter, Haakon VIIs gate 9, Oslo Deltakere Leder: Bjørn Guldvog, direktør, Helsedirektoratet Linda Berg-Heggelund, generalsekretær, Mental Helse Lilly Ann Elvestad, generalsekretær, FFO Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, Øvermo Legesenter, Mo i Rana Björn Gustafsson, dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Per Haarr, direktør for oppvekst og levekår, Stavanger kommune Synne Lerhol, generalsekretær, Unge Funksjonshemmede Baard-Christian Schem, fagdirektør, Helse Vest RHF Fra sekretariatet Nina Bachke, sekretariatsleder Tove Ringerike, seniorrådgiver Elida R H Wirkola, rådgiver Forfall 1. nestleder: Åse L. Snåre, direktør for helse og velferd, KS 2. nestleder: Anne Lise Ryel, generalsekretær, Kreftforeningen Audun Hågå, direktør, Statens Legemiddelverk Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Stig Slørdahl, administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tone Marie Nybø Solheim, rådmann, Grimstad kommune Camilla Stoltenberg, direktør, Folkehelseinstituttet Leif Edvard Muruvik Vonen, kommuneoverlege, Stjørdal kommune Lars H. Vorland, administrerende direktør, Helse Nord RHF Nina Waaler, prorektor, Høgskolen i Oslo og Akershus Innkalt av Leder Nasjonalt Råd for prioritering i helsetjenesten Dato 8. desember 2017 post@prioritering.no 1 / 9

2 Sak 36/17 Sak 37/17 Godkjenning av saksliste og innkalling Rådets leder Bjørn Guldvog ønsket velkommen og minnet om at dette var det siste møtet for prioriteringsrådet i denne omgangen. Han redegjorde for forfall. Rådet har tidligere vedtatt at minst halvparten av medlemmene må være til stede for at det skal være vedtaksdyktig. Det var ikke oppfylt i dette møtet. Rådets leder foreslo at møtet skulle gjennomføres som vanlig. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Godkjenning av referat Referatet fra møtet 8. juni 2017 ble sendt ut 23. juni og godkjent 30. juni Det var ingen kommentarer til referatet. Vedtak: Det godkjente referatet tas til orientering. Sak 38/17 Habilitet Ingen rådsmedlemmer meldte habilitetskonflikter til dagens saker. Sak 39/17 Vedtak: Ingen habilitetskonflikter meldt til sakene på dagen saksliste. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Sekretariatsleder Nina Bachke redegjorde for Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tykk- og endetarmskreft Økt tilbud om hjemmedialyse hva skal til for å lykkes? Gentesting ved alvorlig sykdom MS og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten Screening hos nyfødte utvidelse av nåværende program? Under oppdatering av Økt tilbud om hjemmedialyse hva skal til for å lykkes ble det supplert med informasjon om status i Helse Vest. Under oppdatering av MS og høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) ble det supplert med mer informasjon om studien, slik som overkrysningsmulighet mellom behandlingsalternativene og finansiering via ISF. Sekretariatets utkast til vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sak 40/17 Innkomne forslag Det var kommet et forslag. Forslagsstiller ønsket at det skulle drøftes om det post@prioritering.no 2 / 9

3 bør utarbeides faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av barn som får autoimmun, infeksjonsutløst sykdom (PANS/PANDAS). Gitt at det på nåværende punkt ikke vil være flere møter i Prioriteringsrådet, ble det foreslått at forslaget videreformidles til Helsedirektoratet som er ansvarlig for nasjonale faglige retningslinjer. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Forslaget videreformidles til Helsedirektoratet. Sak 41/17 Vignetter Det var ingen vignetter til behandling. Sak 42/17 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Drøftingssak: Evaluering Rådet har vedtatt en intern evaluering av rådet høsten Det er besluttet at rådet avvikles Det var derfor lagt opp til en diskusjon om det fremtidige prioriteringsarbeidet og en diskusjon omkring erfaringer knyttet til rådets virksomhet. Som innledning til diskusjon ble følgende spørsmål stilt: Hva har kommet ut av Prioriteringsrådets arbeid? Hvilken betydning har rådet hatt? Hvilke alternative arenaer finnes det for prioriteringsdiskusjoner? Det ble åpnet for at alle rådsmedlemmene kan gi innspill i etterkant av møtet. Flere av rådsmedlemmene trakk frem at det har vært faglig veldig spennende å sitte i Prioriteringsrådet. Flere mente at den tverrfaglige sammensetningen var nyttig og viktig. Det ble også trukket frem at åpenhet i prioriteringsdebatten hadde vært viktig, og flere uttrykte uro for at debatten nå skal flytte inn i lukkede rom nå som Prioriteringsrådet legges ned. Gjennom årene har det vært noe ulik sammensetning av Prioriteringsrådet. Det har også vært justeringer i mandatet. Noen medlemmer uttrykte at det hadde vært en endring i saker som ble tatt opp i rådet. Etter etablering av Nye Metoder opplevde flere av medlemmene at interessen fra spesialisthelsetjenesten falt. På motsatt side ble det også kommentert at det kommunale selvstyret og det store antallet kommuner har gjort det utfordrende å diskutere problemstillinger herfra. Det ble uttalt at rådet kunne være stolt av den jobben det har gjort. En post@prioritering.no 3 / 9

4 gjennomgang av vedtak i saker rådet har behandlet viser at anbefalingene har hatt gjennomslagskraft. Rådet har også bidratt til å spre prioriteringskompetanse. Det ble også trukket frem at det var berikende å få innspill på tvers, fra personer med andre ståsteder i helse- og omsorgstjenesten. Dette bidrar til økt forståelse. For videre arbeid ble det av flere trukket frem at gode saksdokumenter i forkant av møtene er helt nødvendig for å kunne ha meningsfylte diskusjoner. Grundige saksdokumenter har sørget for at alle som skal delta i diskusjonen har en grunnforståelse av temaet, noe som spesielt er viktig for tverrfaglige råd hvor det kan komme saker som ligger noe unna medlemmenes kjernekompetanse. Det ble minnet om at det i eventuelle fremtidige løsninger for prioriteringsfora settes av tilstrekkelig ressurser til arbeidet med å lage gode underlagsdokumenter. Det ble sagt at prioritering ikke blir mindre viktig i tiden fremover, snarere tvert om. Flere fremholdt nødvendigheten av å ha et sted å adressere prioriteringsspørsmål som går på tvers av kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Som mulige arenaer ble det trukket frem at det kunne bygges videre på eksiterende universitetsmiljø som allerede i dag har interesser innen prioritering. Det gjelder både miljø i Bergen og Trondheim. Ut over dette kom det forslag om etablering av et system som likner på kliniske etikkomiteer, en slags prioriteringsetiske komiteer. Det ble fremholdt som viktig å kunne ha et sted å henvende seg for å få råd om prioritering. Videre ble det trukket frem nødvendigheten av å bygge prioriteringskompetanse hos studentene. Det ble også foreslått å vurdere alternative kanaler, slik som sosiale medier, for å løfte prioriteringsdiskusjonen inn nye steder. Det ble diskutert behov for fora som tar avgjørelser viktig for daglig drift, pris og anskaffelser, sammenliknet med behov for fora som drøfter de mer overordnede prioriteringsspørsmålene som får betydning på tvers av vante inndelinger/ansvarsområder. Systemet Nye Metoder kan dekke behovet for det første innen spesialisthelsetjenesten. Med noen unntak er underlagsdokumentene for beslutninger her tilgjengelige fra nettsiden Disse beslutningene setter en del premisser for prioriteringsarbeidet for dette feltet. Nye Metoder dekker derimot ikke behovet for prioritering på tvers. Det ble tatt til orde for at man nå avventer litt og ser hvor behovet for prioriteringsdiskusjoner melder seg, slik at et eventuelt nytt Prioriteringsråd tilpasses for å avhjelpe et erfart behov. Vedtak: Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser ved avviklingen av rådet tilbake på behandling av mange viktige saker og post@prioritering.no 4 / 9

5 interessante diskusjoner som samlet har tjent norsk helsetjeneste på en god måte. Åpenhet og transparens i alle deler av rådets arbeid har vært sentralt. Det vil fortsatt være behov for arenaer for å diskutere prioritering som ivaretar åpenhet. God kunnskapsbasert forankring, høy takhøyde og tverrfaglighet har vært verdifulle premisser for rådets arbeid, og rådet anbefaler at dette ligger til grunn for videre arbeid med prioritering. Rådet anbefaler at det gjøres vurderinger knyttet til hvordan kompetansen på prioriteringsområdet best ivaretas og utvikles. En tydeligere satsing på et kompetansemiljø på prioritering innen akademia kan berike prioriteringsfeltet og være nyttig for aktører som i fremtiden vil ha behov for å strukturere sitt prioriteringsarbeid. Rådet har notert seg at etableringen av systemet for Nye metoder har medført at oppmerksomheten har vært rettet andre steder. Rådet mener at det fortsatt er behov for samhandling og gode diskusjoner om overordnede prioriteringsspørsmål på tvers av hele helse- og omsorgstjenesten. Sak 43/17 Rådet ser at det har vært utfordringer knyttet til systematisk prioritering som involverer kommunene. Dette har vært en utfordring for arbeidet gjennom hele rådets fungeringstid. Rådet anbefaler at det gjøres vurderinger knyttet til etablering av nasjonale strukturer på dette området. Også i samhandlingen mellom offentlig og privat helsetjeneste vil det kunne oppstå behov for bedre strukturer knyttet til overordnede prioriteringsspørsmål. Drøftingssak: Årsrapport 2017 Sekretariatsleder Nina Bachke innledet. Presentasjonen ligger på sakens hjemmeside: Årsrapport Det ble stilt spørsmål om hvordan det materialet som finnes på rådets nettside skulle være tilgjengelig i fremtiden. Det ble redegjort for de alternativene som foreligger, men at endelig beslutning ikke var tatt. Uavhengig av valg, så skal det være mulig å få tak i materialet også fremover. Sak 44/17 Vedtak: Sekretariatet ferdigstiller årsrapporten og innarbeider de innspillene som kom fram i diskusjonen, samt de vedtakene som fattes i dagens møte. Drøftingssak: Kommersielt tilgjengelige egentester Rådet behandlet vignett om kommersielt tilgjengelige egentester i sitt møte 16. februar 2017 og ønsket saken tilbake som en drøftingssak. post@prioritering.no 5 / 9

6 Saken ble belyst av Norsk forening for allmennmedisin (forslagsstiller) ved Henrik Vogt og Andreas Pahle Apotekforeningen ved fagdirektør Per Kristian Faksvåg Norsk Cøliakiforening ved generalsekretær Knut H Peterson Picterus ved gründer Lise Lyngsnes Randeberg Teknologirådet ved prosjektleder Hilde Lovett Etiker Bjørn Hofmann, professor ved NTNU og UiO Presentasjonene ligger ut på sakens hjemmeside Kommersielt tilgjengelige egentester. Det ble sagt at man tror egentesting bare vil øke fremover. Dette kan vi ikke gardere oss mot, men hvordan helsetjenesten møter dette kan styres. Myndighetene har en nøkkelrolle i utviklingen, siden den potensielt kan endre arbeidsprosesser i helsetjenesten.. Det ble uttrykt uro for kvaliteten på det som tilbys. Man må være sikker på at testene er kvalitetsmessig gode for å nyttiggjøre seg av resultatene. Diskusjonen inkluderte også spørsmål om hvordan man skal finne de nyttige tilbudene blant alle produkter som tilbys. Det ble reist spørsmål ved behovet for tester som i dag allerede tilbys i helsetjenesten. Andre uttrykte at de i utgangspunktet heier på tiltak som kan styrke brukerne utenfor helsetjenesten. Ett rådsmedlem uttrykte at det er viktig å fokusere på personer med alvorlig sykdom som allerede er diagnostisert. Et annet medlem uttrykte at tester for tilstander man ikke har symptomer på kan være særlig utfordrende. Det ble sagt at man ikke kan pålegge helsetjenesten å motta data fra egenutførte tester. Helsetjenesten bygger sine systemer rundt egne kjerneoppgaver og kan ikke pålegges ansvar for oppgaver utenfor dette. Per i dag er ikke egentester en del av det som defineres som «helsehjelp». Det ble diskutert i hvilken grad produsenten av testen også skal forventes å være den som er ansvarlig for å svare på spørsmål vedrørende praktisk bruk av tester, og tolking av resultater. Flere rådsmedlemmer mente at myndighetene måtte ta en tydeligere rolle i å gi råd om bruk av egentester. Dette gjaldt både som kvalitetssikrer av tester, samt knyttet til informasjon om testene. Det ble sagt at slik myndighetsinformasjon er viktig for å forsikre seg om at det ikke kun brukes ukritiske kilder slik som chatterom. Egentester bør ikke avskrives som rene forbrukerspørsmål. De kan påvirke helsetjenesten. post@prioritering.no 6 / 9

7 I den grad det offentlige skal anbefale bruk av noen av egentestene til oppfølging av pasienter stiller det spørsmål ved krav til samstemming av anbefalte tester på tvers av primær- og spesialisthelsetjenesten da en tilstand kan følges opp begge steder. Vedtak: Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ser at kommersielt tilgjengelige egentester kan medføre flytting av oppgaveomfang og oppgavetype mellom nivåer og aktører og således påvirke prioriteringer i den offentlige helsetjenesten, for eksempel flytting av ressurser fra syke til bekymrede friske. Rådet mener at tilvekst av egentester må følges nøye slik at det foreligger kunnskap omkring eventuelle konsekvenser for fordeling av ressursene i offentlig helsetjeneste. Det er fremdeles lite tilgjengelig kunnskap om omfang og effekt av egentester for helsetjenesten i Norge. Rådet anbefaler at Helse- og omsorgsdepartementet tar initiativ til at sentrale aktører samles for å diskutere: - på hvilke felt det er viktigst å få avklart hvordan egentester potensielt påvirker helsetjenesten (kunnskapsinnhenting) - hvordan befolkningens informasjonsbehov omkring tester og testresultater best kan møtes - hvordan de ulike delene av helsetjenesten best kan møte en økt bruk - på hvilken måte offentlige helsemyndigheter skal innta en aktiv rolle i tilknytning til utviklingen av slik egentesting - på hvilken måte produsenten skal pålegges ansvar for informasjon og oppfølging - hvordan denne utviklingen kan benyttes til å forbedre tilbudet til mennesker med alvorlig kronisk sykdom og behov for langsiktig oppfølging. Rådet anbefaler at det utarbeides generell informasjon om forhold ved egentesting som er viktig kunnskap for brukerne. Denne kan tilgjengeliggjøres på allerede eksisterende plattformer, slik som «HelseNorge» Sak 45/17 Orienteringssak: Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge Rådet har tidligere behandlet en sak om Barnevernsbarns tilgang til behandling i psykisk helsetjeneste. I vedtaket ba rådet om å få en oppdatering i løpet av post@prioritering.no 7 / 9

8 Saken ble belyst av: Direktør Mari Trommald, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Presentasjonen ligger på sakens hjemmeside Barnevernsbarns tilgang på behandling i psykisk helsetjeneste for barn og unge. De ble stilt spørsmål til fastlegens plass i oppfølging av disse barna og om disse barna bør få en fast kontaktperson selv om de flytter mellom organisasjoner. Det ble også minnet om kommunenes ansvar for denne gruppen og behov for at aktørene snakker sammen. Forebyggende tiltak mot sosial ulikhet kan redusere risikoen for antall barnevernsbarn. Sak 46/17 Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Orienteringssak: NOU om prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utvalget skal levere sin utredning innen utgangen av Saken ble belyst av: Utvalgsleder Aud Blankholm Utvalgslederen redegjorde for at utvalget nå var i en innsamlingsfase og at det derfor var for tidlig å si noe om det kommende innholdet. Hun redegjorde kort for at det skal være utvalgsmøter flere steder i Norge slik at møtene kombineres med kontakt med kommunehelsetjenesten lokalt. Utvalgsleder og rådsmedlemmene utvekslet så synspunkter knyttet til forskjeller og likheter ved prioritering i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. Noen av momentene som ble tatt frem var: Behov for menneskeverd som et kriterium Vurdering av alternativkostnad Utfordringer med samhandling Verdidiskusjonen knyttet til prioritering mellom nødvendige og ikke så nødvendige helsetjenester Prioritering vertikalt (innen et bestemt område) sammenliknet med behov for prioritering horisontalt (på tvers av områder, både innenfor helse og mot andre sektorer) Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. post@prioritering.no 8 / 9

9 Sak 47/17 Orienteringssak: Frokostseminar Rådet arrangerte frokostseminar 20. oktober 2017 på Litteraturhuset i Oslo. Temaet var «Hvordan sikre god fordeling av helseressursene? Hvilke konsekvenser får økt tilbud og forbruk av private helsetjenester for den offentlige helsetjenesten?». Det ble gitt honnør til et godt gjennomført arrangement. Vedtak: Redegjørelsen tas til orientering. Sak 48/17 Eventuelt Rådsleder Bjørn Guldvog takket de tilstedeværende rådsmedlemmene for innsatsen i rådet. Rådsmedlem Anette Fosse takket Guldvog på vegne av alle rådsmedlemmene for hans ledelse av rådet. Også sekretariatet fikk takk for sin innsats. post@prioritering.no 9 / 9