Mandag 20.september 2010, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo

Transkript

1 Formål Dato, sted Deltakere Fra sekretariatet Forfall Innkalt av Dato Møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 20.september 2010, kl , Helsedirektoratets lokaler, Møterom 206 Universitetsgaten 2, Oslo Leder: Bjørn Guldvog, Assisterende direktør, Helsedirektoratet Torunn Alveng, Klinikksjef, Nordlandssykehuset HF Liv Arum, Generalsekretær, Funksjonshemmendes Fellesorganisasjon (FFO) Lene Bakke, Seniorrådgiver, Universitetet i Bergen Gunnar Bovim, Administrerende direktør, Helse Midt-Norge RHF Tor Carlsen, Kommuneoverlege, Drammen kommune Gudrun Grindaker, direktør KS Guri Ingebrigtsen, Lokalpolitiker, Vestvågøy kommune Karsten Kehlet, Spesialist i allmennmedisin, Senja Legesenter Bente Mikkelsen, Administrerende direktør, Helse Sør-Øst RHF Herlof Nilssen, Administrerende direktør, Helse Vest RHF Anne Lise Ryel, Generalsekretær, Kreftforeningen Stig A. Slørdahl, Dekan, Det medisinske fakultet, NTNU Finn Strand, Kommunaldirektør, Bergen kommune Randi Talseth, Generalsekretær, Voksne for barn Siri Tau Ursin, Avdelingsoverlege, Stavanger universitetssykehus Ragnhild Brå Vardehaug, St. Olavs hospital Lars Vorland, Administrerende direktør, Helse Nord RHF Marte Walstad, Spesialist i allmennmedisin, Ranheim Legesenter Gro Ramsten Wesenberg, Direktør, Statens Legemiddelverk Steinar Aamdal, Professor, Klinisk kreftforskning, Radiumhospitalet Hans Petter Aarseth, Divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Berit Mørland, Fagdirektør, Kunnskapssenteret John-Arne Røttingen, Direktør, Kunnskapssenteret (observatør) Ånen Ringard, Seniorrådgiver, Kunnskapssenteret Hege Wang, Seniorrådgiver Bjørn-Inge Larsen, Direktør, Helsedirektoratet Karen Kaasa, Kommunaldirektør, Nøtterøy kommune Lars Ødegaard, Generalsekretær, Norges Handikapforbund De fire RHF-direktørene måtte gå midtveis i møtet da de var innkalt til Helseog omsorgsdepartementet. Leder Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten 20.september 2010 post@kvalitetogprioritering.no 1 / 11

2 Sak 27/10 Sak 28/10 Godkjenning av saksliste og innkalling Det var ingen merknader til den utsendte møteinnkallingen eller sakslisten. Vedtak: Saksliste og innkalling godkjennes. Referat fra møtet 7. juni 2010 Referatet fra møtet 7/ ble godkjent per e-post den Referatet var lagt ved møteinnkallingen til informasjon. Sak 29/10 Habilitet Rådsmedlemmene ble bedt om å melde fra dersom de oppfattet seg som inhabile i forhold til noen av sakene på dagsorden. Sak 30/10 Sak 31/10 Vedtak: Det var ingen meldte habilitetskonflikter til dagens møteprogram. Oppfølging av tidligere saker og vedtak Rådsmedlemmene hadde fått tilsendt en kort orientering om status for saker rådet tidligere har behandlet. I tillegg informerte møteleder Bjørn Guldvog om den siste utviklingen i saken Behov for offentlig initierte kliniske studier for å understøtte prioriteringsbeslutninger. Dette var informasjon som sekretariatet hadde mottatt etter at møtepapirene var sendt ut. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har nå besluttet at det skal etableres et eget program for offentlig initierte kliniske studier på kreftområdet. HOD har utarbeidet et forslag til organisering og finansiering, som vil bli drøftet videre med relevante aktører. Vignetter og vurdering av foreslåtte saker for Nasjonalt Råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten har i løpet av sine siste møter vurdert en rekke vignetter. Under de påfølgende diskusjonene har det vært tydelig at rådet har ønsket å arbeide videre med de fleste av disse. Sekretariatet ønsket å gi en kort oversikt over de vignettene som per i dag (september 2010) har status vedtatt til behandling, men som foreløpig ikke har blitt utredet videre. Hensikten med gjennomgangen var å avklare hvilke saker som fortsatt er aktuelle for behandling i rådet. Enkelte rådsmedlemmer ønsket innledningsvis å få avklart om det å foreslå nye saker kunne medføre mye arbeid for ens egen organisasjon. Sekretariatets leder presiserte at det også fremover vil være slik at sekretariatet skal ha et hovedansvar for at de sakene som tas inn, blir grundig utredet. Det skal ikke medføre mye arbeid å foreslå en sak, men det er viktig at de som foreslår en sak føler eierskap og følger opp som kontaktpunkt, diskusjonspartner og forankring i den videre utredningen. post@kvalitetogprioritering.no 2 / 11

3 Som det fremgår av gjennomgangen nedenfor konkluderte rådet med at en vignette går ut, mens resten ønskes behandlet. Utgår: Finansiering av 11/2-linjetjeneste (mobil røntgen) Det var enighet om at dette temaet omfattes av Samhandlingsreformen, og vignetten går derfor ut. Følgende saker står til fremtidig behandling, i tilnærmet prioritert rekkefølge: Samspillet mellom allmennleger og spesialisthelsetjenesten med fokus på fastlegenes henvisning Det ble nevnt at dette er sentralt i forhold til ventelisteproblemstillinger, og at Helse Vest RHF planlegger et prosjekt med denne tematikken. Standardiserte henvisninger ble nevnt som ett eksempel. Ansvar: FFO, forslagsstiller Tor Carlsen, Helse Vest RHF, sekretariatet Etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet Det var enighet om at rådet bør behandle denne saken, den bør sees i sammenheng med saken om Innføring av protonterapi i Norge. Ansvar: Helse Midt-Norge RHF, Helsedirektoratet, sekretariatet Geografiske forskjeller i kvaliteten på kreftomsorg og behandling Problemstillingen er relevant for hele helsetjenesten, men rådet konkluderte med at saken begrenses til kreftfeltet blant annet fordi det her finnes relativt gode data. Ansvar: Kreftforeningen, Helsedirektoratet, FFO, Helse Vest RHF, sekretariatet Er det behov for et tydeligere rammeverk for prioritering i kommunehelsetjenesten? Rådet ønsker å avvente til man vet mer om innretningen på den kommende Samhandlingsreformen og Nasjonal helseplan. Ansvar: KS, Voksne for Barn, Et rådsmedlemmene fra det ansvarlige (administrative) kommunale nivået, sekretariatet Kvalitet i sykehjemstjenesten Ansvar: Marte Walstad og KS, sekretariatet, et rådsmedlem fra det ansvarlige (administrative) kommunale nivået. Etablering av nasjonale kliniske faggrupper Temaet vil muligens berøres i nasjonal helse- og omsorgsplan. Ansvar: Helse Vest RHF tar den med til diskusjon med de øvrige RHFene for å avklare den videre oppfølgingen av saken. KS gir tilbakemelding til sekretariatet. Innføring av protonterapi i Norge? Helsedirektoratet har fått i oppdrag å forhandle frem en avtale med en post@kvalitetogprioritering.no 3 / 11

4 svensk klinikk om dette tilbudet også til norske kreftpasienter med relevant sykdom. Saken må sees i sammenheng med saken om etablering av kriterier for henvisning av pasienter til behandling i utlandet, jamfør egen vignette om dette. Rådet vil avvente den kommende avtalen, og ønsker å bli orientert om denne, før videre behandling. Ansvar: Helsedirektoratet i samarbeid med sekretariatet Vignetter dette møtet Vignette 31/10-1 Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Forslagsstiller Hans Petter Aarseth redegjorde kort om bakgrunnen for forslaget til vignetten. Dagens prioriteringsveileder gir ikke rettighet på gruppenivå for slik rekonstruksjon, men det er også i dag rom for en individuell vurdering av enkeltpasienter. Det springende punktet er blant annet hvordan man skal tolke prioriteringsforskriftens alvorlighetskrav for denne gruppen. Det som er særlig vanskelig er hvordan skal livskvalitet vurderes i forhold til alvorlighet? Dagens metode er ressurskrevende, og offentlig plastikkirurgi er presset. I diskusjonen som fulgte ble det vurdert som sentralt å få avklart hvorvidt rekonstruksjon skal betraktes som del av forløpet for behandling av brystkreft. Dialog mellom ulike fagmiljø er dermed sentralt. Regionale ulikheter og kapasitet på plastikkirurgi bør også belyses. Det ble også bedt om en mer verdimessig belysning på det å leve med avvikende utseende. Det var enighet om at rådet bør behandle denne saken bredt. Ansvar: Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst RHF, Kreftforeningen, sekretariatet Vignette 31/10-2 Hvordan få inn kvalitet og prioritering i de helsefaglige utdanningene? Innledningsvis konstaterte forslagsstillerne Stig Slørdahl og Guri Ingebrigtsen at dette ikke er en kontroversiell sak, men at rådet bør sette fokus på utdanningene. Det finnes en del elementer i noen utdanninger, men ingen systematisk tilnærming. Det bør kartlegges hva som foreligger. Det er også viktig å se hvordan utdanningene kommuniserer på tvers. Nasjonalt råd for helse- og sosialfag er f eks meget positive til dette. Det er en utfordring for rådet å kunne påvirke dette tema, jamfør at blant annet Kvalitetsstrategien som også hadde en egen gruppe på Utdanning, men neppe noen mekanismer om pålegg. Til dette ble replisert at RHFene nå har et meget godt samarbeid med universitets- og høyskolesektoren. I den påfølgende drøftingen kom det fram at Kunnskapsdepartementet har iverksatt arbeidet med en stortingsmelding om helsefaglig utdanning, sekretariatet ble bedt om å kontakte Kunnskapsdepartementet fordi rådet ønsker å få mulighet til å spille inn på denne. Det var enighet om at rådet bør post@kvalitetogprioritering.no 4 / 11

5 behandle denne saken. Ansvar: NTNU (Stig Slørdahl), Universitetet i Bergen (Lene Bakke), Guri Ingebrigtsen, sekretariatet Vignette 31/10-3 Kvalitet i Distrikt Psykiatriske Sentra (DPS) Forslagsstiller Torunn Alveng innledet og konstaterte at flere ting har skjedd siden saken ble reist. Det er ikke naturlig å ta saken opp i rådet nå, men heller avvente oppfølging av Nasjonal strategigruppe II for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling som har et delprosjekt på Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre- Arbeidsdeling og ressursfordeling mellom DPS og sykehus. I den påfølgende diskusjonen kom det fram at rådet ikke ønsket å slippe saken. Rådet ønsker i neste møte å bli orientert om den nasjonale arbeidskonferansen La oss få det til å virke! som har fokus på å implementere forslagene i de fem delrapportene fra strategiarbeidet. Ansvar: Helse Midt-Norge RHF, sekretariatet Vignette 31/10-4 Er personvernet tilstrekkelig ivaretatt i de foreslåtte helseregistrene? Forslagsstiller Lars Ødegård hadde meldt forfall til møtet, og møteleder ønsket derfor å utsette saken til neste møte. I diskusjonen var det enighet om at man ønsker en noe bredere vinkling enn i den opprinnelige vignetten, saken bør gi en oppsummering av det som pågår innen personvernfeltet i Norge. Videre bør HOD inviteres for å oppsummere høringsrunden på rapporten Gode helseregistre bedre helse. Datatilsynet bør også inviteres til å innlede på saken. Vignetten ønskes som temasak på neste møte. Sak 32/10 Ansvar: FFO, NHF ved forslagsstiller Lars ødegård, sekretariatet Ad prosedyrene med vignetter Helse Sør-Øst fremmet et forslag om å sette av tid i møtene til dagsaktuelle saker, også som et alternativ til prosessen med vignetter til vedtak, noe som fikk støtte av flere av rådsmedlemmene. Det ble vedtatt å prøve dette de to neste møtene. Det er en fordel om saker kan meldes øvrige rådsmedlemmer via sekretariatet kort tid før møtene, men saker kan også foreligge spontant på dette tidspunkt. Utfordringen blir å finne balansen mellom grundige utredninger som ivaretar behovet for en balansert fremstilling og oppsummering av kunnskap, og saker som oppleves aktuelle. Drøftingssak: Innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft Rådet har diskutert dette tema i flere møter, og erkjent at det er både fordeler post@kvalitetogprioritering.no 5 / 11

6 og ulemper med et screeningprogram, samt flere uavklarte forhold ved kolorektal screening. Dette førte til at rådet ba om ytterligere belysning av saken. Til dette møte forelå et notat fra Kunnskapssenteret som særlig skulle belyse de absolutte helsegevinster, forhold rundt falske positive funn, samt totaldødelighet etter screening. Fra sekretariatet var det utarbeidet et notat som bl a sammenlignet forhold ved kolorektalscreening med andre pågående screeningprogram i Norge. Rådet har dessuten planlagt et fagseminar om kreftscreening, inkludert kolorektalscreening den 28.oktober dette år. På bakgrunn av dette var det presentert et vedtaksforslag, som innebar at en avgjørelse burde utsettes til etter fagseminaret om screening. Flere rådsmedlemmer ga innledningsvis i diskusjonen uttrykk for at man på det nåværende tidspunkt neppe ville få mer kunnskap på temaet, men så frem til fremtidige resultater fra andre større studier. Det er fortsatt usikkerhet blant rådsmedlemmene knyttet til forekomst av alvorlig sykdom, falske negative, hva betyr oppmøteprosent, hvilken screening metode er egentlig den optimale. Divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth mente det ikke ville komme fram vesentlig ny informasjon om dette på seminaret, og presenterte et alternativt vedtaksforslag som innebar en avklaring på dette møtet. Seksjonsleder Atle Fretheim fra Kunnskapssenteret innledet og gikk gjennom rapporten Forventede virkninger ved innføring av screening for kolorektalkreft i Norge. Hovedfunn er at et nasjonalt screeningprogram basert på FOBT kan forventes å føre til mellom 50 og 300 færre dødsfall som følge av kolorektalkreft per år. Et sted mellom 10 og 100 alvorlige hendelser som følge av oppfølgingsundersøkelser med koloskopi. Resultatene so foreligger tyder på at screening med sigmoidoskopi gir redusert total dødelighet, mens dette er mer usikkert når det gjelder FOBT. Fretheim presenterte også den finske modellen for prospektiv randomisert innføring av kolorektal screening. Professor Stein Kaasa (NTNU og Helsedirektoratet) innledet med å si at det er viktig å ha debatt rundt innføring av screeningprogram. Fagmiljøene har sagt nei til PSA screening og mammografiscreening til kvinner under 50 år. Det er lite sannsynlig med mye ny kunnskap fra studier nå, vi vet nok til å begynne i Norge. Villscreening kan bli et problem også i Norge. Kaasa mente også at screening gir en god anledning for helsetjenesten til å ta opp helseatferd. Det nye vedtaksforslag fra Hans Petter Aarseth legger opp til å innføre et pilotprosjekt med FOBT-basert screening. FOBT er valgt som screeningmetode fordi man oppfatter dette som den eneste praktisk mulige metode å starte med. Det bør imidlertid være rom for å endre til andre metoder om kunnskap og kompetanse ligger til rette for det. I diskusjonen som fulgte ble det argumentert for at Norge er sent ute med å innføre kolorektal screening. post@kvalitetogprioritering.no 6 / 11

7 Belastningen med falske positive tester ble også drøftet, og her har rådsmedlemmene ulike vurderinger. Det ble hevdet at det er en stor psykososial belastning som illustrerer det etiske dilemmaet med å ikke skade friske for å hjelpe syke. Fra andre hold ble det innvent at i realiteten er ikke dette så stor belastning, de fleste er likevel glade for å ha vært undersøkt. Det ble understreket at det foreslåtte pilotprosjektet må evalueres grundig med midler til følgeforskning (oppmøte, etterinnkallingsrate, funn, pasientopplevelse etc.). Etter oppfordring fra møtets leder, ble det alternative forslaget justert i løpet av diskusjonen, slik at hele rådet stiller seg bak det endelige vedtaket, noe som oppfattes som en styrke for konklusjonen. Vedtak: Kolorektalkreft er et stort folkehelseproblem med stor sykelighet og dødelighet. I Norge er insidensen høy og økende. Selv med optimalisert behandling kan en ikke forvente vesentlig økning i 5-års overlevelse. Innføring av screening er det eneste kjente tiltaket som vil redusere sykelighet og dødelighet ved denne sykdommen. Screening er ikke uproblematisk. Det kan skapes unødig frykt i befolkningen, og det vil være risiko for alvorlige komplikasjoner ved de videre undersøkelser etter positive screeningfunn. Rådet vil derfor anbefale en forsiktig tilnærming. Det bør startes et pilotprosjekt i et eller flere geografiske områder der et tilbud om screening går ut til en avgrenset befolkningsgruppe. Rådet ber om at type FOBT-metode og aldersgruppe vurderes nøye. Piloten gjennomføres med tilstrekkelig prospektiv følgeevaluering slik at vi får sikker kunnskap om hvordan et slikt tilbud mottas i befolkningen, hvordan det mest hensiktsmessig kan gjennomføres, og også om eventuelle negative følger for den enkelte og i et folkehelseperspektiv. Balansert informasjon om mulig negative og positive effekter av screening skal følge invitasjon. Sak 33/10 Det må sikres at screeningprosjektet ikke går utover den eksisterende kapasitet i spesialisthelsetjenesten i pilotområdet. Drøftingssak: Hvordan sikre et godt og likeverdig behandlingstilbud for sjeldne tilstander? Klinikkleder Terje Rootwelt, Kvinne- og barnklinikken, Oslo Universitetssykehus (OUS) innledet. I sin presentasjon, som også er lagt ut på rådets hjemmesider, gav han en kort orientering om hvordan spesialisthelsetjenesten per i dag organiserer sitt tilbud til pasienter med sjeldne lidelser og funksjonshemninger. Det finnes i dag sentre for denne post@kvalitetogprioritering.no 7 / 11

8 pasientgruppen. Kartlegninger har vist at disse sentrene til dels arbeider veldig ulikt. OUS har, blant annet for få til en mer enhetlig tilnærming, vedtatt å samle sine 6 sjelden sentre i en egen avdeling. Rootwelt kunne også informere rådet om at HOD har gitt Helsedirektoratet et eget oppdrag å utrede mulig samling av alle sjeldensentrene i en nasjonal enhet (fristen for oppdraget er 1. desember 2010). Samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten vil også være et viktig tema i dette arbeidet. I tillegg vil det, etter Rootwelts mening, være viktig å se nærmere på mulighetene for ytterligere formalisering av det eksisterende internasjonale samarbeidet. Han understreket til slutt at OUS støtter forslaget om å lage en nasjonal plan for sjelden området. I den påfølgende diskusjonen nevnte flere av rådsmedlemmene, med henvisning til HODs oppdrag, at det er positivt at det er skjer mye på dette området mellom hvert møte. Det ble også uttrykt støtte til det pågående omorganiseringsarbeidet i spesialisthelsetjenesten. Fra kommunalt hold ble det fremhevet som viktig at man på denne måten kunne få en inngangsdør til det spesialiserte utrednings- og behandlingstilbudet. Flere av rådets medlemmer pekte på at en viktig målsetning med det videre arbeidet må være å arbeide for et helhetlig og godt tilbud over hele landet for denne pasientgruppen. Viktigheten av å få med kommunene ble også understreket. Samtidig ble det også uttrykt bekymring for at den enkelte kommunes ressurser kunne virke inn på tilbudet til pasienten. Det ble også pekt på at man på dette området bør trekke veksler på internasjonale erfaringer, slik som for eksempel det systemet man har bygget opp i England. Møteleder la i sin oppsummering vekt på at han opplevde at det var et samlet råd som sto bak vedtaksforslagets understrekning av at prioriteringsforskriftens 2 også er gjeldene på dette området. Rådsmedlemmene var også positive til at Helsedirektoratet søkte å inkludere relevante problemstillinger for sjeldenområdet i det pågående arbeidet med å utarbeide en nasjonal veileder i helseøkonomisk evaluering. Direktoratet ble også oppfordret til, på et senere tidspunkt, å løfte frem andre problemstillinger av relevans for sjeldenområdet for rådet. Sekretariatet ble på bakgrunn av denne diskusjonen bedt om å omforme vedtaksforslaget, samt å få inn de nye elementene som hadde kommet frem under diskusjonen. Vedtak: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten er opptatt av at det i tiden fremover arbeides med å få på plass gode ordninger over hele landet som sikrer en likeverdig tilgang til helsetjenester og behandling, herunder tilrettelegging i hjemkommunen, for pasienter med sjeldne lidelser og funksjonshemninger. post@kvalitetogprioritering.no 8 / 11

9 Rådet støtter de regionale helseforetakenes organisering av tilbudet til pasienter med sjeldne lidelser og funksjonshemminger. Rådet oppfatter det som viktig at det finnes egne fagmiljøer på området som er lette å identifisere for øvrig helsepersonell og pasienter. Rådet anbefaler at det i det videre arbeidet med å utvikle tjenestetilbudet på sjeldenområdet trekkes veksler på internasjonale erfaringer. Rådet mener at behandlingsmetoder for sjeldne sykdommer skal vurderes i tråd med 2 i Prioriteringsforskriftens krav om en samlet vurdering av tilstandens alvorlighet, av dokumentert forventet nytte av helsehjelpen og av rimeligheten i forholdet mellom kostnadene og tiltakets effekt. Rådet ber Helsedirektoratet om å ta inn relevante problemstillinger for sjeldenområdet i det pågående arbeidet med å utarbeide en nasjonal veileder i helseøkonomisk evaluering. Sak 34/10 Det er videre ønskelig at Helsedirektoratet, dersom det anses formålstjenelig, kommer tilbake til Rådet med konkrete problemstillinger som ønskes diskutert innenfor sjeldenområdet. Temasak: Rusfeltet - hva er de største utfordringene? Rådet har i flere møter ønsket å sette fokus på håndtering av rusfeltet i Norge. I denne prosessen er det blitt kjent at RHFene har hatt en Nasjonal Strategigruppe II Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, med en egen arbeidsgruppe på Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Arbeidsgruppen har avgitt en delrapport som var sendt rådets medlemmer. Innholdet i rapporten skal diskuteres i en større arbeidskonferanse 29. september sammen med øvrige delrapporter under den samlede strategi (se også vignette 31/10-3). Fagdirektør Reidar Hole fra Helse Midt-Norge RHF som har vært leder av arbeidsgruppen, innledet med å gå gjennom hovedanbefalingene i delrapporten om tverrfaglig spesialisert rusbehandling Han understreket at rusmisbruk er et biopsykososialt problem, som krever en tverrfaglig tilnærming. Rapporten konkluderer med at det er behov for opptrapping innen TSB. Helhetlige pasientforløp, brukermedvirkning, fokus på kunnskapsbasert behandling og bedret samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og de private aktørene er andre områder som må videreutvikles. Avdelingsdirektør Arne Johannesen som har fulgt hele arbeidsprosessen under strategigruppen fra Helsedirektoratet, tok i sitt innlegg opp at ventetiden i 2010 var på 78 dager, og det er store geografiske forskjeller i tilbudet. Feltet vil post@kvalitetogprioritering.no 9 / 11

10 dekkes av nasjonale retningslinjer og veiledere innen 2015, og det ønskes tilhørende kvalitetsindikatorer. Det arbeides for å etablere en egen legespesialitet i rus- og avhengighetsmedisin. Et viktig problemområde er behandling av samtidige lidelser rus og psykiatri, hvor det er behov for ansvarsavklaring mellom TSB og psykisk helsevern. I diskusjonen som fulgte kom det fram at rusfeltet er under oppbygging, og at det tar tid. Det er utfordringer knyttet til kapasitet, organisering, tilgjengelighet og kompetanse. Flere tok opp problemet med å ha nok legeressurser til disse pasientene. Se for øvrig vignette 31/10-3 Sak 35/10 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Rådet ønsker å bli orientert om resultatet fra den kommende konferansen, og å holdes oppdatert om rusfeltet i fremtiden. Orienteringssak: Konferansen Helse i Utvikling 2010 Programmet er nå ferdigstilt, og alle forespurte foredragsholdere har takket ja. Rådets leder og flere medlemmer skal bidra. Seminaret har rundt 90 påmeldte, men det er plass til flere. Se: Sak 36/10 Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Orienteringssak: Kvalitetssystemer for primærhelsetjenesten Avdelingsdirektør Anne Karin Lindahl fra Kunnskapssenteret presenterte status for oppdraget om å utvikle et kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Oppdraget var omfattende med kort frist (10. oktober), og det har ikke vært mulig å basere seg på gjennomgang av relevant internasjonal forskning. Kunnskapssenteret vil anbefale en partnerskapsmodell mellom sentrale aktører og myndigheter for utvikling og implementering av systemet. Elementer som ble foreslått var kompetanseutvikling både i utdanning og praksis, kvalitetsindikatorer, brukererfaringsundersøkelser. For å styrke implementeringen ble det foreslått å lovfeste kvalitetsarbeid tydeligere og å etablere en nasjonal enhet for koordinering av systemet. IKT systemene i helsetjenesten ble fremhevet som en særlig utfordring. Under drøftingen var det enighet betydningen av å ta vare på lokalt forbedringsarbeid. Man må få til holdningsendringer, slik at kvalitetsarbeid blir en arbeidsform. Systemet må være så nær brukerne at de får reell innflytelse. Internasjonalt har 44 legemiddelverk jobbet fram et kvalitetssystem, hvor hver enhet får innsyn i sine data og kan vurdere disse opp mot best practice. Dette systemet fungerer godt, selv om det var noe post@kvalitetogprioritering.no 10 / 11

11 motstand opprinnelig. Rådet ønsker å bli oppdatert på denne saken. Vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Sak 37/10 Eventuelt Mottatt brev fra Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering OMOD ber helsedirektøren ta opp utfordringer knyttet til innvandrerbefolkningen og helse til behandling i rådet. Det ble kommentert at dette var en betimelig henvendelse, og Bjørn Guldvog vil ta opp henvendelsen med SOHEMI (Forum for sosial- og helsetjenester ved migrasjon). Ressursbruk og prioriteringer i livets siste fase Siri Tau Ursin hadde sendt rådsmedlemmene artikkelen Letting go - What should medicine do when it can t save your life? som er skrevet av professor Atul Gawande. Les artikkelen på: På bakgrunn av sitt daglige arbeid og denne artikkelen argumenterte Tau Ursin for at det legges for store ressurser i å intensivbehandle pasienter med svært dårlig prognose. Det er behov for både å endre helsetjenestens holdninger og å styrke palliasjonsfeltet. Helsepersonell må avklare med pasientene hva som er deres holdninger til gjenopplivning, og journalføre dette. Tau Ursins presentasjon vedlegges dette referatet. Rådet syntes dette var utfordrende og interessante problemstillinger som ønskes drøftet videre. Det bør derfor utarbeides en vignette til neste møte. post@kvalitetogprioritering.no 11 / 11