Undervisningsprinsipper

Like dokumenter
Undervisningsprinsipper

Undervisningsprinsipper

Prinsipper for god undervisning. Anne-Gunn Svorkmo Svein Torkildsen Astrid Bondø

Undervisningsprinsipper

MATEMATISK KOMPETANSE PRINSIPPER FOR EFFEKTIV UNDERVISNING

Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret

EFFEKTIV MATEMATIKKUNDERVISNING Begrepsforståelse Representasjoner Problemløsing. Svein H. Torkildsen NSMO

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Hvordan blir det og hvordan gikk det? Skolering Nordland og Troms Oktober/november 2014 Astrid Bondø

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk

Kjennetegn for god matematikk og regneopplæring. Susanne Stengrundet Jens Arne Meistad Matematikksenteret

Ny GIV. et løft for alle. Realfagskonferansen Astrid Bondø Svein H Torkildsen NSMO

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk. NY GIV - 1. Samling 2012/2013 Astrid Bondø

Rike oppgaver. Tana, May-08

Matematisk kompetanse en aktivitet

Begrep. Den matematiske tenkingens grunnlag. Svein H. Torkildsen, LAMIS og NSMO

Rike oppgaver. Kirkenes, May-08

Ny GIV. egen metodikk eller et løft for alle? Namsos Astrid Bondø Svein H. Torkildsen NSMO

Oppgaver som utfordrer og engasjerer

Innhold. Begrep den matematiske tankens grunnlag. Mathematics Matters. Å vedsette det viktige. Prinsipper for effektiv undervisning

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

Eksempelundervisning utforsking. Nord-Gudbrandsdalen mars 2016 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Nye læreplaner, nye utfordringer i matematikk!

Hva kjennetegner god matematikkundervisning? Sammen om oppdraget! Gardermoen Airport hotel, 15. november 2017 Astrid Bondø, NSMO

Vurdering for og av læring

Matematisk kompetanse God regning. Svein H. Torkildsen, NSMO

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Lese og skrive seg til forståelse. Svein H. Torkildsen

Forord til 1. utgave Forfatternes takk til 1. utgave Innledning Målsetting... 15

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

Faglig drypp: Ulike typer kommunikasjon

Click to edit Master title style. Rike oppgaver..eller rik undervisning

Matematisk kompetanse God regning. Svein H. Torkildsen, NSMO

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2015/2016 (høst)

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Matematikk i lys av Kunnskapsløftet

Matematisk kompetanse

Utdrag fra Rammeplan for barnehagen: Antall, rom og form og utdrag fra Kunnskapsløftet: Læreplan i matematikk fellesfag (MAT1-04)

Kompetanse i faget og kompetansemål: Hovedområdene: 1. Tal og algebra 2. Geometri 3. Måling 4. Statistikk og sannsyn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN HØSTEN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

L06. Den gode matematikkundervisning. - hva er det? Hvordan bli en motiverende lærer? Intensjonene med den nye læreplanen

Årsplan i matematikk for 5. trinn, skoleåret 2009/2010. Læreverk Abakus 5A og 5B (grunnbøker+oppgavebøker), digitale læringsressurser

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Click to edit Master title style

Ønsker å få til: -Elevmedvirkning for å lykkes med egenvurdering differensiering, mestring og progresjon -Utvikle vurdering for læring

1 av 7. Institutt for lærerutdanning Matematikksenteret. Hvordan utfordre? Forfatter: Anne-Gunn Svorkmo. Publisert: 8. januar Matematikksenteret

HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN HØSTEN 2016

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

Årsplan i matematikk for 10. trinn

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Data og statistikk 35

Matematikkeksamen i grunnskolen. Norsk matematikkråd Svein Anders Heggem

Lærer: vil du høre hvordan vi har tenkt?

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Rolf Eide (8A og 8B) og Halldis Furnes ( 8C) Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

Regning som grunnleggende ferdighet Ny GIV! Akershus Praktiske eksempler

Årsplan Matematikk 8. trinn

Kreativ vs. Kreatyv Matematikk & naturfag - to sider av samme fag? NOU2015:8, Ludvigsenutvalget Fire kompetanseområder

Den gode matematikkundervisning

Læreplanene for Kunnskapsløftet

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Tall og tallregning. Kursdag Nord-Gudbrandsdalen sept Svein Torkildsen Anne-Gunn Svorkmo

Utforskende matematikkundervisning

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Se hvordan Hovseter ungdomsskole arbeidet før, under og etter gjennomføring av prøven.

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Matematisk kompetanse God regning

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Yrkesretting og relevans i naturfag 5E-modellen

Ny GIV 12. april 2012

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.


Mona Røsseland Richard Skemp

- et blindspor så langt?

Årsplan i matematikk 8.trinn, Faglærere: Lars Skaale Hauge, Hans Tinggård Dillekås og Ina Hernar Lærebok: Nye Mega 8A og 8B

8 årstrinn, vår Christine Steen & Trond Even Wanner

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Prinsipper for god regneopplæring. - Med utgangspunkt i en ak5vitet

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Utforskende matematikkundervisning

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Helgelandsprosjektene

Lese og snakke og skrive og regne er bra - og digitale verktøy skal FULL PAKKE! Nå er det Kunnskapsløftet som gjelder! Ingvill Merete Stedøy-Johansen

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

ÅRSPLAN matematikk 7.klasse

Hva er god matematikkundervisning?

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Tenk det! Utforsking, forståelse og samarbeid i matematikkundervisningen

Transkript:

Undervisningsprinsipper Mange veier fører til ROM, men de har alle noen felles karakteristiske trekk Svein H. Torkildsen, NSMO

Fra læreplanen Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening. Elevane må utfordrast til å kommunisere matematikk skriftleg, munnleg og digitalt. Fra Føremål for faget

Kompetansemålene følger opp Kompetansemål 10. trinn utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar Kompetansemål 1T lage, tolke og gjere greie for funksjonar som beskriv praktiske problemstillingar

Fra TIMMS Advanced 2008 Figur 2.8 Lærernes syn på hvor ofte ulike arbeidsmåter benyttes i matematikktimene (3MX i Norge). Prosentandelen av lærerne som svarer omtrent halvparten av timene eller oftere.

Undervisningsprinsipper for planlegging, gjennomføring, vurdering 1. Struktur og sammenheng 2. Varierte aktiviteter 3. Organisering 4. Matematisering 5. Kommunikasjon 6. Hjelpemidler

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Struktur og sammenheng Sett klare mål, og form undervisningen deretter sett temaet inn i en sammenheng så fram elevenes forkunnskaper samtale, diagnostisk test, liten test formativ vurdering sett klare mål presise, vurderbare, tydelige, individuelle oppsummering løft fram det sentrale vurder om målene blir nådd hvordan gå videre reflekter over egen praksis

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Varierte aktiviteter Vær bevisst i valg av oppgaver diagnostiske oppgaver avslører misoppfatninger og delvis utviklede begrep rike oppgaver stimulere til utforsking og kommunikasjon realistiske oppgaver viser matematikkens relevans i dagligliv og samfunnsliv treningsoppgaver ferdighet i valg av metode og presisjon i utføring

Kuleis Hanne skal kjøpe kuleis og kan velge mellom fire ulike smaker. Hun vil ha to iskuler. Hvor mange ulike måter kan hun velge isen sin på? Hva om det er flere smaker å velge i?

Fire problemstillinger! Plassering Smak Plasseringen av kulene er betyr ingenting Uordnet utvalg Plasseringen av kulene betyr noe Ordnet utvalg Hver smak kan kun velges en gang per is Uten tilbakelegging A C Hver smak kan velges flere ganger per is Med tilbakelegging B D

Strategier Usystematisk leting jv sv vb jb sj bs

Strategier Systematisk leting To smaker Tre smaker, en ny smak, som kombineres med de andre to Fire smaker, en ny smak, som kan kombineres med de andre tre. 1 kombinasjon (1 + 2) kombinasjoner= 3 kombinasjoner (3 + 3) kombinasjoner = 6 kombinasjoner vanilje jordbær blåbær sitron vanilje - vj vb vs jordbær jv - jb js blåbær bv bj - bs sitron sv sj sb -

Når alt er tillatt 2 kuler 4 smaker og litt til

Når alt er tillatt 2 kuler 4 smaker og litt til Når vi skal ha 2 kuler og kan velge blant et antall smaker blir valgmulighetene a a = a 2 Interessant sammenheng!

Om du skulle være i tvil dette er en rik oppgave Antall kuler (k) valgt ut blant antall smaker (n) Plassering Smak Plasseringen av kulene betyr ingenting Hver smak kan kun velges en gang per is A n k Hver smak kan velges flere ganger per is B n k k 1 Plasseringen av kulene betyr noe C n! n k! D k n

Diagnostiske oppgaver Misoppfatninger og misforståelser vanlig og naturlig eks.: det blir mer når vi ganger kan bli dyptgripende og vare livet ut lærer bør kunne gjenkjenne misoppfatninger utfordre oppfatningene slik at det oppstår en kognitiv konflikt støtte elevene som skal løse konflikten

To eksempler Algebra Funksjoner Gulrøtter koster 13 kr per kg, og poteter koster 5 kr per kg. a) Hvis g står for hvor mange kg gulrøtter som blir kjøpt, og p står for hvor mange kg poteter som blir kjøpt, hva står da 13g + 5p for? b) Hvor mange kg ble kjøpt til sammen? Hva er koordinatene til P? (120, 60) (120, 2) (4, 2) (60, 120) Linja l viser sammenhengen mellom m og s. Hvilket uttrykk passer til linja? m = s/60 ; m = s/2 ; m = s ; m = 60s ; 4m = 180s

Hva svarer elevene? Algebra 1 Gulrøtter koster 13 kr per kg, og poteter koster 5 kr per kg. a) Hvis g står for hvor mange kg gulrøtter som blir kjøpt, og p står for hvor mange kg poteter som blir kjøpt, hva står da 13g + 5p for? Eksempler på riktig svar: Prisen på g kg gulrøtter og p kg poteter. Hvor mye det koster. Formel for samlet pris. 8. 10. Ubesvart 21 18 Riktig svar 2 7 18gp, 13g, 5p el.l. Legger inntil 2 1 194 kr, ref til pris 4 9 13 gulrøtter + 5 poteter (ref til antall) 9 2 13 kg gulr. + 5 kg potet (ref til mengde) 55 60 Typisk eksempel på den vanligste feiltypen: 13 kg gulrøtter + 5 kg poteter.

Hva svarer elevene? Algebra 2 Gulrøtter koster 13 kr per kg, og poteter koster 5 kr per kg. a) Hvis g står for hvor mange kg gulrøtter som blir kjøpt, og p står for hvor mange kg poteter som blir kjøpt, hva står da 13g + 5p for? b) Hvor mange kg ble kjøpt til sammen? 8. 10. Ubesvart 22 18 Riktig svar, g + p 1 4 2 eller 2 kg 5 4 18 eller 18 kg 64 64 194, 169 + 25, 169 kr + 25 kr el. l. 1 4 Noen elever svarer 2 eller 2 kg. Sammenlikning med oppgave a) viser at disse elevene ser på g som 1 kg gulrøtter og p som 1 kg poteter.

Hva svarer elevene? Funksjoner Koordinatene til P 9. Ubesvart 9 Riktig svar (120, 2) 85 (60, 120) 2 Linja l viser en sammenheng mellom m og s. Hvilket uttrykk passer til linja? Koordinatene til P 9. Ubesvart 17 Riktig svar (m = s/60 ) 20 m = s/2 13 m = s 10 m = 60s 22 4m = 180s 13

Realistiske oppgaver Hvor mye betong må vi bestille til denne forskalingen? Hvilket mobilabonnent lønner seg?

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Organisering Varier mellom hel klasse, grupper og individuelt arbeid Elever lærer på ulike måter. Alle elever må utvikle samarbeidsevne. Kommunikasjon er en sentral kompetanse. Læringsfellesskap gjennom felles aktivitet i hel klasse.

Vanligst? Individuelt arbeid med oppgaver som likner eksempler i læreboka. Matematikkundervisningen i grunnskolen domineres av teorigjennomgang og individuelt arbeid med oppgaver. Det er lite variasjon i arbeidsmåtene. Det er ofte fokus på aktivitet det å løse en konkret oppgave, ikke på læring og læringsmål. Det er mangelfull innramming og oppsummering av aktivitetene i matematikk. Undervisningen er styrt av læreboka og oppfattes av mange elever som monoton og kjedelig. O. K. Bergem, UiO, i en oppsummering av norsk klasseromsforskning

Konsekvenser? Det er lite bruk av rike oppgaver som egner seg spesielt godt for gruppearbeid og helklassediskusjoner. Slike oppgaver står også sentralt i det som betegnes som undersøkende matematikkundervisning, hvor fokuset er på at elevene selv skal finne egne metoder og løsningsstrategier. Det er liten dybde i de matematikkfaglige helklassediskusjonene som elevene inviteres til å delta i. O. K. Bargem Sammenheng oppgave arbeidsmåte?

Flere konsekvenser Læring blir i stor grad privatisert og overlatt til den enkelte elev. Dette forsterkes gjennom den utstrakte bruken av arbeidsplaner. Bruk av arbeidsplaner med mye individuelt arbeid fører ofte til at mange elever overlates til seg selv og får gjort lite faglig arbeid på skolen. Vektleggingen av individuelt arbeid og manglende innramming og oppsummering medfører at det blir opp til den enkelte elev å skape mening i arbeidet med fagstoffet. O. K. Bargem

Til ettertanke Undervisningsprinsipper som IKKE er effektive Learn how to do it first understanding will come later. Repetition will improve understanding. There is a best way to teach, an optimal sequence for learning, a right way to solve each problem. Explain clearly how to do the problem before you give it to your class. Learning must be preceded by instruction.

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Matematisering Kjent utgangspunkt modeller matematisering Skape forbindelse mellom skrevne og muntlige matematiske uttrykk, konkrete problem og løsningsmetoder Konkret: støtte for tanken, noe eleven kjenner seg igjen i Modellering gjennom ulike representasjoner: Konkretiseringsmateriell, tegninger, diagrammer, uformelle uttrykk To kuler sju smaker 6 + 5 + 4 + 3 + 2 + 1 = 21 muligheter To kuler n smaker n (n + 1) 2

Representasjoner 05a_Prosentregning_25.ggb

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Kommunikasjon Bruk det matematiske språket aktivt A = πr 2 snakke og skrive seg til forståelse argumentere, forklare, beskrive, spørre oversette mellom ulike typer representasjoner læreren rollemodell spørsmål av høyere orden Hvordan tenkte du nå? Hvorfor brukte du denne framgangsmåten? Se på saken med ulike typer briller.

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Fra et MUN-prosjekt MatematikkUtvikling i Nettverk 10 skoler Skolene arbeider med et utviklingsprosjekt de selv definerer, støtte fra IMTEC og NSMO. To skoler med «flinke» realfagelever valgte Kommunikasjon! Fem skoler startet med annet mål, men endte opp med utforsking og inquiry som en sentral del av prosjektet

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler To typer undervisning Tradisjonell tavleundervisning oppgaveløsing, finne riktig svar læreren forklarer elevene øver hjemmelekse oppgaveparadigmet Undersøkende utforsking, kreativitet, nysgjerrighet og samarbeid resonnement, mønster og system, problemløsing, sammenhenger, grunnleggende ferdigheter åpne oppgaver, prosjekter, problemløsing Vesterdal: Kommunikasjon mellom lærer og elev.

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Tradisjonell undervisning Kommuniksajonsmønster (Lærerforberedelse) Spørsmål fra lærer (Lærer ber elevene svare (stillhet)) (Elever gir tegn(rekker opp hendene)) Elevsvar Lærerevaluering (Lærer gir tilleggsinformasjon) Topaz- og trakteffekten Leder eleven fram til «det riktige svaret»

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Undersøkende undervisning Kommunikasjonsmønstre Fokusering Spørsmål som retter oppmerksomheten mot et spesielt aspekt ved en løsning eller en oppgave. Læreren trekke seg tilbake lar elevene få tenke/diskutere. I/C-modellen (inquiry co-operation) lærer opptatt av elevens perspektiv lærer spør for å forstå høyttenking sammen læreren utfordrer eleven

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Holmboes pedagogikk Retorisk algebra Før lærerens gjennomgang: elevene måtte gjengi med ord det en matematisk setning uttrykte. Når eleven hørte en setning med ord, måtte han lære å skrive den med matematiske tegn. Eksempel: Når elevene så: (a + b) c = (a c) + b skulle han straks kunne si: «I stedet for å subtrahere et tall fra summen av to andre tall, kan man subtrahere det fra det ene adderende ledd og til det utkomne addere det andre» Fra Stubbhaug: Et foranskutt lyn, s. 175

Undervisningsprinsipper Struktur og sammenheng Varierte Aktiviteter Organisering Matematisering Kommunikasjon Hjelpemidler Hjelpemidler Benytt hjelpemidler slik at de fremmer læring og kreativitet konkretiseringsmateriell måleutstyr digitale verktøy

Beregning 2 Digitale verktøy trenger ikke hindre utvikling av ferdigheter! Bevisst bruk enten som regne- og tegneteknisk hjelpemiddel med vekt på tolking og vurdering er svaret rimelig pedagogisk verktøy for å utfordre elevenes forståelse