Årsplan Matematikk 8. trinn

Transkript

1 Årsplan Matematikk 8. trinn Innhold Vurdering...1 Årsplan/vekeplan...4 Vurdering Matematikk: Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunkt etter 10. trinn Kjenneteikna på måloppnåing uttrykkjer i kva grad eleven har nådd kompetansemåla i læreplanen, og beskriv dermed kor godt eleven meistrar faget. Matematikkompetansen som kjenneteikna beskriv, er delt inn i tre kategoriar: 1) Omgrep og ferdigheiter 2) Problemløysing og modellering 3) Kommunikasjon. Kjenneteikna når det gjeld omgrep og ferdigheiter, beskriv i kva grad eleven kjenner, forstår og handterer matematiske omgrep. Problemløysingskategorien beskriv evna til å løyse ulike problemstillingar frå enkle rutineoppgåver til større, meir samansette problem. Kommunikasjon beskriv mellom anna i kva grad eleven klarer å setje seg inn i ein matematisk tekst, kan uttrykkje seg ved hjelp av det matematiske symbolspråket, forklare samanhengar i faget og presentere matematikk.

2 Omgrep og ferdigheiter Problemløysing og modellering Karakteren 2 Karakterane 3 og 4 Karakterane 5 og 6 - bruker nokre representasjonar for ulike typar matematiske objekt og storleikar og beskriv nokre samanhengar mellom dei - bruker og forklarer nokre samanhengar mellom matematiske omgrep med eit enkelt og uformelt språk - gjer enkle overslag, lagar enkle skisser, teikningar og konstruksjonar, måler og reknar med enkle storleikar - bruker enkle, oppstilte og standardiserte metodar, framgangsmåtar og formlar - kjenner att mønster og problemstillingar som kan løysast ved hjelp av matematikk, i konkrete situasjonar, formulerer enkle modellar - finn informasjon, vel framgangsmåte, bruker enkle løysingsmetodar - - løyser kjende, enkle teoretiske problem og praktiske problem med ein daglegdags kontekst - bruker representasjonar for ulike typar matematiske objekt og storleikar, systematiserer og bruker nokre samanhengar mellom dei - bruker og forklarer samanhengen mellom matematiske omgrep med eit enkelt matematisk språk - gjer overslag, lagar skisser, teikningar og enkle konstruksjonar, måler og reknar med/mellom dei fleste storleikar - bruker rekneoperasjonar, både eigne og standardiserte metodar, framgangsmåtar og formlar, har kunnskap om og kan ofte bruke samanhengen mellom rekneoperasjonane - analyserer tekstar og situasjonar, kjenner att mønster og formulerer problemstillingar til praktiske situasjonar, formulerer ein modell som beskriv situasjonen - finn ofte relevant informasjon, vurderer og argumenterer for val av framgangsmåte, gjennomfører løysingar i fleire trinn - løyser kjende samansette teoretiske problem og praktiske problem i - bruker representasjonar for matematiske objekt og storleikar, vel ein formålstenleg representasjon, systematiserer og bruker samanhengar mellom dei - bruker, forklarer og drøftar samanhengen mellom eit breitt spekter av matematiske omgrep med eit matematisk språk - gjer overslag og vurderer om dei er rimelege, lagar og vurderer skisser, teikningar og konstruksjonar, måler og reknar med/mellom storleikar - bruker rekneoperasjonar, både eigne og standardiserte metodar, framgangsmåtar og formlar på ein fleksibel måte, utnyttar kunnskap om samanhengen mellom metodar - analyserer tekstar, situasjonar og mønster og formulerer matematiske problemstillingar til praktiske situasjonar, matematiserer situasjonen og formulerer ein modell - finn relevant informasjon, vurderer, vel og beskriv fordelar og ulemper ved ulike framgangsmåtar, gjennomfører løysingar i fleire trinn på ein

3 - avgjer om svar er rimelege, i enkle situasjonar - kjenner til og bruker i nokon grad hjelpemiddel Kommunikasjon - følgjer og formidlar enkle instruksjonar og forklaringar - uttrykkjer seg skriftleg og munnleg ved å bruke uformelle uttrykksformer, matematiske omgrep og symbol på ein forståeleg måte - tek i bruk digitale hjelpemiddel - beskriv eigen og andres tankegang på ein forenkla måte - forklarer enkle matematiske samanhengar - presenterer delar av løysingar på ein forenkla måte og med eit uformelt matematisk språk ulike kontekstar kan som regel grunngi og avgjere om svar er rimelege - bruker og vurderer behovet for og nytten av hjelpemiddel - følgjer og formidlar instruksjonar og forklaringar - uttrykkjer seg skriftleg og munnleg ved å bruke uformelle og formelle uttrykksformer, matematiske omgrep og symbol på ein forståeleg måte - tek i bruk digitale hjelpemiddel på ein formålstenleg måte - gir att og forklarer eigne og andres resonnement og tankegang - forklarer nokre matematiske samanhengar og tek del i matematiske argumentasjonar - presenterer som regel løysingar på ein oversiktleg måte ved hjelp av matematisk formspråk sikker måte - analyserer og løyser samansette teoretiske og praktiske problem, viser kreativitet og sikkerheit i metodeval - grunngir og avgjer om svar er rimelege - bruker hjelpemiddel på ein fleksibel og formålstenleg måte - følgjer og gjer greie for eigne og andres instruksjonar og forklaringar - uttrykkjer seg skriftleg og munnleg ved å velje mellom formelle og uformelle uttrykksformer, bruker matematiske omgrep, matematisk symbolspråk og fagterminologi på ein sikker måte - bruker digitale hjelpemiddel på ein sikker måte - gir att, forklarer og vurderer eigne og andres resonnement og tankegang - forklarer sikkert matematiske samanhengar og gjennomfører matematiske argumentasjonar - presenterer løysingar på ein oversiktleg og formålstenleg måte ved hjelp av eit klart matematisk formspråk

4 Årsplan Periode Emne Kompetansemål Læringsmål - nivådelt A B C Vurdering samanlikne og rekne om heile ta Praktisere metode for hovudrekning, Praktisere metode for hovudrekning, Praktisere metode for hovudrekning, Før haustferien B Tal og tallære skriftleg rekning knytt til addisjon og subtraksjon skriftleg rekning knytt til addisjon, subtraksjon og skriftleg rekning knytt til alle dei fire rekneartane Undervegs desimaltal, brøkar, prosent, promille og standardform, og uttrykkje slike tal på varierte måtar rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekninga utvikle, bruke og gjere greie for metodar i hovudrekning, skriftleg rekning med dei fire rekneartane setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi Rekne med naturlege tal, Analysere eigenskapar ved nokre tal, som oddetal, partal og primtal. Sjå samanheng mellom brøk og desimaltal, eller prosent. Utvide og korte ned brøkar. Gjere enkle berekningar med prosent knytt til privatøkonom. multiplikasjon Rekne med naturlege tal, negative tal og Analysere eigenskapar ved tal, oddetal, partal og primtal. Samanlikne og rekne om mellom brøk og desimaltal, eller prosent. Utvide og korte ned brøkar. Gjere enkle berekningar med prosent knytt til privatøkonomi, med og utan digitalt verkty. Rekne med naturlege tal, negative tal og Analysere eigenskapar ved tal, oddetal, partal og primtal. Gjere primtalfaktorisering. Samanlikne og rekne om mellom desimaltal, brøk og prosent. Utvide og korte ned brøkar. Gjere berekningar med prosent knytt til privatøkonomi, med og utan digitalt verkty.

5 Periode Emne Kompetansemål 41 Læringsmål - nivådelt A B C HAUSTFERIE Vurdering ETTER HAUST- FERIEN A Geometri analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysis gjenstandar innanfor teknologi og dagleg ved hjelp av geometriske omgrep utføre og grunngje geometriske konstruksjonar og avbildingar med passar og linjal og andre hjelpemiddel Utføre teikning og konstruksjon og måling av vinklar, med passar, linjal og gradskive. Utføre teikning og konstruksjon av normalar, parallellar og vinklar med passar og linjal. Utføre teikning og konstruksjon av normalar, parallellar, vinklar, trekantar og firkantar, med passar og linjal Undervegs FØR JUL C BRØK OG PROSENT samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk. Setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi. Praktisere metode for hovudrekning, skriftleg rekning knytt til addisjon og subtraksjon Rekne med naturlege tal, Analysere eigenskapar ved nokre tal, som oddetal, partal og primtal. Praktisere metode for hovudrekning, skriftleg rekning knytt til addisjon, subtraksjon og multiplikasjon Rekne med naturlege tal, negative tal og Analysere eigenskapar ved tal, oddetal, partal og primtal. Praktisere metode for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning knytt til alle dei fire rekneartane Rekne med naturlege tal, negative tal og Analysere eigenskapar ved tal, oddetal, partal og primtal. Gjere primtalfaktorisering. Undervegs etter kapitlet

6 Periode Emne Kompetansemål Fortsettels e C BRØK OG PROSENT Læringsmål Nivådelt A B C Sjå samanheng mellom brøk og desimaltal, eller prosent. Utvide og korte ned brøkar. Gjere enkle berekningar med prosent knytt til privatøkonom. Samanlikne og rekne om mellom brøk og desimaltal, eller prosent. Utvide og korte ned brøkar. Gjere enkle berekningar med prosent knytt til privatøkonomi, med og utan digitalt verkty. Samanlikne og rekne om mellom desimaltal, brøk og prosent. Utvide og korte ned brøkar. Gjere berekningar med prosent knytt til privatøkonomi, med og utan digitalt verkty. Vurdering 50 REPETISJONSPERIODE MED ULIKE OPPGÅVER OG PROBLEMLØYSING 51 JULEFERIE 1-8 E ALGEBR A Setje opp enkle budsjett og gjere berekningar omkring privatøkonomi Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, eksperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design Bli kjend med variabelbegrepet. Behandle enkle algebraiske uttrykk uten parenteser. Vite kor mykje er 3a når a=2? Bli kjend med variabelbegrepet. Behandle enkle algebraiske uttrykk uten parenteser. Vite kor mykje er 2a + 5b når a=3 og b=-4? Bli kjend med variabelbegrepet. Behandle enkle algebraiske uttrykk uten parenteser. Vite kor mykje er 2a 5b 15 når a=-3 og b=-4? Undervegs etter kapitlet Periode Emne Kompetansemål Læringsmål Nivådelt Vurdering

7 F LIKNING AR Løyse likningar og ulikskapar av første grad og enkle likningssystem med to ukjende Bruke, med og utan digitale hjelpemiddel, tal og variablar i utforsking, ekperimentering, praktisk og teoretisk problemløysing og i prosjekt med teknologi og design. A B C X+3=9 I tillegg til A: 2x=10 Å kunne setje opp og løyse ei oppstilt likning som inneheld eitt x-ledd Gjere seg nytte av rekneark. Å kunne setje opp og løyse ei uoppstilt likning som inneheld eitt x-ledd og multiplikasjon av x Bruke formlar i rekneark. I tillegg til A og B: X+4 > 7 Løyse likningar og ulikskapar av første grad og utan innføring av likningsreglane. Bruke formlar i rekneark. Undervegs 9 VINTERFERIE G FUNKSJON AR OG GRAFAR lage, på papiret og digitalt, funksjona som beskriv numeriske samanhenga og praktiske situasjonar, tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar, tabellar, formlar og tekst Lage funksjonar på papiret som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar. Oversetje mellom ulike representasjonar som formlar og verditabellar. Lage funksjonar på papiret som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar. Oversetje mellom ulike representasjonar som verditabellar, grafar og formlar. Lage funksjonar på papiret som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar. Oversetje mellom ulike representasjonar som verditabellar, grafar, formlar og tekst. Undervegs. 15 PÅSKEFERIE

8 Periode Emne Kompetansemål Læringsmål Nivådelt Vurdering FØR SOMME R- FERIEN H SANNSYN beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal finne sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse samanhengar og spel A B C Bestemme sannsyn gjennom eksperimentering. Kjenne til omgrepet sannsyn i dagleglivet, og uttykkje det som brøk og Bestemme sannsyn gjennom eksperimentering. Kjenne til omgrepet sannsyn i dagleglivet, og uttykkje det som brøk Bestemme sannsyn gjennom eksperimentering. Kjenne til omgrepet sannsyn i dagleglivet, og uttykkje det som brøk, desimaltal og prosent. Undervegs. REPETISJONSPERIODE MED ULIKE OPPGÅVER OG PROBLEMLØYSING 26 SOMMARFERIE