Kunsten å ile langsomt... Norgesuniversitetets IKT-monitor og den digitale hverdagen i norsk høyere utdanning Janne Wilhelmsen, Norgesuniversitetet Yngve Troye Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Kirsti Rye Ramberg, NTNU NFF-konferansen, 18. november 2009
Bakgrunn for foredraget Norgesuniversitetets IKT monitor Viten om organisering Erfaringer fra eget arbeid
Monitoren: Hvem har svart? 188 instituttledere (fra 188 ulike inst/avd) 701 fagansatte (samtlige fagområder representert) 5686 studenter (fra 178 ulike inst/avd) Svarene er vektet etter fordelingen i populasjonen
Studenters tidsbruk Gjennomsnittlig tidsbruk Privat: 10,4 Til studieformål 9,4 I undervisningen: 1,9 Totalt: 21,7 t/u Datamaskiner brukes altså lite i undervisningen, og mer til studieformål hjemme enn på studiestedet ECAR-undersøkelsen USA: 19,6 t/u (online activities for school, work and recreation)
Studenters bruk Flertallet av studenter bruker daglig/ukentlig: Tekstbehandling Søkemotorer som Google og lignende Forelesningsplansjer Flertallet av studenter bruker sjelden/aldri: Digitale læringsressurser Presentasjonsprogram Nyere verktøy som blogg, wiki, webasert tekstbeh.
E-post Mest brukte kommunikasjonsform for ansatte, men ikke for studenter Nesten alle fagansatte bruker e-post ukentlig eller oftere Over halvparten av studentene bruker e-post månedlig eller sjeldnere
Et generasjonsskille i valg av kommunikasjonsform? Daglig/ukentlig bruk
Digitale læringsplattformer/lms LMS brukes i de fleste studier 85 % av studentene svarer at LMS brukes på det studiet de tar nå 86 % av de fagansatte svarer at de har tilgang til et LMS Funksjoner som formidling av informasjon og fagstoff, samt innlevering av oppgaver dominerer Diskusjonsforum og samskrivingsverktøy brukes så å si ikke
Digitale mapper Halvparten av de fagansatte bruker digitale mapper i emner de underviser Mappene inneholder i hovedsak tekst Mapper brukes mest i sin enkleste form, som samlemapper. Vurderingsmapper er mindre utbredt
Forhold som påvirker bruk Studentenes arbeidsmåter Fagansattes tilrettelegging Strategiske satsinger og organisatorisk forankring
Studentenes arbeidsmåter og IKT Samarbeid generelt, samskriving, å gi tilbakemelding på medstudenters oppgaver Studenter som samarbeider ofte med andre bruker IKT hyppigere og mer variert Kommunikasjon og tekstproduksjon
Fagansattes tilrettelegging Fagansatte oppgir å tilrettelegge for bruk av IKT i noe større grad enn studentene opplever at det blir tilrettelagt Kan tilrettelegges for IKT-bruk i større grad enn det gjøres i dag, eksempelvis Digitale læringsressurser Verktøy for samarbeid og samskriving Hva påvirker tilretteleggingen?
Ansattes holdninger til IKT IKT forenkler tilgang til fagstoff 55 34 IKT gjør det lettere å følge opp studenter 41 41 IKT gjør samarbeid med kolleger lettere 33 38 Ledelsen bør legge til rette for og oppfordre til at IKT tas i bruk i undervisn 27 29 Fokus på IKT fører til at utenomfaglige forhold får for stor oppmerksomhet 5 21 0 20 40 60 80 100 Passer meget godt Passer ganske godt
Holdninger - tilrettelegging Det er en sammenheng mellom fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og deres holdninger Men er det andre forhold som påvirker tilrettelegging, som alder og kjønn? Kan vi for eksempel snakke om et digitalt generasjonsskille blant de fagansatte?
Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 28 47 26 under 39 år 40-49 år over 50 år lite tilrettelegging middels tilrettelegging høy tilrettelegging
Fagansattes tilrettelegging for bruk av IKT og alder 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 23 24 28 50 52 47 26 23 26 under 39 år 40-49 år over 50 år lite tilrettelegging middels tilrettelegging høy tilrettelegging
Ingen sammenheng Mellom fagansattes tilrettelegging og alder Mellom fagansattes tilrettelegging og kjønn Andre mulige forklaringsforhold på den varierende IKT-bruken?
Strategi De fleste læresteder har en strategi eller handlingsplan for bruk av IKT i undervisning og studier Kjenner du til om ditt lærested har en overordnet strategi eller handlingsplan for bruk av IKT i undervisning og studier? 69 15 16 Nei, jeg kjenner ikke til at temaet er nevnt i overordnede strategier el handlingsplaner Ja, temaet inngår som del av andre strategier/ handlingsplaner Ja, mitt lærested har en overordnet plan for dette
Har instituttet en strategi for bruk av IKT i undervisning og læring? Ja, vi har satsingsområder og/el prosjekter 61 Ja, inngår i våre handlingsplaner 57 Ja, inngår i våre strategier 56 Nei, vi har ikke en slik strategi 10 Nei, men vi jobber med å utforme en 5 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Innhold i strategier og planer Bruk av IKT i undervisn og læring 85 Digitale bibliotekressurser Opplæring og kompetanseheving Bruk av IKT i adm oppg Retningslinjer for kildebruk LMS/digital læringsplattform 59 56 55 53 47 Normer for sikker IKT bruk 33 Digitale mapper Digitale læringsressurser 21 26 Kjenner ingen 10 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Hvordan arbeider ledelsen med IKT? Vi oppfordrer fagansatte til å ta i bruk IKT 16 61 IKT-bruk vurderes når utd kvalitetssikres 7 39 Våre ansatte pålegges å bruke IKT 8 28 IKT-kompetanse viktig v/rekruttering 8 26 Personal og medarbeidersamtaler 5 14 Økonomiske insentiver 1 6 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Passer meget godt Passer ganske godt
Sammenheng strategisk innhold og virkemidler De som omtaler flest temaer i sin strategi eller handlingsplan, har også tatt i bruk flere virkemidler for å implementere IKT Strategiske satsinger gjør en forskjell?
Forhold som fremmer bruk av IKT: Hvilket forhold tror dere lederne vurderer som viktigst? Klare visjoner, strategier el handlingsplaner Engasjement og støtte fra ledelsen Økt kompetanse og interesse for å bruke IKT Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Pedagogisk bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring Frikjøp av tid til læring og utvikling Økonomiske ressurser/finansiering utv.prosj. Innføring av digitale vurderingsformer
Forhold som fremmer bruk av IKT - ledere vs fagansatte Ildsjeler og engasjerte medarbeidere Kompetanse og interesse fagansatte Engasjement og støtte fra ledelsen Kompetanse og interesse studenter Økonomiske ressurser/finansiering Visjoner, strategier, handlingsplaner Bruk av IKT integrert i fagplaner Obligatorisk opplæring fagansatte Frikjøp av tid til læring og utvikling Digitale vurderingsformer 34 32 34 26 25 30 24 27 19 21 18 24 13 27 11 16 42 42 40 47 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fagansatte Ledere
Å ile langsomt... De fleste studenter og fagansatte bruker IKT, men det er store variasjoner Hvor ofte og hvordan IKT brukes Forskjeller mellom institusjonstyper og fagområder, men også innenfor De fleste har tatt i bruk IKT som administrativt verktøy, noen har tatt steget videre Uutnyttet potensial IKT som verktøy i læringsprosess Studentaktiviserende læringsformer Samarbeid mellom studenter
Å ile langsomt... Minst forpliktende virkemidler og fremmere skårer høyest blant lederne Behov for å ta organisatoriske grep... Anerkjenne at aktiv ledelse er viktig Øke bevisstheten omkring det pedagogiske utviklingsarbeidet Har vi ilt på rett vei/i riktig retning? Kan vi ile fortere, eller skal vi fortsatt ile langsomt?
Hvilke organisatoriske grep Forskjellen på store og små organisasjoner Kjennskapen til strategier er større jo nærmere sentralorganisasjonen man sitter Jo nærmere man sitter sentralorganisasjonen, jo mindre operativ er man Oppretting av egne organ for pedagogisk bruk av IKT styrker kompetansen og øker nedslagsfeltet Distribuert på avdelinger eller samlokaliserte?
http://www.educause.edu/thetowerandtheclo ud
Ildsjelenes dilemma Ildsjelene har gjennomslagskraft Og får støtte Autonomi og fantasi inspirerer Ildsjelene ønsker strategier Som kan hemme deres autonomi Ildsjeler på strategiske steder kan oppnå mye Ildsjeler vs røkla
Ledelsesgrep som virker LMS er innført og brukes i stort monn Brukerstøtte har fått mange utforminger Driftsdimensjonen er ivaretatt, men utvikling av bruk er avhengig av vedvarende og tett samarbeid mellom IT/støtte og fagavdeling Standard programvare benyttes i utstrakt grad Men uten de store løft
Er det frelse i et LMS? Var det rimelig å forvente at innføring av LMS skulle endre tradisjonelle undervisnings- og læringsmetoder? Men det er eksempler på at dette har skjedd Er det ønskelig å forlate tradisjonelle måter å lære og undervise på? Undervurderer vi den undervisningsadministrative effekten av et LMS i jakten på et pedagogisk vidundermiddel?
Teknologioptimisme Det ligger et stort potensial i bruk av IKT i undervisning, læring og kompetanseutvikling. Utdanningssystemet må legge opp utdanningstilbudene slik at dette potensialet kan realiseres. St. meld. nr. 27 2000 2001 om Kvalitetsreformen (Gjør din plikt Krev din rett) Tidligere var svaret LMS, nå er det sosiale medier/web 2.0
Web 2.0/Sosiale medier. Nytt vidundermiddel? 12% av ungdom bruker mer enn 3 timer per dag på sosiale nettsteder (Aftenposten 09.11). Bruker de tiden til læring?
Bruker de tiden til læring? Aftenposten nettutgave 17.11.09
Effektiv undervisningsadministrasjon frigir tid Hva med de undervisningsadministrative oppgavene hvis vi forlater it s learning og Fronter? Det er vel nettopp disse som har sikret LMS-ene suksess. Leverandørene av LMS integrerer sosiale medier i sine plattformer. Får vi da endelig det IKTverktøyet vi ønsker oss?
Ledelse, strategi og ledelse igjen Ledelsen formulerer strategier Men er beskjedne i oppfølging Instrumentelle motiver og trender fører an Strategiene er løst koblet til andre virkemidler Kvalitetssystem Vuderingsformer/eksamen Studieplandesign Hvordan øke status for undervisning og digital tilrettelegging?
Hvilke grep kan tas for å øke undervisningens status? Økt fokus på utdanning: en internasjonal og nasjonal trend: - OECDs AHELO ( Pisa for Universities ) - EUs nye klassifisering av høyere utdanning - Norges satsing på senter for fremragende utdanning
Terningkast for forelesere, eks Rate my professor. Noe for Norge? I went on rate my professor to see how my Math teacher fared with other students. I quickly find out that I am not alone. Out of 80 reviews, he recieved the lowest rating
Fremhev det beste av den gode undervisningen
Og det vi tilbyr, blir sett: Kilde: NTNU/MMS/Hallén
Og studentene slutter ikke å gå på forelesninger Kilde: NTNU/MMS/Hallén
En trussel for leverandører av utdanningstilbud? Nei, tilbudet gir bare adgang til lærematerialet Skal du ha tilgang til undervisningen, må du være registrert som student
Internasjonale forbilder? The University of Melbourne Initiative Brede og allmene BA-studier Flerfaglighet, kommunikative ferdigheter, studentfokus Samling av it, bibliotek, multimedia, osv. Triple Helix filosofi Binder undervisning, forskning og samfunnsoppgaver E-scholarship E-læring, e-portfolio, studentaktiv deltakelse i forskning med partnere gjennom e-læringsomgivelser karriereutvikling
og vyene var??? Best i verden? Senter for framifrå utdanning E-scholarship Profesjonalisering av den kombinerte stillingen Likeverd mellom undervisning, forskning og samfunnsoppgavene Kunnskapsprosesser og det lærende samfunn