Digital eksamen fusjon hva nå?

Transkript

1 Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU

2 Nøkkeltall NTNU kandidater pr år kandidater på skoleeksamen Strengeste variant 18 dagers eksamensperiode kandidater pr dag 2700 i gjennomsnitt 2

3 Utredning Digital eksamen NTNU IT i Utdanningen Strategisk forankring «Realitetsorientering» Prorektor blogger 3

4 Budskapet Formidle en forståelse for hva digitalisering av eksamen ved NTNU innebærer: Hva mener vi med digital eksamen? Anbefalinger Investeringsbehov Gevinstpotensial 4

5 Hva mener vi med «digital eksamen»? «La oss starte med begynnelsen: Oppgaveteksten. Den må leveres inn på papir, minst én uke i forveien, [ ] Vi hopper over selve eksamen, siden det jo jobbes med å gjøre den PC-basert, til innrapportering av sensuren.» «Kunnskapsmangel, eller vrangskap?» 5

6 Anbefalinger Det bør etableres en felles plattform for digital prosessflyt Bør understøtte hele verdikjeden Krever integrasjoner med involverte datakilder (FS, Syllabus, LMS, saksarkiv, økonomisystem) Kan og bør innføres uavhengig av om selve eksamensgjennomføringen er digital eller ikke Må understøtte alle roller involvert i eksamensprosessene Digital eksamensgjennomføring Bruk av spesialiserte / avanserte verktøy i eksamens-gjennomføringen for å gjøre vurderingen mer relevant ift. hva som forventes i arbeidsmarkedet. Kan kjøres uavhengig av innføring av en felles plattform for arbeidsflyt. Alternative vurderingsformer Vil kunne være et virkemiddel for og redusere kostnader og øke kvalitet og relevans i vurderingen av kandidatene Gir mulighet for mer tidsriktig vurdering av kandidatenes samlede kompetanse enn tradisjonell skoleeksamen 6

7 Fordeling av kostnader og gevinstpotensial Kvalitative og økonomiske gevinster Kvalitative gevinster Med digital skoleeksamen ligger ca. 80 % av kostnadene her Digitalisert arbeidsflyt i disse delprosessene utgjør ca. 20 % av kostnadene

8 Lite realistisk å oppnå 100% digitalisering innen 2019 Selv med en millioninvestering over 4 år (forsere egen utvikling av løsninger) anses det som lite realistisk å oppnå 100% digitalisering. Anbefalingen er bruke lengre tid. - Lav modenhet/motivasjon i organisasjonen ift. en så betydelig endring. - Tekniske utfordringer og risiko. - Umodent leverandørmarked for helhetlige eksamensløsninger. - Stort udekket egnede arealbehov. 8

9 Anskaffelsesplan digitalisering av eksamen NTNU Hurtig anskaffelse under nasjonal terskelverdi for høst 2015 Anskaffelse for Uninett/Samlet 9

10 Plan for digital eksamen høsten 2015 Totalt ca 3000 kandidater Skoleeksamen 15 emner à 100 studenter Bring Your Own Device (BYOD) Hjemmeekesamen 15 emner +. Ubegrenset antall studenter. 10

11 Planlagt utbredelse av digital eksamensgjennomføring Planlagt utbredelse av digital eksamensgjennomføring Antall dig skole eksamen pr år Antall digitale hjemme eksamen pr år Sum digitale eksamen pr år Nøkkeltall Antall dig skole eksamen pr dag Antall dig skole eksamen pr år Antall digitale hjemme eksamen pr år Sum digitale eksamen pr år Prosentvis andel digitalt 3 % 11 % 44 % 66 % 66 % 83 % 100 % 11

12 Sharing is caring......og litt scary 12

13 Status per ) Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) 2) Avtale om digitale eksamensgjennomføringer ved UiS og HiST Utvidet partssamarbeid 13

14 Nøkkeltall Eksamen på HiST kandidater per år Ca skoleeksamener 180 tilgjengelige datasalplasser Pilotering og utviklingsarbeid ca 80 emner Ca 2700 kandidater Fokus på utvikling av funksjonalitet i forberedelses-, gjennomførings-, og sensureringsfasen, FS-integrasjoner, FEIDE, organisatoriske utfordringer 1300 timer (ressurskostnad i arbeidstimer) 14

15 Reality bites del 1 «Jeg tror det totalt sett er brukt langt mere ressurser på disse seks emnene enn på de 80 øvrige eksamenene som ble gjennomført ved avdelingen. Det er betenkelig» 15

16 Reality bites del 2 Basisfunksjonalitet må på plass Støtte for tegneverktøy, diakritiske tegn, audiogram etc 3. parts programvare og SEB Sikkerhetsutfordringer Infrastruktur Universell utforming Kritisk fase: Dalende motivasjon hos faglærere og studenter 16

17 Veien videre råd til NTNU lær av oss Hvor i organisasjonen skal systemeier (ansvar for systemet og beslutningstaker) og systemansvarlig (den som forvalter systemet) plasseres? Ikke undervurder behovet for organisatorisk og strategisk forankring Påse stor grad av forpliktelse i eksamensadministrasjonene lokalt/sentralt Sikre behov for opplæring og brukerstøtte (krysning teknologi og pedagogikk) Nye roller for IKT beredskap, infrastruktur, brukerstøtte etc Den pedagogiske dimensjonen av utviklingsarbeidet må styrkes 17

18 .høsten fortsetter utviklingsarbeidet sammen med Uninett, UiS og Inspera - gleder oss og bereder grunnen til et godt samarbeid med Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Ålesund og NTNU 18