FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG TI LSYNSRAPPO RT. Åfjord kommune - Stokksund oppvekstsenter

Like dokumenter
TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vest-Agder fylkeskommune - Kvadraturen skolesenter

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Gran kommune - Brandbu ungdomsskole

Finnmark fylkeskommune v/fylkesrådmann TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Finnmark fylkeskommune Hammerfest videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Lillesand kommune Lillesand ungdomsskole. TIL: Lillesand kommune VÅR REFERANSE: 2016 / 3054

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Verdal kommune Postboks Verdal TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Verdal kommune - Verdalsøra barneskole

Tydal kommune. Tydalsvegen Tydal TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Tydal kommune Tydal barne- og ungdomsskole

Leksvik kommune Vinnasand Leksvik TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leksvik kommune Testmann Minne skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Vardø kommune v/ rådmann Vardø TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Vardø kommune - Vardø skole

Verran kommune Liaveien Malm TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Verran kommune - Malm skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Orkdal kommune Orkanger barneskole og Orkanger ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Skolebasert vurdering. Alta kommune Sandfallet ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering og skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Nordkapp kommune ved rådmann

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vegårshei kommune - Vegårshei skule. Vår referanse: 2014/1606

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolenes gjennomføring av nasjonale prøver Kautokeino kommune. Maze skole, Kautokeino barneskole, Kautokeino ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Flesberg kommune Flesberg skole

Siljan kommune v/rådmann Jan Sæthre Postboks SILJAN TI LSYNSRAPPORT. prøver. Siljan kommune - Midtbygda skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Vestfold fylkeskommune Holmestrand videregående skole

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Nesodden kommune Berger skole. 11. januar 2015

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Farsund kommune ved rådmann Postboks Farsund

Barnehage- og utdanningsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Nes kommune. Neskollen skole. 04. august 2015

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Måsøy kommune Havøysund skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fet kommune Hovinhøgda skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune - Iglemyr skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nordland fylkeskommune Sandnessjøen videregående skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Vetland skole og ressurssenter for hørselshemmede

TILSYNSRAPPORT. Trafikkopplæring. Brønnøy kommune Salhus skole og Brønnøy kultur- og kompetansesenter

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

FNT : Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

TILSYNSRAPPORT. Gjennomføring av nasjonale prøver. Hamarøy kommune - Hamarøy sentralskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Arendal kommune - Rykene skole. Vår referanse: 2014/5140

Nesseby kommune ved rådmannen TILSYNSRAPPORT. Tidlig innsats og forsvarlig system. Nesseby kommune Nesseby oppvekstsenter

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Aust-Agder fylkeskommune Møglestu videregående skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Del 1: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Del 2: Skolebasert vurdering. Sandnes kommune Høyland ungdomsskole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

Horten kommune ved rådmannen 3191 Horten TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Felles nasjonalt tilsyn Opplæringsloven - Pålegg om retting - Vegårshei kommune

/2023 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Anne Lise Slåtsveen Feiring,

Endelig tilsynsrapport Kautokeino barneskole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Fylkesmannen i Finnmark. Hammerfest kommune ved.

Avslutning av tilsyn - Felles nasjonalt tilsyn med forvaltningskompetanse

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Froland kommune Froland skole. TIL: Froland kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Oslo kommune Ammerud skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Del A: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Del B: Skolebasert vurdering

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Grong kommune 7871 Grong TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Grong kommune Grong barne- og ungdomsskole

Felles nasjonalt tilsyn Friskolene. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Virksomhetsbasert vurdering Unn Elisabeth West

Skien kommune v/ rådmannen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Skien kommune

Barnehage- og utdanningsavdelingen. [Tilsynsobjektet] TILSYNSRAPPORT KOMMUNENS FORSVARLIGE SYSTEM - ELEVENES PSYKOSOSIALE SKOLEMILJØ.

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Varsel om tilsyn med Tana kommune - tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen krav om innsendelse av dokumentasjon

Tana kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Tana kommune - Tanabru skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens gjennomføring av nasjonale prøver. Lierne kommune Stortangen skole

Veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn Margareth Halle Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Balsfjord kommune Storsteinnes skole

Hvor trykker skoen? - metode og funn fra tilsyn. Anna Beskow og Frode Reitan, 16. mars 2017

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Brønnøy kommune - Salhus skole

TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging. Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal ungdomsskole

Fylkesmannen i Finnmark TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

Fylkesmannen i Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Forvaltningskompetanse avgjørelser om særskilt tilrettelegging

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og skolebasert vurdering. Fredrikstad kommune Nøkleby skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Narvik kommune - Skistua skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Steigen kommune Steigenskolen Nordfold

TILSYNSRAPPORT. Snåsa kommune som vedtaksmyndighet for vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Transkript:

2 FYLKESMANNEN I SØR-TRØNDELAG TI LSYNSRAPPO RT Skolebasert vurdering Åfjord kommune - Stokksund oppvekstsenter

3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning..... 4 2. Om tilsvnet med Åfiord kommune - Stokksund oppvekstsenter..... 4 2.1 Fvlkesmannen fører tilsvn med offentliqe skoler..... 4 2.2 Tema for tilsynet..... 4 2.3 Om qiennomførincien av tilsvnet..... 5 3. Skolebasert vurderinq..... 6 3.1 Rettslig krav..... 6 3.2 Fvlkesmannens undersøkelser oq vurderinqer..... 7 4. Frist for rettinq av brudd på reqelverket.....12 5. Kommunens frist til å rette.....13 Vedleqq: Dokumentasionsqrunnlaggt.....14

4 1. Innledning Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplaeringen og består av tre områder: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen, forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering (som denne tilsynsrapporten omhandler). Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell' knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger. Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne tilsynsrapporten. Fylkesmannen åpnet den 30.9.2016 tilsyn med skolebasert vurdering i Åfjord kommune. Undersøkelsene har vært på skolenivå ved Stokksund oppvekstsenter. I denne tilsynsrapporten er det fastsatt frist for retting av brudd på regelverket som er avdekket under tilsynet. Fristen er 13.3.2017. Dersom brudd på regelverket ikke er rettet innen fristen, vil Fylkesmannen i Sør-Trøndelag vedta pålegg om retting med hjemmel i kommuneloven 60 d. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. 2. Om tilsynet med Åfjord kommune - Stokksund oppvekstsenter 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skolerjf. opplæringsloven 14-1 første ledd, jf. kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette. I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som brudd på regelverket, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne som er brutt. 2.2 Tema for tilsynet Temaet for tilsynet er skolebasert vurdering. Skolebasert vurdering er skolens jevnlige vurdering av i hvilken grad egen virksomhet medvirker til å nå målene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Vurdering av egen virksomhet betyr at skolen skal vurdere organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen. I tilsynet vurderer vi om Stokksund oppvekstsenter gjennomfører skolebasert vurdering i samsvar med forutsetningen. Elevvurdering, skolebasert vurdering og nasjonal vurdering skal ses i sammenheng. De ulike formene for vurdering skal samlet sett utfylle hverandre og medvirke til at den enkelte eleven blir motivert til å ta i bruk sine evner og anlegg, og at de nasjonale målene for opplæringen styrer arbeidet i skolen (Stortingsmelding 47 1995-1996). Det i http2//www.udir.no/regelverk/rege1verk/ti1syn/

5 overordnede formålet med tilsynet er at skolebasert vurdering på denne måten medvirker til at elevene får et godt utbytte av opplæringen. Tilsynet skal bidra til at kommunen som skoleeier sørger for at skolen ved skolebasert vurdering: 0. 0 0. o velger tema basert pa en bred og samlet vurdering av om elevene nar malene i læreplanverket o vurderer ulike endringer som kan bidra til økt måloppnåelse og følger opp disse o sikrer en bred medvirkning i gjennomføringen o gjennomfører vurderingen jevnlig Manglende eller mangelfull gjennomføring av skolebasert vurdering kan føre til at skolen ikke forbedrer sin organisering, tilrettelegging eller gjennomføring av opplæringen for å øke elevenes måloppnåelse. Elevene får dermed ikke det utbyttet av opplæringen som de ellers kunne fått. 2.3 Om gjennomføringen av tilsynet Tilsyn med Åfjord kommune ble åpnet gjennom brev av 29.9.2016. Fylkesmannen har krevd at kommunen legger frem dokumentasjon, jf. kommuneloven 60 c. Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra intervju med lærere fra småskoletrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet, se vedlegg.

6 3. Skolebasert vurdering 3.1 Rettslig krav Nedenfor har vi oppgitt og utdypet de rettslige kravene for tilsynet med skolebasert vurdering. Alle de rettslige kravene bygger på forskrift til opplæringsloven 2-1. Skolen skal velge tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreplanverket (LK06). Skolen skal jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen bidrar til at elevene når målene i Laereplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I vurderingen må derfor skolen sammenholde resultatet av opplæringen med de mål og prinsipper som er formulert i læreplanverket. Denne vurderingen skal alltid, direkte eller indirekte, sikte mot å fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Som første del av å gjennomføre en skolebasert vurdering må skolen skaffe seg et kunnskapsgrunnlag som reflekterer bredden av mål i læreplanverket. Kunnskapsgrunnlaget må bygge på kilder som gir resultater fra faglige mål, og fra mål som omfatter elevenes trivsel og utvikling på andre områder enn de faglige. I tillegg til egne kilder har skolene tilgang til flere nasjonale kilder i Skoleporten, for eksempel Elevundersøkelsen. Når skolen har fått et bredt kunnskapsgrunnlag, må de bruke dette til å foreta en samlet vurdering av i hvilken grad elevene når målene for opplæringen. Dette skal gi skolen et grunnlag til å reflektere og analysere helhetlig i hvor stor grad skolens elever har nådd målene i læreplanverket. Basert på denne refleksjonen og analysen må skolen velge tema for den skolebaserte vurderingen. Skolen skal se på områder hvor skolen vurderer at endringer i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen kan fremme elevenes utvikling og utbytte av opplæringen. Det vil si endringer som kan øke elevenes måloppnåelse. Valg av tema må over tid ivareta bredden av mål for opplæringen. Skolen skal vurdere om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og giennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Den skolebaserte vurderingen skal identifisere hvilke endringer som best kan øke måloppnåelsen for elevene innenfor det skolen har valgt å se på i vurderingen. I kravet ligger det at skolen må vurdere endringer innenfor ulike rammebetingelser for opplæringen, og i utgangspunktet ikke bare velge å se på én type tiltak. Endringer skolen kan vurdere, er nye tiltak som for eksempel oppstart av et utviklingsarbeid. Skolen kan også vurdere om videreføring av det som skolen allerede gjør, er det beste. Skolen må vurdere endringene for skolen som helhet på systemnivå, selv om eventuelt konsekvensene av endringene i noen tilfeller primært vil vise seg for enkelte klasser eller for enkelte fag.

7 Skolen skal følge ODD de endringer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. Hensikten med den skolebaserte vurderingen er å sørge for at skolen lærer og utvikler seg slik at elevene i enda større grad kan nå bredden av mål i læreplanverket. Når skolen gjennom vurderingen avdekker forbedringsområder, må skolen følge opp dette videre. Endringene kan både være at skolen iverksetter nye enkelttiltak, eller at de starter et utviklingsarbeid. Skolen kan også komme frem til at de kun vil opprettholde og eventuelt forsterke det de allerede gjør. I noen tilfeller kan foreslåtte endringer eller tiltak være slik at det er nødvendig med en dialog med skoleeier før tiltakene eventuelt iverksettes. Skolen skal ha en bred ogl representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Iordet <<skolebasert>> ligger det at vurderingen må involvere alle berørte parter på skolen i både analysen og i arbeidet med endringer og tiltak på bakgrunn av analysen. Gjennom vurderingen blir personalet bevisstgjort på sammenhengen mellom hvordan opplæringen gjennomføres, og i hvilken grad elevene når målene. Lærerne vil også være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Å involvere lærerne er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Skolen vurderer for øvrig hvem som skal delta ut fra temaene som berøres. Å involvere elevene vil være aktuelt i mange tema. Skolen skal qiennonjgm skolebasert vurdering ievn/ig. Den skolebaserte vurderingen må utføres i samsvar med forutsetningen, jf. de foregående kravene til gjennomføringen av vurderingen. Skolen må gjennomføre slik skolebasert vurdering jevnlig, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. I utgangspunktet bør vurderingen gjennomføres årlig, men det må anvendes skjønn hvor tidsbruk vurderes opp mot det forsvarlige. 3.2 Fylkesmannens undersøkelser og vurderinger 1. Skolen skal ve/ge tema for den skolebaserte vurderingen basert nå en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i læreb/anverket (LKOQ Dette kriteriet, innebærer at skolen skal skaffe seg et kunnskapsgrunnlag som gjenspeiler bredden av mål i læreplanverket, og at man ut i fra informasjonskildene velger tema basert på en bred og samlet vurdering. Skolen har i dokumentoversendelsen vist til at de har flere informasjonskilder tilgjengelig som kan danne et godt grunnlag for å gjennomføre en bred skolebasert vurdering. I overordnet «Regional håndbok for Fosen>>, som utgjør del to av den interkommunale strategiske plan, er det utarbeidet et årshjul som viser detaljert oversikt over hvilke kartleggingsprøver som skal gjennomføres ved Stokksund Oppvekstsenter. Det er også nedfelt i dette årshjulet når prøvene skal gjennomføres, og hvem som er ansvarlig for gjennomføringen. Årshjulet er inndelt slik at enkelte kartleggingsprøver er obligatoriske og enkelte er valgfrie. Dette årshjulet er også inntatt i skolens <<Spes.ped.kalender>> for 2016-2017 dog er det nyanseforskjeller på årshjulene slik at de kan ikke betraktes som identiske. Intervju viser at lærerne i Iiten grad kjenner til årshjulet, men at aktuelle obligatoriske kartleggingsprøver gjennomføres på de ulike trinnene likevel. Gjennomføringen av ulike kartleggingsprøver er innarbeidet i lærerpersonalet.

8 Det fremgår videre av intervju at skolens ledelse ikke følger opp om lærerne gjennomfører de obligatoriske kartleggingsprøvene som er nedfelt i årshjulet. Det fremgår ikke av årshjulet på hvilket tidspunkt lærerne skal tilrettelegge for at elevene gjennomfører de valgfrie prøvene - og intervjuene viser at det heller ikke foreligger noen felles forståelse blant personalet om hvilke omstendigheter som må foreligge for at de valgfrie prøvene skal gjennomføres. Videre har skolen oversendt maler for elev-/foreldersamtalen. Disse malene viser at samtalene både har et faglig og et psykososialt innhold. Det er også oversendt Fylkesmannen et skjema for informasjonsdeling ved overgang mellom barnehage og skole, samt maler for medarbeidersamtale. Skolen har også gjennomført ekstern skolevurdering som kan være en informasjonskilde til kunnskapsgrunnlaget for den skolebaserte vurderingen. Foruten ovennevnte informasjonskilder, vil selvsagt også lærerpersonalets kjennskap til elevene og det generelle læringsmiljøet fra skolehverdagen ved Stokksund oppvekstsenter være viktig grunnlag for den skolebaserte vurderingen. Det gjøres på de ulike trinnene i lærergruppen gode vurderinger og analyser av kunnskapsgrunnlaget for egne elever, men dette er ikke vurderinger og analyser som nødvendigvis deles med skolens ledelse eller det øvrige lærerpersonalet. Vurderings- og analysearbeidet på skolen virker derfor å være fragmentert og oppdelt. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har valgt overordnede tema/satsningsområde etter en bred og samlet vurdering av ovennevnte informasjonskilder. Det fremkom av intervju at skolen nylig har gjort ny aldersblanding av årstrinnene. Intervjuene viser at det er uklart for flere i lærergruppen om begrunnelsen for hvorfor dette valget er tatt og hvilken prosess skolen har kjørt i forbindelse med denne organisatoriske endringen. Fvlkesmannens konklusion Stoksund oppvekstsenter har ikke etablert rutiner for at skolen velger tema for den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i /ærep/anverket (LK06).

9 2. Sko/en skal vurdere om endringer i orqaniserinaen, ti/retteleaqi/;clen oa giennonlørinaen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valate temaet. I det rettslige kravet under dette korreksjonspunktet, inngår at skolen blant annet må vurdere tema som skaper endringer for skolen som helhet på systemnivå (organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa), og at den aktuelle endringen bidrar til økt måloppnåelse hos elevene. For at dette skal kunne skje må skolen ha opprettet egnede møtepunkt for lærerpersonalet der man kan vurdere om og hvilke overordnede endringer som skal igangsettes. Fylkesmannen kan ikke se at skolens etablerte møtepunkt for lærerpersonalet legger til rette for at det gjøres vurderinger knyttet til overordnede endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen, som bidrar til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. Skolen har nedfelt rutiner for lærerpersonalets møtepunkter. Skolen gjennomfører ukentlige fellesmøter/<<utviklingstid>>, trinnmøter, og <<Olweusmøter>>. Fylkesmannen kan ikke se at skolen har utviklet rutiner for at man på disse møtepunktene vurderer overordnede endringer i opplæringa som nevnt i dette punktets overskrift. Møtepunktene er viktige for skolens daglige arbeid, og alt etter tema som diskuteres, kan møtepunktene danne utgangspunktet for et godt tolkningsfelleskap i den skolebaserte vurderingen. Med unntak av Olweusmøtene, spriker det i intervju hva som er tema på de ulike møtepunktene. Riktignok diskuteres hvordan økt måloppnåelse kan skje på individ- og klasse-/trinnivå, men det fremgår verken av rutinene eller intervjuene hvordan skolen gjennomfører en skolebasert vurdering hvor de overordnede endringene i skolens organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen vurderes. Etter gjennomgang av dokumentasjon og intervju kan ikke tilsynsmyndigheten se at skolen har rutiner på dette. Fylkesmannens konklusjon: Stoksund oppvekstsenter har ikke rutiner for å vurdere endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen som kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. 3. Skolen skal følge opp de endrinaer som de eventuelt kom frem til i den skolebaserte vurderingen. I forlengelsen av Fylkesmannens konklusjoner knyttet til korreksjonspunkt 1. og 2, kan vi ikke se at skolen har rutiner for å følge opp overordnede endringer i den skolebaserte vurderingen. Fylkesmannens konklusjon: Stoksund oppvekstsenter har ikke etablert rutiner for å følge opp de endringer som eventuelt kom frem i den skolebaserte vurderingen.

10 4. Sko/en skal ha en bred oa representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. En bred og representativ medvirkning i denne forbindelse innebærer blant annet at skolen har etablert velfungerende møteplasser for hele skolens personale. Dette vil si at skolebasert vurdering er noe mer enn kun team-/trinnbasert vurdering. Som det fremgår under korreksjonspunkt 1. og 2., har skolen etablert møtepunkter hvor lærerpersonalet møtes; ukentlige fellesmøter/<<utviklingstid>>, trinnmøter, og <<Olweusmøter>>. Ved disse møtepunktene gis skolen en mulighet for å gjøre gode vurderinger og analyser av kunnskapsgrunnlaget på de ulike trinnene i lærergruppen. Til tross for at personalet, for sine respektive trinn, gjør gode analyser og vurderinger av «sine» informasjonskilder, har ikke skolen sannsynliggjort at man har rutiner for at disse analyser/vurderinger løftes frem for resten av lærerpersonalet. Kravet om at det skal være en bred og representativ medvirkning, innebærer at skolens personale må ha deltatt i både analyse- og vurderingsarbeidet, samt hatt innflytelse på valg av tema/fokusområde. Det er også vesentlig at skolen greier å etablere et to/kningsfe/lesskap som kan sikre en troverdig og pålitelig analyse, som igjen kan skape en styringskraft for et eventuelt endringsarbeid. Det er naturlig at de ansatte vil være sentrale i å gjennomføre de fleste endringstiltakene. Det å involvere lærerpersonalet er derfor viktig for at eventuelle tiltak skal lykkes. Det fremgår av årshjulet for gjennomføring av kartleggingsprøver at resultater skal til «intern drøfting med rektor, spes.ped.//ærerteam, elev og foresatte. Oversikt og skrift/iggjøring i skolens kva/itetssikringsperm. K/asseresu/tat og oppfølgning drøftes i refleksjonsmøter mel/om sko/en og PPT. Tiltak i tråd med drøftinger». Dette gjelder for alle årstrinn. Det fremgår av intervju at lærerne ikke har vært seg bevisst på egne rutiner og det «etterarbeid» som fremgår av ovennevnte årshjul. Flere lærere uttrykte at årshjulet ikke var kjent for dem, og det virker for Fylkesmannen som at årshjulet ikke er en innarbeidet praksis ved skolen. Fylkesmannen vurderer det slik at dersom personalet følger rutinene som fremgår av årshjulet, vil dette kunne danne et godt grunnlag for den overordnede skolebaserte vurderingen. Det kan være hensiktsmessig å reflektere og analysere på trinn, før man eventuelt tar med seg sine refleksjoner inn i den overordnede skolebaserte vurderingen. Det fremgår ikke av innsendt dokumentasjon at man på skolen har en overordnet felles refleksjon over noen av informasjonskildene. Det er tydelig for Fylkesmannen at det foregår mange ulike vurderingsprosesser i kollegiet ved skolen, men Fylkesmannen mener at disse ikke er knyttet opp mot at skolen skal kunne ta velbegrunnede valg av tema/satsingsområder ved en skolebasert vurdering. Fylkesmannens konklusjon: Stokksund oppvekstsenter har ikke en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering.

11 5. Sko/en skal qiennomføre skolebasert vurderingjevnliq. I intervjuene og i egenvurderingsskjemaene kom det klart fram at skolen ikke gjennomfører jevnlige skolebaserte vurderinger. Skolens personale har heller ikke en felles forståelse for hva skolebasert vurdering innebærer. Til tross for at skolen gjør vurderinger på individ- og trinnivå daglig, er skolebasert vurdering et tydelig stoppunkt - nettopp for å vurdere om skolen som helhet, gjennom organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen når de mål som er satt for elevene. Fylkesmannen mener en slik forståelse ikke er tydeliggjort, verken i dokumentasjon eller i intervju. Det sentrale under dette punktet er altså om kvalitetsdiskusjonene skjer systematisk og jevn/ig. Til tross for at skolen har elementer av dette ved sin møte- og arbeidsstruktur, mener Fylkesmannen det ikke kan konkluderes med at skolebasert vurdering skjer jevn/ig på den måten bestemmelsen skal forstås. Intervjuene bekrefter dette. Fylkesmannen finner ingen rutiner som fastsetter krav til skolebasert vurdering når det gjelder frekvens for slike vurderinger, og heller ikke innholdsmessige krav til den skolebaserte vurderingen. Intervju bekrefter dette. Fylkesmannens konkllåion: Stokksund oppvekstsenter har ikke rutiner for å gjennomføre skolebasert vurdering jevnlig.

12 4. Frist for retting av brudd på regelverket Fylkesmannen har i kapittel 3 konstatert brudd på regelverket. I denne rapporten gis Åfjord kommune frist til å rette brudd på regelverket, jf. kommuneloven 60 d. Frist for rettinq er 13.3.2017. Kommunen må innen denne datoen sende Fvlkesmannen en erklæring om at bruddet nå regelverket er rettet oq en redecllørelse for hvordan bruddet er rettet. Dersom brudd på regelverket ikke rettes innen den fastsatte fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Et eventuelt pålegg om retting vil ha status som vedtak og vil kunne påklages, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Følgende pålegg er aktuelle å vedta etter utløp av rettefristen i denne rapporten: Vi varsler om at følgende pålegg kan bli vedtatt: 1. Åfjord kommune må sørge for at Stokksund oppvekstsenter jevnlig vurderer i hvilken grad organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, jf. forskrift til opplæringsloven 2-1. Åfjord kommune må i denne forbindelse se til at: a. Stokksund oppvekstsenter velger tema i den skolebaserte vurderingen basert på en bred og samlet vurdering av om elevene når målene i Iæreplanverket. b. Stokksund oppvekstsenter vurderer om endringer i organiseringen, tilretteleggingen og gjennomføringen av opplæringen kan bidra til økt måloppnåelse hos elevene i det valgte temaet. c. Stokksund oppvekstsenter følger opp endringene som de kom frem til i den skolebaserte vurderingen. d. Stokksund oppvekstsenter har en bred og representativ medvirkning i arbeidet med skolebasert vurdering. Stokksund oppvekstsenter gjennomfører skolebasert vurdering jevnlig.

13 5. Kommunens frist til å rette Som nevnt i kapittelet ovenfor er kommunen gitt frist for å de rette brudd på regelverket som er konstatert i denne rapporten. Frist for retting er 13.3.2017 Kommunen har rett til innsyn i sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven 18. Med hilsen Jostein M Krutvik (e.f.) Lennart Soligard Ass. utdanningsdirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.