Hva er likeverdig kompetanse? Astri Gjedrem Avdeling for læreplanutvikling Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, 2. desember 2015
Realkompetanse Kompetanse i følge Kunnskapsløftet
Realkompetansevurdering brukes for å avgjøre hvilken kompetanse den voksne har sammenlignet med hvordan kompetansen er formulert i læreplanen
Å få godkjent et fag gjennom RKV er likeverdig med andre sluttvurderinger RKV anerkjenner en persons kompetanse uavhengig av hvor og hvordan kompetansen er tilegnet/ervervet
Kunnskapsløftet Et læreplanverk basert på kompetanse gjør denne vurderingen enklere Kunnskapsløftet er basert på prinsippet om at elevene skal ha en gitt kompetanse etter endt opplæring et læringsutbytte Det er ikke lenger snakk om et pensum elevene skal gjennom
Det finnes flere veier mot målet
Dette krever en annen metodisk tilnærming til å vurdere realkompetanse enn det som er vanlig i ordinær vurderingspraksis i skolen
I skolen følges læreplanene trinn for trinn, og bygger gradvis elevenes kompetanse I en RKV må en gå motsatt vei: Vurdere kompetansen til den voksne, der den voksne er, opp i mot den kompetansen den voksne ønsker etter LK06, det en kaller en «top-down tilnærming»
Litt om læreplanforståelse I det lokale arbeidet med læreplaner er en helhetlig forståelse av læreplanen nødvendig Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
Hva kan dette bety i en RKV? Legge til rette for refleksjon og diskusjon rundt hva kompetansemålene uttrykker av kunnskaper, ferdigheter og kompleksitet NB: Helheten i kompetansemålene må ikke mistes!
Anvendelsesaspektet Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet Eleven/den voksne kan anvende kunnskaper og ferdigheter for å mestre en konkret utfordring I en RKV kan dette handle om å finne situasjoner der den voksne får vist sin kompetanse
Eksempel fra læreplan i matematikk Etter 10. trinn skal eleven kunne utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning med dei fire rekneartane
Hva betyr dette i en RKV? Hvordan kan en RKV legge til rette for at en voksen får vist sin kompetanse? Hva angir kompetansemålet at den voksne skal kunne og anvende? Kan den voksne bruke, vise og anvende? Er det konkrete situasjoner i den voksnes liv hvor hoderegning brukes?
Kompetanse og skolens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at elevene trenger ulike kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og på det personlige planet
Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter
Eksempel historisk forståelse: Læreplan i samfunnsfag Formål med faget Som menneske inngår vi i ein historisk samanheng, og ei lang rekkje historiske hendingar har påverka utviklinga av samfunnet. Beskrivelsen av hovedområdet historie Hovudområdet dreier seg om å utvikle historisk oversikt og innsikt, og å undersøkje og drøfte korleis menneske og samfunn har forandra seg gjennom tidene. Kompetansemål etter 4. årstrinn bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin
Å lese læreplaner: Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering Progresjon mellom trinn Elevenes helhetlige kompetanse
Hva kan dette bety for en realkompetansevurdering? Hva er kompetanse i fag? Hva innebærer det f.eks. at grunnleggende ferdigheter er en del av kompetanse i faget og hvordan kan den voksne vise grunnleggende ferdigheter i fag?
Progresjon i læreplanene Progresjon uttrykkes på ulike måter, for eksempel gjennom: 1. Verb i kompetansemålene 2. Konteksten verbene står i 3. Kvaliteten på det eleven skal kunne
1. Progresjon uttrykt gjennom verb I noen sammenhenger kan enkelte verb oppfattes som mer krevende enn andre verb For eksempel kan diskutere et tema oppfattes som mer krevende enn å beskrive eller gjøre greie for samme tema
Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 7. årstrinn skal eleven kunne beskrive eget arbeid med å lære engelsk Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk
2. Progresjon uttrykt gjennom konteksten Samme verb kan brukes i kompetansemål på ulike trinn Det kan da være hva som skal beskrives, diskuteres eller vurderes som angir vanskegraden i kompetansemålet
Eksempler fra læreplan i naturfag Etter 2. årstrinn skal eleven kunne gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Etter Vg1 skal eleven kunne beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og gi eksempler på hvordan slik stråling utnyttes til teknisk og medisinsk bruk
Progresjon fra «det nære» til «det fjerne» Flere kompetansemål på lavere årstrinn tar utgangspunkt i det nære, kjente og konkrete Flere kompetansemål på høyere årstrinn beveger seg over mot det mer fjerntliggende, ukjente og abstrakte
Eksempler fra læreplan i samfunnsfag Etter 4. årstrinn skal elevene kunne finne informasjon om og presentere eigen familie for ein til to menneskealdrar siden og fortelje om korleis levevis, levekår og kjønnsroller ha endra seg Etter 10. årstrinn skal elevene kunne gjere greie for framveksten av velferdsstaten og beskrive trekk ved Noreg i dag
3. Progresjon gjennom beskrivelser av kvalitet Progresjon kan også komme til uttrykk gjennom kvaliteten på det elevene skal kunne Kvalitet kommer ofte til uttrykk ved hjelp av adjektiv
Eksempler fra læreplan i engelsk Etter 4. årstrinn skal eleven kunne bruke noen høflighetsuttrykk og enkle fraser for å få hjelp til å forstå og å bli forstått Etter 10. årstrinn skal elevene kunne uttrykke seg med flyt og sammenheng tilpasse formål og situasjon Etter Vg1/Vg2 skal eleven kunne uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng tilpasset formål og situasjon
Kompetansemål og tilpasset opplæring Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste elever/voksne og lærlinger, men med ulik grad av måloppnåelse
Ulik grad av måloppnåelse Karakteren 2* Karakteren 3 og 4 Karakteren 5 og 6 Gjengir deler av relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer ut fra antakelser om årsak og virkning Gjengir relevant innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av årsak og virkning Gjengir relevant og sentralt innhold i faglige framstillinger Argumenterer og vurderer ut fra forståelse av komplekse årsaks- og virkningsforhold *Utdrag av Veiledende nasjonale kjennetegn på måloppnåelse for standpunktvurdering etter 10. trinn, samfunnsfag (www.udir.no)
Hvor skal de voksne? - Det store bildet Læreplanverket angir de nasjonale målene for hva elever/voksne skal kunne etter endt opplæring på: 2., 4. og 7. trinn 10. trinn Vg1, Vg2 og Vg3 (inkludert fag- og svenneprøven) De samlede kompetansemålene er grunnlag for vurdering i fag (jf. læreplanen i faget)
Hva er de samlede kompetansemålene i læreplanen? I standpunktvurdering er det nødvendig å tenke mer overordnet om kompetanse i fag enn vurdering av ett + ett + ett kompetansemål ved avslutningen av opplæringen Det samme gjelder for en RKV Hva innebærer de samlede kompetansemålene og hva er samlet kompetanse i fag?
Kompetansemål i sammenheng Hovedområdene og kompetansemålene utgjør til sammen bredden i faget Kompetansemålene i læreplanene er formulert innenfor hovedområder som utfyller hverandre og må sees i sammenheng som deler av samlet kompetanse i fag Derfor er det viktig å se på kompetansemålene i faget på tvers av hovedområder når voksnes kompetanse skal vurderes
Til slutt Litt hjelp på veien med å vurdere kompetanse
Målgruppe lærere Veiledninger til læreplaner i fag Hjelp i det lokale læreplanarbeidet refleksjon rundt det lokale arbeidet med læreplanen og det faglige innholdet i faget grunnleggende ferdigheter som en integrert del i opplæringen praktiske eksempler på hvordan lærere kan arbeide med de reviderte læreplanene http://www.udir.no/lareplaner/veiledninger-til-lareplaner
Nasjonale veiledende kjennetegn på måloppnåelse etter 10. årstrinn Nasjonale felles nasjonal retning for vurderingsarbeidet Veiledende frivillige å bruke Kjennetegn på måloppnåelse - beskriver kvaliteten på den samlede kompetansen i fag på tvers av hovedområder Etter 10. årstrinn støtte til standpunktvurdering etter endt grunnskoleopplæring Engelsk, matematikk, naturfag, norsk og samfunnsfag http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/endringer/reviderte-lareplaner/