Veileder om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler Mobilitet Mobilitetsopplæringen skal utvikle blinde og sterkt svaksynte elevers evne til å orientere seg i omgivelsene. Målet er at elevene skal kunne ta seg fram fra et sted til et annet på en mest mulig selvstendig, effektiv og trygg måte. Mobilitetsruter Opplæring i mobilitet handler i hovedsak om at eleven lærer ulike mobilitetsruter. Det kan for eksempel være å lære veien mellom klasserommet og gymsalen og til og fra skolen. Mobilitetsruten består av ledelinjer og kjennemerker, der hvert kjennemerke er utgangspunkt for å finne fram til neste kjennemerke. Ledelinjer kan gi visuell, taktil eller auditiv informasjon. En ledelinje kan for eksempel være en husvegg, en hekk eller lyden fra en elv. Lange og kompliserte ruter har som regel flere kjennemerker enn korte og enkle ruter. Kjennemerker kan for eksempel være en stolpe, en fortauskant eller lyden fra en vifte. Kjennemerkene skal så langt som mulig knyttes sammen ved hjelp av ledelinjer. Målet for ruteopplæringen er at elevene skal kunne opptre så selvstendig som mulig når de deltar i ulike aktiviteter. Mobilitetsopplæring for blinde Personer som er blinde, har et omfattende behov for mobilitetsopplæring. Dette gjelder både blindfødte og de som har mistet synet som barn eller unge. Opplæringen omfatter blant annet bruk av mobilitetsstokk (hvit stokk), ledsagerteknikker og øvelse i å bruke taktile og auditive kjennemerker i orienteringen. For Side 1 av 9
blindfødte kan det være vanskelig å forstå begreper knyttet til rom og retning. Arbeid med slike begreper kan derfor betraktes som en grunnleggende del av opplæringen. Arbeid med mobilitetsteknikker og orientering bør primært foregå som en del av ruteopplæringen. Mobilitetsopplæring for sterkt svaksynte Mange sterkt svaksynte klarer seg så bra i kjente omgivelser at det kan være vanskelig å oppdage at de har problemer med å orientere seg og finne fram. Problemene blir gjerne mer synlige etter hvert som kravene til å ta seg fram på egen hånd øker. Det er utviklet egen metodikk for mobilitetsopplæring for svaksynte. Her er det lagt vekt på å kunne utnytte en synsrest ved å bruke visuelle kjennemerker og ledelinjer. Bruk av hjelpemidler som kikkert og digitalt kamera kan også være en sentral del av opplæringen. Temaer innenfor mobilitet Mobilitetsruter Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som fremmer elevens mulighet til å ta seg selvstendig fram til sentrale aktiviteter ved hjelp av holdepunkter og hjelpemidler. Orientering Temaet omfatter ferdigheter og forståelse som hjelper eleven til å etablere eller holde retninger, og til å motta og forstå informasjon om ruter og rom. Mobilitetsteknikker Temaet omfatter å lære teknikker som hjelper eleven til økt selvstendighet, trygghet og sikkerhet. Innhold og progresjon Tabellene beskriver mål på tre nivåer og viser en progresjon i opplæringen. Noen elever kan ha en progresjon på alle nivåer, mens andre vil ha mål på første nivå som noe å strekke seg mot. Det er derfor viktig at pedagogen sammen med eleven og foreldre prioriterer mål som eleven har nytte av og mulighet for å mestre. Eleven kan arbeide med mål på forskjellige nivåer innenfor hvert tema og på tvers av temaer og ferdigheter. Mobilitetsruter NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Reflekterer over hvilke ruter det er viktig å lære Tar initiativ til å lære nye ruter Planlegger og gjennomfører ruter i ukjente omgivelser, for Side 2 av 9
Kjenner prinsipper for bruk av taktile, auditive og/eller visuelle kjennemerker og ledelinjer i en rute Reflekterer over hva som kan brukes som kjennemerker og ledelinjer i en rute eksempel i forbindelse med skoleturer Bruker selvvalgte kjennemerker og ledelinjer i en rute Går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser der eleven ferdes daglig, for eksempel mellom busstoppet og klasserommet Beskriver en enkel og kjent rute med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer Har erfaring med offentlige transportmidler Reflekterer over eget behov for hjelp, og ber om nødvendig hjelp i konkrete situasjoner Avslår tilbud om hjelp på en høflig måte Går ruter i nærmiljøet som er viktige for å kunne delta i aktiviteter Beskriver en kjent rute i nærmiljøet med kjennemerker, ledelinjer og retningsendringer Vurderer selv hvilke mobilitetshjelpemidler som er hensiktsmessige i en rute Formidler eget behov for tilrettelegging i ulike situasjoner Reflekterer over betydningen av universell utforming Velger mellom alternative ruter som fører til samme mål Går ruter i sterkt trafikkert nærmiljø, der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole Går en ukjent rute som på forhånd er forklart av andre Bruker GPS for å finne fram Bruker servicetjenester ved hjelp av telefon og Internett for å bestille billetter og ledsagertjenester Orientering NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Bruker begreper om egen Orienterer seg i rom med Orienterer seg i rom Side 3 av 9
kropp, for eksempel rygg, mage, bryst, knær og føtter Kjenner til begrepene høyre og venstre Har erfaring med de vanligste begrepene for posisjon og relasjon, for eksempel foran, bak, under, over og mellom Kjenner til de vanligste geometriske grunnformene som firkant, trekant og sirkel Kjenner til begrepene nord, sør, øst og vest Kjenner til begrepene 90-, 180- og 360-graders vendinger Bruker hendene til å kjenne forskjeller mellom ulike overflater Bruker føttene til å kjenne overganger og forskjeller i underlaget, for eksempel hellinger og overgang fra gress til grus utgangspunkt i egen kropp Bruker og forstår begrepene høyre og venstre Bruker og forstår begreper som beskriver posisjon og relasjon Refererer til geometriske former for å beskrive omgivelsene, for eksempel en firkantet plass, et y-kryss eller et avrundet hjørne Bruker og forstår begrepene nord, sør, øst og vest Utfører 90-, 180- og 360- graders vendinger Bruker hendene til å finne viktige funksjoner og holdepunkter for orienteringen, for eksempel taktile skilt og dørhåndtak Bruker føttene og den hvite stokken til å følge ledelinjer og finne kjennemerker Bruker føttene for å ta vinkelrett og parallell retning fra et objekt/kjennemerke med utgangspunkt i andre referanser enn egen kropp Bruker høyre og venstre ut fra andre perspektiver enn egen kropp Bruker modell, skisse og/eller kart for å forstå posisjoner og relasjoner i omgivelsene Er fortrolig med begreper knyttet til gater og trafikkmønster, for eksempel parallell trafikk, kryssende trafikk og rundkjøringer Orienterer seg ut fra himmelretningene nord, sør, øst og vest Utfører 45- og 135- graders vendinger Bruker hendene til å orientere seg på fysiske installasjoner, f.eks. heispanel og billettautomater Bruker føttene for å ta retning 45 grader fra et objekt/kjennemerke. Side 4 av 9
Har erfaring med å bruke synet til å få oversikt (visuell skanning) Har erfaring med å orientere seg ut fra visuelle peilepunkter, for eksempel en stolpe eller et kirkespir Holder retning uten ledelinje ved å krysse rom innendørs Kjenner til lydkilder som hjelp til orientering, for eksempel en elv eller en heis Prøver ut ekkolokalisering som hjelp i orienteringen, for eksempel hører når husveggen tar slutt eller blir oppmerksom på endeveggen i en korridor Reflekterer over hvor lang tid det tar å gå en rute Velger selv de teknikkene som er mest hensiktsmessige for visuell orientering. Holder retning uten ledelinje ved å krysse en åpen plass inne og ute Krysser lite trafikkert vei med og uten fortauskant i nærmiljøet der dette er aktuelt Bruker lyder som holdepunkter i orienteringen, for eksempel ved å finne dusjen i gymgarderoben ut fra lyden av rennende dusjvann Bruker ekkolokalisering til å følge ledelinjer og oppdage hindringer, for eksempel følge en husvegg ved hjelp av hørselen og oppdage biler som er parkert på fortauet Vurderer eget tidsbehov for å gå en rute Bruker digitalt kamera for å zoome inn objekter som kan være til hjelp i orienteringen Krysser trafikkerte gatekryss i nærmiljøet der dette er aktuelt, for eksempel mellom hjem og skole Bruker lydkilder til å bestemme egen plassering i omgivelsene, for eksempel går midt på fortauet ved hjelp av lyden fra parallell trafikk Bruker lydkilder til retningsorientering, for eksempel ved å bruke lyden fra trafikken for å ta retning i et veikryss Bruker ekkolokalisering til å identifisere holdepunkter, for eksempel en hekk eller en stolpe Vurderer tidsbehov ved bruk av ulike transportmidler i en rute Side 5 av 9
Reflekterer over hvordan avstanden til en lydkilde bedømmes Bestemmer omtrentlig avstanden til en lydkilde som er i ro Bestemmer omtrentlig avstanden til en lydkilde som er i bevegelse Arbeider med enkle kart, for eksempel kart over klasserommet og skoleplassen Bruker enkle kart som støtte i ruteopplæring Kjenner til bruk av kompass Bruker kartskisse for å få oversikt over et større område Bruker kompass og/eller GPS i orienteringen Mobilitetsteknikker NIVÅ 1 NIVÅ 2 NIVÅ 3 Kjenner til beskyttelsesteknikkene høy og lav beskyttelse Har erfaring med ledsagerteknikkene ledsagergrep skifte side Bruker beskyttelsesteknikkene i naturlige situasjoner Gjør seg nytte av ledsagerteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke beskyttelsesteknikker som er hensiktsmessige å bruke i ulike situasjoner Kan instruere seende i ledsagerteknikkene i ulike situasjoner vending trange passasjer dører fra og mot trapp opp og ned sette seg på en stol som står i en rekke sette seg på en stol som står ved et bord fri ledsaging Side 6 av 9
ledsaging ved løping ledsaging i ulendt terreng ledsaging ved skigåing Har erfaring med orienteringsteknikkene sporing ta retning vinkelrett Bruker orienteringsteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke orienteringsteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner ta retning parallell finne mistet gjenstand Bruker visuell skanning og visuelle peilepunkter (gjelder svaksynte) Har erfaring med stokkteknikkene diagonalteknikk sporing med stokk Bruker stokkteknikkene i naturlige situasjoner Vurderer hvilke stokkteknikker som er hensiktsmessige i ulike situasjoner pendelteknikk pendel glideteknikk trapp opp og ned Organisering av opplæringen Rett til opplæring i mobilitet innebærer at eleven har rett til ekstra timer utover det ordinære timetallet. Det må være elevens behov som er styrende for hvordan disse timeressursene fordeles over tid, og hvordan opplæringen organiseres. Kanskje har eleven behov for ekstra ruteopplæring når det introduseres en ny aktivitet i et av de ordinære skolefagene, for eksempel svømmeopplæring som foregår i en svømmehall i nærmiljøet. I videregående opplæring får eleven ofte en skolevei som innebærer bruk av offentlige transportmidler og kanskje overganger fra et transportmiddel til et annet. Den videregående opplæringen kan også foregå på ulike arenaer, noe som krever at eleven lærer ruter utover veien til og fra skolen. I slike sammenhenger er det naturlig å intensivere opplæringen slik at eleven blir i stand til å ta seg fram så Side 7 av 9
selvstendig som mulig til de aktivitetene han eller hun skal delta i. Andre ganger vil eleven kanskje ha behov for mer kontinuitet i arbeidet med orienterings- og mobilitetsteknikker. Da kan det være hensiktsmessig å sette faste mobilitetstimer på planen over en lengre periode, eller å legge mobilitetsopplæringen til tider på året da værforholdene ikke hindrer framkommelighet og orientering. Ruteopplæringen omfatter både innendørs- og utendørsruter på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Arbeid med spesielle orienterings- og mobilitetsteknikker bør primært integreres i ruteopplæringen. For noen elever kan det være vanskelig å forstå hensikten med teknikkopplæring hvis den tas ut av sin funksjonelle sammenheng. For disse elevene vil en godt planlagt mobilitetsrute i seg selv skape en klart strukturert opplæringssituasjon. Når nytten av teknikkene er demonstrert i den naturlige ruten, kan det være aktuelt å øve spesielt på teknikkene i tilrettelagte situasjoner utenfor rutene. Det er mest hensiktsmessig å organisere ruteopplæringen som individuelle arbeidsøkter. Opplæring i ferdigheter som å bruke kart og kompass kan med fordel organiseres som en del av den ordinære opplæringen, slik at eleven kan arbeide sammen med klassen. Det bør være et tett samarbeid mellom eleven, skolen og hjemmet om prioriteringer av ferdigheter og ruter, og om hvordan opplæringen skal organiseres. Elevens foresatte kan gjerne delta i noe av opplæringen. De vil da få trygghet for at elevens sikkerhet er ivaretatt, og de kan motivere eleven til å bruke mobilitetsferdighetene i aktiviteter som foregår utenom skoletiden. Eksempel på tilrettelegging av en aktivitet Eksempel på tilrettelegging for opplæring av ferdigheter innenfor temaet Mobilitetsruter. Målbeskrivelse: Eleven går enkle og trygge ruter på egen hånd i omgivelser på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. I forbindelse med prioritering av ruter er det særlig viktig å ta hensyn til følgende forhold: Elevens funksjon, ønsker og behov Vanskegraden vurdert på bakgrunn av egenskaper i miljøet, for eksempel kvaliteten på kjennemerker og ledelinjer Sikkerhet Det er viktig at eleven deltar i planleggingen, og at læreren skaffer seg informasjon om eleven gjennom observasjon og samtaler. Når det er tatt en avgjørelse om hvilken rute som skal prioriteres, bør læreren planlegge opplæringen ved å lage en detaljert beskrivelse av den ruten eleven skal gå. Rutebeskrivelsen gir informasjon om hvilke kjennemerker og ledelinjer eleven bør bruke i ruten. Beskrivelsen er en støtte for læreren og bidrar til systematikk i opplæringen. Noen elever vil ha nytte av at læreren eller de selv lager et kart som beskriver mobilitetsruten og eventuelt området rundt. Side 8 av 9
Første gang eleven går ruten, hjelper læreren eleven med å rette oppmerksomhet mot kjennemerkene, og lærer eleven hva han eller hun skal bruke som ledelinje fram til neste kjennemerke. For noen elever kan det være nødvendig å se på veien mellom kjennemerkene i ruten som separate etapper der hver etappe er et delmål i seg selv. Etter hvert som eleven blir kjent med ruten, trenger han eller hun mindre hjelp til oppmerksomhetsrettingen. Kanskje går eleven gradvis over fra å bruke lærervalgte til å bruke egenvalgte kjennemerker og ledelinjer. Det er viktig at læreren trapper ned hjelpen og øker den fysiske avstanden til eleven etter hvert som eleven blir mer selvstendig i å bruke kjennemerker og ledelinjer. Fant du det du lette etter? JA NEI http://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/veileder-om-opplaring-i-punktskrift-mobilitet-og-bruk-av-tekniske-hjelpemidler/mo bilitet/ Side 9 av 9