2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått

Like dokumenter
TOTALFORSVARET Beredskap for en ny tid?

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Sivilt beredskap i Norge 2016

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Brann- og redningsvesenet i et fremtidsperspektiv

Program for videreutvikling av totalforsvaret & øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. Mona Chr. Brygard DSB

Regelverksutvikling i DSB

Totalforsvaret i en ny tid. GeoKlar Per Brekke 8. november 2018

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

TOTALFORSVARSPROGRAMMET LITT OM BAKGRUNN, INNHALD, STATUS, FYLKESMANNENS ROLLE OG SBS

Totalforsvaret for en ny tid

Utfordringsbildet. Hvordan vi nasjonalt, regionalt og lokalt bør jobbe med samfunnstrygghet og beredskap. 13. februar 2018.

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

Program for videreutvikling av totalforsvaret og økt motstandsdyktighet i samfunnskritiske funksjoner. Ingunn Moholt

Helhetlig ROS og areal-ros

Plansamling Troms. Tromsø, 14.november Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Det helhetlige utfordringsbildet

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

Brannvesenkonferansen

Sanitetsforeningen. Omsorgsberedskapsseminar. Anne Rygh Pedersen avdelingsdirektør. 24 mars 2017

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Brann- og redningsvesen

Et endret risikobilde

Revisjon klamp om foten eller merverdi i en offentlig sektor i omstilling? Nasjonal fagkonferanse i offentlig revisjon

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Risiko og sårbarheterfaringer

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

ROS Trøndelag. Selbu 16. oktober Henning Irvung seniorrådgiver

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE OM RISIKOPERSEPSJON OG BEREDSKAP I NORGE GRAFISK RAPPORT

Å planlegge for beredskap

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Øving i fylkesberedskapsrådet. til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

CBRNE-KONFERANSEN. NORMALISERING Innsikt og læring fra reelle hendelser og øvelser. Park Inn by Radisson Oslo Airport Hotel - 24.

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Totalforsvaret Regionale og lokale utfordringer

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Fagseminaret i Norsk Havneforening 16. april Nasjonalt risikobilde veien videre. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Det moderniserte totalforsvarskonseptet

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Enda bedre brannsamarbeid

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Risikostyring på nasjonalt nivå

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

HUSHOLDNINGENS EGENBEREDSKAP

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE OM RISIKOPERSEPSJON OG BEREDSKAP I NORGE GRAFISK RAPPORT

Brannvesenets ansvar for redning av verdier

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

HUSHOLDNINGENS EGENBEREDSKAP

Klimatilpasset arealplanlegging

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Trygge lokalsamfunn når strukturane endrar seg

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Dialogkonferanse. Overvann som samfunnsutfordring. - fra strategi til handling. 18. juni Guro Andersen seniorrådgiver

Nasjonalt risikobilde 2013

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Hva kan gå galt? Hvordan kan vi forebygge?

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Gradert ROS. Fellesnemda 25 april Beredskapskoordinator Tore Sem, Ørland kommune

Nasjonal CBRNEstrategi

Orkidé. Kristiansund, 16. februar

Sårbarhet og forebygging

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

B< f z»is l(.c2/ UIBCL/[C ox

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Veien til nødnett i mobilnettene enkel og grei?

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Transkript:

Samfunnssikkerhetskonferansen 2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått Cecilie Daae, direktør DSB 6. februar 2017

Norge er et stort lite land og det får vi ikke gjort så mye med. Spørsmålet er hvordan vi skal møte de beredskapsmessige utfordringene dette medfører. Nøkkelen ligger i styrket kommunikasjon og bedre forståelse for at vi må løse utfordringene i fellesskap; lokalt regionalt nasjonalt. Foto: DSB Foto: DSB

Det helhetlige utfordringsbildet Foto: DSB/Sivilforsvaret 1. Klima 2. Terror 3. Helse 4. Teknologi 5. Tillit 6. Sikkerhetspolitisk situasjon 7. Økt migrasjon 8. Hybride hendelser

Samfunnssikkerhet - mer enn politi og forsvar Samfunnssikkerhet dreier seg om vern om liv og helse, demokrati og styringsevne og kritiske samfunnsfunksjoner Samfunnssikkerhet dreier seg om å bygge et samfunn som er inkluderende, robust og som har styrke til å møte det som måtte komme Samfunnssikkerhet dreier seg om å være forberedt på å håndtere det vi ikke klarer å forutse

Norge er et stort lite land «Historien har også lært oss hvordan det er å være en liten brikke i stormaktenes spill» Erna Solbergs nyttårstale 31.desember 2016 Foto: DSB Foto: DSB

Befolkningsundersøkelse Hva er innbyggerne redde for, og hvordan oppfatter de beredskapen i Norge?

Bakgrunn På oppdrag fra DSB har Epinion gjennomført en omfattende befolkningsundersøkelse for å kartlegge hva innbyggerne er redde for og hvordan de oppfatter beredskapen i Norge Utført desember 2016 1115 besvarelser

Dette er befolkningen mest bekymret for kommende fem år Terrorangrep på norsk jord 35% er bekymret eller svært bekymret Cyberangrep på styringssystemer 30% er bekymret eller svært bekymret Foto: Colourbox

Dette er befolkningen minst bekymret for kommende fem år Forsyningskrise (mangel på forsyning av mat, drivstoff eller lignende) 69% er ikke bekymret Krigshandlinger på norsk jord 66% er ikke bekymret

Hendelsene innbyggerne tror at ansvarlige myndigheter vil håndtere best Naturhendelser som fjellskred (58%), orkan (49%) og flom (60%), samt større transportulykker (53%) Eldre (60 år og eldre) tror myndighetene vil håndtere disse hendelsene noe dårligere enn hva personer i aldersgruppen 39 eller yngre gjør

Hendelsene innbyggerne tror at ansvarlige myndigheter vil håndtere dårligst Atomulykke som medfører radioaktivt nedfall i Norge (42%) Krigshandlinger på norsk jord (45%) Stor ulykke med utslipp av farlige stoffer for mennesker og natur (34%) Cyberangrep på styringssystemer (35%)

Strømbrudd Strømbrudd over 24 timer 6 av 10 er svært lite bekymret eller ikke bekymret i det hele tatt for langvarige strømbrudd over 24 timer Illustrasjon: Colourbox

Informasjon Ved en stor krise vil knapt noen søke informasjon på sosiale medier i første omgang 8 av 10 vil derimot umiddelbart søke informasjon i nettaviser, på tv og radio Illustrasjon: Colourbox

Egenberedskap SIKKERHVERDAG.NO Informasjon om egen beredskap fra DSB

En passe dose risiko «Vi lever i det tryggeste sekund i historien, på det tryggeste sted på kloden. NYT det! Det er ikke nødvendig å rope Ulv! Hver gang en laboratoriemus får en skjelving» «Trygghet er livets grunnmur. Men for å være trygg, må du inngå samliv med fare» Per Fugelli Foto: Jarvin - Eget verk, Wikipedia commons

Behov for helhetlige svar og løsninger Behov for helhetlige svar og løsninger Behov for helhetlige svar og løsninger

Hva må vi sikre oss mot? To linjer Hvilke funksjoner er det viktig å sikre?

Frykt eller årvåkenhet? «kjent på en voksende klump i magen ift krigsretorikken som vi nå ser og hører overalt» (Trebarnsmor fra Porsgrunn) «Hvis man må rømme fra sin bolig. Hadde det vært smart med en ferdigpakket ryggsekk med sovepose, pressening/telt, litt vann, personlige medisiner for 5 dager. Viktig at ryggsekken veier minst mulig.» "En ting jeg mener dere glemmer i lista beredskap i hjemmet er å ha kontanter penger hjemme også. Det anbefaler de i Tyskland.«

Sårbarhet dreier seg ofte om avhengighet Personell Kompetanse Strømforsyning IKT Mat Vann og avløp Legemidler, utstyr, osv.

Ny analyse i 2016: Regnflom i by Sted: Drammen Intenst styrtregn i to timer Hendelsesforløp: Styrtregn flom skred 50 bekker lagt i rør ned åssidene Asker aug. 2016. Foto: Krister Sørbø / NTB scanpix

d red - I liten grad Strømforsyning Trafoer, nettstasjoner og kabler Vann Jernbane og Ekomtilgang avløp Vann og avløp Havner og bygninger Vei Vei Tele- og datanett Drikkevann og avløp Veier og tunneler Drikkevann Påvirkning på viktige og avløp samfunnsfunksjoner (sårbarhet) Jernbane og stasjonsområde Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Veier og tunneler Regnflom med påfølgende skred d Jernbane Beredskap og kriseledelse Havner og Jernbane bygninger Jernbane og stasjonsområde Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Kommune og fylkesmann Jernbane Statens vegvesen og stasjonsområde Nedre Eiker etter «Frida» aug. 2012 Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Beredskap og kriseledelse Nødetatene Havner Nødetatene og bygninger Kommune og fylkesmann Politi, brann og redning, AMK I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner? - I stor grad - I moderat grad - I liten grad Politi, brann og redning, AMK Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Strømforsyning Trafoer, nettstasjoner og kabler

Mulige tiltak Drammen sep. 2015 Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Mer presis varsling av ekstremvær Regionale og kommunale ROS-analyser og beredskapsplaner Flere virkemidler til kommunene i arealplanleggingen Gjenåpne lukkede bekker Lage flomveier som samler og leder vannet bort

Videreutvikling av totalforsvaret og styrkingen av samfunnets motstandsdyktighet

Totalforsvarskonseptet Totalforsvarskonseptet skal være gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunn i hele krisespekteret fra fred via sikkerhetspolitisk krise til krig. Samfunnets grunnleggende krisehåndteringsevne og Forsvarets kapasitet skal sammen utgjøre den motstandskraft som er nødvendig for å kunne møte alle slags trusler mot det norske samfunnet («All hazards approach»)

Totalforsvaret Under den kalde krigen Todimensjonal tilnærming; fred eller krig I tilfelle krig (eller «krig truer») skulle forhåndsdefinerte mekanismer aktiveres Fokus var på det sivile samfunnets støtte til Forsvaret og dets krigføring Foto: DSB

Program for å videreutvikle totalforsvaret og øke motstandsdyktigheten i samfunnskritiske funksjoner Det ble under regjeringskonferansen 3. november 2016 besluttet å etablere et program som skal: (1) videreutvikle totalforsvaret og (2) øke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner. JD skal etablere og eie programmet. DSB skal koordinere og administrere programmet.

Større uønskede hendelser Krig Væpnet konflikt Normalt Uønskede hendelser Må kunne bistå med relevante kapasiteter i hele skalaen fra de små hendelsene til krig

The Seven Baseline Requirements 1. Sikre kontinuitet for styresmaktene og kritiske offentlige tjenester 2. Sikre en robust kraftforsyning 3. Sikre evnen til å håndtere ukontrollert forflytning av mennesker 4. Sikre robust mat- og vannforsyning 5. Sikre evnene til å håndtere masseskadesituasjoner 6. Sikre robuste sivile kommunikasjonssystemer 7. Sikre robuste transportsystemer

De 14 kritiske samfunnsfunksjonene (prop. 1 S og «Samfunnets kritiske funksjoner, DSB 2016) Styring og kriseledelse Forsvar Lov og orden Helse- og omsorg Redningstjeneste IKT-sikkerhet i sivil sektor Natur og miljø Forsyningssikkerhet Vann- og avløp Finansielle tjenester Kraftforsyning Ekom Transport Satellittbaserte tjenester

Samvirke lokalt - ressursene finner hverandre også lokalt

Foto: Colourbox Sammen er vi sterke!

Samarbeid i kommunene Ikke sikker Ingen av Forsvaret Sivilforsvaret Private Andre Frivillige Andre 5% 6% 19% 41% 45% 53% 56% 73% 56% av kommunene samarbeider med frivillige organisasjoner 41% av kommunene samarbeider med Sivilforsvaret Foto: DSB 0% 50% 100%

Ikke sikker Ingen av disse Forsvaret 4% 6% 20% Samordning skjer hver dag, i alle kommuner Sivilforsvaret 38% En plikt, men også en ressurs Frivillige organisasjoner 45% Helhetlig ROS gir kunnskap og oversikt Andre kommuner Private aktører Andre offentlige aktører 50% 53% 77% Grunnlag for forebygging, beredskap og krisehåndtering Samarbeid, involvering, prosess 0% 50% 100% Samarbeid om helhetlig ROS

Spille på frykt Viktig å bruke et språk som tar uro på alvor uten å spille på frykt Faksimile Aftenposten 30.12.2016

Tegning av Kjell Aukrust gjengitt med tillatelse fra Kari og Kjell Aukrust Stiftelse