Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Like dokumenter
Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Hjertesvikt - røntgenfunn

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

> 500 ml = viser seg vanligvis ved basal sløring eller fortetning som utvisker diafragmakonturen

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

STATUS KAD. Oppstart 1 oktober 2013.

NT-proBNP/BNP highlights

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Tungpust dyspné hva er nå det?

Nordlandspasienten 10.februar 2010

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Telemedisinsk oppfølging For pasienter med KOLS, diabetes type 2 og hjertesvikt

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Dialogduk som elevaktivitet i klasserommet

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 11. oktober 2016

KOLS. Hvordan identifisere forverringer? Hvilke verktøy har vi i «verktøykassa»? Kathrine Berntsen Lungesykepleier Prosjektleder KOLS forløpet SiV

Astma-Kols-Hjertesvikt Likheter og forskjeller


Pusteproblemer hos gamle på sykehjem Marit Apeland Alfsvåg geriater

Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Respirasjonssvikt Solstrand Karin Stang Volden Spesialist i indremedisin og lungesykdommer Spesialistsenteret på Straume

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Ergometrisk stressekkokardiografi

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Dyspne hos palliative pasienter

PLEURASYKDOMMER OG PNEUMOTHORAX Bjørg J Abrahamsen, Lungemedisinsk avdeling, Ullevål

Sykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK

Kardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik

Lungemedisin IIAB: Anamnese (sykehuslege) Venøs trombose (DVT/LE)

Kurs koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17. oktober 2017

Rettledning for leger for vurdering og overvåking av kardiovaskulær risiko ved forskrivning av Strattera

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

Prioriteringsveileder lungesykdommer

Kasuistikk Internundvisning ass.leger oktober M a r t e Z a k a r i a s s e n Sæverås

Organisering av sykehusets tilbud til LTOT-brukere

Generell patologi, sykdomslære og mikrobiologi

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Forundringspakken. ..eller Twistposen i akuttmotaket. Geriatrisk seksjon Arendal. Geir Rørbakken, seksjonsoverlege

Grunnleggende systematisk klinisk undersøkelse. Hjerte og lunger Ösp Egilsdottir Høgskolelektor. Ellen Larsen Intensivsykepleier

Modell 3 (Avansert tilbud lokalisert i kommune): Senger med mer kompetanse og utstyr tilgjengelig (større kommuner/interkom.

-systolisk venstre ventrikkelfunksjon -høyrebelastning/lungeemboli -perikardvæske/tamponade

Fagspesifikk innledning lungemedisin

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Gi et beskrivende navn Kun til internt bruk

Døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene Hvordan komme i gang erfaringer med vellykket etablering, implementering og drift

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Har du hjerteflimmer?

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

TELMA. Felles telemedisinsk løsning på Agder. Velferdsteknologiens ABC Oppstartseminar. Audun Solstad Intensivsykepleier Prosjektmedarbeider TELMA

Horfor får vi hevelse i beina?

- Frist for innspill: 15. mars Vennligst send skjemaet til med referanse 16/14625.

Pulmonal arteriell hypertensjon

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

Mann 65 år operert for carcinoid og med cyanose og dyspné

- Helsepolitisk seminar - Legeforeningens regionutvalg Midt-Norge - Med bl.a. - Statssekretær Anne Grethe Erlandsen - Fagdirektør Stein Kaasa -

FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege

Prosjektsøknad jobbglidning

SY-110 generell informasjon. SY-110 oppgave 1. Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie. Dato: Varighet: 5 timer

MODULBASERT TRENING FOR FØRSTEHJELPSPERSONELL MODUL: 8 AKUTTE MEDISINSKE TILSTANDER

PASIENTINFORMASJON ATRIEFLIMMER

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Øyeblikkelig hjelp innleggelser Hå sykehjem. Sykehjemskurs Stavanger

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Akutt hjertesykdom. i allmennpraksis

CPAP ved respirasjonssvikt

Anbefaling fra PRAC etter signalutredning oppdatering av produktinformasjon

Blodtrykksfall hos eldre. Eva Herløsund Søgnen Kardiolog med geriatri kompetanse SESAM konferanse juni 2017

Prioriteringsveileder karkirurgi

Aortaaneurismer og aortaskader. Jørgen Joakim Jørgensen Oslo vaskulære senter og Avdeling for Traumatologi Oslo universitetssykehus

Innehållet i denna fil får endast användas för privat bruk. Kopiering eller annan användning kräver tillstånd från Svein Faerestrand, Haukeland

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Aorta og mitralinsuffisiens

JANUARKASUS 2014 VED BERIT RIISE KÅVIK AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS

Venøse og arterielle sår

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

PICCO VS EKKO COR PRO ET CON

AHUS Sykehus rett utenfor Oslo med et opptaksområde på ca mennesker

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Første Nordiske erfaring med Celsite Drainaport for ambulant behandling av residiverende malign pleuravæske/ascites

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Hvem gjør hva - når? Workshop Leangkollen v/wenche Hammer, Avansert geriatrisk sykepleier

Hva er årsaken til venøse sår?

Transkript:

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken Guri Holmen Gundersen Intensivsykepleier/spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie Sykehuset Levanger

Hjertesviktpoliklinikken Sykehuset Levanger Etablert høsten 1998 Sykepleiedrevet (2 spesialsykepleiere) Åpent 3 dager pr uke

Henvisninger til hjertesviktpoliklinikken Vurderes av kardiolog Diagnostisert hjertesvikt v.h.a ekkokardiografi

Hjertesviktpoliklinikken Optimalisere den medisinske hjertesviktbehandlingen Gi pasient og pårørende informasjon og kunnskaper om Sykdommen Behandling Livsstil Redusere antall innleggelser

Symptomer og tegn til forverring av kronisk hjertesvikt Kan være minimal og varierende spesielt hos eldre Ødem hoste, tretthet og vektøkning oppfattes som mindre akutt Stillesittende livsstil og liten daglig aktivitet kan skjule dyspné Tilleggssykdommer kan overskygge Mange har venøs insuffisiens i beina (stillesittende)

Undersøkelser Blodprøver EKG BT Puls Vekt Kartlegge ødemer Ultralyd

Ultralyd benyttes for å kartlegge 1. Hyper-/hypovolemi Måling av vena cava inferior 2. Pleuravæske Estimere mengde

Vena cava inferior (VCI)

Måling av Vena cava inferior (VCI) Estimering av trykket i høyre atrium Monitorering av hjertesviktpasienter Vurdere effekten av diuretika-behandling VCI

Vena cava inferior Høyre atrium VCI

Vena cava inferior Diameteren på VCI (VCId) Slank < 1,7 cm Normal 1,7 2,1 cm Stor > 2,1 cm Respirasjonsvariasjon Liten < 35 % Normal 35 50 % Stor < 50 % Brennan et al J Am Soc Echocardiogr 2007; 20 (7): 857-61

Vena cava inferior (VCI) dimensjon vs høyre atriumtrykk Respirasjonsvariasjon: Liten < 35 % Normal 35-50 % Stor > 55% VCI diameter: Slank < 1,7 cm Normal 1,7 2,1cm Stor > 2,1 cm Resp.variasjon stor VCI normal/slank Resp.variasjon stor VCI stor Resp.variasjon normal VCI normal Resp.variasjon normal VCI stor Resp.variasjon liten VCI stor Resp.variasjon liten VCI normal/slank Høyre atriums trykk 0 5 mmhg 0 10 mmhg 0 10 mmhg 10 15 mmhg 10 20 mmhg Ikke estimerbart Normale trykk Forhøyet trykk Brennan et al J Am Soc Echocardiogr 2007;20 (7): 857-61

Slank VCI

Stor VCI med redusert respirasjonsvariasjon

Barneskirenn! Enkelt!?

Stor lekkasje i tricusspidalklaffen

Høyre ventrikkelsvikt

Pulmonal hypertensjon

Hjertetamponade

Tilstander som kan påvirke diameteren på VCI og grad av respirasjonsvariasjon Hypervolemi Stor lekkasje i tricusspidalklaffen Høyre ventrikkelsvikt Pulmonal hypertensjon Hjertetamponade

Pleuravæske Ofte en forverring av underliggende sykdom Vanlig ved uttalt hjertesvikt Mindre mengder også ved ikke så uttalt hjertesvikt

5. Pleuravæske Hyppigste årsaker Hjertesvikt Pneumoni Maligne sykdommer Lungeemboli

Symptomer ved pleuravæske Tiltagende åndenød Brystsmerter (trykkende fornemmelse) Hoste

Normal pleura Pleuravæske

Transudat Pleuravæske Klassifikasjon Tilstand som forstyrrer det normale trykket i lungene, øker filtrasjon av pleuravæske Totalprotein < 30 g/l Hjertesvikt (økt hydrostatisk kapillærtrykk) Eksudat Lokal inflammasjon og skade, som øker pleuras permeabilitet for protein og forskjellige typer celler, som fører til væskeansamling Totalprotein > 30 g/l Pneumoni, malign sykdom, tuberkulose, lungeemboli

Pleuravæske Pleuravæske

Estimering av væskemengde > 800 ml pleuravæske 4,5 cm høyre side 5 cm venstre side Vignon, Crit Care Med 2005 Vol.33, No.8, 1757-63

Tiltak: Diuretika Pleuravæske som følge av hjertesvikt Salt- og væskerestriksjon Informere pasienten om å ligge høyt med overkroppen Evt pleuratapping

Mann 60 år Pleuravæske høyre side Pleuravæske venstre side

14 dager senere Pleuravæske Høyre side Ingen pleuravæske Venstre side

Ultralydfunn må sees opp mot en helhetsvurdering av pasienten

Fordeler ved undersøkelsen Ikke - invasiv, enkel å utføre Lite tidkrevende Kan utføres av sykepleier

Konklusjon Ultralyd er et godt hjelpemiddel for å vurdere effekten av hjertesviktbehandlingen væskebalansen behovet for-/justering av vanndrivende medikasjon påvise pleuravæske pleuratapping kan planlegges før tilstanden til pasienten blir kritisk

Takk for oppmerksomheten!