Revidert 02.07.09. 20/20 20 % reduksjon i 2020. Klima- og energiplan Holmestrand kommune

Revidert 02.07.09 20/20 20 % reduksjon i 2020 Klima- og energiplan Holmestrand kommune Utarbeidet i 2009

Innhold 1 Forord... 4 2 Sammendrag... 5 3 Innledning... 6 3.1 Bakgrunn, overordnete føringer og forankring... 6 3.2 Mål for arbeidet... 6 3.3 Innhold og oppbygging... 7 3.4 Avgrensing... 7 4 Bakgrunn... 8 4.1 Kommunalt klimaarbeid... 8 4.2 Andre planforutsetninger... 8 4.3 Andre kommunale vedtak... 9 5 Strategi... 10 5.1 Feie for egen dør... 10 5.2 Aktiv og bevisst... 10 5.3 Involvering og verdiskapning... 10 5.4 Oppfølging... 10 5.5 Informasjon til innbyggerne... 10 6 Visjon og hovedmål... 11 7 Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall... 12 7.1 Kilde for tallene... 12 7.2 Forklaring til utslippsstatistikk... 13 7.3 Direkte klimagassutslipp i Holmestrand... 15 7.4 Direkte energibruk i Holmestrand... 16 8 Transport... 17 8.1 Status... 17 8.2 Analyse... 19 8.3 Mål... 20 8.4 Tiltak... 20 9 Landbruk... 22 9.1 Status... 22 9.2 Analyse... 25 9.3 Mål... 27 9.4 Tiltak... 27 10 Deponi og avfall... 28 10.1 Status... 28 10.2 Analyse... 32 10.3 Mål... 33 10.4 Tiltak... 33 11 Industri, næring og husholdninger... 35 11.1 Status utslipp klimagasser og energibruk... 35 11.2 Vurderinger... 37 11.3 Mål... 41 11.4 Tiltak... 42 12 Kommunens egen virksomhet... 43 12.1 Kommunens bygg... 43 12.2 Kommunens anlegg... 44 12.3 Kommunens transport... 45 12.4 Kommunens innkjøp... 46 12.5 Mål... 48 12.6 Tiltak... 49 13 Kommunens påvirkerrolle... 50 13.1 Status... 50 13.2 Analyse... 50 13.3 Mål... 51 2

3

1 Forord Den globale oppvarmingen som finner sted er forårsaket av menneskeskapte utslipp av klimagasser. Disse miljøutfordringene kan løses og temperaturhevingen minimeres, dersom verdenssamfunnet handler nå. FNs klimapanel regner med at en temperaturøkning innenfor 2 C vil gi begrensede skadevirkninger. En økning utover dette vil medføre alvorlige konsekvenser. Regjeringen slutter seg til målet om en maksimal temperaturheving på 2 C. Som en konsekvens av dette, vedtok Stortinget i Klimaforliket 2008 at Norge skal være karbonnøytralt innen 2030. Utslippskuttene skal tas innenfor mange sektorer, men Cicero har beregnet at kommunenes kortsiktige og langsiktige virkemidler har en innflytelse på om lag 20% av utslippene. Et enstemmig landsting i Kommunenes Sentralforbund (KS) vedtok i 2008 at alle kommuner og fylkeskommuner skal sette seg konkrete klima- og energimål, og utarbeide og iverksette klima- og energiplaner. Holmestrand bystyre vedtok i bystyret 24.09.08 å utarbeide en Klima- og energiplan. B-048/08 BYSTYRETS Vedtak: 1. Det utarbeides Klima- og energiplan for Holmestrand som skissert i saken. Planen ferdigstilles første halvår 09. 2. Avsatte midler, kr. 200 000 i pkt. 9 i sak 040/07 benyttes til planarbeidet (investeringsfond miljø/energi konto nr. 2530002). 3. Bystyret oppnevnte et adhoc-utvalg bestående av følgende 5 medlemmer: Anne Strand, Per Håkon Stenhaug, Geir Dyrnæs, Unni M. Sten og Stig Atle Vange. Stig Atle Vange ble valgt som leder av utvalget. Adhoc-utvalget skal følge opp og delta aktivt i utformingen av en klima- og energiplan for Holmestrand. Arbeidet med planen har vært organisert i en administrativ prosjektgruppe og det politiske ad hoc utvalget oppnevnt av bystyret. Prosjektgruppen har bestått av: Per Haavardtun (kommunalteknisk sjef), Rune Nordeide(landbrukssjef), Dagfinn Rustad (avdelingsingeniør) og Åse Dahl (plan- og miljørådgiver). Sistnevnte som leder av gruppen. Prosjektgruppen og ad hoc-utvalget har jobbet parallelt og utfylt hverandre. Leder av utvalget har deltatt i flere av prosjektgruppens møter, og leder av prosjektgruppen har deltatt i møter i ad hoc-utvalget. Innleid konsulent har vært Norsk Enøk og Energi AS, avd. Tønsberg, v/ Håkon Skatvedt og Marte Paus Vadem. Arbeidet har vært delfinansiert av Enova, som har bidratt med kr. 100.000,-. 4

2 Sammendrag Utslippene av klimagasser i kommunen har gått ned med 6 % siden 1991 og var i 2006 på om lag 66.000 tonn CO 2 -ekvivalenter. Fordelingen av utslippene er vist nedenfor: Industrien har kuttet sine utslipp med hele 50 % og det har vært nedgang på utslippene fra forbrenning av fyringsolje og parafin, samt deponier og noe på landbruk. Disse utslippsreduksjonene har veiet opp for en økning på hele 56 % i utslippene fra veitrafikken. En stor del av økningen kan imidlertid tilskrives ny E-18, som har større trafikk og lengre strekning enn gamle E-18 gjennom Holmestrand. Totalt energibruk i Holmestrand kommune var om lag 310 GWh i 2006. Det har vært en betydelig nedgang de siste årene, grunnet industriens reduserte bruk av gass, tilsvarende ca 80 GWh. Hele 79 % av energiforbruket var elektrisitet. Bruken av fyringsolje og parafin tilsvarer ca 11,6 GWh, mens bruken av ved i husholdningene og noe bioenergi i industrien, tilsvarer ca 17 GWh. Selv om Holmestrand ikke har vannkraft, har man andre fornybare energikilder i kommunen. Ressursene har ulike kostnader og forutsetninger for utnyttelse. Bioenergi i form av skogsavfall fra årlig avvirkning Bioenergi ut fra tilveksten, 50 % av 17.000 m 3 : Bioenergi i form av halm fra kornproduksjon: Bioenergi fra tynning, linjerydding, jordekanter Bioenergi i form av metangass som fakles fra deponi Bioenergi i form av våtorganisk avfall tilproduksjon av metan Bioenergi i form av husdyrgjødsel til produksjon av metan Bioenergi i form av returvirke levert til Nordre Foss Sum bioenergiressurser (grovt anslått) ca 3 GWh ca 17 GWh ca 15 GWh ukjent ca 1,5 GWh ca 0,5 GWh ca 3 GWh ca 13 GWh ca 53 GWh Spillvarme fra Hydro Aluminium Varme fra grunnen, sjøen, luft mv. til varmepumper ubegrenset Kjøling fra fjorddyp og borehull Solenergi til varmtvann, romoppvarming potensiale ca 5 GWh i prinsipp i prinsipp ubegrenset betydelig Klima og energiplanen viser at Holmestrand kommune har betydelige muligheter til å gjøre bruk av mer lokale energikilder, som vil redusere utslippene av klimagasser og gi lokal verdiskaping. 5

Klimaplanen viser også at utslippene fra transport er den største utfordringen. De største utslipps- kuttene må tas i denne sektoren. Det meste av utslippene kommer fra E18 gjennom kommunen. Disse utslippene fra gjennomgangstrafikken kan kommunen ikke gjøre noe med. Holmestrand er imidlertid heldig stilt i forhold til å gjøre tiltak på transportområdet forøvrig, med sin sentrale beliggenhet i forhold til jernbanen og E-18, og med en relativt konsentrert bebyggelse i byen og på fjellet. Klimaplanen legger vekt på tiltak for å støtte bruken av jernbanen og buss, samt bedre tilretteleggelse for sykkel og gange. De viktigste tiltakene er gjennomføringen av vertikalforbindelsen byen-fjellet og pendelbuss på strekningen Kronlia-byen. 3 Innledning 3.1 Bakgrunn, overordnete føringer og forankring Den globale middeltemperaturen har økt gradvis de siste hundre årene. Samtidig har konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren økt og forsterket drivhuseffekt. Den globale oppvarmingen som følge av menneskeskapte klimagassutslipp, anses i dag som den største miljøutfordringen verdenssamfunnet står overfor. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten til FNs klimapanel av 2007. Norge har gjennom ratifisering av Kyotoprotokollen forpliktet seg til å begrense utslippene av klimagasser. Tiltak må gjøres på alle nivå, også på lokalt nivå i kommunene. Kyotoavtalen sier at det norske CO 2 utslippet i perioden 2008 2012 ikke skal være høyere enn 1 prosent over 1990-nivået. Stortingsmelding 34 om Norsk klimapolitikk (2006-2007, Klimameldingen) med merknader inngått i forbindelse med klimaforliket (2008), sier: Norge skal ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030 og om lag 2/3 av Norges utslippsreduksjoner tas nasjonalt. Det er et langsiktig mål at Norge skal bli et lavutslippssamfunn som presentert i NOU 2006:18 Lavutslippsutvalget, og at den globale temperaturøkningen skal holdes under 2 grader C sammenlignet med førindustrielt nivå. Lavutslippsutvalgets hovedkonklusjon er at å redusere norske utslipp med to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart og ikke umulig dyrt. I CICERO-rapporten av 2005 anslås det at omtrent 20 prosent av de nasjonale utslippene av klimagasser er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak. Dette omfatter transport, avfall og stasjonær energibruk. I fylkesplanen for Vestfold 2006-2009 er det et mål at Vestfold skal være et foregangsfylke for miljøvennlig energibruk. Klimautfordringene står på dagsorden i Norge. Undersøkelser viser at folk flest er klare for en omlegging i sin miljøhverdag. Folks vilje avhenger av at myndighetene og politikere innfrir og viser vei. Holmestrand kommune ønsker å gjøre sin del av jobben. Bystyre vedtok 24.09.08 at det skulle utarbeides en Klima- og energiplan for kommunen. 3.2 Mål for arbeidet Det har vært en viktig målsetting under arbeidet med planen å lage et dokument som kan brukes aktivt. Planen skal være et verktøy, men også kilde til informasjon og inspirasjon for så vel ansatte i kommunen som politikere, innbyggere og næringslivet. Dokumentet skal være langsiktig. Alle vil ut fra denne planen kunne se i hvilken retning Holmestrand kommune skal gå i årene fremover for å redusere utslipp av klimagasser og forbruk av energi. Tekniske tiltak, tiltak som medfører samfunnsmessige endringer og atferdsendringer er inkludert. Summen av alle tiltakene viser at en kommunes bidrag til å nå de nasjonale målsetningene er betydelige. 6

I arbeidet med planen er det vektlagt å tenke realistisk. Status og tilgjengelige virkemidler er bestemmende for hva som er mulig å få til. Det er derfor viktig å ha fokus på de områdene hvor man har effektive virkemidler og der hvor potensialet er størst. Alle må bidra for at vi skal nå målene om klimagassreduksjoner i Holmestrand. Kommunen må derfor tilrettelegge slik at innbyggerne har mulighet for å være klimavennlige. Informasjon og holdningsskapende arbeid er et av tiltaksområdene i planen. Det ønskes et bredt engasjement, medvirkning og mobilisering blant kommunens innbyggere og næringsliv i tiden fremover. Kommunen selv skal gå foran med et godt eksempel og gjennomføre tiltak i egen virksomhet. Planen skal ha fokus på tiltak som kommunens administrasjon selv skal jobbe for å få gjennomført. 3.3 Innhold og oppbygging En Klima- og energiplan er et plandokument som viser hvordan kommunen skal arbeide med klima- og energispørsmål i et helhetlig perspektiv. Den definerer konkrete mål og prioriterte tiltak. Planen synliggjør tiltak innenfor energibruk og utslipp av klimagasser. Kapittel 3-6 gir informasjon om klimautfordringene og gir føringer for klima- og energipolitikken. Kapittel 7-13 er en gjennomgang av status i Holmestrand med valg av tiltaksområder. Det presenteres målsetninger og konkrete tiltak for å nå målene. 3.4 Avgrensing Tiltak som er bra for klimaet, kan ha negative konsekvenser for andre miljøhensyn. Vekting av ulike hensyn vil alltid inngå i de vurderingene kommunen gjør som planmyndighet. Det redegjøres ikke nærmere for disse forholdene i denne planen. Særlig aktuelle tema for Holmestrand kan være konflikt mellom utnyttelse av biomasse til bioenergi versus bevaring av biologisk mangfold, og arealplanlegging med utbygging i tilknytting til hovedveisystem og/eller utvidelse av eksisterende tettsted kontra jordvern. 7

4 Bakgrunn 4.1 Kommunalt klimaarbeid Kommunen deltok i et Enøk-nettverk i regi av Enøksenteret i Vestfold i 2001. Det ble utarbeidet en faktadel som viste betydelige muligheter for energibesparelser. Saken ble den gang ikke fulgt opp i kommunen. Ut fra foreliggende planer ventes flere store utbyggingsprosjekter i Holmestrand bysentrum i årene framover. Vannbåren varme bør være aktuell oppvarming ved sentrumsutvikling. I den forbindelse ønsket kommunen å få utarbeidet varmeplan for bysentrum. Denne forelå høsten 2008, se kap. 3.2.2 under. Saken vurderes videre i kommunen. Arbeidet med klima- og energiplan ble vedtatt igangsatt av bystyret 24.09.08, på grunnlag av et bystyrevedtak fra 07. Holmestrand kommune er medlem av Vestfold Energiforum. 4.2 Andre planforutsetninger Holmestrand kommune har gjennom bystyrevedtak sluttet seg til den såkalte Fredrikstaderklæringen som belyser ansvaret for: Å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livskvalitet og livsgrunnlag både i dag og for kommende generasjoner. At aktivitetene i vårt lokalsamfunn skjer innenfor naturens bæreevne både lokalt og globalt og at vi derfor ønsker å redusere ressursforbruket og miljøbelastningen. Overstående skal stå som et signal for all kommunal virksomhet, ikke minst gjennom forvaltningen av våre arealer. 4.2.1 Kommuneplanen for 2004 2016 Gjeldende kommuneplan av 16.02.05 sier at energibruk og utslipp av klimagasser er sentrale spørsmål knyttet opp mot kommunens miljøstrategi. Den sier også at det stasjonære energiforbruket skal være miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at det planlegges for bruk av vannbåren varme ved bydelsutvikling. November 2008 vedtok bystyret at kommuneplan for Holmestrand skal tas opp til revisjon. Næringsareal blir et hovedtema i planen. Klima og energi blir et viktig tema i planen og sees i sammenheng med framtidige arealdisponeringer. Planprogram er utarbeidet. Det er et mål for planarbeidet at forslag til revidert kommuneplan, arealdel og samfunnsdel, foreligger våren 2010. 4.2.2 Varmeplan for Holmestrand bysentrum Varmeplanen fra september 2008 vurderer alternativene for et fjernvarmeanlegg i Holmestrand sentrum. Totalt varmebehov for eksisterende og kjente planlagte utbygginger er om lag 5,8 GWh, og kjølebehov ca. 1 GWh, der planlagte utbygginger utgjør av om lag 75 % av energibehovet. Fjernvarme i Holmestrand er neppe lønnsomt med mindre de planlagte utbyggingene i sentrum installerer vannbåren varmeanlegg slik at de kan koble seg på fjernvarmenettet. Det er vurdert fire alternativer for produksjon av varme til fjernvarmenettet: Oppvarming med flisfyrt varmesentral Spillvarme fra Hydro med varmepumpe Gjenvinning av varme fra kloakkrenseanlegget med varmepumpe Sjøvannsinntak med varmepumpe 8

4.2.3 Kollektivtrafikk og knutepunkt Kommunedelplan for bysentrum av 2001, har som mål: Stasjonsområdet utvikles til knutepunkt for all kollektivtrafikk i Holmestrand, med fasiliteter for bussterminal. Knutepunktet ved stasjonen er myntet på å få til gode koblinger mellom passasjertransport på jernbanen og lokal busstransport og taxi. Det må videre organiseres felles holdeplass/knutepunkt for alle ekspressbussene gjennom kommunen, særlig i tilknytting til naturlige koblingspunkter mot E18 på Island og Bentsrud. 4.2.4 Utnyttelse av fjellveggen ved jernbanestasjonen Kommunen har en studie under arbeid i samarbeid med arkitekt, vedr. utnyttelse av fjellveggen v/jernbanestasjonen. Studien vil også belyse en mulighet for vertikalforbindelse i kombinasjon med utbygging. Ideen er å binde platået hvor folk bor, sammen med jernbanestasjon/bysentrum. 4.3 Andre kommunale vedtak I kommunedelplan for Bysentrum av 20.06.01 er målet under kapittel 3.10 Energibruk følgende: Det stasjonære energiforbruket i bysentrum skal være miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. El-forbruket skal ikke være høyere i 2010 enn i år 2000. Industriproduksjon inngår ikke i regnskapet. I samfunnsdelen til kommuneplanen av 16.02.05 sies det om bysentrum i delmål 8: Det stasjonære energiforbruket skal være miljøvennlig og samfunnsøkonomisk lønnsomt. I Kommunedelplan for Hillestad vedtatt 17.12.08, viser arealplanen fremtidig lokalisering av trafikknutepunkt ved E18 på Grelland, og tilhørende lokal veiforbindelse til knutepunktet. Ekspressbusser på E18 vil kunne stoppe her hvis knutepunktet utvikles. I dag er det en kortsiktig løsning med et mindre parkeringsareal for privatbiler og stopp for to ekspressbussruter ved Kronlia. Kommunedelplanen peker på behov og muligheter for å styrke denne kortsiktige løsningen. 9

5 Strategi 5.1 Feie for egen dør Kommunen vil framstå som et godt eksempel; følge opp enøktiltak, øke bruken av fornybar energi i egne bygninger og være miljøbevisst i all sin handling. 5.2 Aktiv og bevisst Kommunen skal aktivt bruke de virkemidlene den rår over. Kommunen skal også utvikle bevisstheten blant egne ansatte, innbyggere og næringsliv om klimakonsekvenser av egne handlinger. 5.3 Involvering og verdiskapning Kommunen vil konsentrere seg om mål som det er realistisk å oppnå og som er etterprøvbare. Kommunen ønsker bredde i mål og tiltak, slik at ansatte, innbyggere og næringsliv involveres. Tiltakene vil gi samfunnsøkonomisk gevinst og økt verdiskaping. 5.4 Oppfølging Planens form, med mange delmål og tiltak i kap. 7-12krever årlig oppfølging. Det forutsettes at disse tiltakene innarbeides i kommunens økonomiplan og årsbudsjett. Det må avsettes ressurser til en fast saksbehandler for klima- og energispørsmål, gjerne i samarbeid med Hof og Re (3K), for å sikre den nødvendige oppfølgingen over tid. Det bør opprettes et klimautvalg som forbreder klima-relevante saker til politisk behandling og har en pådriverrolle og bidrar til at vedtatte klimatiltak følges opp. Hele planen rulleres hvert fjerde år. Dette sikrer at tiltakene stadig tilpasses og justeres etter resultater og måloppnåelse og nye myndighetskrav. 5.5 Informasjon til innbyggerne Informasjon om utvikling og klimatiltak er viktig for å ivareta engasjement og oppfølging. Rapportering skal gjøres årlig som et fast kapittel i kommunens årsrapport. Løpende informasjon tilrettelegges for innbyggerne via internett. 10

6 Visjon og hovedmål Visjon: Holmestrand kommune skal ta sitt ansvar for å skape en bærekraftig utvikling og redusere sine utslipp av klimagasser i tråd med nasjonale og regionale mål og forpliktelser. Hovedmål: Holmestrand kommune som bedrift, skal fase ut klimagassutslipp fra egen virksomhet innen 2020. Minimum 25 % av reduksjonen fra skal skje innen 2013. De totale utslippene av klimagasser fra Holmestrand kommune skal reduseres med minimum 20 % innen 2020, ikke medregnet gjennomgangstrafikk på E18. Holmestrand kommune skal motivere og legge til rette for klimavennlig handling blant kommunens ansatte, innbyggere og næringsliv, og ha klima- og energifokus i all samfunnsutvikling. 11

7 Klimagassutslipp og energibruk: Totale tall 7.1 Kilde for tallene For å finne fram til tallene om forbruk og utslipp, er nettstedene til Miljøstatus i Norge og Statistisk sentralbyrå (SSB) benyttet. Skagerak Nett AS har også bistått med faktatall fra den lokale energiutredningen som de utarbeider annet hvert år. Offisiell statistikk fra SSB og SFT (Statens forurensningstilsyn) opererer med beregnede tall for klimagassutslipp og ikke målte, faktiske tall. Datakvaliteten er derfor usikker på kommunenivå. Alle tall presentert nedenfor, og som gjelder for hele kommunen, er hentet fra denne statistikken. For å kunne sammenligne oppvarmingseffekten til de ulike klimagassene, er det etablert en måleenhet kalt globalt oppvarmingspotensial (Global Warming Potensial, GWP). GWPverdiene angir oppvarmingseffekt i forhold til karbondioksid, CO 2 (dvs. CO 2 -ekvivalenter) summert over et valgt tidsrom. I Kyotoprotokollen benyttes et tidsrom på 100 år i forbindelse med landenes forpliktelser. Nedenfor er GWP-verdier for utvalgte klimagasser over en 100-års periode listet opp, sammen med en beskrivelse av de viktigste kildene. Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan medføre mer skade enn et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Av oversikten under ser vi for eksempel at lystgass har 298 ganger så stort oppvarmingspotensial som en tilsvarende mengde CO 2, sett i et hundreårsperspektiv. Betegnelse/navn Kjemisk betegnelse GWP gml./nye (2007) Bruksområde/kilde Karbondioksid CO 2 1 Brenning av fossilt brensel og avskoging av tropeskoger Metan CH 4 21/25 Husdyrhold, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull. Nitrogendioksid (lystgass) Hydrofluorkarbon N 2 O 310/298 Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet. Produksjon og bruk av kunstgjødsel øker utslippene. Fossilt brensel er en annen kilde. (HFK) Eks HFK-134a 1 300/1 430 Kuldemedier i kjøle- og fryseanlegg, brannslukningsmidler, drivgasser til produksjon av isolasjonsmaterialer (stivt skum), og som isolasjonsmateriale i høyspenningsanlegg. Perfluorkarbon PFK-14 6 500 Produksjon av aluminium og magnesium. (PFK) (CF4) Svovelheksafluorid SF6 23 900/22 800 Samme som PFK (se over) 12

7.2 Forklaring til utslippsstatistikk 1 Prosessutslipp Industri: utslipp av klimagasser fra industriprosesser beregnes for den enkelte industribedrift ut fra ulike metoder. Utslippstallene er altså beregnet på bedriftsnivå og siden aggregert opp til kommunenivå. Tallene oppdateres årlig. Deponigass: det beregnes utslipp både fra kommunale avfallsdeponier og fra industriavfallsfyllinger. Tallene inkluderer både eksisterende og nedlagt deponier. Landbruk: mesteparten av metanutslippene er knyttet til husdyr. Kommunefordelingen gis av summert antall husdyr veid med koeffisienter for mage/vom-gjærutslipp i tonn per dyr per år, for hver kommune. Antall dyr for hvert husdyrslag innvirker derfor på den vekt hvert dyreslag får i nøkkelen. Utslipp av CH 4 og N 2 O fra husdyrgjødsel er kommunefordelt på samme måte, med husdyrtall per kommune veid sammen med koeffisienter for det enkelte dyreslag. Resten av N 2 O-utslippet stammer blant annet fra oppdyrking av organisk jord, fordamping m.m. kommunefordelingen for både N 2 O og CH 4 oppdateres årlig. Alt i alt kan man si at selv om utslippstallene på nasjonalt nivå for denne kilden er usikre, er likevel kommunefordelingen relativt pålitelig. Klimatiske forskjeller mellom kommunene fanges ikke opp i tallene. Tallene som inngår i kommunefordelingen bidrar likevel til et godt bilde av utviklingen over tid. Andre utslipp (stasjonær og prosess): disse utslippene omfatter utslipp fra stasjonær forbrenning innen privat tjenesteyting, primærnæringer, offentligforvaltning og avfallsforbrenning, samt prosess- og fordampningsutslipp fra løsemiddelbruk, bensindistribusjon, kloakk og anestesi. Utslippene er for en stor del kommunefordelt ved hjelp av sysselsettingstall. Mobil forbrenning Veitrafikk: hovedgrunnlaget for fordelingen er data fra Vegdatabanken. Herfra henter SSB samlet trafikkarbeid på riks og fylkesveier, fordelt på kommunene og lette/tunge kjøretøyer. Trenden i utslipp i kommunene bestemmes i hovedsak av den nasjonale trenden (endring i samlet forbruk og i utslippsfaktorer) og av opplysningene fra Vegdatabanken. De øvrige verdiene forandrer seg lite eller ikke fra år til år og har bare betydning for nivået. Trafikkarbeidet på kommuneveier har betydning for nivået av utslipp fra veitrafikk. Dersom kommunene har pålitelige data for denne trafikken kan det brukes til å forbedre utslippstallene. Utenom veitrafikk: Luftfart: i kommunetallene inngår kun utslipp fra luftfart under 100 meter over bakken. Motorredskaper: omfatter utslipp fra bruk av motorredskaper i bl.a. skogbruk, jordbruk, forsvar og bygg- og anlegg. Kommunefordelingen gis for det meste på antall traktorer og andre redskaper i den enkelte kommune. Stasjonær forbrenning Industri: utslippene varierer med flere faktorer, blant annet produksjonen. Utslippene fordeles på kommunenivå v.h.a. SSBs industristatistikk. Utslippene beregnes i prinsippet for den enkelte bedrift og aggregeres til kommune i etterkant. Tallene oppdateres årlig. Husholdninger: mesteparten av utslippene her er knyttet til CO 2 fra bruk av fyringsoljer. De nasjonale utslippstallene knyttet til bruk av fyringsoljer fordeles på fylker ut fra tall fra salgsstatistikken for petroleumsprodukter. Fylkestallene kommunefordeles med Folke- og 1 Kilde: SSB 13

boligtellinger. I Folke- og boligtellingen er det spurt etter tilgjengelige oppvarmingskilder og ikke om oppvarmingskildene er i bruk, og dette forutsetter lik bruksandel i alle kommuner. Denne fordelingen forutsetter også likt klima innenfor et fylke, noe som ikke nødvendigvis er tilfelle. Trenden i kommunetallene reflekterer egentlig endringen totalt for hele fylket. 14

7.3 Direkte klimagassutslipp i Holmestrand Tabell 7-1: kilde: miljostatus.no Tonn CO 2 - ekv 1991 1995 2000 2005 2006 % av totalt utslip p i 2006 Økning/nedgang fra 1991 til 2006 (i tonn) Utslipp i alt 70 77 73 78 66 100 % -4 571 716 044 992 279 145 Prosessutslip p i alt Landbruk 5 616 5 912 6 377 5 753 5 499 8 % -117 Mobil forbrenning i alt Stasjonær forbrenning i alt Luftutslipp fra avfallsdeponie r Industri og bergverk 6 891 7 123 6 539 4 630 4 138 6 % -2 753 65 72 105 131 147 0 % 82 Annet - - - - - 0 % - Totalt Veitrafikk Skip og båter, avgasser Annen mobil forbrenning Totalt Industri og bergverk Andre næringer 12 573 24 587 13 107 25 193 13 021 10 514 9 784 15 % -2 789 26 876 37 747 38 437 58 % 13 851 257 272 307 337 359 1 % 103 3 483 2 275 2 884 1 849 1 868 3 % -1 616 28 327 25 109 27 739 31 022 30 066 39 933 40 664 61 % 12 337 27 416 24 610 12 526 19 % -12 583 2 511 2 762 1 447 1 484 1 362 2 % -1 149 Husholdninger 2 197 2 374 2 042 1 738 1 809 3 % -388 Totalt 29 817 36 158 30 904 27 832 15 697 24 % -14 120 Utslipp totalt har gått ned med 4.500 tonn CO 2 -ekvivalenter, dvs. 6 % i perioden fra 1991 til 2006. Selv omutslippene fra veitrafikken har økt med 56 %, oppveies dette ved at utslippet fra den stasjonære forbrenningen har gått ned fra ca 30 000 tonn CO 2 - ekvivalenter til ca 16 000. Årsaken til denne nedgangen er i hovedsak de siste årenes reduksjon av utslipp fra fossile brensler brukt i industrien i kommunen. Tabellen viser at prosessutslippene har gått opp og ned de siste 15 årene, men siste års trend er at utslippene reduseres. Luftutslipp fra avfallsdeponier er redusert fra ca 7000 tonn til ca 4 000 tonn CO 2 - ekvivalenter. Utslipp fra landbruket er relativt stabilt. Mobil forbrenning er den gruppen som har økt mest siden 1991. Her er økningen på til sammen over 12 000 tonn CO 2 - ekvivalenter. Veitrafikken har alene økt med nesten 14 000 tonn CO 2 -ekvivalenter siden 1991. 15

Tonn CO2- ekvivalenter 90 000 Totale utslipp av klimagasser 1991-2006 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Utslipp i alt Mobil forbrenning i alt Stasjonær forbrenning i alt Prosessutslipp i alt Figur 7-1: Totale klimagassutslipp i Holmestrand kommune. Kilde: miljostatus.no 7.4 Direkte energibruk i Holmestrand Totalt energibruk i Holmestrand kommune var om lag 310 GWh i 2006. Det har vært en betydelig nedgang de siste årene, grunnet industriens reduserte bruk av gass, tilsvarende ca 80 GWh. GWh Energiforbruk 1991-2006, stasjonær forbrenning 400 350 300 Elforbruk tatt med fra 2001 250 200 150 100 50 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Parafin Fyringsolje Tungolje, spillolje Biobrensel Gass Elektrisitet Totalt 7-2 Energiforbruk, kilde SSB og Skagerak Nett. Hele 79 % av energiforbruket var elektrisitet og elforbruket har i perioden 2001-2006 økt med 5,6 GWh. Forbruket av biobrensel har i de senere år ligget stabilt på ca 17 GWh. Samtidig har bruken av fyringsolje har fra 90-årene blitt redusert fra om lag 40 GWh til i underkant av 10 GWh, noe som tilsvarer et redusert utslipp av klimagasser på 8 400 tonn CO 2. 16

8 Transport 8.1 Status Personmobiliteten i Norge, har blitt om lag fire ganger så høy i perioden fra 1960 til 1995, målt i reiste kilometer pr innbygger. Utslippen fra transportsektoren har med det også økt. Statens Vegvesen har beregnet at persontransporten i Vestfold ligger 20 % høyere enn landsgjennomsnittet 2. Tre av fire vestfoldinger bruker bil, enten som fører eller passasjer, når de er på farten. Det er de yngre generasjoner som reiser mest, de eldre minst. Bosatte i tettbygde strøk har høyere reisefrekvens enn bosatte på landet. Transport (mobile kilder) utgjør ca 61 % av samlet utslipp av klimagasser i Holmestrand (2006). Veitrafikk alene utgjorde ca 58 %. Tonn CO 2- ekvivalenter 45 000 Mobil forbrenning Utslipp av klimagasser 1991-2006 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Mobil forbrenning i alt Veitrafikk Lett kjøretøy,bensin og diesel Annen mobil forbrenning Tungt kjøretøy,bensin og diesel Skip og båter, avgasser Figur 8-1: Kilde: miljostatus.no Utslippet av klimagasser fra mobile kilder har økt med ca 43 %, 12 125 tonn, fra 1991 til 2006. Dette må sees i sammenheng med nye E18, som kom i 2001 og førte til at en lengre strekning enn før av E18 nå går gjennom Holmestrand kommune. Lette kjøretøy har økt med om lag 9 268 tonn CO 2 ekvivalenter og Annen mobil forbrenning har redusert sitt utslipp med 1 785 tonn. Dette er anleggsmaskiner, landbruksmaskiner og andre motorredskap. Tyngre kjøretøy har økt med ca 4 438 tonn. E18 står for 64 % av trafikkarbeidet i km. Grovt sett kan vi si at E18 står for 64 % av utslippene fra veitrafikken 3. Her kommer kjøretøy-kategorier, hastighet, kjøretøyalder osv. inn. SSB forespørres om estimater. Det er etablert gang-/sykkelvei med god standard langs Hvittingfossveien (Rv315), hovedveien øst- vest i kommunen, mellom Hvitstein og Islandkrysset. Videre fra krysset Hvittingfossveien / Odderudveien via Kronlia til Hof i nord og Gjøgriveien i sør. Fra Hvitstein mot bysentrum er det fortau som også benyttes av syklister. 2 Rapporten "Reisevaner i Vestfold", 2001 3 Her kommer mange faktorer inn, som hastigheter, kjøretøy-kategorier m.v. SSB kan likevel anbefale en slik forenklet antagelse i dette tilfellet. 17

Det savnes gang-/sykkelvei langs Hvittingfossveien mellom Islandkrysset og krysset med Odderudveien. Fremtidig gang-/sykkelvei er lagt inn i kommunedelplanen her. Sommerstid er Hvittingfossbanens trase et godt alternativ. Trafikken på E18 utgjorde 64 % av all trafikk i Holmestrand kommune i 2005, og dette tilsvarer 24 572 tonn CO 2 -ekvivalenter. Tabell 8-1: Trafikkarbeid, millioner vognkm, i Holmestrand i 2005 fordelt på ulike veier 4. Sum Lette kjøretøy Tunge Kjøretøy Del av samlet trafikkarbeid Samlet trafikkarbeid 140 126 15 100 % E18 90 79 11 64 % Kommunale veier 7 6 1 31 % Riks- og fylkesveier 44 40 4 5 % Tabell 8-2: Kilde: Vestlandsforskning. ** CO 2 -utslippstallene gjelder for biler som går på fossilt drivstoff, og ikke biler som går på biodrivstoff, elbiler og hydrogenbiler. Transportmiddel Utslipp (kg CO2 per person per km) Personbil: 0,183** Buss (gjennomsnitt) 0,120 Tog 0,016 Trikk, T-bane (snitt) 0,021 Bilferger 0,120 Hurtigbåt 0,803 Kortbanefly (Widerøe) 0,289 Innenlands fly 0,578 Utenlands fly 0,475 Charterfly 0,297 I følge Vestfoldstatistikken fra 2005, sier følgene om hvor de sysselsatte som bor i Holmestrand kommune jobber: Tabell 8-3: Vestfoldstatistikken 2005 Prosent Jobber i Vestfold Jobber utenfor Vestfold Sysselsatte som bor i kommunen i alt i hjemkommunen i annen Vestfoldkommune i alt Drammen Buskerud Telemark Østfold Oslo Bærum og Asker Nordsjøen Andre steder Holmestran d 4 529 77,9 53,2 24,8 22,1 4,3 6,8 0,4 0,7 8,4 2,8 0,3 2,7 Vestfold 106 584 84,2 57,9 26,3 15,8 2,7 4,2 1,2 0,4 5,3 1,5 0,6 2,6 4 SSB 18

Det foreligger ikke kunnskap om registrerte biodiesel-biler, etanol-biler eller biogass/propan-biler i Holmestrand. Det er heller ikke tankfyllestasjoner for slikt drivstoff i kommunen. Det var pr. 31.12.06 ikke registrert elbiler i kommunen. 8.2 Analyse Innenfor samordnet transport og arealplanlegging har kommunen relativt stort handlingsrom. Dette kan sies å være kommunens viktigste virkemiddel for å redusere klimagassutslipp fra transportsektoren på lang sikt. Kommunen har også muligheter til å påvirke parkeringsløsninger, bygge ut gang- og sykkelveier og gjennomføre holdningsskapende kampanjer. Når det gjelder veiprising og kollektivtrafikk er handlingsrommet mindre. Kommunen har liten påvirkning når det gjelder priser på drivstoff, bilavgifter, bilers utslipp, tilbudet på fornybart drivstoff m.v. Reisevaneundersøkelser i Norge viser en klar sammenheng mellom parkeringsmuligheter og bilbruk. Dette gjelder uansett reiseformål. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen fra 2001 viste for eksempel at parkeringsmulighetene ved arbeidsstedet betyr mest for valget mellom bil og annen transportmåte til arbeidet. 75 prosent av dem som tilbys gratis parkeringsplass bruker bil. Utenfor storbyene dreier dette seg om mellom 80 og 90 prosent av arbeidstakerne 5. På offentlig sted vil høye eller progressive avgifter medføre at gjennomsnittlig parkeringstid reduseres og vil da være et lite gunstig tilbud for arbeidstagere. Delingen av byen Holmestrand mellom sentrum og fjellet genererer mye trafikk. Både avstand og høydeforskjell er en betydelig barriere. Kommunen arbeider langsiktig med en løsning på dette i forbindelse med utvikling av jernbanestasjonen. En god vertikalforbindelse mellom bysentrum og fjellet vil ventelig ha stor betydning i forhold til å redusere lokaltrafikken og øke bruken av jernbanene og buss ytterligere i fbm pendling og reiser for øvrig. Dette betinger at det i hver ende er godt tilrettelagt for overgang til annen kollektivtrafikk, god parkering for sykkel, bil m.v. E18 er en viktig hovedferdselsåre for pendlere og andre reisende. Det eksisterer et rimelig godt ekspressbuss-tilbud på E18 både mot Oslo/Gardermoen og sydover. Det er i dag en beskjedent utviklet knutepunkt-løsning på Kronlia, hvor 2 ekspressbuss-ruter stopper. Til sammenligning synes knutepunktløsningen ved E-18 Kopstad å være svært populær og parkeringskapasiteten er som regel sprengt. Pendlere parkerer der og taxi / privattransport med overgang til/fra ekspressbuss, det er trolig også en møteplass for kameratkjøring/ felleskjøring til bestemmelsesstedet. I kommunedelplanen for Hillestad er det vist en fremtidig lokalisering av trafikknutepunkt ved E18 på Grelland og tilhørende lokal veiforbindelse til knutepunktet. Opprettelse av et slikt knutepunkt vil ventelig ha stor betydning for redusert bruk av privatbil på langdistanse pendling og reising for øvrig, og vil derfor være et viktig klimatiltak. Det er derfor ønskelig å styrke Kronlia som trafikk-knutepunkt og tilrettelegge bedre for kompiskjøring. Transportaksen på RV 315 mellom Kronlia/Hillestad- Gullhaug og ned til byen er en hovedferdselsåre for lokaltrafikken. Busstilbudet langs denne aksen oppleves av mange som for dårlig til å være et godt alternativ til privatbil. Stekningen benyttes av alle de som skal til skole, idrettsanlegg, arbeid og andre ærend og er viktig som mate-linje til knutepunktene på jernbanene og E-18 for de som skal videre. 5 Denstadli 2003 19

Antagelig er det på denne strekningen et bra potensiale for overgang til buss, dersom busstilbudet forbedres, gjerne i form av en pendelbuss med hyppige avganger. I Vestfolds fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem er det tatt inn noen måltall for akseptable gang (evt. kombinert med sykkel) avstander til kollektive transportmidler som buss, tog og taxi. Akseptable gang (evt. kombinert med sykkel) avstander til tog: ca 1000 meter buss: 500-750 meter taxi: under 100 meter Videre utbygging i sentralt beliggende områder, hvor tilgang til gang- og sykkelveier og gode kollektivløsninger er tilstede, er nøkkelløsninger for å minimere utslipp fra transport. Gjennom arealplanleggingen må det tilrettelegges for slik lokalisering. I forbindelse med lokalisering av nye utbygginger, bør klimakonsekvenser i fht transportutslipp også være en viktig premiss. 8.3 Mål Øke andelen reiser med buss og tog istedenfor med privatbil. Øke sykkelbruken Flere går til jobb og skole pluss aktiviteter. Øke andelen bio- og el-baserte kjøretøy fra dagens 0 % til 20 % innen 2020. Realisere vertikalforbindelsen fjellet-byen som en del av den nye NSB-stasjonen. 8.4 Tiltak Tiltak 1. Realisere vertikalforbindelsen fjellet-byen som en del av den nye NSB-stasjonen 2. Etablere pendel-/shuttlebussrute på strekningen Hillestad/Kronlia sentrum/jernbanen. 3. Utvikle knutepunkt for kollektivtrafikk ved E-18 Grelland. Midlertidig styrke Kronlia og kompiskjøring ved Island 4. Øke bevisstheten til alle i Holmestrand om miljøvirkninger av den enkeltes valg av reisemiddel, kjøp av privatbil med lavt utslipp, med videre. 5. Motivere drivstoffleverandører til etablering av stasjoner for lavutslippsdrivstoff. 6. Ta initiativ til å etablere ladestasjoner for elbiler. 20 Beskrivelse Følge opp NBS videre i planleggingsfasen, slik at denne løsningen blir en del av konseptet med ny stasjon i fjellet. Planlegge nødvendig tilførsel svei og knutepunkt oppe på fjellet i fbm denne løsningen. Ta kontakt med VKT ang. opprettelse av et slikt tilbud. Ses i sammenheng med trafikkknutepunkt på E-18 og økt bruk av jernbanen. I henhold til kommunedelplanen for Hillestad. Dette kan være gjennom informasjon i media, kommunens nettsider og lignende. Utarbeide eksempler som synliggjør effekten av valgene. Det tas kontakt med etablerte oljeselskap i kommunen med tanke på at disse skal etablere et tilbud om fylling av biodiesel og bioetanol (E85). (Kommunen kan gå foran og kjøpe noen biler for alt. drivstoff. Se eget kap.) Det er p.t. en støtteordning for etablering av ladestasjoner, kr. 10.000 pr. stk. Ladestasjonene må gjerne være i forbindelse med attraktiv parkering og forbeholdt elbiler.

7. Videre utbygging av et sammenhengende sykkel- /gangveinett. Sørge for godt vedlikehold. 8. Utrede ulike parkeringsrestriksjoner. Eierforhold og organisering må avklares. Det savnes i dag spesielt gang-/sykkelvei langs Hvittingfossveien mellom Islandkrysset og krysset med Odderudveien. Dette kan være krav om begrenset areal til parkering i fbm nybygg, parkeringsavgifter osv. Prioritert parkering for elbiler. 21

9 Landbruk 9.1 Status Landbruket forvalter store deler av Norges areal og står for et mangfold av aktiviteter. Sektoren bidrar positivt til opptak og binding av karbon i skog og jordsmonn. Samtidig har landbruket utslipp knyttet til dyrking av ulike vekster, avrenning fra jord, husdyrhold, drivstoff til landbruksmaskiner og energi til bygg og anlegg. Til sammen står jordbruket for om lag 9 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Av dette utgjør metan (CH 4 ) 47 %, lystgass (N 2 O) 45 % og karbondioksid (CO 2 ) 9 % 6. Det er stor usikkerhet knyttet til disse tallene, som derfor må benyttes med forsiktighet. Spesielt gjelder dette lystgass, hvor Statistisk sentralbyrå opererer med en usikkerhet på pluss/minus 60 %. 9.1.1 Klimagasser Beregnede utslipp av klimagasser fra landbruket i Holmestrand: Samlede prosessutslipp (lystgass og metangass): Anslagsvis 5 500 tonn CO2-ekvivalenter per år Derav utslipp av lystgass (N2O) er på ca 3 700 tonn CO2-ekvivalenter per år. Derav utslipp av metangass (CH4) er ca 1 800 tonn CO2-ekvivalenter per år. I tillegg utslipp av karbondioksid (CO2) fra forbrenning, ca 85 tonn (0,3 GWh) CO2- ekvivalenter. I tillegg andel av utslipp fra andre maskiner 7 ca 1870 tonn CO 2, landbruksmaskiner har en ukjent andel av dette. Totale utslipp fra landbruket i Holmestrand er beregnet til ca 7 000 tonn CO2- ekvivalenter per år. Tonn CO2- ekvivalenter 7 000 Landbruket Utslipp av klimagasser 1991-2006 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Landbruk i alt Lystgass (N2O) Metan (CH4) Figur 9-1: Samlede prosessutslipp fra landbruk i Holmestrand ( uten forbrenning og mobile kilder) Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, og kan derfor ikke regnes som utslipp som kan gjøres noe med. Lagring av husdyrgjødsel under oksygenfattige forhold gir utslipp av både lystgass og metan. Lystgass dannes også ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jord. Økt tilførsel av nitrogenforbindelser, for eksempel ved gjødsling, øker dannelse og utslipp av lystgass. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje oppstår når 6 Landbruksdepartementet 7 Annen mobil forbrenning - miljostatus.no 22

tilførslene er større enn det vegetasjonen kan ta opp, og ved erosjon. Utvasking av næringssalter og erosjon antas å øke betydelig ved de pågående klimaendringene. 8 9.1.2 Energibruk Vi har tall for energiforbruket til primærnæringen i Holmestrand og kan gå ut fra at det meste av dette er forbruket til landbruksnæringen inkl. veksthusene. Dette forbruket var i 2006 på 3 GWh. 2,7 GWh av dette var elektrisitet, mens 0,3 GWh kom fra fyringsolje. 0,3 GWh fra fyringsolje tilsvarer ca 80 tonn CO 2 per år. Figur 9-2: Kilde: SSB Figur 9-3: Kilde: SSB 8 SFT 23

9.1.3 Skogbruk og landbruk Skogbruk bidrar i dag positivt i klimasammenheng med CO 2 - binding i skog og jordsmonn gjennom fotosyntesen. For Norge utgjør netto opptak ca. 27 millioner tonn CO2 pr år. Det tilsvarer halvparten av det norske utslippet. Tall for dette kan beregnes for Holmestrand, men foreligger ikke. Skogen representerer også en verdifull ressurs som brensel bioenergi. Tall for avvirking av skog er derfor interessant. Som det framgår av figuren varierer avvirkingen mye, mellom 5-15 000 m 3 /år. Svingningene skyldes tømmerpriser, billeangrep og andre skogskader. Avvirkingen vil om noen år øke grunnet høyere tilvekst som igjen skyldes tettere bestand. Sier vi at det i gjennomsnitt avvirkes 10 000 m 3 /per år, og at 15 % av dette er avfall tilgjengelig til bioenergi, står vi igjen med 1500 m 3 som tilsvarer omtrent 3 GWh. Dekar (1000 m 3 ) Totalt jordbruksareal 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Figur 9-5: Kilde: Holmestrand kommune Figur 9-5: Kilde: Fylkesmannen i Vestfold I 1993 ble skogen taksert, og det ble beregnet at tilveksten er ca 17 000 m 3 /år uten bark (bark utgjør 10 % av volumet). Ca halvparten av tømmeret er skurtømmer (skjæres til materialer). Dette massevirket er for verdifullt til å brenne, men fra trelastproduksjonen går ca 40 % av kubikkmassen til flis, bark etc. Dette kan brukes til bioenergi. Den andre halvpart av tømmeret brukes til massevirke. Her er det kun et prisspørsmål hvor stor andel som kan brukes til bioenergi, men det er et stort potensial. Av virke som i dag ikke tas ut, er greiner(hogstavfall), røtter, og topper (GROT), samt underavvirking av lauv. For GROT er det en tommelfingerregel at en kan ta ut 0,3 løs kubikkmeter virke (flis) per fastkubikkmeter avvirket virke. I tillegg har vi tynning, linjerydding, ved- og jordekanter m.m., men dette har vi ikke tall på. I 2007 ble det dyrket 14 229 dekar korn i Holmestrand, noe som tilsvarer i overkant av 4600 tonn halm. Brennes dette, kan det gi ca 15,5 GWh. 24

9.2 Analyse 9.2.1 Klimagassutslipp Det har vært gjennomført få tiltak i denne sektoren til nå. Usikkerhet med hensyn til utslippenes størrelse og effekten av tiltak, samt manglende virkemidler, er viktige forklaringer på dette. Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes av faktorer som jordbearbeiding, høstpløying gjødsling, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Resten av lystgassutslippene stammer hovedsaklig fra dyrkede myrer og fra nedbrytning av vekstrester som halm i jorda. Tiltak på disse områdene vil hjelpe, men å beregne effekten av dette er vanskelig. Det kan derfor være grunn til å vurdere gjennomføring av tiltak i samarbeide med Fylkesmannen og landbruksnæringen. Det er antatt at økologisk drift, som blant annet innebærer at det ikke benyttes kunstgjødsel, fører til mindre utslipp av lystgasser. Produksjonen av kunstgjødsel fører i seg selv til betydelige utslipp av klimagasser. Dette blir å anse som indirekte utslipp, idet de kommer i Yara i Porsgrunn og ikke i Holmestrand. For klimaproblemet spiller det som kjent ingen rolle. Det er også av betydning at det pløyes om våren, slik at avrenning reduseres. Det meste av metanutslippene kommer fra dyrenes fordøyelse, og kan derfor ikke regnes som utslipp som kan gjøres noe med. Det gjøres imidlertid forsøk med endrede fôrblandinger som kan redusere disse utslippene noe. Bruk av trelast er positivt i klimasammenheng. Trelast istedenfor stål gir en netto besparelse på ca 300 kg CO 2 - ekvivalenter per kubikkmeter trelast. I tillegg kommer lagringen av 700 kg CO 2 per kubikkmeter gjennom trelastens levetid og en eventuell sluttbruk av trelasten til bioenergi. Både innen jordbruket og skogbruket et betydelig potensial til ytterligere å øke opptaket av CO 2 og å redusere utslippene av klimagasser 9. På den annen side kan store hogstflater føre til store utslipp av klimagasser. Det må påpekes at informasjon om disse forhold er usikre. 9.2.2 Energibruk Mange veksthus baserer seg på olje, gass eller elektrisitet, i tillegg til varmen som avgis fra lyset i veksthus. Behovet for oppvarming varierer med type drift (agurker, tomater, blomster osv). Dette oppvarmingsbehovet kan relativt lett teknisk konverteres til fornybare energiformer. Det kan imidlertid være vanskeligere å oppnå den ønskede lønnsomhet for disse alternativene, fordi denne næringen har fritak for elavgift og mineraloljeavgift og dermed relativt lave energikostnader. Figur 9-6: Kilde: Vestfold energiforum 9 Biolog Rune Aanderaa i SABIMA 25

Mange gårdsbruk har korntørker basert på olje, gass, eller elektrisitet. Dette oppvarmingsbehovet kan relativt lett konverteres til halmfyring ved- eller flisfyring, alternativt finnes det løsninger som utnytter solenergi. Det er flere eksempler i Vestfold at på gårdsbruk med stort energiforbruk har funnet det lønnsomt å satse på flisfyring, med ressurser hentet fra egen skog. Innovasjon Norge har støtteordninger for disse typer anlegg. 9.2.3 Energiressurser Landbruket disponerer betydelige energiressurser som bioenergi i form av skog, kornavfall, husdyrgjødsel til biogass med mer og kan således ha en rolle i produksjon av fornybar energi. Særlig er utnyttelse av skogsflis interessant i forbindelse med ferdig varme - konseptet. Ved at en bedrift med basis i landbruket påtar seg å levere all oppvarming til et større bygg eller nærvarmeområde, vil vedkommende ta del i hele verdikjeden fra produksjon av flis fram til levering av ferdig varme til en pris i nærheten av strømprisen. Produksjon av biogass fra våtorganiske avfallsprodukter fra landbruk og samfunn for øvrig kan også være interessant fordi et slikt tiltak samtidig vil redusere utslippet av klimagassen metan. Biogass kan brukes til drift av motorer både i kjøretøy og i motorer brukt til produksjon av strøm. Biogass kan også brennes for å produsere varme og lys. Husdyrhold er en stor kilde til utslipp av metangass, men gjødsla er også en energiressurs for metangassproduksjon. Samlet i Holmestrand er dette en ressurs på omlag 3 GWh. Tabell 9-1: Husdyrhold og teoretisk energipotensial for biogassproduksjon År 2005 2006 2007 2007 Antall gjødseldyrenheter 10 Antall gjødseldyrenheter Antall gjødseldyrenheter Mulig produsert energi per år [GWh] 11 Holmestrand 1174 1250 1160 3 Vestfold 21760 22361 21918 55 Foreløpig avventer Innovasjon Norge resultatet fra noen pilotprosjekter som er støttet for å få 10 En gjødseldyrenhet er lik gjødselmengden ei melkeku produserer i løpet av et år. 11 Omregnet kan en ku produsere opp mot 7,1 kilowattimer hver dag. Kilde: 9-7: Biogassanlegg, kilde: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1210446.ece b d d d if 26

erfaring med slike anlegg. På bakgrunn av resultatene fra pilotprosjektene, kan det bli åpnet for å gi statlig støtte til flere biogassprosjekter. Landbrukskontoret er saksbehandler for denne type saker som blir oversendt Innovasjon Norge som fatter vedtak. På nettsiden www.bedregardsdrift.no kan man lese om et pilotprosjekt i Halden, med et mondulbasert biogassanlegg fra Biowaz. Anlegget skal kjøres på kumøkk fra nabobonden samt matavfall og annet organisk avfall. Energien skal benyttes til prosessen, til strømproduksjon og til oppvarming av kontor/verksted. 9.3 Mål Redusere utslippene av lystgass og metangass så mye som praktisk og økonomisk mulig. Fase ut bruken av fyringsolje til oppvarming av gårdsbebyggelse og korntørking og erstatte dette med lokale energikilder innen 2020. Redusere bruken av fossilt drivstoff i landbruket med 30 % innen 2020 Landbruket skal levere 2,5 GWh fornybar energi i form av varme inne 2020 9.4 Tiltak Det opprettes ulike prosjektgrupper i samarbeid med jord- og skogbruksorganisasjonene for å ta ansvar for tiltakene og gjennomføre disse. Tiltak Beskrivelse 1. Bistå gårdsbruk i å konvertere fra Effekt ca 82,5 tonn CO 12 2 + evt. fyringsolje/ elkjel til flisfyring, evt. elreduksjon. andre løsninger. Etablere en Opprette kontakt mellom gardbrukere, arbeidsgruppe med repr. fra landbruket veksthuseiere og Innovasjon Norge mht. for å utrede saken nærmere og legge støtteordninger til gårdsvarmeanlegg og opp en strategi for gjennomføring. veksthusnæringen 2. Legge til rette for at landbruket kan ta i bruk biodiesel på sine maskiner. Etablere en arbeidsgruppe med repr. fra landbruket for å utrede saken nærmere og legge opp en strategi for gjennomføring. 3. Legge til rette for etablering av lokale varmeleverandør firma, med basis i lokale landbruksaktører. 4. Videreføre tiltak for redusert gjødsling, redusert høstpløying, og stimulere til overgang til økologisk drift Effekt anslag ca 850 tonn CO 2 for 50 % reduksjon. (Usikre basistall) Forutsetter at biodieselen ikke er produsert på jordbruksarealer og at prisen er konkurransedyktig med fossil diesel. Opprette kontakt med lokale skogeiere, Innovasjon Norge, fylkesmannens landbruksavd. For å igangsette etableringsprosess. Vurdere tiltakene, utarbeide strategi og konkrete tiltak. Hensikt: redusere utslipp av lystgass og annen forurensning. 12 Dette er kun effekten av utfasing av olje i driftsbygninger. Effekten av utfasing av olje i våningshusene kommer inn under Husholdninger. 27

10 Deponi og avfall 10.1 Status 10.1.1 Innledning Avfall og håndtering av dette har betydning for utslipp av klimagasser, samtidig som bruk av avfallsbaserte produkter til energiproduksjon, kan bidra til å redusere utslippet av klimagasser. Transport i fbm. innsamling av avfallet og videretransport gir utslipp av klimagasser i form av CO 2. Deponering av nedbrytbart avfall som trevirke, hageavfall, papir, tekstiler, matrester etc. gir utslipp av klimagassen metan. Bruk av for eksempel restavfall ( søplesekken ) til energiformål, til erstatning for olje/kull eller annet fossilt brensel, gir redusert klimagassutslipp. Det er mange typer avfall og fraksjoner av disse. Vi snakker ofte om to typer hovedgrupper avfall. Disse tar utgangspunkt i avfallets opprinnelse; husholdningsavfall og næringsavfall. Som navnene tilsier, er husholdningsavfall avfall som oppstår i private husholdninger, mens næringsavfall er avfall fra private og offentlige virksomheter og institusjoner. Avfall fra skoler, sykehjem, barnehager med mer hører inn under næringsavfall. Ansvaret for å håndtere disse to gruppene avfall er ulikt. Kommunen har ansvaret for husholdningsavfallet. Holmestrand kommunen har som de fleste andre kommunene i Vestfold valgt å la det interkommunale selskapet Vestfold Avfall og Ressurs AS (Vesar) ta hånd om innsamling og behandling av husholdningsavfallet på vegne av kommunen. Vesar, i sin tur, bestiller tjenestene og inngår avtaler med ulike firma om gjennomføring av alle de ulike leddene i avfallhåndteringen. Eksempelvis er det RenoNorge som samler inn avfallet, Veolia tar hånd om papirfraksjonen og Hera Vekst i Elverum tar hånd om matrestene. Næringsavfallet har den enkelte virksomhet selv ansvar for å levere til lovlig avfallsanlegg. Det betyr at skoler, barnehager og alle private virksomheter selv har ansvar for å levere avfallet eller ha avtale med et firma som henter og tar hånd om avfallet. Kommunen kan med det i utgangspunktet ikke kreve en bestemt håndtering av næringsavfallet. De to hovedgruppene avfall og ansvarsdelingen for disse er illustrert i påfølgende figur. Figur 10-1: Viser avfall med undergrupper og hvem som ansvar for avfallet og tar hånd om 28