Saksframlegg. FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM. DEL 1: SKOLENEDLEGGELSE Arkivsaksnr.: 08/36412

Saksframlegg FRAMTIDIG SKOLESTRUKTUR FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM. DEL 1: SKOLENEDLEGGELSE Arkivsaksnr.: 08/36412 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å legge ned Kalvskinnet skole og Berg skole fra 01.08.2009 2. Spørsmålet om salg av eiendommer fremmes som egne saker Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 1

1. INNLEDNING Trondheim kommune er midt i en stabil elevtallsperiode, tunge rehabiliteringsprosjekter i skolesektoren nærmer seg fullføring og Kommuneplanens arealdel for perioden 2008-2018 er på plass. Det er derfor nå naturlig med et stoppunkt for å vurdere arealsituasjonen i Trondheimsskolen. I dette ligger å vurdere antallet skoleanlegg og hvor de bør være lokalisert, samt opptaksområdene til de enkelte skolene. En tilsvarende gjennomgang ble sist foretatt i 2002. Bystyret har bedt rådmannen generelt utrede strukturelle tiltak. Som en følge av dette laget rådmannen et høringsnotat om skolestruktur som pekte på utfordringer og muligheter Trondheim kommune står overfor når det gjelder bosettingsmønster og elevtallsutvikling. Til grunn for høringen ble lagt en overordnet målsetting om å ha en kostnadseffektiv skolestruktur som samlet sett gir en best mulig skole for alle. Høringsnotatet avgrenset seg til vurderinger ut fra kommunens forpliktelser etter opplæringsloven, vel vitende om at skoleanleggene har en langt videre betydning for bysamfunnet. Rådmannen legger videre opp til en beslutningsprosess i tre faser: I første del vurderes ulike alternativer i forhold til skolenedleggelser I andre del vurderes ulike alternativer i forhold til endringer av skolekretsgrenser I tredje del vurderes ulike alternativer i forhold til nybygg/rehabilitering/vedlikehold 2. KVALITETSVURDERINGER Bakgrunnen for å fokusere så sterkt på skolestruktur er at kostnader ved arealbruk utgjør en vesentlig andel av skolebudsjettet. Innsatsfaktorer for å skape gode betingelser for læring er blant annet godt kvalifiserte lærere, hensiktsmessige skoleanlegg, samt lærebøker og utstyr tilpasset de læringsmål elevene til enhver tid arbeider mot. Blant disse innsatsfaktorene utgjør arealkostnader opp til 30 prosent av skolens brutto utgifter. Bygging, vedlikehold og drift av skoleanlegg utgjør en betydelige andel av den kommunale ressursfordeling og ressursbruk. Antall skoleanlegg, lærertetthet og driftsmidler er de tre faktorene som i størst grad kan være gjenstand for politiske valg lokalt. Det har over flere år vært jobbet med å øke ressursinnsatsen i skolen opp på gjennomsnittet av norske kommuner og storbyer. Når det ble klart at rammene til skoleformål måtte reduseres, ønsker rådmannen å skjerme lærertetthet som pedagogisk innsatsfaktor. Prioriteringen begrunnes ut fra følgende: Jo mer tid læreren har til den enkelte elev, jo bedre er det for elevens utvikling og læring, og jo bedre ligger det til rette for differensiering og tilpasset opplæring. Høy lærertetthet er dermed spesielt viktig for elever med spesielle behov. Samtidig har man et etterslep i forhold til nybygg, renovering og vedlikehold av skoleanlegg. Konsekvensen blir dermed at en eventuell innstramming må gjøres i antall skoleanlegg. Målet med denne saken har vært å effektivisere skolestrukturen slik at Trondheim kommune ikke bruker mer ressurser på skoleanlegg enn det som strengt tatt er nødvendig i en krevende økonomisk tid. Dette kan først og fremst skje gjennom å redusere bygningsmassen i områder hvor elevtallet er lavt og øke utnyttelsen av skolearealer med ledig kapasitet. Dette kan igjen frigi ressurser til å øke og drifte skolearealene i områder der elevtallet vil øke på grunn av planlagt boligbygging. Samtidig oppnår vi å fordele arealressursen bedre og ha flere midler tilgjengelig for oppgradering og istandsetting av arealene. Senere saker om skolestruktur skal også legge til rette for å ta de riktige valg med hensyn til lokalisering og dimensjonering av nye skoleanlegg og tilbygg til gamle. Skoleanleggene har imidlertid flere funksjoner og kvaliteter. De er kulturhus og møteplass i nærmiljøet for barn og familier, for lag og organisasjoner. Uteområdet er en naturlig tumleplass for alle i nærmiljøet på alle Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 2

dager og tider av døgnet. På denne måten er skoleanleggene en viktig del av den offentlige infrastrukturen i bomiljøene. Dette er kvaliteter som er vurdert i vedlagte utredning, men som rådmannen ikke finner å kunne prioritere innenfor skolebudsjettet. 3. HØRINGSPROSESSEN Høringsnotatet avstedkom 53 høringsuttalelser. Disse er tatt inn i utredningen som vil danne grunnlaget for den politiske behandlingen av alle fasene. Utredningen følger saken som trykt vedlegg. Konsentrat av høringsuttalelsene følger også som vedlegg til saken. Fullstendige høringssvar er å finne som utrykt vedlegg. Høringsnotatet omhandlet alle offentlige grunnskoler i Trondheim kommune. Det ble derfor sendt til alle brukerråd, andre etater og organisasjoner som kan ha interesse av å gi innspill i en slik høringsrunde. I notatet foreslås det blant annet å vurdere ni skoler for nedleggelse, der rådmannen har lagt til grunn i økonomiplanperioden at det bør legges ned 3 anlegg. Følgende ni skoler ble vurdert som aktuelle i forhold til nedleggelse: Berg, Bispehaugen, Breidablikk, Lilleby, Kalvskinnet, Okstad, Rye, Singsaker og Solbakken. Tre kriterier lå til grunn for dette utvalget: å lokalisere de områder i Trondheim kommune som har for mange skoleanlegg i forhold til elevtallet å sette søkelyset på små enkeltanlegg som har lavt elevtall i forhold til arealet å utrede anlegg som det er naturlig å vurdere sammenslått med eksisterende anlegg eller anlegg under planlegging Rådmannen mente i notatet at det ut fra budsjettmessige årsaker ville være nødvendig å avvikle tre skoleanlegg relativt raskt og at dette må avgjøres like etter årsskiftet. Rådmannen var forberedt på at notatet ville skape uro og engasjement, men fant det nødvendig å reise de samla problemstillingene for å få fram helheten i et 10-årsperspektiv. I notatet ble det bedt om tilbakemeldinger på fire punkter: 1. Synspunkter på rådmannens vurderinger og forslag til alternative løsninger. 2. Andre forslag til løsninger for å oppnå målet om effektivitet og god struktur. 3. Ønsker om mindre justeringer av opptaksområder der dagens grenser ikke oppleves som hensiktmessig. 4. Andre innspill av betydning for nærmiljøet. Det kom inn en rekke høringsinnspill. De som har levert innspill har i all hovedsak fokusert på første del av punkt 1 og punkt 4. Rådmannen har slik sett fått en rekke innspill som ser kritisk på vurderingene som lå til grunn for de konklusjoner som ble presentert, spesielt i forhold til skolenes betydning for nærmiljøet. Det pekes i liten grad på alternative løsninger for å oppnå en effektiv og god struktur, samtidig som det bare i enkelte tilfeller legges fram ønsker om justeringer av opptaksområder. Høringsinnspillene og rådmannens videre utredninger av de ulike konsekvensene ved endringer av skolestrukturen er grunnlaget for denne utredningen. 4. GENERELLE VURDERINGER Den vedlagte utredningen er gjort ut fra momenter som rådmannen mener er viktig å belyse og lovens bestemmelser og statlige veiledninger omkring skolenedleggelser er fulgt. Utredningen gjengir hovedelementene i høringsnotatet. Samtidig utvides utredningen slik at den gir en Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 3

samlet framstilling av: - skolebyggets bygningsmessige kvalitet - elevtallsutviklingen - det enkelte skolebygg med uteområdet - skolen som arena for nærmiljøet - trafikkforhold og skolevei - skoleanleggets egnethet ved økning av elevtallet - økonomi 4.1. Befolkningsprognoser Høringsnotatet bygger på befolkningsprognosene som ble utarbeidet på i forbindelse med rulleringen av kommuneplanens arealdel. I løpet av høringsrunden er det kommet nye prognoser for regionen som bygger på Statistisk sentralbyrås reviderte prognoser. Prognosene fra Statistisk sentralbyrå er utarbeidet i vår før høstens dramatiske omslag i økonomien kom. Prognosene kommer i flere alternativer. Det høyeste alternativet bygger på den store veksten vi har hatt etter 2000, samtidig som den høye fødselsraten og den store arbeidsinnvandringen har fortsatt. For Trondheim betyr det stor innflytting og høy aktivitet på boligfronten. Det er utarbeidet to prognosealternativ, et med stor vekst og fortsatt høy innflytting til og en høy grad av internflytting innad i kommunen og et tilsvarende alternativ med moderat vekst. Det er rimelig grunn til å anta at framtiden på dette området vil ligge mellom disse to ytterpunktene. Den økonomiske utviklingen de nærmeste årene vil være avgjørende for hvor veksten til slutt vil ende. Dette har gjort sluttvurderingen krevende. Høringsnotatet bygger som sagt på prognosene utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens arealdel (KPA). De bygger på statistikk og trender som ikke hadde tatt opp i seg den sterke utviklingen som har skjedd etter 2005. Det betyr at selv det moderate alternativet viser vekst i forhold til kommuneplanens grunnlag. Tabellene i utredningen er justert etter de siste prognosene. Nedenfor er endringene vist for Trondheim kommune totalt og samletall for de fire sentrumsskolene. På grunn av den ekstraordinære boligbyggingen i Lillebys opptaksområde er den ikke tatt med. Folkemengden 6-12 år Trondheim i alt Tre prognosealternativer 2008 2012 2015 2018 KPA fortetting/byomforming 13888 13913 14067 14428 Høyt 13945 14029 14543 15220 Moderat 13945 13909 14286 14780 Folkemengden 6-12 år i Kalvskinnet, Bispehaugen, Singsaker og Berg Tre prognose-alternativer 2008 2012 2015 2018 KPA fortetting/byomforming 1052 996 989 996 Høyt 1063 1087 1187 1259 Moderat 1063 994 1031 1031 Rådmannens forslag til løsninger er basert på det moderate alternativet, men det er også mulig å håndtere den høyeste veksten, da den vil komme først etter lang tid. Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 4

4.2. Økonomi Hvert skolebygg medfører kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold. Dette utgjør store utgifter for kommunen. En endring i skolestrukturen, gjennom nedleggelser av skoler, vil derfor kunne innebære en innsparing for kommunen. I utredningen gjøres det rede for kommunens kostnader knyttet til å eie og drive Berg, Kalvskinnet, Lilleby, Singsaker, Bispehaugen, Okstad, Solbakken, Rye og Breidablikk skoler. Innsparingspotensialet ved nedleggelse av en skole må dels vurderes i forhold til dagens kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold av skolebygget. Ved noen av de ni skolen vil det imidlertid i løpet av kort tid være nødvendig å foreta rehabiliteringer og andre investeringer, dersom skolen skal videreføres. Innsparingspotensialet ved endringer i skolestrukturen må derfor også vurderes i forhold til framtidige rehabiliteringsutgifter. På bakgrunn av det har rådmannen også anslått kommunens utgifter til framtidige rehabiliteringer og investeringer ved de ni skolene. Innsparingspotensialet ved en endring i skolestrukturen vil i tillegg være avhengig av om kommunen kan selge skolebygg som nedlegges. For å få en indikasjon på hvor stor kapitalfrigjøringen vil være ved nedleggelse av en skole, har rådmannen innhentet en verdivurdering av de ni skolene. Dagens kostnader knyttet til å eie og drive skolebygg kan grovt sett inndeles i forvaltnings- drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader). Forvaltningskostnader omfatter bl.a. utgifter til forsikring og administrasjon av bygget. Driftskostnader omfatter løpende drift og daglig vedlikehold. I tillegg kommer utgifter til renhold og energi. Vedlikeholdsutgifter omfatter utgifter til planlagt vedlikehold og utskiftinger. Planlagt vedlikehold omfatter bl.a. arbeid som må utføres for å hindre forfall som følge av jevn og normal slitasje. Forvaltningskostnader Driftskostnader Gj.snittlig vedlikehold per år Sum FDVkostnader Sum normerte FDVkostnader (Holte) Berg 237 1 337 451 2 025 4 005 Kalvskinnet 306 1 323 495 2 124 4 339 Lilleby 290 1 402 475 2 167 4 201 Singsaker 359 1 887 557 2 803 5 385 Bispehaugen 444 1 839 875 3 158 7 539 Okstad 108 748 194 1 050 1 787 Solbakken 118 803 205 1 126 1 877 Rye 182 1 149 334 1 665 3 076 Breidablikk 254 1 585 380 2 219 3 464 Utredningen viser at de faktiske FDV-kostnadene gjennomgående er lavere enn de normerte FDVkostnadene. En gjennomgang av kommunens regnskaper viser at kommunen i perioden 2001-2008 i gjennomsnitt har brukt 101 kroner pr km til vedlikehold. Dette er betydelig under normtallet på 239 kroner pr kvm til vedlikehold og utskiftinger. Det kan være en indikasjon på at skoleanleggene har et stort akkumulert vedlikeholdsbehov, og at dagens innsats er for lav i forhold til å opprettholde en akseptabel standard på skoleanleggene. Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 5

I utredningen er det også satt opp tall som viser de samlede utgifter til administrasjon av skolen, tilsynsvakt, energiutgifter med mer. Disse er skolebasert og vil summert med FDV-utgiftene representere innsparingspotensialet ved en eventuelle nedleggelse. Sum FDVkostnader Energi og administrasjon med mer, skolebasert Sum skolebaserte kostnader Berg 2 025 1 119 3 144 Kalvskinnet 2 124 2 031 4 155 Lilleby 2 167 1 394 3 562 Singsaker 2 803 1 244 4 046 Bispehaugen 3 158 1 394 4 552 Okstad 1 050 895 1 946 Solbakken 1 126 1 524 2 650 Rye 1 665 1 364 3 030 Breidablikk 2 219 1 047 3 267 Innsparingspotensialet ved endringer i skolestrukturen kan ikke bare vurderes i forhold til dagens FDVutgifter. Det må også vurderes i forhold til framtidige rehabiliteringsutgifter. Rådmannen har derfor vurdert hvor stort behovet for rehabiliteringer og funksjonstilspasninger vil være dersom dagens skolestruktur skal videreføres. I arbeidet med å anslå framtidige rehabiliteringskostnader har vi lagt til grunn at det skal gjennomføres et minimum av rehabiliteringer og investeringer ved Lilleby, Okstad, Rye og Breidablikk skole. Videre er det lagt til grunn at det skal gjennomføres større ombygninger/oppgraderinger/totalrenoveringer av Berg, Kalvskinnet, Singsaker, Bispehaugen og Solbakken skole i forhold til krav til funksjonalitet og teknisk standard. 4.3.Hvordan gjennomføre skolenedleggelse Når grenser endres eller skoler legges ned, er dette en smertefull prosess. Den mildeste måten å gjøre dette på er å utfase eksisterende grenser eller eksisterende skoleanlegg over år. Det betyr at de nye grensene bare praktiseres for de som skal begynne på skolen. Vi unngår å flytte enkeltelever ut fra sine grupper og over til andre skoler og grupper, når deres opprinnelige gruppe fremdeles består. For barnetrinnsskolene blir grensejusteringen da gjeldende for alle elever etter sju år, tilsvarende etter tre år på ungdomstrinnet. Ved skolenedleggelse vil en slik framgangsmåte være uheldig både faglig, arbeidsmiljømessig men også økonomisk i og med at hensikten er at bygget utfases som skole og kostnadene reduseres. Her må hele grupper gå over til andre skoler. Det betyr at eksisterende grupper splittes til flere skoler. Ved å legge ned små skoler vil det være praktisk mulig å flytte hele elevflokken over til de nye skolene. Ved å legge ned store skoler (elevtall>200) kreves det en større endring av opptaksområdet til den mottakende skolen og med tilhørende internflytting. Dette vil kunne skape uro i det mottakende miljøet, men er en del av de strukturendringene som blir nødvendig. I framstillingen er dette utdypet ved Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 6

gjennomgangen av hver enkelt skole. En full økonomisk effekt av en nedleggelse får kommunen først når hele anlegget tas ut av drift og realiseres. På det tidspunkt forsvinner FDV-utgiftene, investeringsbehov og en eventuell salgssum kan regnskapsføres. Det vil ta noe tid å gjennomføre salg av eiendom. Denne tiden kan utnyttes ved å la elever fortsatt ha tilhold i bygget, men underlagt administrasjonen på den skolen de fleste elevene skal over til. 5. VURDERING AV DE KONKRETE SKOLEANLEGGENE I høringsnotatet er hele kommunen gjennomgått ut fra eksisterende skolekapasitet i forhold til dagens elevtall. Under gjennomgangen er det pekt på forskjellige muligheter for å: spare areal på kort og lang sikt endre grenser slik at eksisterende arealer blir utnyttet best mulig eventuelt endre grenser for å klargjøre for nye skoleanlegg Rådmannen vil i fortsettelsen vurdere enkeltskolene for så å foreta en samlende konklusjon. 5.1. Sentrumssonen De skolene som er vurdert, strekker seg fra Ila til Strindheim og vurderingen er at en reduksjon i arealet kan gjennomføres ved eventuelt å legge ned små skoler og/eller en stor skole. Alle høringsuttalelsene viser til at det er viktig å beholde skolestrukturen i sentrumssonen som en motvekt mot den utviklingen som skjer i dag med hybler og en bosetning av godt voksne i leiligheter av familiestørrelse. I det videre arbeidet med nedleggingsalternativene blir det derfor et delmål å søke og beholde skoler slik at de er lett tilgjengelig for hele sentrumssonen. Vedlagte kart over skolenes beliggenhet viser at dette er mulig å gjennomføre i praksis. Berg skole Berg skole er bygd ut i flere etapper. Bygningsmassen må betraktes som uhensiktsmessig for dagens skoledrift. Skolegården er relativt liten, og det er ingen friområder med bane- og idrettsanlegg tilknyttet skoleanlegget. Det er samtidig mange hager og offentlige grøntstrukturer. Skolegården anses likevel som viktig for barn og unge i nærområdet, og ved en eventuell nedleggelse av skolen må krav til erstatningsarealer vurderes. Det er få nærmiljøtilbud på skolen ut over idrettslag og skolekorps. Blussuvoll skole har etter hvert blitt hovedbasen for skolekorpset, og det er naturlig at flere av nærmiljøaktivitene samles der. Sportsklubben Freidig har tilknytning til Berg skole, men har sin hovedbase i Freidig huset. Gymsalen er fullt belagt på kveldstid. Skolen har en normalkapasitet på 280 elever. Det er i dag 294 elever ved skolen. Skolen er en klasseromskole med små rom. De fleste rom er på 50 kvm eller arealer for 22-24 elever. Det vil være trangt for en eventuell rullestolbruker. I tillegg er det nivåforskjeller i anlegget. Skolen har behov for en omfattende rehabilitering med tilbygg for å øke arealene til en forskriftsmessig standard. Tomta er imidlertid så begrenset i størrelse at dette vil være en stor utfordring. Av skolene i sentrumssonen er det Berg skole som har behov for den mest omfattende rehabilitering. Skolen trenger en teknisk oppgradering. For å bedre funksjonaliteten i bygget trengs det store bygningsmessige inngrep. Det vil være nødvendig å gå inn og endre romstrukturer for å få etablert Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 7

funksjonelle garderober med toaletter og stellerom, elevarealer som kan romme mer enn 22 elever og en oppdeling til flere grupperom. Universell utforming av anlegget vil bli en stor utfordring. Erfaringstall fra Strindheim, Åsvang og Sverresborg skoler viser at slik rehabilitering ofte ligger opp mot eller til og med over nybyggpris. Tilbygget er i dag i svært dårlig bygningsmessig forfatning og må sannynligvis rives. Klasseromsarealene i dette bygget er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere. Selv om skolen har stort bruttoareal i dag vil det være nødvendig å øke arealet. Forutsatt at tilbygget kondemneres vil det være behov for 1500 kvm nybyggareal. Rehabiliteringskostnadene kan nærme seg en nybyggpris. Årskostnadskalkyler for et rehabilitert bygg og et nytt bygg kan forsterke at det vil være lønnsomt å bygge nytt. Uansett nedleggelse eller ikke bør det foretas grensejusteringer. Området sør for Dybdahls vei legges til Nardo skole. Deler av området nord for Kong Øysteins veg legges til Eberg skole. Ved en nedleggelse av Berg skole må opptaksområdet fordeles mellom Singsaker, Nardo, Eberg og Bispehaugen skoler. En nedleggelse av Berg skole krever også grensejusteringer mellom Eberg og Åsvang for å etablere plass for de nye elevene. Denne etablering tar noe tid og det er derfor nødvendig å overføre en større del av Berg til Singsaker og Bispehaugen. Fra høsten 2009 bør imidlertid hele området Moholt studentby flyttes til Åsvang skoles opptaksområde. Nedleggelse av Berg gir følgende grensejusteringer: - hele Moholt studentby tilhører Åsvang skoles opptaksområde fra 2009 - ny grense mellom Åsvang og Eberg blir Brøsetveien mot tidligere Omkjøringsveien da Omkjøringsveien kan krysses via planfrie kryssing - Områdene nært Eberg og som i første omgang blir plassert til Singsaker flyttes til Eberg etter hvert som det blir plass - de nord-østligste området flyttes til Bispehaugen sammen med de østligste områdene av Singsaker - de øvrige områder går til Singsaker skole Overgangsfasen kan løses ved at 6. og 7. klasse blir lokalisert ved Berg skole under administrasjon av Singsaker skole inntil bygget er solgt. Tidsmessig bør en slik periode gjøres kortest mulig. De trafikkmessige forholdene er beskrevet i utredningen. Det pekes her på en del vanskelige krysningspunkt mot Singsaker skole spesielt. Nåsituasjonen er ikke beskrevet i trafikkutredningen. Siden dagens skolegrense mellom Berg og Singsaker går langs Strindveien, like nedenfor tomtegrensen for Berg skole, vil de krysningspunktene som ikke fyller kriteriene for trygg krysning være de samme som flere elever ved Singsaker skole benytter i dag. Å legge ned Berg skole forutsetter at eiendommen selges. Erstatningsarealer for fritidsaktivitetene kan overføres både til Singsaker og Blussuvoll med unntak av aktiviteter knyttet til gymsalen. For denne typen arealer finnes det i dag ikke erstatningsarealer. Det foreligger ikke investeringsbehov ved Eberg skole da den er ny. Singsaker skole har imidlertid et krav om forbedrede garderober og inngangsparti som forsterkes ved økt elevtall. Det bør også vurderes om det kan finnes alternative arealer for barnehagen. Ved avvikling av skoler trengs det umiddelbart plass ved mottakende skole, mens grensejusteringer må gjennomføres med start ved elevenes første skoleår. Ved nedleggelse av Berg skole kan det bli plassproblemer første året. Dette kan som skissert ovenfor løses ved at de to øverste klassetrinn er igjen ved Berg skole under administrasjon fra Singsaker skole. Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 8

Bispehaugen skole Bispehaugen skole har en bygningsmasse som har høy antikvarisk verdi. Trebygningene er ikke godkjent for skolevirksomhet og har vært forutsatt ute av drift lenge. Det er forbundet med store kostnader å sette dem i forskriftsmessig stand. Kravet om totalrehabilitering av murbygget på hjørnet av Weidemanns vei og Nonnegata vil forsterkes ved økning av elevtallet. Skolegården er liten ved full kapasitetsutnyttelse av elevarealene. den er imidlertid sonedelt og gir tilbud om både ballspill og annen lek/opphold. Det er imidlertid brukbar tilgang på nærliggende friområder og idrettsanlegg. Skolegården anses som viktig for nærområdet. Det er åpen barnehage i skolelokalene på dagtid. En nedleggelse av skolen kan føre til stenging av denne. Skolen brukes mye som aktivitetsarena for voksne i bydelen, noe som bidrar til å bedre bomiljøet totalt. Bispehaugen er spesielt kjent for korpsvirksomheten både for barn og voksne. Rosenborg skole vil når den gjenåpnes være erstatningslokale for fritidsaktiviteten. Bispehaugen har kapasitet til å ta i mot 450 elever, men har i dag 244. Prognosene forutsetter at elevtallet vil ha en svak økning, men dette er et av de usikre områdene i byen fordi mange av familieleilighetene er bygd om til hybler. Befolkningssituasjonen i skolens opptaksområde kjennetegnes ved at det bor mange barn i området i det første leveåret. Ved skolestart velger flere andre skoleløsninger enn den kommunale grunnskolen slik at det bare er en tredjedel i som begynner ved Bispehaugen skole sammenliknet med fødselstallet i opptaksområdet. Det tidligere omtalte murbygget har et forskriftsbasert pålegg om heis og i tillegg brannkrav for 2. etasje. Hovedbygget har et mer begrenset rehabiliteringsbehov. Dagens opptaksområde er begrenset til Nidelva, Kristiansten festning, Tyholtveien Kuhaugen, Statsing. Dahls gt og Innherredsveien. opptaksområdet har grense mot Kalvskinnet, Singsaker, Strindheim og Lilleby skoler. Hvis Bispehaugen skole skal bestå, er det nødvendig å utvide opptaksområdet. Det er mest naturlig at dette skjer mot Singsaker/Berg i Tyholtområdet. Andre løsninger vil ha store trafikkmessige ulemper. Ved en nedleggelse av Bispehaugen skole fordeles opptaksområdet mellom Singsaker og Lilleby skoler. Singsaker vil ha umiddelbar kapasitet mens Lilleby må rydde ved å finne alternativer til enten helsestasjonen eller Dagskolen. Dette gir følgende grensejusteringer: - elever som bor vest og sør for Bispehaugen skole går til Singsaker - elever som bor nord og øst for Bispehaugen går til Lilleby Ved en nedleggelse av Bispehaugen skole vil elever bosatt øst i kretsen få en klart lengre skolevei til Lilleby skole. Innherredsveien er en betydelig barriere, selv om krysning kan skje planfritt eller ved signalregulerte fotgjengeroverganger. I retning mot Singsaker vil skoleveien neppe oppfattes som særlig mer vanskelig enn i dagens situasjon. Hvis Bispehaugen skole legges ned, så er det under forutsetning av at skoleanlegget skal selges. I dag brukes det uforholdsmessig store summer på å holde en stor bygningmasse i drift. Det er ikke knyttet ekstra investeringsmidler til en flytting av elever fra Bispehaugen skole mot Lilleby skole. Dagens leietakere må vike plass for en utvidet skolevirksomhet. Husleieutgiftene for den virksomheten som må flytte ut blir da synliggjort. Utgiftene skal imidlertid allerede ligge i internregnskapet. Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 9

Kalvskinnet skole Hovedbygget ved Kalvskinnet skole er byens eldste fungerende skolebygning. Bygget er av særlig høy antikvarisk verdi og ble totalrehabilitert i 1984. Skolen har en liten skolegård med en begrenset opparbeiding. Skolegården anses som viktig for bosatte barn i skolealder i nærområdet. Skoleanlegget rommer i dag en grunnskole for 91 elever og Birralee International school med sitt barnetrinn med 135 elever og førskoletilbud med 50 barn. De to enheter samarbeider nært om pedagogiske og kulturelle aktiviter både i og utenfor skoletiden. Skoleanlegget brukes også aktivt av Trondheim kommunale musikk og kulturskole (TKMK) på ettermiddags- og kveldstid. Kalvskinnet skole er den skolen TKMK bruker mest. Skoleanlegget har en gymsal som leies ut til barne- og ungdomsidrett på hverdagene. Kommunen har en leiekontrakt med Birralee som også omfatter at kommunen leier tilbake deler av arealer på kveldstid for videreleie til TKMK. I opptaksområdet bor det i dag i underkant av 140 6-12 åringer hvorav bare 91 går på Kalvskinnet skole. Det forventes en svak vekst i barnetallet i området. Skolens normalkapasitet er 280 elever, men elevtallet kan ikke overstige 140 før Birralee må redusere sitt elevtall. Skoleanlegget har behov for en oppgradering ut fra forskriftspålegg både i forhold til lov om miljørettet helsevern og i forhold til arbeidsmiljøloven. Det er planlagt et rehabiliteringsprosjekt for den delen av bygningen hvor kommunen har grunnskoledrift. Dette prosjektet alene er kostnadsberegnet til 20 mill kr. Overføres disse tallene til den utleide delen vil en totalrehabilitering av hele anlegget koste minimum 60 mill kr. Gjennomføres en slik totalrehabilitering også for Birralee må det gjennomføres en husleieregulering. Dagens opptaksområde for skolen er begrenset av Stavne-Leangenbanen i sør, Nidelva fram mot Skansen i vest, Trondheimsfjorden i nord og Nidelva til Elgeseter bro/elgeseter gt i øst. Opptaksområdet grenser mot Åsveien, Ila, Bispehaugen, Singsaker og Nardo skoler. Ved en nedleggelse må opptaksområdet fordeles mellom Ila, Nardo og Bispehaugen skoler. Singsaker skole vurderes å være et dårligere alternativ, først og fremst på grunn av Elgeseter gt som er en stor barriere. Åsveien skole vurderes som uaktuell. Opptaksområdet blir da: - Området sør for St.Olavs Hospital blir lagt til Nardo skole - området nord St.Olavs Hospital blir lagt til Ila skole - Midtbyen vest for Prinsens gt legges til Ila skole - Midtbyen øst for Prinsensgt legges til Bispehaugen skole. Spesielt de sørlige delene av dagens krets kan gi trafikkmessige utfordringer. I dag blir skoleveien for elever i 1. og 2. trinn som bor på Nardosiden av Stavne-Leangenbanen skyss til Nardo skole underlagt individuell vurdering om transport til skolen. Dette må i fortsettelsen også gjelde elevene på 1. og 2. trinn som overføres Nardo skole fra det tilgrensende området. For eldre elever er ordinær kollektivtransport fra Elgeseter gate til Nardo skole en akseptabel løsning. Kollektivdekningen er meget god og skoleveien fra bussholdeplassen til Nardo skole anses som meget trygg. Ellers er skoleveien gitt en spesiell utredning. Situasjonen ved Kalvskinnet skole er spesiell på grunn av at flere elever som er bosatt i området har valgt andre løsninger for sin skolegang. Det antas at de fleste i denne gruppen har valgt Birralee, og også mange har bosatt seg i kretsen av den grunn. For de elevene som i dag går ved Kalvskinnet skole, kan det i en overgangsperiode for alle de som måtte ønske det være plass ved Ila skole innenfor dagens normalkapasitet. På lengre sikt vil det imidlertid være Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 10

riktig å praktisere de foreslåtte grenser for de elever som bruker den kommunale grunnskolen. Skolen har som nevnt en liten skolegård med begrenset opparbeiding. Skolegården har ikke tilgrensende friområder, men brukbar tilgang på nærliggende friområder og idrettsanlegg. I og med at skolen ligger i bykjernen er det lite utvendige oppholdsarealer knyttet til boligene. Det må derfor vurderes krav til erstatningsarealer ved en eventuell nedlegging av skolen. Nedleggelse av Kalvskinnet skole har konsekvenser for andre leietakere i bygget. Det bør vurderes om bygget skal selges eller leies ut ved en langsiktig leiekontrakt. Ved langsiktig utleie må det være en forutsetning at leietaker tar alt ansvar for drift og vedlikehold av bygningen. Salg eller utleie til Birralee International School kan bidra til å sikre videre drift av denne friskolen, som har stor betydning for Trondheim som universitetsby. I sin høringsuttalelse peker Birralee skole på dette som en ønsket løsning. Med en slik løsning bevares dette tradisjonsrike anlegget som skole, og kravet om å beholde lekearealet for nærmiljøet vil også være løst. Ila skole vil være den mottakende skole som tar i mot flest elever fra Kalvskinnet skole ved en nedleggelse. Ved en full utnyttelse av elevkapasiteten i bygningsmassen, får Ila skole et meget knapt uteareal i forhold til elevmassen. Tilgjengelig uteareal reduseres fra 10 kvm pr elev med dagens elevtall til 7 kvm. Dette er vesentlig lavere enn andre skoler, men like stort som dagens tall for Kalvskinnet skole. Ila skole er rehabilitert i 2005, men uteområdet ble ikke oppgradert. Det er ikke tilgjengelige arealer for utvidelse av skolegården. Ved økt bruk og belastning, bør det derfor vurderes større grad av opparbeiding. Samtidig utgjør Ila-parken en ressurs for skolen. Ut over en slik vurdering er det ikke nødvendig å foreta investeringer i Ila skole. Lilleby skole Lilleby skole ble åpnet i 1911. Bygningen er verneverdig som kulturminne av lokal verdi. Det er i de siste årene brukt ca 15 mill kr for å oppruste bygget. Innenfor anlegget er det i dag grunnskole på barnetrinnet og dagskole, tiltak innenfor barne- og familietjenesten med stor helsestasjon, tilbud for førskolebarn. Skolegården er av god størrelse, sonedelt med variert opparbeidelse med tilgrensende grøntområder og må derfor anses som godt egnet for skolebarn både i og utenfor skoletiden. Bygningsmassen med uteområdet er godt utnyttet. Det er også høy aktivitet på området etter skoletid. Lademoen bydel skiller seg ut ved at mesteparten av aktivitetene i nærmiljøet foregår på Lilleby skole. Stor del av aktiviteten er en dugnad mellom lokale krefter og kommunen rettet mot barn og ungdom i området. Skolen har en normalkapasitet på 175 elever innenfor det arealet som i dag brukes som barneskole. Elevtallet er 123 elever. Elevsituasjonen kjennetegnes ved at det fødes mange barn i skolekretsen men bare mellom 30 og 50 prosent av disse begynner på skolen i 1.klasse. Denne skolen er også en klasseromsskole med små rom, ca 50 kvm, men med elevtall lavere enn 20 på de fleste klassetrinn oppfylles forskriftsbestemmelsene. Dagens opptaksområde strekker seg fra Ladebekken (gjenlagt) i nord, sjøen og elveutløpet i vest, Innherredsveien og St.ing.Dahls gt i sør og Kuhaugen, Innherredsveien og Thonning Owesens gt i øst. I kommuneplanens arealdel er det satt av betydelige arealer til nye boliger innefor Lade og Lillebys Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 11

opptaksområde. Dette byomformingsområdet var således kjent på forhånd, men gjennom høringsrunden er omfattende utbygging av området rundt det gamle smelteverket blitt tydeliggjort. Totalt planlegges det opp mo flere tusen leiligheter. Dersom det lykkes planleggerne og utbyggerne å utforme et område som blir attraktivt for barnefamilier, vil dette på sikt kunne føre til en betydelig elevtallsvekst. Skolekapasiteten i dette området kan dermed på sikt bli satt under press, noe som gjør nedlegging av Lilleby skole mindre aktuelt. Når boligprosjektene etter hvert begynner å få sin utforming mot slutten av det neste tiåret, bør situasjonen for Lade og Lilleby vurderes ut fra den nye situasjonen. Singsaker skole Skolen ble totalrehabilitert ved gjenåpningen i 1996. Skolebyggene har høy antikvarisk verdi. Det er en barnehage i et separat bygg. Skolegården er godt opparbeidet med brukbar størrelse for både dagens elevtall og en maksimal kapasitetsutnyttelse. Uteområdet er noe utsatt for trafikkstøy. Det ligger ikke bane og idrettsanlegg som en del av skoleanlegget, men brukbar tilgang av ballbaner på nærliggende friområder. Skolegården er viktig som kvartalslekeplass for nærområdet. Skolen er godt tilrettelagt for alle elever. Skoleanlegget benyttes av mange ulike aktører i og utenfor bydelen. Trond IL og Sportsklubben Rapp må benytte andre lokaler om skolen legges ned. TKMK er en stor bruker av lokalene på ettermiddag og kveldstid. Skolebygget har en kapasitet til å ta i mot 400 elever, men har i dag 275 elever. Prognosene forutsetter at elevtallet i opptaksområdet er stabilt opp mot 2018. Kapasiteten kan forbedres dersom barnehagelokalene tas i bruk til skoleformål. Disse arealene vil være tilstrekkelig for både skoleareal og SFO for førstetrinnet. Barnehagedekningen i området er god, men plasstilbudet må erstattes, fortrinnsvis i områder med lav dekning. Barnehagens uteareal er opparbeidet og vil også være et viktig tilskudd til skolegården. I høringsuttalelser pekes det imidlertid på et viktig samarbeid mellom barnehagen og skolen. Skoletomta har også kapasitet til et tilbygg. Dette har antikvariske utfordringer og i den videre vurdering er dette ikke tatt med. Skolen har ingen forskriftsbaserte pålegg eller pålegg knyttet til universell utforming. Investeringsbehovet er knyttet til en elevtallsvekst og ønsket om å forbedre inngangspartier og garderobeforhold. I totalsummen for investeringer er det også tatt med en tilbakeføring av barnehagen til skoleformål, mens eventuell erstatning for barnehageplassene ikke er vurdert. Ønsket om å forbedre inngangspartiet og garderober har kommet fram tidligere, og det er naturlig å tro at det vil forsterke seg. Dagens opptaksområde for skolen er begrenset av Stavne-Leangenbanen i sør, Strindveien i sør-øst/øst fram mot Tyholtveien og området nord for Tyholtveien. Nordgrensen går langs Tyholtveien, Kristiansten festning og Nidelva. Opptaksområdet grenser mot Kalvskinnet, Nardo, Berg, Strindheim og Bispehaugen. Uansett om Singsaker legges ned eller ikke er det behov for justeringer av opptaksområdet. Området sør for Gløshaugen bør gå til Nardo skole. Området nord for Tyholtveien ovenfor Henrik Mathisens vei bør gå til Bispehaugen skole. Ved en nedleggelse av Singsaker skole blir opptaksområdet fordelt slik: - Berg skole mottar de elever som bor mellom Berg skole og Eidsvolls gt - dette krever at områder i Berg skolekrets overføres til Eberg skole - de øvrige elevene fordeles mellom Kalvskinnet og Bispehaugen skoler da Bispehaugen skole ikke har plass til hele den resterende gruppen. Trafikkmessig bør Bispehaugen i dette alternativet ta så mange elever som mulig, men da det ikke er plass Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 12

for alle må en del gå til Kalvskinnet. Dette betyr at det vil være svært vanskelig å legge ned både Singsaker og Kalvskinnet skoler samtidig. Elever som overføres fra Singsaker til Bispehaugen vil møte krysningspunkter som oppfattes som problematiske. For elever som overføres til Kalvskinnet vil skoleveien gå langs veier som er tungt trafikkert. Siden veibanen må krysses flere ganger, er det sannsynlig at skoleveien vil oppfattes mer problematisk enn i dag. Hvis Singsaker skole legges ned, så er det under forutsetning av at skoleanlegget skal selges. Det betyr sannsynligvis at barnehagen må flyttes og plasskapasiteten må erstattes. Videre er det betydelig aktivitet i bygget som det må ved en nedleggelse må finnes erstatningsarealer for. Mottakende skoler er Berg, Bispehaugen og Kalvskinnet. Den investeringsmessige situasjonen ved Berg skole er beskrevet ovenfor. Skal Singsaker skole legges ned, må sannsynligvis denne skolen bare fases ut over en seksårsperiode. Bispehaugen kan ta i mot elevene fra høsten 2009. Det vil imidlertid være avhengig av at heis og noe tilpasning for elever med nedsatt funksjonsevne. For at Kalvskinnet skulle kunne ta imot elever fra Singsaker vil de måtte få tilbake noen av lokalene som Birralee i dag leier. Videre må skolen da Kalvskinnet rehabiliteres på grunn av mange forskriftsmessige mangler. 5.2. ENKELTVISE ANLEGG Solbakken skole Solbakken skole var ny skole i 1977. Den er bygd ut fra prinsippet åpen skole. På grunn av arealmangel er bygningsmassen supplert med en paviljong. Ved anlegget er det planlagt ytterligere etablering av paviljonger. Anlegget har behov for modernisering og oppussing. Det er i hovedsak den tekniske infrastruktur som må rehabiliteres og tilrettelegging for universell utforming. Skolen ligger i et område omkranset av skog og grøntområder. I sør grenser området mot Jonsvannsveien. Stort uteområde med asfaltert skolegård og opparbeidede lekesoner. Arealer for ballidretter og ballbinge. Mange av disse tiltakene er bygd opp ved dugnad og i samarbeid med idrettslaget. Skolen har i en normalkapasitet på 120 elever. Elevtallet er i dag 150 elever. Elevtallsvekst og arbeidsmiljøkrav er bakgrunnen for paviljongetableringen. Solbakken skole er opprinnelig en grendaskole for området rundt Jonsvatnet, men ut over idrettsbanen er ikke skolen samlokalisert med andre fellesfunksjoner for dette området. Høringsuttalelsene er imidlertid tydelige på dette forholdet, ikke minst betydningen for kultur og idrettsaktivitet. Vikåsenutbyggingen, som ga en kraftig vekst i elevtallet før Vikåsen skole ble etablert, og senere utbyggingen i Fortunalia, har medført et elevtall på Solbakken som ligger over kapasitetsgrensen. Fra Fortunalia og Vikåsen er det etablert gode gang- og sykkelveier til skolen. Dette gir elevene fra disse områdene en trygg skolevei. De øvrige elevene har drosjetransport til skolen. Vurderingen av skolestrukturen i området må ta hensyn til en fortsatt betydelig boligbygging i Fortunalia, men begrenset byggeaktivitet og sannsynligvis nedgang i barnetallet i området mot Vikåsen. Dette vil på sikt uansett kreve nye skolearealer samlet sett. Dette kan enten skje som tilbygg til Solbakken skole eller ved en ny barneskole i Dragvollområdet, dersom dette utvikles som et stort utbyggingsområde. Slik Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 13

situasjonen er i dag er elevtallet ved Vikåsen skole på vei nedover. Vikåsen skole kan være et alternativ for elevene i Jonsvannsområdet. Flere av disse har allerede skoleskyss. Vikåsen skole har i dag 486 elever og er bygd for 580 elever. Det bor i dag 34 ettåringer i Vikåsen skolekrets. Boligutviklingen i hele området fra Vikåsen via Solbakken til Åsvang skole vil bestemme behovet for endelig skolekapasitet. Her vil spesielt utviklingen på Dragvollområdet spille en betydelig rolle i og med at det er naturlig å se Fortunalia i denne sammenheng ikke minst når det gjelder skoletilknytning på ungdomstrinnet. Okstad skole Okstad skole var ny 1-4 skole i forbindelse med seksårsreformen i 1997. Skolen har fungert som en grendaskole og har alltid hatt god plass. Kapasiteten har aldri vært utnyttet mer enn 70 prosent. Elevene flytter til Sjetne skole i 5. klasse. Skolen ble opprinnelig bygd for 200 elever, men er senere nedjustert til 160 elever på grunn av forskriftskrav. I dag har skolen 97 elever. Skolen har et godt uteområde, men solinnfallet begrenses noe på grunn av åsryggen og tettskog sør for skolen. Skolegården har høy grad av opparbeiding og grenser mot ballplass. Okstad skole må vurderes mot Sjetne skole. Sjetne skole er 1-10 skole. Den har et nytt bygg for de minste på barnetrinnet. Nyrehabilitert bygg for mellomtrinnet og de ansatte. Ungdomstrinnet er lokalisert i paviljonger. Det samme gjelder spesialrommene. Det er ikke mulig å endre Okstad skoles videre eksistens før det foreligger konkrete rehabiliteringsplaner for Sjetne skole. Denne vurderingen av Sjetne hører sammen med en videre prioritering av rehabiliteringsprosjektene. Breidablikk skole Skolen ble nyrehabilitert i 2005. Bygget rommer i dag grunnskole for nærmiljøet, helsestasjon og lokaler for en gruppe sterkt funksjonshemmede elever. Denne gruppen holder til i den gamle vaktmesterboligen, og i dag er det to elever i denne gruppen. Parallelt med rehabiliteringen skulle det utvikles en ny reguleringsplan for området. I reguleringsplanen skulle det innarbeides erstatningslokaler for samfunnshuset som er vurdert som kondemnabelt. Erstatningslokalene skulle inneholde arealer for kroppsaktiviteter og musikkrom samtidig som det skulle ha fasiliteter for nærmiljøvirksomheten. Reguleringsplanen er ikke gjennomført så skolen mangler derfor disse arealene. På østsiden av skolen ligger et større idretts- og friområde med ballbaner og grøntanlegg. Mellomtrinnet har utganger mot dette anlegget. Vest for skolen er det en asfaltert plass, sonedelt, opparbeidet med lekeutstyr. uteområdet for skolen må vurderes som godt egnet. I skolebruksplanen i 2002 ble ungdomstrinnet flyttet til Åsheim ungdomsskole. Siden Breidablikk skole var en av de ikke-godkjente skolene i 2002, ble den rehabilitert i 2005. Det er investert 25 mill kr i skolebygget med uteareal. Skolen ble da dimensjonert for 245 elever eller 35 pr årstrinn. I dag er det 276 elever ved skolen. Skolen har etter 2002 tatt inn alle elevene fra Stabbursmoens opptaksområde som har søkt skolen. Breidablikk skole er en del av en skolestruktur med rommelige forhold på barnetrinnet. Skolene fra Kolstad i nord til Kattem i sør har samlet sett overkapasitet på arealer i forhold til dagens elevtall. Skolekapasiteten vil bli påvirket av planlagt boligbygging i Kattem-området, ellers er det ingen tunge Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 14

boligprosjekt på gang i disse områdene. Breidablikk skole med Sandmoenområdet øst for E6 og gode gangveiforbindelser mot Tillerbyen kan også knyttes opp mot Tillerbyen. Alternativene for å finne en mest mulig kostnadseffektiv skolestruktur krever ytterligere vurderinger. Med området Heimdal vest med nedgang i elevtallet og området Tillerbyen som har en sterk vekst, er det vanskelig å finne endelige løsninger. Breidablikk skole er også tidligere blitt vurdert i forhold til nedlegging og dette vurderes å være en stor belastning. Rye skole Rye skole ble oppført i 1980 og bygd som en åpen skole kombinert med samfunnshus. Skolen har hatt ansvar for driften av samfunnshuset. Skolen fikk et tilbygg i forbindelse med seksårsreformen i 1997. Skolen anses å være i bra stand med få forskriftsmessige teknisk krav knyttet til bygningsmassen. Skolen utgjør i dag en del av et bygdesentrum. Hovedbebyggelsen er lokalisert nordvest for skolen, men er ellers preget av spredt gårds- og boligbebyggelse. Flere elever har med denne bakgrunn krav om skoleskyss. Rye er et område som i byutviklings-sammenheng planlegges utviklet med flere boliger. Nye områder med bebyggelse er avsatt i kommuneplanens arealdel. Skolen ligger ved siden av en barnehage. Det offentlige friområdet er en del av skolegården. På den delen av skolegården som er asfaltert er det opparbeidet en hensiktmessig soneinndeling med lekeutstyr. Tett inn til skolen ligger det en kunstgressbane. Rye skole fungerer som et samfunnshus for både barn og voksne. Å legge ned skolen vil ha konsekvenser for de mange etablerte aktivitetene som i dag er knyttet til anlegget. I høringsuttalelsen poengteres det at anlegget virker samlende for bygdesamfunnet. Rye skole er bygget for 175 elever. Den har i dag 141 elever. Folkeregistertallene tilsier en elevtallsnedgang de nærmeste årene dersom det ikke skjer tilflytting. Årskull på under 15 elever kan bli det normale. En feltutbygging kan komme og vil da gi elevtallsvekst. Bakgrunnen for at denne skolen er nevnt spesielt i høringsnotatet, er at det skal bygges ny skole på Spongdal. Vedtatte forutsetninger for planlegging er at Rye, Spongdal og Nypvang skal være egne barneskoler, mens ungdomstrinnet samles på Spongdal. Med det lave elevtallet på to av barneskolene er det likevel naturlig å vurdere en sammenslåing. 6. KONKLUSJON 6.1. En struktur med skoler i buer rundt sentrum Rådmannen er opptatt av at den framtidige skolestrukturen skal underbygge vedtatte strategier om at byen skal bygges innover gjennom fortetting, og at bydelene skal ha et allsidig bomiljø med service, kultur og tjenester. Dette er strategier som de siste årene er blitt utfordret gjennom rask endring av befolkningssammensetningen og omfattende etablering av svært små leiligheter i sentrumssonen. Det har vært de godt voksne som har hatt råd til å kjøpe leiligheter av familiestørrelse i og rundt sentrum, mens barnefamiliene har flyttet ut fra sentrum. Antall barn er ganske stabilt, mens andelen ungdom i alderen 18 35 år er sterkt økende. I de fleste høringsuttalelsene pekes det på viktigheten av å beholde skoler og tilhørende nærmiljøtilbud i sentrumssonen, som en motvekt mot denne utviklingen. Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 15

Figuren under viser utsnitt av byplankartet med skoler som er lokalisert i og rundt sentrumsområdene i Trondheim. Her er det illustrert hvordan skolene Ila, Singsaker, Bispehaugen og Lilleby danner en indre bue rundt den gamle bykjernen fra vest mot øst. Avstandene er relativt like mellom skolene, selv om det også er betydelige barrierer mellom dem. Kalvskinnet skole ligger innenfor denne buen, i den gamle bykjernen. Videre viser kartfiguren en bue nr to bestående av skolene fra Åsveien i vest, via Nardo, Eberg, Strindheim og til Lade skole i øst. Også mellom disse skolene er det relativ jevn avstand mellom skolene innbyrdes og i forhold til den indre buen. Berg skole ligger mer inneklemt i et boligområde i sonen mellom disse to buene, samtidig som det er spesielt kort avstand til naboskolen Singsaker i den indre buen. Etter rådmannens vurdering vil en slik struktur som her er illustrert, kunne utgjøre en framtidsrettet løsning for sentrumsområdene. Dersom nedgangen av elevtallet i sentrumsområdene fortsetter, kan elevkapasiteten i den indre buen utnyttes ved at opptaksgrensene flyttes utover fra sentrum. Dersom den ønskede utviklingen skulle komme, med bredere befolkningssammensetning og flere barn i sentrumsområdene, kan opptaksgrensene igjen flyttes innover mot sentrum. Foreliggende elevtallsprognoser viser at dette er en struktur som er robust og som kan ha kapasitet nok, selv med effektivisering av dagens skolearealer gjennom nedlegging av Kalvskinnet og Berg skoler. Nedlegging av andre skoler enn disse to i den indre buen, vil gi større utslag i lengden på de nye skoleveiene. Det er også i dag utfordringer i sentrumssonen når det gjelder skolevei og trafikk. Mest utfordrende ved denne forslåtte strukturendringen er det nok for barn bosatt sør for St. Olavs hospital, mellom Nidelva og Holtermannsveien. Disse har lang skolevei til Kalvskinnet i dag, og vil ved overføring til Nardo skole også måtte forsere svært trafikkerte veger. Skoleveien vil imidlertid bli over 2 km, og elevene vil ha rett på skoleskyss. I utredningen er det pekt på den store boligbyggingen som planlegges i området Lilleby/Lade. Omfattende byomformingsprosjekt med potensial for flere tusen boenheter gjør at det ikke vil være tilrådelig å vurdere skolenedleggelse i dette området nå. Det er knyttet stor usikkerhet rundt boligtyper og boligstørrelser på nåværende stadium av planleggingen. Lykkes planleggingen slik at det kommer barnefamilier til disse nye boligene, kan ikke dagens skolekapasitet i området reduseres. Rådmannen vurderer også at denne skolen har en helt spesiell rolle i forhold til fritids- og nærmiljøaktiviteter i området. Rådmannen foreslår å beholde Lilleby skole nå og vurdere situasjonen på nytt når boligbyggingen er mer konkretisert. Kalvskinnet skole har en bygningsmasse som er dimensjonert for 240 elever, Hvis vi ser bort fra det arealet som er utleid til Birralee, har de kapasitet til 140 elever, men har i dag bare 91 elever. Kostnadene til bygningsmessige utgifter er relativt sett store. Kalvskinnet skole står overfor en omfattende rehabilitering som er kostnadsberegnet til 20 mill kr. Utvides denne til å omfatte også Birralee er kostnaden 60 mill kr. 20 mill kr kan overføres andre prosjekt. Det er andre skoler i akseptabel avstand til der elevene bor. Skoleanlegget spiller en viktig rolle for aktiviteter etter skoletid og dette må søkes ivaretatt i andre lokaler. Rådmannen foreslår ut i fra en totalvurdering å legge ned Kalvskinnet skole fra høsten 2009. Det må inngås forhandlinger med stiftelsen Birralee International School om enten en langtids leiekontrakt hvor leietaker får ansvar for drift og vedlikehold av bygningen eller en salgskontrakt med tilbakekjøpsrett. Saksfremlegg - arkivsak 08/36412 16