Arealpolitiske retningslinjer 2008-2011 jfr. Fylkesplanens kapittel 6
Arealpolitiske retningslinjer 1 Arealpolitikk for Nordland Politikk for arealforvaltning i Nordland er basert på gjeldende lov- og regelverk, samt nasjonale og regionale føringer. Kapitlet gir retningslinjer for viktige politikkområder og planmessig bruk og vern av arealene på alle nivå i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for å samordne arealpolitikken på regionalt nivå. Plan- og bygningslovens 19-1: «I fylkesplanen skal det også fastlegges retningslinjer for bruken av arealer og naturressurser i fylket når det gjelder spørsmål som får vesentlige virkninger ut over grensene for en kommune eller som den enkelte kommune ikke kan løse innenfor sitt område og som må ses i sammenheng for flere kommuner.» Kapitlet består av mål, strategier og arealpolitiske retningslinjer. Retningslinjene er utarbeidet i samarbeid mellom regionale statsetater og fylkeskommunen, og er forpliktende innenfor dette samarbeidet. Retningslinjene gir fylkeskommunen og statlige etater grunnlag for å fremme innsigelser. I myndighetsutøvelse skal fylkesplanen brukes som et verktøy for å oppnå regional tilpassing. 2 Mål for arealforvaltningen Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. Hensynet til biologisk mangfold og naturens tåleevne skal ligge til grunn for all arealforvaltning. Arealbruken skal skje etter en avveining mellom nærings-, friluftslivs- og miljøinteresser. Gjennom samordning av arealpolitikken skal Nordlands arealer forvaltes slik at natur- og kulturmiljøer, landskap og viktige kvaliteter i omgivelsene blir ivaretatt i hele fylket. 2
3 Strategier og areal politiske retningslinjer for Nordland I det etterfølgende gis strategier og konkrete retningslinjer for planlegging og enkeltsaksbehandling. 3.1 Planlegging Strategier: Arealforvaltningen i Nordland skal skje på grunnlag av helhetlige arealplaner som gir forutsigbarhet og langsiktighet i bruk og vern av arealer, og som reduserer antallet dispensasjoner. Alle kommuner i Nordland skal ha oppdaterte og helhetlige kommuneplaner. For å oppnå eierskap og aktiv bruk av disse i plan og enkeltsaker skal kommuneplanene være tilpasset den enkelte kommunes situasjon. Styringsretten over kommunens arealer Kommunestyret er arealplanmyndighet. Kommunestyret skal gi nødvendige føringer og forutsigbarhet for arealbruken/arealforvaltningen i kommunen. Kommunen sikrer seg styringsretten over sine arealer ved å vedta arealplaner i hht. plan- og bygningsloven. For arealer som ikke er avklart (uplanlagte områder) i kommuneplanens arealdel (land og sjø) eller i reguleringsplan/ bebyggelsesplan, vil det være særlovgivningen som bestemmer arealbruken i kommunen. Kommunene oppfordres til å bruke «Planstandard for Nordland» ved utarbeiding av alle planer og tiltak. Kommunene oppfordres til å samarbeide om planlegging for å utnytte felles kompetanse, og for områder der det er felles grenser og interesser. Dette gjelder særlig for sjøarealer og store sammenhengende utmarks- og friluftslivsområder. Planleggingen skal bygge på en tematisk kartlegging av kvaliteter, interesser og behov i områdene og en avveining mellom disse. Ved plan- og enkeltsaksbehandling skal konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn dokumenteres og vurderes. Gjennom arealplanleggingen og enkeltsaksbehandling skal trusler mot liv, helse, miljø og viktige samfunnsfunksjoner forebygges slik at vi bygger et tryggere og mer robust samfunn. Det skal legges opp til effektiv arealbruk for å spare arealer og redusere transportbehovet. 3
Ved boliger, skoler og barnehager skal det være god adgang til trygg ferdsel, lek og annen aktivitet i en variert og sammenhengende grønnstruktur med gode forbindelser til omkringliggende naturområder. Ved planlegging av boligområder, skal det sikres arealer til nødvendig servicefunksjoner. Ved planlegging av flere tiltak (inkl. vern) innenfor samme geografiske område, skal sumvirkninger sees i sammenheng og dokumenteres. Det skal legges vekt på høy estetisk standard ved planlegging av fysiske tiltak. Nordland fylkeskommune skal være i fremste rekke i GIS- arbeidet. GIS skal integreres i fylkeskommunens organisasjon, som et verktøy for analyse, forvaltning og planlegging. Kommunene oppfordres til å ta i bruk GIS i plan- og enkeltsaksbehandling. Retningslinjer: 1.1 Kommunene skal utarbeide helhetlige arealplaner og legge disse til grunn for sin arealforvaltning. 1.2 I bestemmelser til overordnede arealplaner må det fastsettes areal- og funksjonskrav for lekeområder Tematisk kartlegging Tematisk kartlegging er et effektivt verktøy for å klargjøre og dokumentere interesser. Ved å sammenholde ulike tema for et område vil man være i stand til å vurdere konsekvensene av en bestemt arealbruk. Ulike instanser, lokalt, regionalt og nasjonalt har ansvar for å gjøre sine interesser/tema tilgjengelig. ROS analyser Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) er en metode for å avdekke risiko- og faremomenter, og for å avdekke sårbarhet dersom samfunnsviktige funksjoner svikter. For søknad om dispensasjon skal søker/ tiltakshaver angi «særlige grunner». En dispensasjonssak skal være unik i den forstand at den ikke skal skape presedens og føre til «uthuling» av vedtatte planer. Kommunen skal vurdere om det foreligger «særlige grunner». Når det foreligger «særlige grunner» kan kommunen gi dispensasjon dersom kommunen etter en avveining av interessene som er knyttet til området, finner at det ikke er overvekt av negative konsekvenser ved å gi en dispensasjon. Planstandard for Nordland utdyper kravene ved dispensasjonssaker. 4
som grunnlag for detaljplanlegging og enkeltsaks behand ling. 1.3 Hyttebygging skal styres mot planlagte hyttefelt og arealer vist som LNF-områder for spredt utbygging i kommuneplanens arealdel. Hytter skal primært lokaliseres i gangavstand til vinterbrøyta vei. 1.4 Estetiske hensyn skal være vektlagt og dokumentert i planlegging og ved utbygging. Avbøtende tiltak skal være synliggjort i alle saker. Følgende problemstillinger bør vurderes i forbindelse med helse og tilgjengelighet: Hvilke problemstillinger er relevante for kommunen? Alternativer med store negative eller positive konsekvenser på helse og tilgjengelighet bør inngå i utredningen. Relevante utredningstemaer i forhold til konsekvenser for helse og tilgjengelighet bør spesifiseres. Analyser bør bygge på relevante bakgrunnsdata som kommunehelseprofiler og støykart, og benytte ROSanalyser og kost-nytte etc. I arbeidet med arealplaner må det vurderes hvordan positive og negative faktorer fordeler seg i befolkningen, både eksisterende forhold og framtidig antatt utvikling. 1.5 Samfunnssikkerhet skal vurderes i helhetlig kommuneplan. I all samfunnsplanlegging skal det redegjøres for hvordan risiko- og sårbarhetsforhold er vurdert og ivaretatt i planforslaget, og dette må synliggjøres tydelig i plandokumentene. Kommunene må utvise en bevisst holdning til slike spørsmål. 5
3.2 Brukermedvirkning og tilpasning Strategier: Alle planer bør påpeke og vurdere spesielle forhold som kan ha konsekvenser for helse og tilgjengelighet for alle/universell utforming. Barn og unges interesser skal være en av premissleverandørene i kommunens plan- og enkeltsaksbehandling. Retningslinjer: 2.1 Gjennom brukermedvirkning skal Tilgjengelighet for alle/universell utforming legges til grunn for utforming av offentlige og publikumsrettede bygg og tilrettelagte uteområder, enkelte friluftsområder, boliger, arbeidsplasser og adkomsten til transportmidler. 2.2 Tidlig i prosessen må det avklares hvilke grupper det er viktig å informere og trekke aktivt inn. Hvordan de enkelte grupper involveres skal være synliggjort. 2.3 Det skal legges opp til aktiv brukermedvirkning av barn og unge, og deres interesser skal være synliggjort i plan. 3.3 Byer og tettsteder Strategier: Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennlig transport og gode, tilgjengelige utearealer. Ved fortetting skal det legges til rette for høy kvalitet. Utbygging av boligområder og arbeidsplasser skal i hovedsak skje innenfor de etablerte by- og tettstedsstrukturene. Innenfor by- og tettstedsstrukturene skal kollektive reisetilbud utvikles og det skal i sterkere grad tilrettelegges for å redusere personbiltrafikken og effektivisere arealbruken. Det må søkes gode løsninger for tilgjengelighet til offentlig kommunikasjon og overgang mellom ulike kommunikasjonsmidler. Retningslinjer: 3.1 Grøntdrag, gang- og sykkeltraseer og snarveier innen og mellom boligområder, nærturområder, skole, butikk og andre viktige servicepunkter, skal sikres gjennom kommuneplanen. 6
3.2 Ved fortetting skal trafikksikkerhet, barns lekemuligheter og strøkets karakter vektlegges og vurderingene skal være synliggjort. 3.3 Det må ved planlegging av byer og tettsteder sikres tilstrekkelig med arealer for fremtidens kollektivtilbud. 3.4 Markagrensen og tilgangen til marka og andre nærturområder skal fastlegges i kommuneplanen. 3.4 Retningslinjer for lokalisering av handel 4.1 Større byer og tettsteder med regionale funksjoner i Nordland er: Bodø, Narvik, Mo i Rana, Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, Fauske, Leknes, Sortland og Svolvær. 4.2 Etablering av nye kjøpesentre med et bruksareal på mer enn 3000 m 2, eller utvidelse av eksisterende kjøpesentre som medfører at samlet bruksareal «Rikspolitiske bestemmelser om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentra utenfor sentrale deler av byer og tettsteder» fra 1999 ble opphevet i 2004. Miljøverndepartementet stadfester i brev av 1.november 2004 at politikken bak kjøpesenterstoppen ligger fast. I Nordland er disse erstattet av arealpolitiske retningslinjer i fylkesplanen. Etableringer i strid med retningslinjene gir grunnlag for innsigelse. overskrider denne arealgrensen, bør ikke tillates. Unntatt er etableringer i sentrumskjernen av større byer og tettsteder med regionale funksjoner hvor etableringens størrelse tilpasses stedets regionale handelsomland. 4.3 Etableringer eller utvidelser kan tillates i sentrum av øvrige tettsteder og i bydels- og lokalsentra, dersom etableringens størrelse er tilpasset lokalstedets størrelse, funksjon og handelsomland. 4.4 I kommuneplanen skal senterstrukturen avklares med inndeling i kommunesentra og lokalsentra. Sentrumsområdene skal defineres og det skal gis retningslinjer for størrelse og vareutvalg for etableringer. 7
3.5 Natur- og kulturlandskap Strategier: Nasjonalt, regionalt og lokalt viktige friluftslivsområder skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena, både for befolkningen i fylket og for besøkende. Viktige naturområder må forvaltes slik at områdenes kvalitet ikke forringes. Sammen med nasjonale og regionale myndigheter skal det arbeides for å prøve ut alternative prosess- og forvaltningsmodeller for nye vernede områder. Den årlige omdisponeringa av dyrka mark i Nordland skal halveres innen år 2010. Landskap som kulturelt, miljømessig og sosialt element skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn både til helhetlige landskapsrom og landskapselementer. Kulturminner og kulturmiljøer skal gjennom arealplanleggingen sikres som ressurs og grunnlag for kunnskapsutvikling, næringsutvikling, opplevelse av historisk kontinuitet, stedsidentitet og aktiv bruk. Der det er utarbeidet regionale kulturminneplaner skal disse, sammen med kulturminneloven, legges til grunn for plan- og enkeltsaksbehandling. 8
Retningslinjer: 5.1 Kulturlandskap og kulturminner av stor lokal, regional eller nasjonal verdi skal sikres gjennom kommuneplanen. 5.2 Alternative utbyggingsområder skal vurderes der dyrka jord og produktiv skog foreslås omdisponert til andre formål. Potensialet for fortetting og ny bruk av gamle industriområder og andre «grå områder», må være dokumentert utnyttet før viktige jordvernhensyn kan fravikes. 3.6 Klima, energi og vann Strategier: Energibruk og tilrettelegging for nye miljøvennlige og kostnadseffektive energiløsninger skal være et gjennomgående perspektiv i kommuneplaner og planer som legger til rette for utbygging. Kommunene oppfordres til å utarbeide og implementere energi- og klimaplaner i sine styringsdokumenter. Forvaltning med tanke på å sikre god vannkvalitet i sjøer, elver, grunnvann og kystvann, skal ivaretas gjennom en helhetlig arealplanlegging. 9
Retningslinjer: 6.1 Arealbruk for små-, mini- og mikrokraftverk, vindkraftverk og andre nye energiformer må være avklart i kommuneplanen. 6.2 Kommunene skal i sin plan- og enkeltsaksbehandling sikre drikkevannskildene for dagens og fremtidens behov. 6.3 De kommunale arealplanene må avklare bruk og vern i områder som omfattes av varig vernede vassdrag. Lokale energi- og klimaplaner Planene skal redegjøre for hvordan areal-, energi- og transportplanlegging kan bidra til et utbyggingsmønster som begrenser utslipp av klimagasser. Planene skal omfatte virkemidler og tiltak for å redusere utslipp fra de viktigste sektorene herunder energi-, transport-, industri og landbrukssektoren. De lokale klima- og energiplanene bør vedtas av de politiske organene i kommunen og innarbeides i kommuneplaner eller andre strategisk viktige dokumenter. 6.4 Alternative energiløsninger skal være vurdert for alle byggeområder og offentlig bygg. 6.5 Kommunene skal i sin planlegging legge til rette for etablering av bioenergianlegg og infrastruktur for fjernvarme. 3.7 Næringsutvikling Strategier: Arealplanleggingen skal sikre næringslivets behov for forutsigbarhet og legge til rette for utbyggingsareal, ressursgrunnlag og infrastruktur. Arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget for fiskeri, havbruk, jordbruk, skogbruk, reindrift og andre utmarksnæringer. For å kunne utvikle et konkurransedyktig reiseliv må det legges til rette for aktiv deltakelse fra næringens aktører i kommunalt og regionalt planarbeid. Retningslinjer: 7.1 Kommunene skal i sin planlegging sikre kjente forekomster av mineralske ressurser til mulige uttaksformål. 7.2 Kommunene skal gjennom sin arealplanlegging ta hensyn til framtidig arealbehov for sjørettet aktivitet i havnene. Fiskeri- og trafikkhavner skal synliggjøres som knutepunkter med behov for både sjøarealer til ferdsel og landarealer for bearbeiding, omlasting med mer. 10
3.8 Kystsonen Strategier: Kommunene bør i kommuneplanens arealdel planlegge hele kommunens sjøareal. Planlegging i sjø og på land må ses i sammenheng. Strandsonen skal bevares som et mest mulig urørt område for friluftsliv og naturopplevelse. Kommunene bør ha særlig fokus på planlegging av disse områdene. Retningslinjer: 8.1 Plan- og dispensasjonspraksis for bygging og fradeling i 100 metersbeltet skal praktiseres i henhold til lokale og geografiske forhold. Kystsonen omfatter arealet mellom grunnlinjen i sjø og arealet innover land så langt som det er naturlig å se dette i sammenheng med forvaltningen av sjøen, minimum 100 meter. 100-metersbeltet langs sjøen Plan- og bygningsloven 17-2 sier at det er forbud mot bygging og fradeling i 100- metersbeltet langs sjøen utenfor tettbygd strøk, med noen unntak, med mindre kommunens arealplaner bestemmer noe annet. 11
8.2 Dersom kommunen finner å legge til rette for bruk i 100- metersbeltet skal det stilles krav som sikrer god landskapstilpasning, byggeskikk og allmennhetens tilgang og ferdsel. 8.3 Ved planlegging av ny fritidsbebyggelse skal også behovet for naust og flytebrygge vurderes, og ev. synliggjøres i plan. Lokalisering bør planlegges i sammenheng med eksisterende infrastruktur. Kriterier for en mindre streng holdning til utbygging og bruk av 100-metersbeltet: Lite potensial for friluftsliv Fortetting i områder der det er eksisterende fritidsbebyggelse Landskapsmessig forsvarlig gjenoppbygging av eldre bebyggelse i tråd med god lokal tradisjon og estetikk. 8.4 Utbygging må ikke skje i områder som har stor betydning for eller kommer i konflikt med: friluftsliv, landskaps- og naturopplevelser (blant annet nærturområder) biologisk mangfold kulturminner og kulturlandskap adkomstmulighetene mellom sjø og land (gode ilandstigningsplasser) større uberørte områder verna vassdrag og elvedelta akvakultur 8.5 Arealplanlegging på alle nivå må sikre at akvakulturnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig produksjon. 8.6 Ved planlegging av sjøarealer bør ikke havbruk ekskluderes uten at det foreligger andre mulige berørte arealinteresser. 8.7 I gyte- og oppvekstområder for fisk skal det ikke igangsettes virksomhet som kan skade disse områdene. Hensynet til marint biologisk mangfold skal vektlegges i forvaltningen. 8.8 Regionalt viktige fiskeområder og gyte- og oppvekstområder skal avsettes som fiskeområder i kommuneplanen. 8.9 De ville stammene av laks, sjøørret og røye må sikres i arealforvaltningen. 12
8.10 Ved planlegging og konsesjonsbehandling av uttak for grus/sand i kystsonen må det tas tilstrekkelig hensyn til opprydding og etterbruk i områdene. 8.11 Ved all arealplanlegging i kystsonen skal ferdselen til sjøs sikres. 13
14 AREALPOLITISKE RETNINGSLINJER 2008-2011
Notater: 15
FORRETNINGSTRYKK AS, BODØ