Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15.

Like dokumenter
Risikoerkjennelse og samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet, DSB konferanse Mandag Av: Kenneth Pettersen

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.

Sorte svaner Hvordan håndterer vi usikkerhet? Terje Aven Universitetet i Stavanger

Menneskelige og organisatoriske risikofaktorer i en IO-kontekst

Paradigmeskiftet i HMS

Beredskap. Håndtering av det ukjente. Førstelektor Tore Hafting Forskingsdagene, Rena

Kompleksitet som mulighet partnerskapet sett fra et forskerståsted Av Knut Fossestøl, Arbeidsforskningsinstituttet

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Robuste organisasjoner - hvorfor ting går godt

ISACAs julemøte 4.desember Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten? - sikkerhetsledelses perspektiv

«Operasjoner i et utfordrende miljø, hvordan opprettholde et høyt sikkerhetsnivå over tid?».

Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner

Samfunnssikkerhet og sosial kapital. Per Morten Schiefloe Institutt for sosiologi og statsvitenskap

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

Siv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.

Er det fruktbart å se risiko fra ulike ståsteder?

Hvordan skape endring i skolesektoren? Sten Ludvigsen Universitetet i Oslo

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Droner, utfordringer og regelverk. Bente Heggedal flyoperativ inspektør

Sikkerhet i samhandlingsfasen i bygg- og anleggsprosjekter. Litteraturgjennomgang

Hvilke konsekvenser kan restrukturering av norsk VA-bransje få for samfunnssikkerheten?

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Precede - Proceed. Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid. Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Precede - Proceed. Involvering av målgruppe i folkehelse-arbeid. Jørn Cruickshank, Institutt for Global utvikling og samfunnsplanlegging, UiA

Endringsledelse i Drammen Taxi BA Glenn A. Hole

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Risikostyring og digitalisering i transportsektoren

Koordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Agenda. TDT4140: Kravinnhenting. Kravprosessen Forståelsesproblemet Teknikker for innhenting av krav. Den organisatoriske dimensjonen

ROS-analyser i kommunene Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Hvorfor alt dette fokuset på uønskede hendelser?

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Eksempel: Et typisk avvik

Flytryggingsseminar 12

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Læring i et gjennom digitalisert samfunn

Open innovation og denslags SFI forum. Divisjonsdirektør Lars Espen Aukrust, 3. april-2008

Kommunikasjon og Etikk

Trine Marie Stene, SINTEF

NÆRMERE VIRKELIGHETEN UTVIKLINGSPLANLEGGING MED BIM

INF3290 Takk for nå! Margunn Aanestad og Petter Nielsen

Søndag 23. november 2014 kl

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Digitalisering: Digitale infrastrukturer for læring og progresjon. Sten Ludvigsen, UV, UiO

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

INNOVASJONER I DET OFFENTLIGE. Kvantesprang og andre slags innovasjoner

Formålstjenlige risikoanalyser

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Risikostyring og intern kontroll i statlige virksomheter

Ledelsesprinsipper i nye Stavanger kommune

Etisk kompetanse - praktisk dømmekraft og klokskap i møte med flyktninger

Retningslinjer for risikostyring ved HiOA Dato siste revisjon:

Internkontroll i Gjerdrum kommune

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

Sammenligning av ledelsesstandarder for risiko

Quo vadis prosessregulering?

Eivind Fauskanger og Tom Eide Vitensenteret Helse og Teknologi Dream hjemmerehabilitering 1

Søndag 23. november 2014 kl

DRI 1001 Er teknologien styrbar og hvordan kan vi styre?

Områdereguleringsplan for Nordre del av Gardermoen næringspark I

BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING

Ledelse og styring. Studenter i ledelse, 11. april Gro Ladegård Førsteamanuensis HH ved UMB

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Unik og ettertraktet. Workshop Unik og ettertraktet 1. oktober Jørn Hakon Riise

Med verdier som fundament for ledelse: Et organisasjonsfaglig perspektiv. Harald Askeland

K A R R I E R E H O G A N U T V I K L I N G. Hogans Personlighetsinventorium for karriereutvikling. Rapport for: Jane Doe ID: HB290672

Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil

Kommunikasjon og Etikk

Studieplan 2014/2015

Critical infrastructures, public sector reorganization and societal safety. NTNU Samfunnsforskning AS Studio Apertura

Samfunnsmessige barrierer og drivere for klimaomstilling. Åshild Lappegard Hauge

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

Sikkerhetsarbeide og kultur. 5 januar 2016

Partnerskap. hva er det? hva kan det brukes til? hva er fellene? noen anbefalinger.

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering

Studieplan 2016/2017

Korleis sikra samhandling og informasjonsflyt? Utfordringar med to forvaltningsnivå

RISIKOANALYSER Seniorrådgiver Arild Johansen Sola Strandhotell 30. mars 2011

Hva lærer vi av? Ove Njå

BRIDGE- prosjektet. Nye løsninger for krisehåndtering og samhandling. Jan Håvard Skjetne. Skandinavisk Aku3medisin

3.4 RISIKOSTYRING. Hva er risiko? Risikostyring Metoder for risikoanalyse

NTP minus kollektiv = ntp Sant i 2008 hva nå?

Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

SEKTOR- OG NIVÅOVERGRIPENDE STYRING OG REGIONALE KONSEKVENSER

Risikovurdering av elektriske anlegg

Høringssvar til Forslag til endringer i byggteknisk forskrift 11-6 om brannsikkerhet og avstandskrav på campingplasser

Krav til utførelse av Risikovurdering innen

Artikkel 4 Unntak Direktivet skal ikke gjelde visse anlegg, farer eller aktiviteter.

Hvordan kan organisasjonen påvirke informasjonssikkerheten?

Forsvaret vil bruke alle nett. Kennet Nomeland, Radioarkitekt

Stein Haugen Sjefsingeniør, Safetec Nordic Professor II, NTNU

Vår digitale hverdag Hva betyr det for risikostyringen i vår bransje, og meg, rådgiveren?

Transkript:

Risikoanalyse, kompleksitet og usikkerhet noen refleksjoner Kenneth Pettersen (UiS) Kenneth Pettersen, Universitetet i Stavanger 15. mars 2016

Agenda fire tema Teknologidefinisjon System ulykker kompleksitet og kopling (Perrow) Risikoanalyse og usikkerhet mot et bredt rammeverk Håndtering av avdrift og pålitelighetseksperter 2

1. Teknologidefinisjon Fra Perspektiver på samfunnssikkerhet Med teknologi forstår vi de materielle objekter, teknikker og kunnskap som gir oss mennesker mulighetene til å endre og kontrollere den materielle verden (basert på Westrum 1991 s.9). Teknologi er derfor både konkret og abstrakt. Det er både tastaturet jeg skriver på og kunnskapen om hvordan det lages. Mange teknologier omtales i dette kapittelet som teknologiske system. Med teknologiske systemer mener vi de tilfellene hvor teknologier er integrerte nettverk av mennesker, kunnskap og apparater, i organisasjoner eller sektorer som for eksempel den sivile luftfarten, petroleumsindustrien og kjernekraftindustrien (Bijker et al. 2012). Andre teknologier, slik som genteknologi eller asbest materialer er ikke avhengig av slik organisatorisk og systemisk oppbygning og fungerer som uavhengige deler (Westrum 1993). 3

2. Perrow: Complexity, Coupling, and Catastrophe 17.03.2016 4

Fokuserer på egenskaper ved systemene, ikke ved den som behandler dem 1.nivå DEL (minste enheten i systemet, f eks en ventil) 2.nivå- ENHET (samling av deler som f eks til sammen utgjør en generator) 3.nivå- SUBSYSTEM (samling av enheter som til sammen utgjør et system f eks et kjølesystem bestående av generator, pumper, motorer og rør) 4. Nivå SYSTEMET (det totale systemet f eks kjernekraftverket). 17.03.2016 5

Logikken hos Perrow System er delt opp i fire nivå: del, enhet, subsystem og system. «Incidents» er begrenset til deler eller enheter i systemet, selv om det kan stoppe produksjonen. Ulykker medfører ødeleggelse i subsystem eller systemet som helhet og medfører stopp i produksjon. Komponentfeilulykker involvere en eller flere komponentfeil (del, enhet, subsystem) som er koplet på forventede måter. Systemulykker involverer ikke forventede koplinger av flere feil. Systemulykker må ha multiple feil og de må oppstå i rimelig uavhengige enheter eller subsystem. Systemulykker starter vanligvis i deler, f eks en ventil Det er ikke kilden som avgjør skillet mellom de to ulykkestypene, men om det er eller ikke er multiple feil som interagerer uforutsett. 17.03.2016 8

9

Kobling Tett koplede system har mer tidsavhengige prosesser, de kan ikke vente. Produksjons-prosessen tåler ikke stans. Sekvensene kan vanskelig endres Prosessdesign tillater bare en fremgangsmåte for å nå produksjonsmål Tett koplede system har liten slakk: antall må være presist, ressurser kan ikke erstattes av andre, svikt i utstyr fører til nedstegning av produksjonen. I tett koplede system må buffere, slakk og erstatninger bli designet inn i systemet på forhånd I løst koplede system er det flere utveier, buffere, slakk i systemet og mulighet for å finne erstatninger selv om de ikke var planlagt. 17.03.2016 10

11

Charles Perrow 12

3. Økt kompleksitet og avhengigheter implikasjoner for risikoanalyse og kontroll Økt kompleksitet og avhengigheter = usikkerhet vil være en karakteristikk ved analyse og kontroll Hva skal vi så gjøre? Alternativ 1: får vi gode nok data og metodene blir presise nok kan vi redusere usikkerhet til risiko Alternativ 2: Usikkerhet er et argument for hvorfor teknologisk system design og ledelse har grunnleggende begrensninger og utviklingen av høy-risiko systemer må stoppes Alternativ 3: Usikkerhet kan håndteres i teknologiske systemer igjennom et bredt rammeverk som går på tvers av tekniske og samfunnsvitenskapelige fag 13

Et bredt rammeverk for risikoanalyse - implikasjoner Usikkerhet må tilnærmes som noe positivt, ikke bare negativt Dette betyr ikke at det upredikerbare kan forutsees eller at vi kan forberede oss på usikkerhet, men Det er alternativer i verktøykassen. 1. Et bredt rammeverk betyr ikke at sannsynlighetsbaserte metoder skal «ut med badevannet», men 2. Informasjonshåndtering (unknown knowns): Utvikle en organisasjonsmodell som kombinerer analytisk og praktisk kunnskap, og som har flere handlingsalternativer 3. Perspektiv utvikling (unknown unknowns): tilstrekkelig variasjon i ledelse og lytte til ulike meninger for å oppdage svake signaler 15

4. En hovedutfordring er integreringen av design og tekniske systemer med operatør ferdigheter, erfaring og kunnskap 16

REALTRANS en introduksjon Transportsystemerer preges av: Ny teknologi Varierende situasjonelle betingelser Standardisering av risiko og sikkerhet. Standarder og prosedyrer ikke tilstrekkelige for å møte de oppgaver og krav teknikere, piloter og kapteiner møter i ulike situasjoner Organisasjoner og operatører må gjøre tilpasninger Ofte for å holde systemene i gang og unngå uønskede operative konsekvenser (tilpasning eller resiliens) Andre ganger bidrar tilpasningene til økt risiko for ulykker og katastrofer (avdrift) Hvordan kan vi skille den ene formen for tilpasning (eks. resiliens) fra den andre (avdrift)? 17

Pålitelighetsavdrift ( reliability drift ) Vi finner at avdrift: Er både en atferdsmessig og kognitiv prosess, med endringer i atferd og tilknyttede forandringer i tenkemåte og forståelse kan knyttes til grupper av ansatte, avdelinger, organisasjoner og sektorer, så vel som befolkningen Avdrift har drivere som konkurrerende verdier, målkonflikter og motstridende krav fra omgivelsene I den grad endringer i atferd og forståelse plasserer organisasjoners resultat utenfor kjente og forståtte handlingsrom definerer vi dette som pålitelighetsavdrift 18

Håndtering av avdrift og Widerøe s kortbaneoperasjoner Høyrere risiko/mindre sikkerhetsmarginer på kortbanenettet gjør at oppmerksomhet ovenfor pålitelighetsavdrift er særlig viktig for Widerøe Vi finner at: Selskapet bruker store ressurser på å forstå og definere handlingsrommet for pålitelighet og sikkerhet på kortbanenettet Stor variasjon i blant annet topografi, infrastruktur og vær gjør at grensene for dette handlingsrommet er spesielt for hver enkelt flyplass og påvirkes av gjeldende forhold. Operasjoner på kortbanenettet stiller et høyere krav til pilotvurderinger sammenlignet med den sivile luftfarten generelt 19

Drift management I Rollen til pilot vurderinger kan føre til pålitelighetsavdrift bort fra etablerte standarder, for eksempel ved enkeltpiloter som presses til å levere transport til ellers isolerte områder av landet eller holdninger som gjør at en aksepterer høyere risiko knyttet til eget selvbilde og tro på seg selv. Vi finner at Widerøe har en strategi for å opprettholde høy pålitelighet, på tross av at en aksepterer flyforhold som vanligvis ikke forbindes med høy pålitelige operasjoner 20

Drift management II Selskapet deler organisatoriske betingelsene med høy pålitelighet med kommersiell sivil luftfart generelt For eksempel er det høy kunnskap og forståelse av teknologien Pålitelighet i operasjonene bygger på et omfattende og detaljert rammeverk av analytisk og erfaringsmessig kunnskap Utviklet egne navigasjonssystemer for å øke påliteligheten i posisjonering og pilotenes kapasiteter til monitorering i nordlig og ukontrollert luftrom Pålitelighetseksperter med spesielle perspektiver på pålitelighet: forpliktet til at ting skal gå bra og har stor sensitivitet ovenfor selskapets handlingsrom, ser systemisk på pålitelighet Kunnskap om handlingsrommet omfattende og svært detaljert Stiller store krav til kommunikasjon og informasjonsflyt 21

Noen konklusjoner Handlingsrommet for høy pålitelighet langt mer differensiert enn hva vi ser i kommersiell luftfart generelt og andre høy pålitelige organisasjoner Stiller store krav til seleksjon, trening av personell. Selskapets beskyttelse mot avdrift bygger på en suksessfull fusjon mellom beste praksis og standarder og regulering Begrensninger i organisasjoner sin håndtering av avdrift: dekker ikke endringer i samfunnet rundt og eksterne utfordringer som kan undergrave drift management Endringer i samfunnets verdier og politikk Krav om lavere kostnader Endringer i en sektors regulering og standarder Systematiske endringer i ansattes trening og erfaring. 22