Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger
|
|
- Svanhild Holt
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringer fra fire år med utdanning i ulykkesgransking i Stavanger 15. Og 16. Februar 2010 Konferanse: Hvem lærer av ulykker og hvordan foregår læring? Kjell Harald Olsen Kjell.olsen@uis.no Tlf:
2 Hva dette innlegget skal handle om: Bakgrunn (for kurset i ulykkesgransking) Formål med kurset Innholdet i dag Faglig fokus Prosjektoppgave Evaluering Deltakere i kurset Sju faser i en granskingsprosess Det er forskjell på det vi kaller en granskingsmetode og det en gjør i en gransking Det er forskjell på hva en gransking omfatter i ulike tilsyn Presentasjon av de 7 fasene Styrker og svakheter i hver av de sju fasene Konklusjon/drøfting
3 Bakgrunn Ptil hadde til og med høsten 2005 et eget internt kurs i granskingsmetodikk som gikk over 5 dager Spesiell fokus på: regelverk, rutiner og prosedyrer i Ptil MTO-metodikk (Vinnem, UiS) Reaksjoner på opplevd krise (Værnes, UiB/Nutec) Intervjuteknikk (Ingen Anda,Ptil) UiS fikk i oppdrag å evaluere dette kurset og å utvikle et revidert kurs som kunne tilbys som et 10 studiepoengs kurs ved UiS Siden høsten 2006 har UiS gitt et kurs i granskingsmetodikk
4 Formål med kurset Å gi kursdeltakerne evne til kritisk vurdering av granskingsopplegg som gjennomføres i egne og andre foretak og tilsyn. Lære seg å se at ulike ulykkesteorier gir ulike granskingsresultat/årsaksforklaringer Tilegne seg praktisk kompetanse i ulykkesgransking Gi deltakerne kompetanse i å videreutvikle metoder i ulykkesgransking i egne foretak/tilsyn
5 MTS 110 Granskingsmetodikk H-2009 Kursform Kurset har gått over 7 fredager (kl 09-15) Studentene jobber hele semesteret med utarbeiding av en prosjektrapport på ca 35 sider. De er delt inn i grupper på 3-5. Legger vekt på at ulike teorier om årsaker til ulykker gir ulike tilnærminger i granskinger og i årsaksforklaringer Har valgt å gi grundig innføring i tre ulike metoder MTO-metodikk STEP-metodikk AcciMap Legger stor vekt på gruppearbeid og praktisk øving knyttet til metoder og intervjuteknikk
6 MTS 110 Granskingsmetodikk H-2009 Innhold Kurset har gått 7 fredager (kl 09-15) Dag 1: Introduksjon hvorfor granske Dag 2: Ulike teorier gir ulike årsaksforklaringer - Energi og barriereperspektivet (Gibson/Haddon) - Normal accident perspektivet (Perrow) - HRO perspektivet (Rochin,La Porte, Consolini, Reason) - Informasjonsprosesserings-perspektivet (Turner/Pidegon) - Beslutnings- og interessekonflikt-perspektivet (Rasmussen) - Human Factors perspektivet (Dekker) Dag 3: MTO-metodikk (Vinnem) Dag 4: STEP-metodikk (Langeland, SHT) Dag 5: Intervjuteknikk (Anda, Ptil) Dag 6: Acci-Map (Mattias Strømgren, Karlstad Universitet/Räddningsverket) Dag 7: Menneskelige reaksjoner i kriser (Værnes, Falk Nutec/UiB)
7 Innhold, forts Prosjektoppgave (teller 60 % ved evaluering) Studenten deles i grupper på 4-5 som skal utarbeide en prosjektrapport på ca 35 sider. Del 1 i rapporten er en teoretisk del der de skal redegjøre for og diskutere utfordringer som en vil møte i ulike faser i en gransking. Og de skal redegjøre for hvordan ulike forståelser/teorier om årsaker kan påvirke selve granskingsprosessen. Del 2 er en analyse av sterke og svake sider ved to ulike granskinger (Ptil- og SHT-gransking), samt peke på mulige forbedringspotensiale de mener fins i hver av disse granskingene.
8 Deltakere i kurset 2006 og 2007 Eksternt kurs for Ptil (med deltakere fra andre tilsyn/etater samlet , 2008 og 2009 Ordinært kurs for mastergradsstudenter i Samfunnssikkerhet ved UiS (også for andre UiS- studenter og eksterne Hvor deltakerne kommer fra: -samlet 42 Ptil nærmere 40 Politiet 9 Sjøfartsdirektoratet 3, Arbeidstilsynet 2, Energistyrelsen DK 2, SHT, SVV, konsulentselskap, oljevirksomheten,..
9 Andre kurs i gransking UiS har også gitt mindre kurs over 2-4 dager (ikke studiepoeng). Helstilsynet (4 dager) Fylkesmannen i Vestfold (2 dager) ResQ Mærsk med flere (2 dager)
10 Kopling til mastergradsutdanningen ved UiS MTS 110 Granskingsmetodikk (10 sp) som et valgfag for ordinære mastergradsstudenter som ønsker en fordypning innen temaet Planlegging, regulering og tilsyn (bla a sammen med MSA 200 HMS-tilsyn og regulering(10 sp) Kurset vil også kunne inngå i en erfaringsbasert mastergradsutdanning (90 sp) som vil tilbys fra og med høsten 2010.
11 Fasene i en granskingsprosess Granskingsteam: bemanning, utrykning, sikring av åstedet Datainnsamling: -Hvem skal intervjues? -Skriftlig kildemateriale? Kartlegging og beskrivelse av hendelsesforløp Hva skjedde? Identifisering av avvik/ sikkerhetsproblemer/ barrierer/ årsaksanalyser Konklusjon mht årsaks faktorer Utforming av rapport Tilsyn/ læring Varsling/ melding Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Fase 5 Fase 6 Fase 7 UØNSKET HENDELSE STEP MTO ACCI-MAP Tid
12 Fase 1: Etablering av Granskingsteam: bemanning, utrykning, sikring av åstedet Hvordan sikre en bred tverrfaglig kompetanse i teamet? Hvor mange skal teamet bestå av? Hvordan sørge for rask utrykning? Hvordan sikre åstedet? Det bør komme klart fram når tid og på hvilken måte en på forhånd har bedt om at åstedet sikres Det holder ikke at det står at åstedet var delvis ryddet da de kom ut
13 Fase 2: Datainnsamling Sørge for at relevant skriftlig kildemateriale blir fremskaffet raskest mulig Hvem bør lede intervjuene? Har de tilstrekkelig kompetanse mht gjennomføring av intervju? Hvordan håndtere samarbeidet med politiet? Hvem bør intervjues? Hvor mange? I hvilken rekkefølge? Hvordan undersøke/granske om tekniske forhold har bidratt til hendelsen? (rekonstruksjoner, testing osv) Bruk av båndopptaker?
14 Fase 3: Beskrivelse av hendelsesforløpet hva skjedde? Unngå at beskrivelsene blir overflatisk og uklar Ha med nøyaktige tidsangivelser i beskrivelsen Unngå å flette inn egne antakelser som at den skadde sannsynligvis arbeidet med klargjøring av.. Når en bruker adjektiver og adverb som raskt, umiddelbart, alvorlig og marginalt bør slike begrep defineres. Få med mest mulig fakta om hva som skjedde: Hva gjorde hver enkelt aktør på hvilket tidspunkt? Få med viktige saksopplysninger som kan vise seg å ha hatt betydning for at hendelsen inntraff
15 Fase 4: Identifisering av avvik og sikkerhetsproblemer Fokus bør være både på avvik fra beskrevne regler/prosedyrer og fra sikker arbeidspraksis/sikker funksjon (MTO/STEP) Sjekk om hendelsesforløpet kunne vært annerledes (STEP) Sjekk om måten hver enkelt handling ble utført på representerer et sikkerhetsproblem (STEP) Finn ut av aktørenes positive motivasjon for handlingen (Human Factors) NB! Ikke-handlinger bør også betraktes som handlinger
16 Fase 4 forts: Barriere- og årsaksanalyse Var det brudd på eller mangel på barrierer? Alle enkelthandlinger/-hendelser testes for nødvendighet, tilstrekkelighet og timing Var handlingen nødvendig for at hendelsen skulle skje? Var handlingen tilstrekkelig Ble handlingen utført med god timing? Hvordan sikre at en foretar en grundig vurdering av hvor problemet bør/kan adresseres? Kan anvende Rasmussens flernivåmodell Test årsaksforklaringene mot ulike teorier om årsaker til ulykker?
17 Fase 5:Konklusjon om årsaksfaktorer Konklusjonene bør være helt i samsvar med analysene som er gjort
18 Fase 6:Granskingsrapporten Rapporten bør være en grundig og konsistent argumentasjon for de konklusjoner som trekkes Hvor lang tid skal/kan en gransking ta? 3-4 måneder? 1-2 år? Sikkerhetstilrådinger til slutt i rapporten (SHT) eller eget påleggsbrev etter at rapporten er ferdig? Tilstreb mest mulig lik fremstilling i alle rapporter Sørg for at rapporten er lesevennlig. Unngår unødige utrykk som f eks Foretok samtaler (hadde samtaler) I henhold til (i følge) Hendelsestyper (type hendelser) Gasslekkasjereduksjonsprosjekt (Prosjekt for reduksjon av gasslekkasjer) I forhold til (for å) Omkring (om) konstanttrekk-bølgekompenseringssystem
19 7. Læring: forslag til tiltak oppfølging gjennom tilsyn mv.?
20 Konklusjon noen utfordringer Hvordan bør tilsynene samarbeide med politiet? Hvordan trekke inn det beste fra ulike teorier i analysen av årsaker til ulykker? Hvordan designe et granskingsopplegg som trekker inn det beste fra flere metoder (f eks MTO, STEP, AcciMap,Human Factors). Hvordan sikre at granskinger fører til læring og sikrere atferd i foretak og bransjer? Bedre og mer systematisk kopling mellom granskinger og tilsyn Vi trenger implementeringsstudier!
Ulykker og uønskede hendelser et samfunnsperspektiv på årsaksforklaringer
Ulykker og uønskede hendelser et samfunnsperspektiv på årsaksforklaringer Samplan Tromsø Quality Saga hotel Torsdag 2. juni Kjell Harald Olsen, Professor UiS/UiT Noen sentrale spørsmål Hva er forskjellen
DetaljerGransking av uønskede hendelser
Gransking av uønskede hendelser v/ Steinar Olsen NSB Riks 16.09.2015 Side 1 Hvorfor granske? «Hensikten med kravene til gransking er å sikre organisasjonsmessig læring og kontinuerlig forbedring av trafikksikkerheten
DetaljerInnhold Krav til utførelse Eksempel på metode
SfS: KURSPLAN Gransking av HMS hendelser Gjeldende fra dato: 8 Februar 2011 Revisjon nr: 05 Rev. dato: 26 Januar 2011 Side: 1 Innledning: Dette 2 dagers kurset er ment å gi et godt teoretisk grunnlag for
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerTransportkonferansen 2017
Transportkonferansen 2017 Temarapport - Krokcontainertransport 21.01.2017 Tor Østberg tos@aibn.no Om SHT Statens havarikommisjon for transport (SHT) er en offentlig undersøkelseskommisjon. Formålet med
DetaljerPetroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA
Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp at aktørene i petroleumsvirksomheten holder et høyt nivå for helse, miljø, sikkerhet
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerKlinisk veiledning også en praktisk ferdighet?
Klinisk veiledning også en praktisk ferdighet? Eva Aigeltinger Grethe Haugan og Anne Lene Sørensen LDH Bakgrunn: LDH startet i 2013 utdanning i klinisk veiledning for praksisveiledere på bachelor-, videreutdannings-
DetaljerAnbefalinger PTIL/PSA
Anbefalinger Mangler kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget adresserer ikke i tilstrekkelig grad mulige sammenhenger mellom de ene som gjøres av industrien for å kutte kostnader og den effekten disse har
DetaljerKjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger
Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Bakgrunnen for møte 13 (del I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH).
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
DetaljerKjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler
Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde
DetaljerBarrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi. Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum
Barrierestyring og samspillet mellom mennesker og teknologi Elisabeth Lootz, Petroleumstilsynet Sikkerhetsforum 3.2.2016 Ønske fra selskapene om klargjøring av regelverkskrav om tekniske, operasjonelle
DetaljerBuilding Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner
Building Safety et samarbeid for utvikling av robuste organisasjoner Møte i HFC-forum, Oslo, 1. og 2. oktober 2008 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF 1 Målsetting med prosjektet Å utvikle kunnskap for
DetaljerBegrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med operasjonelle og organisatoriske barrierer innen beredskap på Mongstad Aktivitetsnummer 001902021 Gradering Offentlig Unntatt offentlighet
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få
DetaljerUtviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård
Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt
DetaljerEVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15
EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15 Formål Formålet med kurset er å kvalifisere deltakerne innenfor fagområdet prosjekteringsledelse (Building Design Management), gi deltakerne en teoretisk bakgrunn
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK
KURSPLAN PÅBYGNINGSINSKURS I TAKTIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor det
DetaljerSamfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.
Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerUndersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge?
Undersøkelse av sjøulykker Læring eller lærepenge? ESRA seminar 9.6.2009 William J. Bertheussen Sjøkaptein, LL.M, M.Sc. Avdelingsdirektør havarikommisjonen 1 Undersøkelser av sjøulykker Bakteppe og ulike
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I VÅPENTJENESTE FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 7. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære svært krevende oppdrag. Såkalte skarpe oppdrag, hvor
DetaljerEndringsledelse - masterstudium
Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerDypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil
Dypere innsikt og bedre læring erfaringer fra bruk av nye granskingsmetoder i Statoil Granskingskonferansen, Stavanger 2013 2 - Statoil s virksomhet Læring og forbedring gjennom aktiv hendelsesrapportering
DetaljerNSR Sikkerhetskonferansen 2008 Gransking vs etterforskning Hvorfor gransking? Hvordan gå forsvarlig frem?
NSR Sikkerhetskonferansen 2008 Gransking vs etterforskning Hvorfor gransking? Hvordan gå forsvarlig frem? 25. september 2008 Partner Helge Kvamme, leder Gransking Gransking Ett eksempel på aktuell granskingssak..
DetaljerHF i boring - erfaringer og utfordringer. Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet
HF i boring - erfaringer og utfordringer Hilde Heber Sjefingeniør/ ergonom Petroleumstilsynet Ptils tilnærming til Human Factors Human Factors er metoder og kunnskap som kan brukes til å vurdere og forbedre
DetaljerKoordinatorskolen. Risiko og risikoforståelse
Koordinatorskolen Risiko og risikoforståelse Innledende spørsmål til diskusjon Hva er en uønsket hendelse? Hva forstås med fare? Hva forstås med risiko? Er risikoanalyse og risikovurdering det samme? Hva
DetaljerVarsling. Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet. Leder / turleder / vertskap / hyttevakt
Varsling Alvorlighetsgrad av hendelse vil kunne påvirke varslingshiearkiet Generalsekretær Styreleder Leder / turleder / vertskap / hyttevakt Politi / ambulanse / brann Telefon 4000 1868 Egen medlemsforening
DetaljerStrøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014. Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt
Strøm og telefoniutfall 9.Oktober 2014 Beredskapsleder Leif - Olav Røsholt Publisert 10.10.2014 kl 12:53 Oppdatert Foto: Arild Hansen (arkiv) Flaks ingen døde. Ren skjær flaks! SKIEN: Det er ren, skjær
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerOrganisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring
Organisatoriske faktorer i gransking et godt utgangspunkt for læring Seminar om organisatoriske faktorer i ulykkesgransking Petroleumstilsynet, 27. april 2010 Ranveig Kviseth Tinmannsvik, SINTEF Dette
DetaljerSpørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no
Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10
DetaljerStudieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid
Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon
Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I
DetaljerBeredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier
Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike
DetaljerEffektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerHer finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6)
Tanja 21. juni 2005 MEVIT 4000 HØSTEN 2006 KOKEBOK Her finner du bl.a. oppskrifter på: - Plenumssamlingene (s3) - Skriveseminaret (s4) - Arbeidet i grupper og krav til innleveringer (s5-6) Emneansvarlig:
DetaljerEndringsledelse - masterstudium
Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerORDINÆR EKSAMEN - gruppe
ORDINÆR EKSAMEN - gruppe Studium: Bachelor i journalistikk (BJO) Bachelor i interiør (BIN) Bachelor i grafisk design (BGD) Emnenavn: Tverrfaglig samarbeid i kreative team (TSK2100) Emneansvarlig: Fredrik
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2017
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerOppgavetype: Individuell Gruppe
Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø
Detaljer12.7.2004 og 13.7.2004 deltok vi i politiets åstedsgransking og foretok intervju med de personene som var tilgjengelig for samtaler.
Granskingsrapport Utdrag fra Petroleumstilsynets granskingsrapport Gransking av brann på Mongstad 12.7.2004 1. Innledning Den 12.7.2004 kl 01:10 oppstod det brann i prosessområde A på Mongstad-raffineriet.
DetaljerSOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007
SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:
DetaljerEvaluering Hva mener kommunene?
Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,
DetaljerRisikovurdering. Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne
Risikovurdering Systematisk HMS arbeid dreier seg om mestring av risiko, for å unngå skader og sykdom Mestring av risiko- redusere eller fjerne Risikovurdering Uttrykk for den fare som uønskede hendelser
DetaljerHMS-regelverket og Ptils rolle
Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Masterstudiet i samfunnssikkerhet har som studiefelt ekstraordinære
DetaljerSikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem
Sikkerhetsstyring krav og våre forventninger til et sikkerhetsstyringssystem Elisabeth Vaagen, Rune Magne Nilsen Lasteskip Fokusområde 2017 sikkerhetsstyring Årlige vurderinger av ulykkesrisikoen på alle
DetaljerSamfunnssikkerhet - masterstudium
Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerPresentert av Dag Auby-Hagen
www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering
DetaljerOrganisasjon og ledelse for offentlig sektor - erfaringsbasert master (Master of Public Administration MPA), 90 studiepoeng
Kan ikke vise det koblede bildet. Filen kan være flyttet, ha fått nytt navn eller være slettet. Kontroller at koblingen peker til riktig fil og plassering. Organisasjon og ledelse for offentlig sektor
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
DetaljerKURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK
KURSPLAN PÅBYGNINGSKURS I ARRESTASJONSTEKNIKK FOR INSTRUKTØRER I POLITIET Godkjent av rektor 3. april 2017 1. Innledning Operativ polititjeneste kan innebære alt fra hverdagslige og enkle oppgaver til
DetaljerEntreprenørseminar 10. juni 2010
Petroleumstilsynets hovedprioriteringer 2010 - Status og signaler Entreprenørseminar 10. juni 2010 Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptils rolle Petroleumstilsynet skal legge premisser for og følge opp
DetaljerForskningsmetoder i informatikk
Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet
DetaljerUønskede hendelser med taubane
Veileder: Uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn juli 2019 post@sjt.no Veileder: uønskede hendelser med taubane Statens jernbanetilsyn 1 Innledning Registrering og oppfølging av ulykker,
DetaljerBeredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser
Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,
DetaljerVedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1
Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012
DetaljerSikkerhetsforums årskonferanse 2005
Sikkerhetsforums årskonferanse 2005 Framtidsutfordringene - hvordan møter vi disse? - Gruppesamtaler Spørsmål 2: Hva må til for at vi skal vi videreutvikle HMS-nivået i virksomheten? (medvirkning, organisasjon,
DetaljerInvitasjon til kurs i systemrettet tilsyn i uke 47, 2007 i Trondheim
Felles opplæring Vår dato: 07.08.2007 Til Direktoratet for Arbeidstilsynet (DAT) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Statens forurensingstilsyn (SFT) Næringslivets sikkerhetsorganisasjon
DetaljerNotat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat. Fagdag Sikring 15/ Bjørnar Heide, Ptil. Relevant for sikring???
Notat om risikostyring: Prosessen & foreløpige resultat Fagdag Sikring 15/5-2018 Bjørnar Heide, Ptil Relevant for sikring??? Notatet blir ferdig i juni Presenteres Sikkerhetsforum 15/6 Regelverksforum
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2017
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2017 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerBegrenset Fortrolig. Sigmund Andreassen. Deltakere i revisjonslaget Sigmund Andreassen, Eva Hølmebakk, Trond Sigurd Eskedal 17.3.
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Revisjonsrapport etter tilsyn med Nyhamna - Oppfølging av funn fra tidligere tilsyn innen arbeidsmiljø og løfteoperasjoner Aktivitetsnummer 005921022 Gradering Offentlig
DetaljerProsjektrapport om læring og oppfølging av hendelser
Prosjektrapport om læring og oppfølging av hendelser Semsudin Leto, tilsynskoordinator Ptil 08.11.2010 1 Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater (utdrag) - Oppsummering
DetaljerNoen ord om faglig veiledning og veilederrollen
Noen ord om faglig veiledning og veilederrollen Av Jan Ole Similä Høgskolelektor Jan Ole Similä 1 Noen ord om notatet Bakgrunnen for dette notatet, er at jeg i skulle engasjere 3. års studenter til å være
DetaljerMidtveisevaluering. Positive aspekter og forbedringspunkter
Midtveisevaluering Positive aspekter og forbedringspunkter Forelesninger Positivt Gode gjesteforelesninger Morsomt å kunne få presentert av gamle studenter og masteroppgaver Morsomt å høre på andres (elev)presentasjoner
DetaljerTall og fakta fra varselordningen
Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,
Detaljer24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon
Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerProsedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd
Prosedyrer i saker med seksuelt grenseoverskridende adferd Saker i menigheter Prosedyrene omhandler saker som er knyttet til en menighet. Reglene overføres og brukes tilsvarende dersom seksuelt grenseoverskridende
DetaljerSpesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst
NO EN Spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole: mulighet og vekst Studiet skal gi inngående kunnskap om spesialpedagogiske utfordringer i barnehage og skole med vekt på hvilke muligheter som
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
DetaljerSAK NR ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.02.17 SAK NR 017 2017 ORIENTERING OM ARBEIDET MED PASIENTSKADER OG UØNSKEDE HENDELSER Forslag til VEDTAK: Styret tar informasjonen om status for arbeidet med uønskede
DetaljerNasjonal satsing på Vurdering for læring
Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få
DetaljerOrganisasjonsutvikling og endringsarbeid
NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen
DetaljerGRANSKING AV ULYKKER OG HENDELSER IFM LØFTEOPERASJONER OFFSHORE. KTF konferanse 28.-29.mars 2007
GRANSKING AV ULYKKER OG HENDELSER IFM LØFTEOPERASJONER OFFSHORE KTF konferanse 28.-29.mars 2007 INNHOLD Ptil gransking Selskapenes gransking Hendelser i 2006 og 2007 Ptil s tilsyn Nye prosjekter samtykke
DetaljerLokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv
Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape
DetaljerDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Implementering av erfaringslæring på et lederkurs HAGA Train the trainers Norges brannskole Eirik Jenssen Carsten Aschim 30. juni 2016 Hensikten med foredraget
DetaljerKURSKATALOG 2016 VELKOMMEN PÅ KURS!
KURSKATALOG 2016 VELKOMMEN PÅ KURS! Datofestede kurs: HMS for leder Påmeldingsfrist: 27.04.16 Grunnkurs i HMS for ledere, verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg Påmeldingsfrist: 15.03.16 Grunnkurs
DetaljerSikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil
Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerProsjektoppgave INF3290 høsten 2018
Prosjektoppgave INF3290 høsten 2018 I kurset INF3290 er prosjektarbeid en viktig arbeidsform. Prosjektoppgaven vil kreve mye av dere. Samtidig vet vi av erfaring at aktiv deltakelse i prosjektarbeidet
DetaljerEksperter i team. Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU. Bjørn Sortland EiT-leder. Eksperter i team
Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Et yrkesforberedende emne som lærer studentene å samarbeide gjennom å anvende sin fagkunnskap i et tverrfaglig prosjektsamarbeid.
DetaljerStudieplan 2015/2016
Motiverende intervju Studiepoeng: 10 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet gjennomføres på deltid over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng Innledning Høgskolen i Hedmark
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerNina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08
Nina Asphaug Selboskar, Skanska Bolig AS Gjøvik, 13.03.08 Skanska Bolig AS En av Norges ledende boligutviklere med sterk markedsposisjon i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand I dag om lag
DetaljerInf1510: Oppsummering. Rune Rosseland
Inf1510: Oppsummering Rune Rosseland Plan Gjennomgang av evalueringskriterier Læringsmål Hva gir en god / dårlig karakter? Svare på spørsmål 3 Læringsmål 1. Bruke flere metoder for bruks-orientert design.
DetaljerErfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt
Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for
DetaljerKjøreplan for møte 2 Short cut / feilhandlinger
Kjøreplan oppfølgingsmøter - Korte prosjekter Kjøreplan for møte 2 Short cut / feilhandlinger Hensikten med møtet: Prosjektet har i det to forrige møtet jobbet med barrieren omtanke for hverandre. I dette
DetaljerSAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID
SAMLING HOS FYLKESMANNEN 08.01.2016 LÆRINGSSYSTEMET SOM HJELPEMIDDEL FOR ORGANISERING AV SAMARBEID KORT OM PROSJEKTET FYLKESMANNEN SOM PROSJEKTEIER Prøve ut Supported Employment Utvikle et læringssystem
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-3 Henrik Meling. Deltakere i revisjonslaget John Arne Ask, Ola Kolnes, Harald Olstad, Henrik Meling 15.12.
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med ivaretakelse av arbeidsmiljø, materialhåndtering og teknisk sikkerhet i tidlig design av 2/4 L Aktivitetsnummer 009018049 Gradering Offentlig
Detaljertverrfaglig samarbeid EiT-leder
Eksperter i team Erfaringsbasert emne i tverrfaglig samarbeid ved NTNU Bjørn Sortland EiT-leder 1 Stikkord - En liten EiT- introduksjon Kan si noe om: - Utviklingen av EiT - Organiseringen - Landsbytema
DetaljerVerdien av simulering. Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER
Verdien av simulering Helge Lorentzen. pedagogisk leder, SAFER 1 Hvem er jeg og hvorfor står jeg her Pedagog Paramedic Pedagogisk leder, SAFER Ambulansetjenesten i Stavanger President i SESAM Internasjonal
DetaljerKvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene
1 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Bjørn Torger Stokke Dekan for sivilingeniørutdanningen NTNU 2 Kvalitetssikring av sivilingeniørutdannelsene i Norge Universitetsloven Nasjonalt organ
Detaljer