Månedens makrokommentar (Oba)manufacturing! - Er den amerikanske produksjonsindustrien på vei tilbake? Siden slutten av 1800-tallet har den amerikanske produksjonsindustrien vært globalt overlegen. Etter andre verdenskrig utgjorde amerikansk produksjonsindustri halvparten av verdens samlede produksjon. Dette var riktignok i et klima hvor de største konkurrentene var satt ut av spill som følge av krigen, men USA fortsatte i lang tid etter dette å opprettholde sitt forsprang mot sine konkurrenter. USAs posisjon holdt frem til globaliseringsbølgen startet for fullt, og Kina overtok som den verdensledende produksjonsmakten. Da var over 100 år med eventyrlig produksjonshistorie over. I en årrekke har det vært spekulert i den amerikanske produksjonsindustriens død, og med stadig mer effektive produksjonsmetoder, kvalitetsforbedring og lavere arbeidskostnader i områder som Asia og Sør-Amerika, synes en langsom amerikansk produksjonsdød å være uunngåelig. I følge amerikansk statistikk utgjorde produksjonsbedriftenes bidrag til BNP omtrent 12 prosent i 2012, og sektoren sysselsatte omkring 9 prosent av landets totalt antall sysselsatte. Men sektoren var ikke død... Etter noen dramatiske år for amerikansk produksjonsindustri, har vi nå begynt å se nyheter som gir muligheter for et nært forestående trendskifte innenfor sektoren. En rekke produksjonsbedrifter har varslet at de trekker produksjonen tilbake til USA, og nøkkeltall kan tyde på at sektoren har fått fornyet fokus. En rekke årsaksforhold kan være med på å forklare denne utviklingen. En restrukturerings- og effektiviseringsbølge skylte over landet både før og etter finanskrisen, og sammen med mer konkurransedyktige betingelser blant annet knyttet til lønninger, energi og finanskostnader, synes amerikansk produksjonsindustri nå å være mer konkurransedyktig enn på mange år. Dramatisk vekst i lønnskostnader per produsert enhet i Kina Kilde: Boston Consulting Group I 1960 utgjorde sektoren en fjerdedel av bidraget til BNP, og sysselsatte over 28 prosent av landets arbeidsføre befolkning. Denne nedgangen er naturlig prosess i industrialiseringssyklusen, og følger et mønster som kan observeres i en rekke tilsvarende land. For USA sin del har prosessen åpenbart blitt forsterket av andre faktorer, noe man kan observere gjennom å se på landets handelsbalanse. Landets handelsunderskudd har økt betydelig siden begynnelsen av 90-tallet, og kapasitetsekspansjonen innenfor produksjonsbedriftene, som hadde pågått i flere tiår, startet sin nedgang på samme tid. Kapasitetsekspansjonen innenfor sektoren fikk en alvorlig knekk etter resesjonen i 2001, og etter finanskrisen har utviklingen fått seg en ytterligere knekk. Dette vil si at det knapt har blitt tilført ny kapasitet til sektoren på over 15 år. Lønninger og andre kompensasjonsordninger i Kina har steget med nærmere 15 prosent årlig de siste ti årene, ca. 6 ganger mer enn inflasjonen i samme periode. Sammenlignes disse tallene med tilsvarende utvikling i USA hvor den årlige veksten har vært på beskjedne 3 prosent (ca. 0,8 prosentpoeng høyere enn inflasjonen), dannes det raskt et bilde av at konkurransefortrinnet for kinesiske
de amerikanske produksjonsbedriftene et klart konkurransefortrinn både på kostnadssiden og miljøsiden. Velstandsveksten skaper nye forbruksmønstre Velstandsveksten i store land som Kina og India fører med seg økende kvalitetsbevissthet og krav fra en stadig voksende middelklasse. Det er derfor naturlig å forvente at økende etterspørsel etter kvalitetsproduserte varer fra denne kundegruppen kan føre til en raskere sektorvekst enn forventet, i takt med høyere merkevarebevissthet og kvalitetskrav. USA på sin side står klar med ledig produksjonskapasitet. Den stadig økende etterspørselen etter luksusvarer i Kina vil trolig føre til at landets samlede etterspørsel vil stige til 20 prosent av den samlede globale etterspørselen etter luksusvarer inne utgangen av 2020. Kilde: Deloitte Touche Thomatsu 2013 Global Manufacturing Competitiveness Index produksjonsbedrifter har og vil svekkes betydelig. I tillegg ser man ofte at lønnskostnadene i enkelte land stiger raskere enn produktiviteten, noe som gir seg utslag i stigende lønnskostnader per produsert enhet. For USA sin del er tilfellet det motsatte, og har gitt et betydelig bidrag til den internasjonale konkurransekraften. Dersom denne lønnsutviklingen fortsetter, vil amerikanske lønninger innen 2020 være mindre enn 9 ganger høyere enn de kinesiske. Dette er en dramatisk konkurranseforbedring fra 2008 hvor tilsvarende tall viste at amerikanske lønninger var mer enn 24 ganger høyere enn de kinesiske. Olje og gass gir lavere energikostnader Introduksjonen av ny produksjonsteknologi innenfor olje og gass har ført til en sterk aktivitetsvekst innenfor sektoren. I løpet av første tertial inneværende år, ble det i USA gjennomsnittlig produsert 7,2 millioner fat olje per dag - en økning på 44 prosent siden 2008. Landets oljeproduksjon vokser for tiden med 15 prosent årlig, og er den høyeste veksttakten på nærmere femti år. Stadig flere forventer nå at USA etter hvert kan ende opp som en netto eksportør av råolje. USAs utvinning av naturgass har også økt betydelig de siste årene, noe som har ført til at naturgassprisene har holdt seg lave i lengre tid. Sammenlignet med eksempelvis Tyskland er detaljhandelsprisen på gass 50-60 prosent lavere i USA. Dette har ført til at gassbruk nå i større grad blir benyttet i elektrisitetsproduksjonen. En mer kostnadseffektiv elektrisitetsproduksjon vil trolig føre til at mer energiintensiv produksjon blir flyttet tilbake til USA. I følge Global Manufacturing Competitiveness rapporten for 2013, utarbeidet av Deloitte, ligger gjennomsnittlig elektrisitetskostnad i USA på 6,9 cent pr. kwh mot 7,4 i Kina. USA viser samtidig en betydelig høyere score på miljøvennlighet ved energiproduksjonen. Dette gir Selv små endringer kan gi store utslag Forutsetningene for vekst innenfor den amerikanske produksjonsindustrien har klart forbedret seg de siste årene. Selv om prosessene er langsomme og avhengig av en rekke faktorer både nasjonalt og internasjonalt, kan det se ut som om vi nå står foran en ny amerikansk produksjonsrenessanse. Undersøkelser foretatt av Boston Consulting group viser at USA innen 2015 vil ha en eksportkostnadsfordel på 5-25 prosent mot konkurrerende land som Tyskland, Storbritannia, Japan, Frankrike og Italia. Noe som hovedsakelig skyldes lavere lønnskostnader, svak valuta mot handelspartnere, tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft og lavere energikostnader. I følge National Association of Manufacturers ville den amerikanske produksjonssektoren isolert sett tilsvart den tiende største økonomien i verden. Vel vitende om at multiplikatoreffekten innenfor produksjonsindustrien er vesentlig høyere enn for annen sektor (1,5 dollar av BNP for hver sektordollar, i følge US Bureau of Economic Analysis), snakker vi dermed om betydelige samfunnsøkonomiske effekter ved selv marginale forbedringer i konkurransesituasjonen. Etiketten "Made in America" vil nok snart bli å se i butikkhyllene igjen
Fakta om fondet Oppstart 20.10.2009 Forvalter Svein Alexander Gogstad Mandat Kombinasjonsfond (investerer bare i børsnoterte aksjer) Minstetegning 100.000 Markeder USA, Europa, Norden Likviditet Daglig Forvalters kommentar De globale aksjemarkedene trakk i positiv retning gjennom sommermåneden juli. Investorer fordøyde informasjonen om at slutten på den amerikanske sentralbankens stimulanser i obligasjonsmarkedet snart nærmer seg, og lot risikoappetitten stige i takt med de stigende sommertemperaturene. Økonomiske nøkkeltall som ble sluppet i juli viste at den globale økonomiske opphentingen er i rute, og da særlig i Europa. Investoroptimismen strekte seg fra Asia i øst til USA i vest, og de globale aksjemarkedene målt ved FTSE World Index steg med 4,9 prosent gjennom. TrendEn fondet steg med 4 prosent i samme periode, hvor en svekkelse av dollarkursen mot norske kroner med mer enn 2,9 prosent, var med på å svekke fondets månedlige avkastning. Resultatsesongen for andre kvartal er godt i gang, og det har vært overraskelser både på den positive og negative siden. I USA viser tall fra Bloomberg at over 78 prosent av de selskapene som hadde offentliggjort sine tall ved månedsskiftet leverte resultater som oversteg konsensusestimatene. I gjennomsnitt overgikk resultattallene analytikernes forventninger med 2,9 prosent. Dette har primært vært drevet av finans- og helsesektoren som leverte langt sterkere tall enn forventet. For de europeiske selskapene viser resultattallene noe av den samme tendensen. Basert på de europeiske selskapene i EuroSTOXX 50 indeksen viser resultatene at 74 prosent av selskapene så langt har levert bedre tall enn forventet, med inntjening pr. aksje som har overgått estimatene med 7,6 prosent. Tilsvarende tall for vår portefølje viser at 84 prosent av selskapene i porteføljen som har rapportert sine tall, har lagt frem bedre resultater enn markedets forventninger. I snitt har selskapene levert resultattall 3,14 prosent høyere enn konsensusestimatene. Tilsvarende tall for inntjeningsveksten, viste seg å være 32 prosent bedre enn forventet. I Europa viser makrotall nå en mer optimistisk retning, og regionens consumer confidence tall steg i juli til sitt høyeste nivå på 23 måneder. For første gang på to år viste regionens PMI tall et nivå over 50 poeng, og har nå beveget seg over skillenivået fra kontraksjon til ekspansjon. De sterkt forbedrede forholdene i Europa har ført til at stadig flere nå forventer at regionen vil vise økonomisk vekst allerede i tredje kvartal. Ettervirkningene av FEDs indikasjoner om stimulansekutt i juni ble gradvis fordøyd gjennom måneden, og til tross for noe svakere detaljhandelstall, PMI og husbyggingstall, endte måneden samlet i pluss. Amerikanske arbeidstall viste at antallet førstegangssøkere til ledighetstrygd i USA falt til sitt laveste nivå siden januar 2008. ISM-tallene som ble offentliggjort oversteg forventningene, og er nå på sitt høyeste nivå siden april 2011. BN- tall som ble offentliggjort mot slutten av måneden viste at den amerikanske økonomien utviklet seg med en årlig vekst tilsvarende 1,7 prosent gjennom andre kvartal (opp fra en årlig vekst på 1,1 prosent i forrige kvartal). I følge en undersøkelse foretatt av Bloomberg var dette vesentlig bedre enn forventningene om en vekst på 1 prosent. Den økonomiske veksten i perioden ble drevet av investeringer og eksport, og i mindre grad fra privatforbruk. Privatforbruket, som utgjør store deler av den amerikanske økonomien, utviklet seg derimot i et svakere tempo enn i forrige periode. Forbruksveksten endte på 1,8 prosent mot 2,3 prosent i forrige kvartal. Oljemarkedet inntok en overoptimistisk holdning til den fremtidige utviklingen i midten av måneden. Antallet utestående longkontrakter på råolje steg til sitt høyeste nivå siden CFCT startet datainnsamlingen i 2006. Tallene kom som et resultat av fallende amerikanske råoljelagre og oljeprisoppgang. Det er vanskelig å se hvilke fundamentale faktorer som skal være med på å presse oljeprisen høyere i det kortsiktige perspektivet, og med rekordhøye netto longposisjoner synes nedsiden på kort sikt å være høyere enn oppsiden. For å ta ned porteføljerisikoen som følge av dette, valgte vi derfor å redusere våre posisjoner ytterligere innenfor energisektoren i juli. Med vennlig hilsen Svein A. Gogstad
Avkastning Juli Siden start (20.10.09) 2013 Verdipapirfondet TrendEn 4,00 % 41,37 % 14,87 % Oslo Børs Fondsindeks 6,04 % 43,57 % 12,75 % FTSE World Index 4,92 % 26,52 % 10,74 % Fondskurs per 31.07.2013: 141 369,18 155 000,00 Kurs TrendEn (netto) OSEFX FTSE World Index 145 000,00 135 000,00 125 000,00 115 000,00 105 000,00 95 000,00 85 000,00 10 største investeringer Sektorfordeling Vekting Selskap Andel Bransje Andel Land Andel CBS Corp 5,56 % Financial 26,93 % USA 74,70 % Renewable Energy Corp ASA 5,30 % Industrial 17,61 % Norge 5,30 % Alliance Data Systems Corp 4,90 % Technology 8,21 % Tyskland 2,71 % PPG Industries Inc 4,76 % Services 7,73 % Genworth Financial Inc 4,44 % Capital Goods 6,31 % Magna International Inc 3,82 % Basic Materials 4,76 % Ameriprise Financial Inc 3,77 % Consumer/Cyclical 3,82 % Sum Aksjer 82,71 % Cigna Corp 3,70 % Healthcare 3,68 % Omnicare Inc 3,68 % Consumer/Non-Cyclical 3,64 % Kontanter 17,29 % CVS Caremark Corp 3,64 %
Månedens aksjer Selskaper I fondet: Aetna Inc, Berkshire Hathaway Inc, Copa Holdings S.A, Ingersoll-Rand PLC, Omnicare Inc og Snap-on Inc.
Porteføljeoversikt (sortert etter avkastning): Ticker Aksje Bransje Kj.Kurs Siste kurs Andel Avkastning 1 US.ADS Alliance Data Systems Corp Financial 105,32 197,780 4,90 % 87,78 % 2 US.ABG Asbury Automotive Group Inc Services 29,56 48,840 2,17 % 65,21 % 3 US.CBS CBS Corp Services 32,97 52,840 5,56 % 60,29 % 4 NO.REC Renewable Energy Corp ASA Technology 1,99 3,050 5,30 % 53,12 % 5 DE.DUE Duerr AG Capital Goods 34,55 50,230 2,71 % 45,39 % 6 US.PPG PPG Industries Inc Basic Materials 120,55 160,440 4,76 % 33,09 % 7 US.NDSN Nordson Corp Capital Goods 55,07 72,160 3,61 % 31,04 % 8 US.ATK Alliant Techsystems Inc Industrial 71,98 93,100 3,62 % 29,34 % 9 US.GNW Genworth Financial Inc Financial 10,34 12,990 4,44 % 25,64 % 10 US.AMP Ameriprise Financial Inc Financials 77,55 88,480 3,77 % 14,09 % 11 US.MGA Magna International Inc Consumer/Cyclical 67,88 76,460 3,82 % 12,64 % 12 US.CVS CVS Caremark Corp Consumer/ Non-cyclical 56,03 61,490 3,64 % 9,74 % 13 US.CI Cigna Corp Financials 70,93 77,830 3,70 % 9,73 % 14 US.OCR Omnicare Inc Healthcare 48,30 52,790 3,68 % 9,30 % 15 US.UNP Union Pacific Corp Industrial 151,09 158,590 3,57 % 4,96 % 16 US.BRK.B Berkshire Hathaway Inc Financials 113,12 115,870 3,44 % 2,43 % 17 US.CPA Copa Holdings S.A Industrials 136,25 139,170 3,45 % 2,14 % 18 US.IR Ingersoll-Rand PLC Industrials 59,93 61,050 3,49 % 1,87 % 19 US.AET Aetna Inc Financials 63,13 64,170 3,42 % 1,65 % 20 US.SNA Snap-on Inc Industrial 93,76 94,850 3,48 % 1,16 % 21 US.ROP Roper Industries Inc Technology 124,82 125,960 2,92 % 0,91 % 22 US.AXS AXIS Capital Holdings Limited Financials 44,33 43,560 3,27 % -1,74 %