SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Næringskonsulent Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 11/

SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Næringskonsulent Arkiv: U00 Arkivsaksnr.: 11/2341-93 VURDERING KJØP AV AREALER TAFTØY NÆRINGSPARK Ferdigbehandles i: Kommunestyret Saksdokumenter: Reguleringsplan Taftøy Næringspark reguleringsbestemmelser av 11.11.04 Notat om Taftøy Næringspark fra rådmann i Aure av 22.08.2012 Sluttregnskap Nordlandet vassverk Kjørsvikbugen Grense Sør-Trøndelag av 18.12.08 F - 211/11 Mulighetsstudie ved NBUS finansiering F - 69/12 Mineralanalyser NGU finansiering F - /12 Mandat for arbeidet med prosjektet felles formannskap Aure og Hemne av 12.09.12 K - 16/13 Arealutviklingsprosjektet framgangsmåte og finansiering, Hemne K - 24/13 Arealutviklingsprosjektet framgangsmåte og finansiering, Aure F - 149/13 Mandatet og arbeidet videreføres felles formannskap Aure og Hemne Rapport NGU, Mineralkvalitet mai 2012 Rapport mulighetsstudie NBUS juni 2012 Rapport Innflagging januar 2014 Avtaleutkast kjøpekontrakt Aktivitetsoversikt i prosjektet Saksopplysninger: Innledning/Bakgrunn Taftøy Næringspark er regulert til industriformål og gjeldende plan er vedtatt 11.11.2004. Samlet areal på ca 613 da, og 278 da i sjø og ligger på grensa mellom Hemne og Aure kommuner. Landarealet på Hemne sin side er 238 da og på Aure sin side 375 da. Det effektive arealet vil avhenge noe av hvilke virksomheter som etableres på området og hvordan man opparbeider og utnytter det. Tidligere har vi konkurrert om flg prosjekter; - EWOS; etablering av fiskefôrfabrikk 2001 - Statoil; fjellhaller for lagring av kondensat 2002 - Taftøykalk; etablering av kalkproduksjon 2005 Området ligger fortsatt uberørt og kan benyttes til industrietableringer. Av hensyn til grunneierne, omgivelsene for øvrig og området i seg selv er det behov for å avklare hva man vil med arealene. I henhold til notat av 22.08.2012 om Taftøy Næringspark hadde kommunene brukt Kr 3 100 000 fordelt med 50 % på hver til planlegging og erverv av 3 hytter på området. Fremføring av vann beløp seg til Kr 1 571 156 som ble fordelt med Kr 751 412 på hver av kommunene og kostnader til mengdemåler Kr 68 332. Til sammen har kommunene brukt Kr 4 602 824. Trekkrør for strøm er

dekket av NEAS og Hemne Kraftlag, ca Kr 295 000. Før mulighetsstudien ble i gangsatt dette prosjektet ble i gangsatt er det brukt nærmere 5,0 mill samt ikke registrert arbeidstid. Gjeldende reguleringsplan og avtaler Reguleringsplanen fra 2005 gjelder til området eventuelt omreguleres Etter 10 år er reguleringsplanen ikke gyldig som ekspropriasjonsgrunnlag Intensjonsavtaler mellom Hemne kommune og grunneiere på hemnesida er utgått Intensjonsavtaler mellom Aure kommune og grunneiere på auresida er ikke utgått Samarbeidsavtalen fra 2004 mellom Aure og Hemne kommuner om Taftøyan er vedtatt av kommunestyrene og er ikke tidsbegrenset eller sagt opp Hovedsamarbeidsavtalen mellom Aure, Hemne og Hitra gjelder ikke for Taftøy Næringspark (jf rådmann i Aure sitt notat av 22.08.12) Hovedsamarbeidsavtalen gjelder derimot for Industriområde Øst, og vil aktiveres dersom det blir etablert virksomhet på området som nytter naturgass som råvare og/eller energikilde Hemne kommune finansierte en mulighetsstudie (2011/12) for å lodde interesse hos noen potensielle etablerere og konkretisere handlingsalternativer. Denne er avsluttet. Andre områder som kan inngå i et felles prosjekt er i første rekke Industriområde Øst på Tjeldbergodden. Fordi områdene er såvidt ulike og med forskjellige eiere, har man valgt å avklare Taftøy Næringspark først. Taftøy Næringspark reguleringsplankart. Landareal i Hemne 238 da, i Aure 375 da. Samlet areal 613 da med ca 1,3 km strandlinje. Taftøy Næringspark fremføring av infrastruktur

Merk: Vannrør og trekkrør for strøm er ført fram til tomtegrense Taftøy Næringspark. Fremføring av gass er prosjektert. Luftspenn for midlertidig strømtilførsel er kun foreslått. Status mulighetsstudie og analyser Noen potensielle etableringsprosjekter er kontaktet Mineralbedrifter er kontaktet og viser til dels stor interesse for masseuttak Det er tatt mineralprøver, finansiert av Aure og Hemne, med vurdering av fjellkvalitet for Industriområde Øst og Taftøyan utført av NGU Prøvene viser nest høyeste kvalitet, dvs det kan benyttes i asfalt som legges på veier i by og land med unntak av områder med svært høy trafikk TBU samordner markedsføringen og oppfølging av prospektive etableringer Mineralbedriftene og potensielle etableringer er informert om kommunal framdrift og kommunene må ta stilling til oppfølging av disse når hovedalternativ er valgt Innflaggingsprosjekt Fase 1 gjennomført (se nedenfor) Mandat Felles formannskapsmøte Aure og Hemne 12.09.12; valgte å forfølge hovedalternativ; a) Arealene erverves, grovplaneres og forsynes med basis infrastruktur. Modeller for eierskap til arealene og omfang av tilrettelegging med infrastruktur vurderes i prosjektet. Omfatter både Taftøy Næringspark og Industriområde Øst. Kommunestyrevedtak i Hemne KS 16/13 av 29.01.13, Aure KS 24/13 av 28.05.13 beskriver fremgangsmåte. Hemne vedtok også finansiering i samme sak, Aure i separat behandling. Kostnader fordeles på Aure og Hemne med 50 % hver, til sammen inntil a) Kr 250 000,- til forarbeid etablering av tomteselskap b) Kr 200 000,- til forhandlinger om masseuttak Felles formannskapsmøte Aure og Hemne 26.09.13 ber om at arbeidet fortsetter etter vedtatt plan. Kommunestyrevedtak i Hemne KS 16/13 av 29.01.13, Aure KS 24/13 av 28.05.13. Oppsummering av arbeidet som er gjort under hvert punkt. 1) Arbeidsgruppe redigere avtalen Avtalen er gjennomgått og aktuelle endringer beskrevet. Ikke underskrevet.

2 a) Gjennomføre forhandlinger med grunneierne om å etablere tomteselskap Grunneierne ønsket ikke å delta i tomteselskap, ref av 26.06.13 2 b) Hvis negativt på a) innledes forhandlinger om kjøp av arealene Forhandlinger gjennomført og resultatet foreligger, se beskrivelse i saksintimasjonen og vedlagte avtaleutkast. 3 a) Gjennomføre forhandlinger med mineralbedrifter for å avdekke betingelser/vilkår. Det er gjort enkle undersøkelser om interesse fra mineralbedrifter og vurderinger av potensialet, og det er sannsynlig at det er et middel til å tilrettelegge området. Videre kan salg av fjell gi noe inntekter avhengig av hva kommunene prioriterer å legge inn i en avtale. b) Inngå avtaler Det var en feilslutning, vi kan ikke inngå den type avtaler for et område vi ikke eier. Vi møtte også noen protester mot sprenging og knusing i mange år av hensyn til friluftsinteresser. Og fant det hensiktsmessig å avvente til etter et eventuelt erverv når man kan diskutere konkrete uttaksregimer. 4) Når punktene 1, 2 og 3 er gjennomført, skal resultatet av det avklarende arbeidet som er gjort legges fram som sak for kommunestyrene i Aure og Hemne der en bestemmer den videre prosess for prosjektet. Fremlegges i denne saken. 5) Aure kommune forskutterer kostnadene i prosjektet, Hemne faktureres for 50 % av prosjektkostnadene. Økonomi i arealprosjektet Kostnader i prosjektet hittil: Opparbeidelseskostnader fra Norconsult, Adv Bjerkan & Stav, diverse Kr 98 518 Grunneieradvokat SteenstrupStordrange Estimat «450 000 SUM Kr 548 518 Det gir et behov for tilleggsfinansiering på ca Kr 100 000,- eks mva, med forbehold om sluttregnskap fra adv SteenstrupStordrange. Status Innflagging Hovedoverskrift Energikrevende industri Om olje/gass sakset fra prosjektbeskrivelsen. «Prosjekt «Innflagging Tjeldbergodden og Taftøyan» sitt hovedformål vil være å kartlegge og deretter presentere industriområdene for ulike næringsaktører som kan se dette området som interessant i en strategisk utvikling i Midt-Norge. Prosjektet tar utgangspunkt i 4 fokusområder, basert på dagens allerede høye aktivitet og vekstscenariene for de kommende årene: Offshore - Oljeselskaper som har aktivitet i Norskehavet - De største leverandørbedriftene - Relevante underleverandører Oppdrettsnæring

- De største oppdrettsselskapene i Midt-Norge - De største leverandørbedriftene til næringen Industri - Annen type industri som kan ha behov for store sjønære arealer innenfor sin virksomhet - Mineralbedrifter som har interesse i uttak av stein fra industriområdene Havneutvikling transportstrømmer - Dialog med havneselskap m.m.» Fase 1 er gjennomført og det er gjort følgende vurderinger og konklusjoner så langt. Annen Industri Kan være aktuelt, og markedsføring av tilrettelagte områder i relevante kanaler kan bidra til kjennskap hos noen som er på jakt etter sjønære areal ved leia. Det har imidlertid vært vanskelig å identifisere industrier for direkte bearbeiding. Havneutvikling Kai og helst allmenningskai er aktuelt. Havneutvikling er noe annet og mer. Aktivitetene viser seg ofte å gi små sysselsettingseffekter og er gjerne svært arealkrevende. Utvidelse av Taftøy Næringspark er mulig mot Kjørsvikbugen, og medfører noen ekstra kostnader på grunn av identifiserte fornminner i sjø. Et annet hensyn i vurderingen av hvor langt en vil og kan gå den veien, er settefiskanlegget og dets utviklingsrom. Havnesporet ble derfor nedprioritert i denne fasen. Offshore Prosjektet fant at utviklingen går mot at gassleveransene til Tjeldbergodden blir sikrere fordi det blir tilgang til gass fra flere leverandører, i dag er det bare en. Det kan også gi mulighet for lavere priser gjennom konkurranse eller ved at man kan få tilgang til «restkapasitet» i markedet. Uavhengig av dette presses markedsprisene ned på grunn av skiferolje/-gass fra Nord-Amerika. Videre er situasjonen i dag at man ikke har avklarte betingelser for - etablering på ledige arealer - gasspriser/-betingelser - av den grunn også synergier med eksisterende virksomheter, selv om det langt på vei lar seg beskrive inntil et visst presisjonsnivå Noen konklusjoner * Aktørene som kan ha nytte av å etablere virksomhet på Tjeldbergodden (ved metanolfabrikken) er i hovedsak internasjonale, og markedsføring/salg må skje f eks i Europa. * En forutsetning for å kunne gjøre det er å ha avklarte priser og betingelser for tilgang areal, gass og andre ressurser. I dag er det ikke avklart og det kan f eks løses ved å utvikle et industriparkkonsept. Havbruk/Marint/Oppdrett Veksten i oppdrettsnæringen har vært eventyrlig og hittil gjort spådommer om stans i veksten til skamme. De siste 20 årene fram til 2010 har veksten vært 10 % pr år, nærmere 8 dobling av volum (ref. Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 2012, av DKNVS og NTVA). I prognosene regner en med at veksten i % vil avta, og f eks at man i 2030 har tredoblet produksjonen og behovet for fôr fra 2010. Størrelsen på næringen gjør allikevel at vi snakker om svært stor aktivitetsøkning. Forproduksjon

Dobling av lakseproduksjonen i Norge fram til 2030 tilsvarer ca 10 fullskala fabrikker á 240 000 tn. Veksten i Midt-Norge tilsvarer 2-3 fabrikker av denne størrelsen. Tilgangen på marine oljer er begrenset og alger kan designes for å gi olje av ønskede kvaliteter. Teoretisk kan bedre utnyttelse av oppfiskede ressurser gi nok olje i 10-15 år framover. EWOS (fôrprodusent) estimerte i fjor tidsvinduet til 2-6 år. Verdikjede CO2 Alger er heterotrofe (fermenteringsprosess på sukker og gjær) eller fototrofe (fotosyntese lys og CO2). Et eventuelt jernverk tar ut en god del CO2 i produksjonsprosessen og det kan nyttes til fototrofe alger. Heterotrofe alger blir allerede produsert og er slik sett en aktuell metode, om CO2 ikke skulle bli tilgjengelig. Leverandørindustri Underleverandører til havbruksnæringen; mærer, slakteriteknologi, bygg og anlegg, flåter, båter, vedlikehold, styringssystemer.., vokser i takt med næringa. Det har f eks vist seg vanskelig å få denne type aktivitet inn i hemnebassenget pga smittevern og logistikk. Dessuten kan produksjonen være mer arealkrevende enn det som er tilgjengelig. Annen Industri kan være aktuelt, og markedsføring av tilrettelagte områder i relevante kanaler kan bidra til kjennskap hos noen som er på jakt etter. Det har imidlertid vært vanskelig å identifisere industrier for direkte bearbeiding. Ironman Avklaring ventes i første kvartal neste år. Prosjektet er beskrevet i andre sammenhenger, senest i sak om tilleggsfinansiering. Hvis Ironman kommer, vil aktiviteten bidra til at behovet for tilgjengelige arealer i øker. Hvis Ironman ikke kommer, vil kommunenes behov for annen aktivitet være større. Og det er ikke alle som har nytte av å ligge tett på metanolfabrikken, for noen tvert om på grunn av at sikkerhetskravene fører til forhøyede driftskostnader. Avtale om kjøp I prosessen med forhandlingene er det hentet fram eksempler fra andre erverv av næringsarealer. Grovt sett gjelder to scenarier; a) Kjøp av begrenset område og/eller direkte av bedrift, der anvendelsen er sikret på kjøpstidspunktet gir relativt høy pris. b) Kjøp av store ubearbeidede arealer der kommunene ikke har avtaler om etablering gir relativt lav pris. Taftøy Næringspark hører inn under scenarie b). Kommunene har siden samarbeidet om Taftøyan området startet arbeidet ut fra en modell der en deler kostnader og inntekter med 50 % på hver. Avtalen med grunneierne mangler detaljer fra grunneiernes advokat om fordeling og betalingsmåte og -tid, og det må tas forbehold om godkjenning av avtalen i ettertid. Fremforhandlet pris er den høyeste pris rådmennene ville anbefale for sine kommunestyrer, og tilsvarer i underkant av 20/- kr/m2 (12 000 000 kr : 613 000 m2). Kommunenes rente ved låneopptak er ca 3 %. Totalt Pr kommune

Det gir en samlet årlig rentekostnad på 3 % av Kr 12 mill = Kr 360 000/2 = Kr 180 000 Nedbetaling over 30 år gir årlige avdrag på 12 mill/30 = Kr 400 000/2 = Kr 200 000 Til sammen Kr 760 000/2 = Kr 380 000 Det medfører en likviditetsbelastning på hver kommune Kr 380 000,- i år 1. Rentedelen vil reduseres i takt med nedbetalingsplanen forutsatt stabilt rentenivå. Andre kostnader Oppmåling og fradeling Kr 30 832/- x 2 Kr 61 664 Dokumentavgift 2,5 % av 12 mill Kr 300 000 Tinglysingsgebyr Kr 525/- x 2 x 2 Kr 2 100 Til sammen Kr 363 764 På hver kommune Kr 363 764/2 Kr 181 882 Vedlagte avtale er utkast fra grunneiernes advokat med noen vesentlige endringer, og uten spesifikasjoner av fordeling mellom grunneierne og oppgjørsform og tid. Innholdet forutsettes godkjent av grunneierne for så vidt gjelder elementer med økonomisk virkning, det gjelder også heftelser og bestemmelser som kan gi kostnader eller innvirker på disponeringen av arealene på sikt. Finansiering Hemne basert på låneopptak av 50 % av kjøpesummen Over drift Kr 200 000 Næringsfond i 3 år, deretter over budsjett «180 000 SUM renter og avdrag Kr 380 000 Betalingsutsettelser er ikke drøftet i forhandlingene. Låneopptak og utbetaling skjer i 2015. Vedtak med utbetaling slik at låneopptak og belastninger i kommunebudsjettet skjer først i 2016, kan eventuelt tas opp med grunneierne hvis det er et gjennomførbart alternativ. Eksempel: Opparbeiding og tilrettelegging av ca 55 da med utfylling for 300 m kaifront Tall fra tilbudsunderlaget til Biomar Hele tusen Tomteopparbeidelse ca 55 da, utfylling 300 m mot sjø Kr 37 104 Veg og tekniske anlegg «12 600 Rigg/drift/prosjektering «9 742 Grunnerverv «12 000 Sum kostnader Kr 71 446 - Bedriftsandel «22 223 Kommunal forskuttering Kr 49 223 Eiendomsskatt ville om lag ha finansiert låneopptak til å dekke den kommunale forskutteringen inklusive hele eller deler av avdraget. Kommunale anleggsbidrag for å få økt strømkapasitet og fremføring av gass er ikke medregnet. Andre vesentlig forhold ikke nevnt ovenfor * Mulig salg av fjell Mineralbedrifter etterlater i så fall området grovplanert med anleggsvei, utfylt i sjø etter avtale. Kan gi inntekter, avhengig av kvalitet, mengde og uttaksregime. Krever at man erverver området.

* Havneselskapet bygger kai hvis behovet er tilstede. * Arealet kan omsettes hvis kommunene på et senere tidspunkt bestemmer seg for ikke å tilrettelegge for industri. Økonomiske konsekvenser: Driftsbudsjettet øker med Kr 200 000 Næringsfondet reduseres med Kr 180 000 hvert år i tre år Miljømessige konsekvenser: Kjøp innebærer ingen miljømessige konsekvenser. Tilrettelegging og etablering på området vil i sin tur få miljømessige konsekvenser som vil bli vurdert i hvert tilfelle. Mulige personalmessige konsekvenser: Kjøp innebærer marginale konsekvenser. Tilrettelegging og etablering på området vil i sin tur medføre ressursbruk som vil bli vurdert i hvert tilfelle. Konsekvenser for universell utforming: Ikke relevant Konsekvenser for barn og unge: Arbeidsplasser og muligheter på sikt. Rådmannens tilråding: Alt 1 Taftøy Næringspark et areal på om lag 613 da med en avtalt pris på 12 millioner norske kroner. Hemne kommune kjøper arealet i Taftøy Næringspark i henhold til vedlagte reguleringsplan sammen med Aure kommune og bevilger inntil Kr 6 000 000,00, kroner seks millioner 0/00, for å finansiere 50 % av kjøpesummen. Kjøpet finansieres ved låneopptak. Hemne kommunes andel av omkostninger Kr 182 000,00 dekkes over drift. Rentene finansieres over næringsfond de tre første årene. Det forutsettes at Aure kommune gjør tilsvarende vedtak og finansierer resterende Kr 6 000 000,00. Det tas forbehold om godkjenning av avtalen med grunneierne når deres forslag foreligger. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettreguleringer og organisere kjøpet innbefattet å avtale oppgjørsform og tidspunkt. Alt 2 Kjøp av grunn i Taftøyan Næringspark gjennomføres ikke av budsjettmessige årsaker. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 25.11.2014 sak 176/14 Behandling:

Formannskapet fremmet følgende endringsforslag til rådmannens alt. 2 : Kjøp av grunn i Taftøyan Næringspark gjennomføres ikke på nåværende tidspunkt av budsjettmessige årsaker. Ved alternativ votering ble alt. 2 med endringsforslag enstemmig tilrådd. Vedtak: Kjøp av grunn i Taftøyan Næringspark gjennomføres ikke på nåværende tidspunkt av budsjettmessige årsaker. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 09.12.2014 Sak: 92/14 Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 11/2341-88 U00 Tittel: SAKSPROTOKOLL: VURDERING KJØP AV AREALER TAFTØY NÆRINGSPARK Behandling: Saken utsettes. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes. Nye opplysninger i saken: Nye saksdokumenter: - Rapport fra ProInvenia av 8.12.14 - Notat fra Bjerkan Stav «Taftøy Næringspark juridiske forhold knyttet til grunnerverv» av 03.02.15 Nye saksopplysninger: Prosjektet handler om erverv av arealet omtalt som Taftøy Næringspark i Aure og Hemne kommuner for å tilrettelegge området for bedriftsetableringer. I første gangs behandling av saken vedtok formannskapet i Hemne enstemmig å tilrå at arealet ikke ble ervervet på grunn av budsjettsituasjonen (F - 176/14 av 25.11.14). Det ble stilt en del spørsmål rundt temaet mineraluttak som ikke var utredet fordi man tidlig i prosessen erkjente at man ikke kunne forhandle med mineralbedrifter om uttak fra et areal som andre eide.

For å konkretisere mulighetene og avklare en del problemstillinger, ble det tatt kontakt med en mineralbedrift som vurderte uttak i Taftøy Næringspark. I tillegg ble det bestilt en enkel mulighetsstudie fra ProInvenia. Det ble innhentet før kommunestyrebehandlingen og kommunestyret vedtok i K - 92/14 av 09.12.14 å utsette saken. Om uttak av mineraler: Norwegian Minerals: For å etablere utskipingskai for mineraler og tilrettelegge et område for etableringer, vil trinn 1 omfatte grovplanering av et areal på 50 100 da og utfylling i sjø 300-600 m. Grove anslag gir; Volum: 15 mill m3 minus 1-2 mill m3 til utfylling i sjø Vekt: 25 mill tonn (utnyttelsesgrad 2/3) Driftsperiode: 50 år Mulighetsstudie fra ProInvenia: Rapporten fra ProInvenia baseres på samme estimater som ovenfor, men med Driftsperiode 10 15 år Mineraluttak reguleres først og fremst av Mineralloven av 2010. Videre sier regjeringens mineralstrategi at mineralressurser ikke skal «bygges ned» eller «bygges inn». At kommunene vurderer å utnytte mineralforekomsten er derfor på sin plass. NGU sin mineralanalyse fra 2012 viser at steinen er av god kvalitet som bl a kan anvendes i asfalt på veier med Ådt inntil 15 000. For øvrig kan den også nyttes til formål med lavere kvalitetskrav. I dag hentes tilsvarende kvaliteter fra Rogaland inn til regionen. Rapporten anbefaler et uttak av ca 2,5 mill tonn i et normalår, som gir en driftsperiode på 10-15 år. Det er videre skissert et etappevis uttak i 4 trinn, der første trinn starter nærmest Kjørsvikbugen, lengst fra hyttefeltene i Taftøyan. Da man ikke eier området hadde kommunene i realiteten ikke grunnlag for å forhandle med mineralbedrifter om uttak. Det ble derfor besluttet å gjennomføre forhandlingene med grunneierne uavhengig av eventuelt mineraluttak. På grunn av den økonomiske situasjonen i Hemne kommune

har mineraluttak som tilretteleggingsmetode aktualisert seg. Kvaliteten på steinen og markedssituasjonen indikerer også at man har en potensiell inntektskilde til finansiering av drift og markedsføring av næringsparken. Det bringer inn et nytt moment i forhold til verdifastsettelsen av arealet. I styringsgruppemøte 19.01.15, ble det bestemt å innhente juridiske vurderinger rundt verdifastsettelse og eventuelle grunnlag for erstatningskrav. Notat fra Bjerkan Stav om juridiske forhold knyttet til grunnerverv Taftøy Næringspark Ved offentlig grunnerverv skjer verdifastsettelse blant annet på grunnlag av ervervets formål og påregnelig utnytting. Derfor anbefales det «å regulere usikkerheten mht fremtiden og vederlaget for massene i en avtale hvor grunneiers rett til vederlag utløses av at mineringsvirksomhet settes i gang, og at vederlaget står i forhold til løpende masseuttak (pris pr m3).» Advokaten presiserer også at «Etter min mening vil det være galt å i dag avtale og utbetale et engangsvederlag som er basert på masse x pris. Det kan vise seg å være en katastrofal feilinvestering.» Når et eventuelt erverv skjer på grunnlag av fremforhandlet pris for området regulert til bedriftsetableringer, framgår det ikke av loven at grunneierne automatisk har krav på erstatning ved omregulering til råstoffutvinning og omsetning av mineraler. I vårt tilfelle vil det kunne slå begge veier i en eventuell rettstvist. Men det framgår av advokatens vurdering at det er vesentlige momenter som taler for at grunneierne vil få medhold i en eventuell rettstvist og at kommunene bør gå for en forhandlingsløsning. Alternativet kan være tids- og ressurskrevende rettsprosesser hvor man risikerer å måtte betale for steinen og i tillegg pådra seg et betydelig tillits- og omdømmetap. Notatet går imidlertid langt i å konkludere med at eventuelle erstatningskrav for ulemper på grunn av støy, støv, verditap ol ikke vil få medhold. Økonomi i forprosjektet: Det er hittil medgått ca Kr 600 000,- eks mva. til grunneiernes advokat samt kostnadene til kalkyler ifbm tilbud til Biomar, minirapport om mineraluttak fra ProInvenia og notat fra Bjerkan Stav om juridiske forhold ved erverv av areal. Hemne kommune har i tillegg forskuttert mineralanalysene av NGU, med Kr 55 000,- eks mva som Aure kommune, etter avtale, skal dekke 50 % av. Økonomiske konsekvenser ved erverv: Basert på låneopptak av 50 % av kjøpesummen Kr 12 000 000,- tillagt andel av omkostninger Kr 364 000,-, er Hemne kommune sitt lånebehov Kr 6 200 000,- for å finansiere kjøpet. Låneopptak og utbetaling forutsettes å skje pr 1.07.15, og finansiering av renter og avdrag foreslås gjort slik: 2015 Renter og avdrag Kr 380 000,- /2 = Kr 190 000,- Dekkes over næringsfond med 50 % inntil Kr 190 000,-.

Vedtatt driftsperiode for dagens modell med Hemne Næringshage AS og Hemne Næringsforum går ut 2016 (K 44/11). Det arbeides med å etablere større prosjekter som tilleggs- og alternative finansieringskilder. Ved å starte en forsiktig nedtrapping i 2016 kan lånekostnadene dekkes etter flg modell: 2016 Renter og avdrag = Kr 380 000,- Dekkes over næringsfond med 50 % inntil Kr 190 000,-. Resterende dekkes ved reduksjon av det årlige tilskuddet til Hemne Næringsforum med Kr 200 000,-. Tilskuddet til Hemne Næringsforum utgjør etter dette Kr 300 000,-/år. 2017 Renter og avdrag = Kr 380 000 Renter og avdrag dekkes med reduksjon av årlig overføring til Hemne Næringshage AS med Kr 200 000,-. Tilskuddet til Hemne Næringshage AS utgjør etter dette Kr 300 000,-/år. Alternative gjennomføringsmåter: 1) Arealet erverves på fremforhandlet resultat og omreguleres til formål råstoffutvinning. Parallellt utredes modell for å drive næringsparken og konkurranseform for valg av selskap til å drive bergverksdriften. Godtgjørelse til dagens grunneiere bestemmes ellers på samme måte som skissert i punkt 2). 2) Forhandlingene tas opp før erverv og man avklarer en modell basert på forholdsmessig godtgjørelse som utbetales av løpende inntekter fra masseuttaket med fradrag for kostnader etter avtale. Kommunene unngår forskuttering av godtgjørelsen. Målet er å tilrettelegge arealet for industrietableringer og da spesielt mot havbruk med leverandører og avledet og ny virksomhet. Før etablering må masse fjernes og tilrettelegging av et område med utfylling i sjø medfører store investeringer som kommunene må forskuttere. Kommersielt basert masseuttak etterlater arealet grovplanert og etter avtale, utfylt i sjø for Lat 10 m. Inntektsestimatene viser dekning av kommunenes kostnader og betydelige bidrag til å utvikle og markedsføre næringsparken. I tillegg får man et vesentlig større og lettere utnyttbart areal enn etter foreliggende reguleringsplan. Regulerings- og planleggingsarbeidet samt gjennomføring av konkurransen vil med nødvendig tid til saksbehandling og vedtak, ta ca 2 år. I følge ProInvenia vil det medgå ca 5 år til uttak med utfylling i sjø og grovplanering av første del av området slik at det blir tilgjengelig for etablering. Rådmannens nye tilråding: Taftøy Næringspark er et areal på om lag 613 da regulert til industriformål med en avtalt pris på 12 millioner norske kroner. Hemne kommune kjøper arealet i Taftøy Næringspark i henhold til vedlagte reguleringsplan sammen med Aure kommune og bevilger inntil Kr 6 200 000,00 kroner seks millionertohundretusen 0/00, for å finansiere 50 % av kjøpesummen inklusive Hemne kommunes andel av ervervsomkostninger.

Kjøpet finansieres ved låneopptak. I forbindelse med finansiering av kommunens andel av erverv av areal til Taftøyan Næringspark gis rådmann fullmakt til å ta opp lån og godkjenne lånevilkår tilsvarende 6,2 millioner kroner innenfor kommunens reglement for finansforvaltning. I 2015 finansieres renter og avdrag over næringsfond med inntil Kr 190 000,-. I 2016 finansieres renter og avdrag med inntil Kr 190 000,- fra næringsfondet og Kr 200 000,- i redusert tilskudd til Hemne Næringsforum. Det årlige tilskuddet til Hemne Næringsforum er heretter Kr 300 000,-. Fra og med 2017 finansieres renter og avdrag ved at tilskuddet til Hemne Næringshage AS reduseres med Kr 200 000,-. Det årlige tilskuddet til Hemne Næringshage AS er heretter Kr 300 000,-. Det forutsettes at prosjektet fullfinansieres og at Aure kommune gjør tilsvarende vedtak og finansierer resterende Kr 6 000 000,00 med tillegg av omkostninger. Forhandlinger med grunneierne om andel av godtgjørelse for eventuelt mineraluttak tas opp og gjennomføres parallellt med regulerings- og planleggingsarbeidet for å realisere mineraluttaket. Det tas forbehold om at alle grunneiere underskriver foreliggende avtaler. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer i årsbudsjettet for 2015 Økonomiske konsekvenser for budsjettåret 2016/2017 innarbeides i handlingsplanen for perioden 2016 2019. Hemne kommune og Aure kommune kjøper og eier med dette 50 % hver av Taftøy næringspark iht foreliggende regulerinsplan. Behandling/tilråding fra Formannskapet den 03.03.2015 sak 21/15 Behandling: Forslag fra AP om følgende endringer av rådmannens tilråding: Kulepunkt 3 endres til: I 2016 finansieres renter og avdrag med inntil kr 190.000,- fra næringsfondet og kr 200.000,- innarbeides i handlingsplanen for perioden 2016 2019. Kulepunkt 4 endres til: Fra og med 2017 finansieres økonomiske konsekvenser av låneopptaket i innenfor driftsrammen i handlingsplanen for perioden 2016 2019. Økonomiske konsekvenser for budsjettåret 2016/2017 innarbeides i handlingsplanen for perioden 2016 2019 tas ut av tilråding. Forslaget fra Ap trekkes. Omforent forslag: Kulepunkt 3 endres til: Fra 2016 finansieres renter og avdrag med inntil kr 390.000,- innarbeides i handlingsplanen for perioden 2016 2019. Kulepunkt 4 endres til: Fra og med 2017 finansieres økonomiske konsekvenser av låneopptaket i innenfor driftsrammen i handlingsplanen for perioden 2016 2019. Økonomiske konsekvenser for budsjettåret 2016/2017 innarbeides i handlingsplanen for perioden 2016 2019 tas ut av tilråding. Ved alternativ votering mellom rådmannens tilråding og omforent forslag ble omforent forslag enstemmig tilrådd. Vedtak: Taftøy Næringspark er et areal på om lag 613 da regulert til industriformål med en avtalt pris på 12 millioner norske kroner. Hemne kommune kjøper arealet i Taftøy Næringspark i henhold til

vedlagte reguleringsplan sammen med Aure kommune og bevilger inntil Kr 6 200 000,00 kroner seks millionertohundretusen 0/00, for å finansiere 50 % av kjøpesummen inklusive Hemne kommunes andel av ervervsomkostninger. Kjøpet finansieres ved låneopptak. I forbindelse med finansiering av kommunens andel av erverv av areal til Taftøyan Næringspark gis rådmann fullmakt til å ta opp lån og godkjenne lånevilkår tilsvarende 6,2 millioner kroner innenfor kommunens reglement for finansforvaltning. I 2015 finansieres renter og avdrag over næringsfond med inntil Kr 190 000,-. Fra 2016 finansieres renter og avdrag med inntil Kr 390 000,- innarbeides i handlingsplanen for perioden 2016-2019. Fra og med 2017 finansieres økonomiske konsekvenser av låneopptaket i innenfor driftsrammen i handlingsplanen for perioden 2016-2019. Det forutsettes at prosjektet fullfinansieres og at Aure kommune gjør tilsvarende vedtak og finansierer resterende Kr 6 000 000,00 med tillegg av omkostninger. Forhandlinger med grunneierne om andel av godtgjørelse for eventuelt mineraluttak tas opp og gjennomføres parallelt med regulerings- og planleggingsarbeidet for å realisere mineraluttaket. Det tas forbehold om at alle grunneiere underskriver foreliggende avtaler. Rådmann får fullmakt til å foreta nødvendige budsjettendringer i årsbudsjettet for 2015 Hemne kommune og Aure kommune kjøper og eier med dette 50 % hver av Taftøy næringspark iht foreliggende reguleringsplan.