Trygg og framtidsrettet

Trygg og framtidsrettet Reguleringsendring av detaljreguleringsplan for offentlig formål nord for Stemmen, Plan 0410.01 Time kommune

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 BAKGRUNN... 2 1.1 BAKGRUNN FOR SAKEN... 2 1.2 KRAV OM KONSEKVENSVURDERING... 2 2 PLANPROSESSEN... 2 3 GJELDENDE PLANER... 3 3.1 OVERORDNEDE PLANER... 3 3.2 REGULERINGSPLAN... 4 4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 6 4.1 BELIGGENHET... 6 4.2 GJELDENDE PLAN OG UTBYGGING... 6 5 BESKRIVELSE AV PLANEN... 8 5.1 FORHOLD TIL EKSISTERENDE PLAN... 8 5.2 PLANLAGTE TILTAK... 8 6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET... 11 6.1 FORHOLD FOR BARN OG UNGE... 11 6.2 REKREASJON OG UTEOMRÅDER... 11 6.3 ROS... 11 7 MERKNADER... 13 7.1 MERKNADER TIL OPPSTART... 13 7.2 MERKNADER TIL HØRINGSFORSLAGET... 14 1

1 BAKGRUNN 1.1 Bakgrunn for saken Plan 0410.00 er regulert til offentlig tjenesteyting, formålet med planen er å legge til rette for utbygging av omsorgssenter, med boliger for eldre, samt omsorgsboliger for barn, og bemannede- og ubemannede omsorgsboliger. Det resterende arealet er regulert til friområde med turvei. Deler av planen er realisert og bygd ut, det er nå et ønske om å bygge ut deler av arealet til omsorgsboliger lengst nord i planen, men av en annen type og organisering enn det planen originalt la opp til. Utgangspunktet for reguleringsendringen blir å legge opp til omsorgsboliger etter vedtak 031/16 i Time formannskap, samt å tilpasse tilkomst bedre til behovet for nye boliger, samt eksisterende omsorgsboliger for barn. 1.2 Krav om konsekvensvurdering Time kommune vurderer at planen ikke faller innunder krav om konsekvensvurdering, da forslaget til endring ikke i vesentlig grad bryter med gjeldende plan, og den er i tråd med overordnet plan. 2 PLANPROSESSEN Oppstart av reguleringsendring ble publisert i Jærbladet og på Time kommunes hjemmesider 08.04.2016. Det ble også sendt ut brev til naboer og myndigheter. Frist for innspill til oppstart var 06.05.2016. Det kom inn 4 merknader, som er oppsummert i kapittel 6. Planen ble 1. gangs behandlet i Lokal utvikling den 02.06.2016, og var til offentlig ettersyn i perioden 06.06.2016 01.08.2016. I høringsperioden kom det inn fire merknader og en innsigelse. 2

3 GJELDENDE PLANER 3.1 Overordnede planer Området er avsatt til offentlig tjenesteyting i både «Kommunedelplan for Frøyland/ 2008 2020» og i «Interkommunal KDP for Bybåndet Sør». Figur 2: Utsnitt av kommunedelplan for Frøyland/ 2008-2020. Figur 1: Utsnitt av interkommunal kommunedelplan for Bybåndet sør. 3

3.2 Reguleringsplan 3.2.1 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende plan for området er Plan 0410.00 Detaljreguleringsplan for offentlig formål nord for Stemmen,. Denne planen var vedtatt i kommunestyret 06.11.2012. Planen legger til rette for omsorgsboliger med tilhørende anlegg, og friarealer med tursti. Figur 3: Utsnitt av plan 0410.00 som er gjeldende plan for området. 3.2.2 Tilgrensende planer Gjeldende reguleringsplan grenser til «Plan 0040.00 - Reguleringsplan for området Bergenevegen - O. G. Kvernelands veg Åslandsbekken», med revisjoner. Plan 040 regulerer et større område til skoletomt, samt boligområder nord for skoleområdet. Boligområdene er realisert, men skoleområdet ble aldri utbygd. Plan 0410.00, som er gjeldende plan for området, omregulerte skoleområdet til offentlig tjenesteyting og friareal. 4

Figur 4: Plan 0040.00, som ble erstattet av gjeldende plan innenfor planområdet. 3.2.3 Pågående planarbeid «Plan 0483.00 - Detaljregulering for bustader ved Åslandsbekken» erstatter deler av plan 40, og grenser til plan 0410 langs elven, og overlapper delvis 0410 i tilkomsten fra Gamle Åslandsvegen. 5

4 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET 4.1 Beliggenhet Området ligger sentralt på, ikke langt fra sentrumsområdet. Området ligger nordøst for Stemmen, med et høydedrag i sør og jordbruksområder øst for planområdet. Mot nord er det etablerte boligområder, med en blanding av spredte eneboliger og noen fortettingsprosjekter med høyere utnyttelse. Figur 5: Oversiktskart over planområdet på. 4.2 Gjeldende plan og utbygging Gjeldende plan for omsorgssenter og omsorgsboliger la opp til en utbygging i flere trinn. Deler av planen er realisert og bygd ut, omsorgssenteret er ikke fult utbygd i hht. gjeldende plan. Avlastnings- og barneboligen, nord for omsorgssenteret, er bygd, men med en noe annen plassering og størrelse en vist på opprinnelig plankart. Tilkomstveien til omsorgsboligene har også blitt anlagt med en annen plassering en i opprinnelig plan. 6

Figur 6: Forhold mellom reguleringsplan og faktisk opparbeidelse. 7

5 BESKRIVELSE AV PLANEN Figur 7: Forslag til ny reguleringsplan. 5.1 Forhold til eksisterende plan Eksisterende plan regulerer området til offentlig tjenesteyting. Forslaget til endring regulerer deler av området til kombinert formål, som kombinerer boligformål med offentlig tjenesteyting. Der det i eksisterende plan var planlagt å bygge kommunale omsorgsboliger, åpnes det nå for å etablere både private boliger og offentlige tjenester. Det som tidligere var tiltenkt som omsorgsboliger kan dermed organiseres som et borettslag med fellesarealer og base for bemanning. Forskjellen fra opprinnelig plan blir da at beboerne kan kjøpe og eie sin egen leilighet, samtidig som det sikres at boligene er tilrettelagt og tilpasset for spesielle behov beboerne måtte ha. 5.2 Planlagte tiltak 5.2.1 Byggeformål B/T reguleres til kombinert formål for bolig/tjenesteyting, i delområdet er det planlagt å føre opp borettslag på to etasjer, med syv boenheter, samt fellesareal og base for bemanning. Hver boenhet skal ha et privat uteareal, enten på bakkeplan eller i form av terrasse. I forbindelse med fellesarealene er det også lagt opp til felles uteoppholdsarealer på bakkeplan. Formålsgrensen mellom grøntareal og byggeformål er justert. Den planlagte bebyggelsen i B/T er større enn i den opprinnelige planen. Vei og tilkomstløsning er også endret fra opprinnelig plan, i tillegg til at barneboligen, mellom omsorgssenteret og B/T er bygget større enn det som var lagt inn i den opprinnelige planen. På grunn av endringer må 8

formålsgrensene nå tilpasses. B/T har derfor økt i areal nordover, mot gangstien, samt vestover i grøntområdet. Utvidelsen mot vest Figur 8: Forhold mellom planforslag og dagens situasjon. 5.2.2 Tilkomst og parkering Tilkomst I gjeldende plan er tilkomsten til omsorgsboligene regulert via en gangvei med 3m bredde. Fra gangveien går det en tilkomst opp mellom omsorgsboligene, som ender i en snuhammer. Tilkomsten, og snuhammeren, er ikke opparbeidet i samsvar med plankart, men har blitt anlagt lengre vest, i arealet som var avsatt til den nordligste omsorgsboligen. Erfaringen fra bruken av omsorgsboligen for barn er at det til tider kan bli kaotisk i forhold til hente/bringe situasjoner. Dersom flere barn skal hentes eller leveres samtidig kan det bli for liten plass i forhold til antall biler, og snumuligheter. For å bedre denne situasjonen, samt å ta høyde for en økt bruk når det nå planlegges å etablere flere leiligheter, er tilkomsten endret i planen. Bredden av veien er foreslått økt til 4,2m, for å gi plass til at en bil kan møte gående eller rullestoler. Mellom barneboligen og planlagt borettslag er snuhammeren erstattet med en snuplass, utformet som en rundkjøring. Parkering I eksisterende plan er det krav om en parkeringsplass per bolig. Dersom de resterende parkeringsarealene som er regulert opparbeides ligger den planlagte utbyggingen innenfor kravet om parkeringsdekning. Bestemmelsene for parkering er endret for å åpne for å sette opp carporter over parkeringsplassene. 5.2.3 Forhold til resten av planområdet De foreslåtte endringene, kombinert med at opparbeidelsen så langt ikke helt samsvarer med opprinnelig plan, påvirker gjennomførbarheten av resten av planen. Det er et planlagt bygg for omsorgsboliger, og tre fløyer av omsorgssenteret som ikke er realisert. Når tilkomstveien til omsorgsboligene utvides og barneboligen er bygget større en den er vist på plankartet endres forutsetningene for å gjennomføre den resterende utbyggingen. Med plasseringen som er vist på det opprinnelige plankartet, vil disse byggene komme nærmere veien og nabobyggene enn det som opprinnelig var planlagt 9

I endringsforslaget er derfor de juridiske linjene for planlagt bebyggelse tatt ut av planen. Disse er erstattet med byggegrenser langs vei, og mot friområdet. Bestemmelsene inneholder en maks utnyttelse på 6500m 2 BRA. Ved å erstatte omrisset av planlagt bebyggelse åpnes det for en omfordeling mellom omsorgsboliger og utvidelse av omsorgssenteret, i tillegg til en tilpasning av plasseringen. Dersom det er ønskelig ved en senere utbygging kan en bruke mer areal til de planlagte omsorgsboligene, og litt mindre på en utvidelse av omsorgssenteret. Utnyttelsesgraden i bestemmelsene sikrer at utbyggingen ikke overskrider intensjonene i den opprinnelige planen, samtidig som fleksibiliteten til senere utvidelser økes. 5.2.4 Uteopphold og friareal I planen er det et større friareal i øst, samt turveier og et grønt belte rundt hele planområdet. Langs vestsiden av omsorgssenteret går friarealet fra opprinnelig plan inn mellom omsorgssenterets fløyer. Dette er områder som er av både privat og semiprivat karakter. Det består av hager og fellesarealer for beboerne. Intensjonen med grøntarealet er å opprettholde en buffer mellom bebyggelsen og det offentlige turområdet. Ved omsorgsboligen for barn er det også anlagt lekeplass i det offentlige friområdet. For å tydeliggjøre skillet mellom det offentlige turdraget, og det private og semiprivate utearealet tilknyttet bebyggelsen, er det lagt inn et nytt formål for felles uteopphold langs Bebyggelsen. Formålet for uteoppholdsareal er lagt inn som et 6m brett belte langs vestsiden av omsorgssenteret og barneboligene. Dette tydeliggjør soneinndelingen og tilhørigheten av arealene, samt gir et mer korrekt bilde av arealets faktiske og tiltenkte funksjon. 10

6 VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET Endringsforslaget bygger videre på opprinnelig plan. Hovedgrepene som ble gjort i den opprinnelige planen er ikke endret, det er gjort tilpasninger og endringer for å kunne gjennomføre planen på en god måte, ut i fra dagens behov og forutsetninger. 6.1 Forhold for barn og unge Hovedintensjonen med planen og området er å tilby tilrettelagte boliger for grupper som har spesielle behov for tilpassede boliger, i kortere eller lengre perioder. Av slike boliger er det også noen omsorgsboliger for barn. Reguleringsendringene vil ikke forandre disse boligene direkte, men tilkomstveien og snuplassen utenfor barneboligene blir endret. Disse endringene vil være positive, da de legger opp til en sikrere trafikkløsning med en breddeutvidelse av tilkomstveien. Endringen er foreslått på bakgrunn av erfaringer fra bruk av området. Deler av tilkomstveien som utvides inngår også i turveien som går rundt området. Økningen i trafikksikkerhet vil derfor også komme eventuelle andre brukere av området til gode. 6.2 Rekreasjon og uteområder Utvidelsen av byggeformål i delfelt B/T mot gangveien fører til noe mindre grøntareal. Dette vil ikke ha store konsekvenser da grøntarealet i dette området har en funksjon som bufferareal mellom gangstien og bebyggelsen. Det er fortsatt grøntareal igjen som vil opprettholde denne funksjonen. Friarealet som er omdisponert til uteoppholdsareal langs vestsiden av omsorgssenteret vil heller ikke føre til vesentlige negative konsekvenser. Området ligger mellom den offentlige gangstien og friområde, og private hager og fellesarealer knyttet til omsorgssenteret. Omdisponeringen viser et tydeligere hvilken funksjon arealene har og var tiltenkt, og det gir tydeligere føringer for bruk og tilhørighet. 6.3 ROS 6.3.1 Vurderinger i opprinnelig plan I forbindelse med arbeidet med opprinnelig plan ble det utført ROS, og vurderinger av virkninger knyttet til planforslaget. Det var spesielt forhold knyttet til Frøylandsbekken, som renner gjennom området som var gjenstand for vurderingene, særlig temaene: flom, naturmangfold, og avrenning. Frøylandsbekken er en del av Orrevassdraget, der det er registrert elvemuslinger, som er utrydningstruet. For å sikre naturmangfoldet og elvemuslinger ble det blant annet stilt krav til sedimenteringsbasseng i anleggsfasen for å hindre partikkelavrenning til Frøylandsbekken. Bevaring av kantvegetasjonen var også et tiltak for å hindre partikkelavrenning, samt å ivareta vilkår for naturmangfoldet, som ble sikret gjennom hensynssoner i plankartet. Etter innspill fra NVE og en flomrapport for området ble bebyggelsen sikret mot 200-års flom. Det er sikret gjennom bestemmelser og hensynssone på plankartet. For å hindre en større avrenning, samt flomproblemer nedstrøms, ble et fordrøyningsbasseng også planlagt på området. 11

Store deler av området er nå opparbeidet i henhold til føringene som ble satt i den opprinnelige planen. Fordrøyningsbassenget, gangstier og veier er etablert. Deler av den planlagte bebyggelsen er også etablert. 6.3.2 Forhold påvirket av endringen I endringsforslaget er det i hovedsak tre endringer. Tilkomstveien fra broen og til omsorgsboligene blir utvidet noe. Plasseringen av den ene omsorgsboligen blir justert noe, og formålet rundt den samme omsorgsboligen blir endret fra offentlig tjenesteyting til kombinert Bolig/Tjenesteyting. Store deler av planområdet er opparbeidet. Mange av temaene som ble vurdert i den opprinnelige planen vil derfor ikke være aktuelle å se på i forbindelse med endringsforslaget. Derfor er bare forhold i tilknytning til endringene vurdert på nytt. Trafikk Erfaring fra bruk av omsorgsboligen for barn viser at den trafikale situasjonen langs tilkomstveien til omsorgsboligene i nord til tider kan bli kaotisk og uoversiktlig. Med den planlagte etableringen av 7 nye boenheter kan trafikksituasjonen her forverres, og det kan oppstå farlige situasjoner for myke trafikanter. Det foreslås å utvide veien for å bedre situasjonen og gi plass slik at biler og myke trafikanter kan passere hverandre. Flom Omsorgsboligen som endringen omfatter ligger, i både opprinnelig plan og i endringsforslaget, utenfor flomsonen. Den justerte plasseringen av bygget vil altså ikke bryte med hensynssonen for 200-års flom, det vil heller ikke bryte med andre føringer fra den opprinnelige planen angående flom. Det er derfor ikke økt fare knyttet til flom som følge av reguleringsendringen. I søknaden og gjennomføringen av de etablerte delene av planområdet er bygningene plassert i sikkerhetsklasse F2, etter 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo, i TEK-10. Omsorgsboligen som er omfattet av endringen plasseres i den samme sikkerhetsklassen. Naturmangfold og avrenning Ny plassering av bygg vil ikke vesentlig endre forutsetninger fra opprinnelig plan. Føringer og bestemmelser som ble gitt i opprinnelig plan vil fortsatt være gjeldende. Fordrøyningsbassenget og grøntarealet er opparbeidet som planlagt. Det er i opprinnelig plan vist hensynssone for erosjonssikring av elvebredden vest for broen, dette er ikke gjennomført, men var planlagt å gjøres i sammenheng med etablering av omsorgsboligene. Nye befaringer og vurderinger, i samarbeid med miljøvernlederen i Time kommune, har vist at det ikke er behov for å ytterligere sikringer av elvebredden. Det er i istedenfor planlagt beplantning for å øke kantvegetasjonen. Dette er planlagt gjennomført i sammenheng med etablering av omsorgsboligen. Hensikten med å etablere mer kantvegetasjon er å bedre forhold for fisk i bekken, ved å skape gjemmesteder og skygge for fisk. Dette vil også kunne bedre forhold for elvemuslinger. Bredden av bekken vil ikke reduseres av et slikt tiltak. Reguleringsendringen vil ikke medføre en større belastning på naturmangfoldet enn opprinnelig plan. 12

7 MERKNADER 7.1 Merknader til oppstart Det kom inn tre merknader til oppstartsvarsel innenfor fristen. Merknad fra Fylkesrådmannen ved Regionalplanavdelingen kom inn etter fristen, og for sent til å ta den med og kommentere før 1. gangs behandling. Denne er derfor tatt med og kommentert før 2. gangs behandling. Statens vegvesen, 15.04.2016 Statens vegvesen påpeker at det i krysset mellom Gamle Åslandsveg, som er tilkomstveien inn i området, og fv. 505 og 220, er dårlig sikt pga. beplantning. Ber kommunen rydde opp i dette, da Gamle Åslandsveg er en kommunal vei og dermed kommunens ansvar Tas til orientering. Kommuneoverlegen, 18.04.2016 Kommunelegen har sammen med rådgiver for miljørettet helsevern komet med innspill til momenter som bør ivaretas i planen. De ber om at følgende blir ivaretatt: Grunnforhold: det må hindres at radonkonsentrasjonen i inneluften blir for høy Smittevern: Ved felles varmtvannsanlegg må det utformes slik at det hindrer oppvekst av legionellabakterier. Støy: Bestemmelser angående støy i bygge- og anleggsfasen bør bli tatt med. Utemiljø: Sikker og hensiktsmessig tilkomst, for både bil og rullestor må sikres. Forurensing: endret aktivitet må ikke føre til økt forurensing. Forhold rundt radon og varmtvannsanlegg blir sikret og avklart i byggetekniske forskrifter, og ved prosjektering og søknad av anlegg. Tilkomsten til boligene er foreslått endret, for å bedre, og gjøre de sikrere, for både rullestor og bil. Endringen vil ikke føre til økt forurensning. Hensynssonen langs elven, for å hindre erosjon og utglidning blir også videreført. Lyse, 25.04.2016 Har ingen kommentarer til reguleringsplanen, men gjør oppmerksom på eksisterende nett i området. Tas til orientering. Fylkesrådmannen regionalplanavdelingen, 25.04.2016 Har ingen merknader til reguleringsplanen, men anbefaler at detaljplanen utformes for å ta hensyn til viktige eksisterende verdier og interesser knyttet til området. Eksisterende plan viser grønnstruktur i den nordlige delen av området, som også er flommutsatt, det er viktig å sikre gode sammenhenger og nok bredde på grønnstrukturen. 13

Flommuntsatte arealer bør planlegges med naturområder med flomdempende virkning. Vannsystemet er en del av verna vassdrag. Det må legges vekt på natur- og landskapskvaliteter i tilknytning til vassdrag. Elvemussling er registrert i den delen av vassdraget som renner inn i planområdet. Det må klargjøres om arten nå også finnes i planområdets del av vassdraget. Det må sikres at forurensning og partikkelutslipp til vann forhindres i anleggsfasen. Det anbefales parkering som er mer ambisiøse med tanke på klima, enn normer i gjeldende kommuneplan. Grensen mellom grønnstruktur og byggeformål justeres noe i den nordlige delen av reguleringsplanen. Byggeområdet utvides noe for å få plass til planlagt bebyggelse med uteareal. Den gjennomgående grønnstrukturen opprettholdes, og det gjøres ingen endringen innenfor flomsonen. Tilkomstveien langs elven utvides noe, men ikke lengre mot elven er den er i dag. Vurderinger og tiltak for alt på og langs elven er gjort i gjeldende reguleringsplan. Dette vil ikke bli endret og har derfor ikke blitt vurdert på nytt i forbindelse med endringen. Bestemmelsene sikrer at det skal gjøres tiltak for å hindre avrenning til vassdrag i anleggsfasen. Parkeringskrav og anlegg er utformet med tanke på funksjonene i området og bruken av området. 7.2 Merknader til høringsforslaget Planforslaget var på høring i perioden 08.06.2016 01.08.2016. Fylkesrådmannen ved Regionalplanavdelingen fikk forlenget høringsfrist til 15.08.2016. Det kom inn 4 merknader og 1 innsigelse i høringsperioden. Fylkesmannen i Rogaland, 21.07.2016 Fremmer innsigelse til planforslaget. Vurdering av samfunnssikkerhet knytet til etablering av omsorgsboliger og omsorgssenter i flomutsatt område mangler Vurdering av planforslagets påvirkning på naturmangfold mangler. Vurdering av samfunnssikkerhet og forholdet til naturmangfold er lagt til i kapittel 6.3 ROS. Fylkesrådmannen, regionalplanavdelingen, 09.08.2016 Fylkesrådmannens merknad til oppstart av planen ble sendt inn etter fristen, og kom dermed ikke med i kommunens grunnlag for reguleringsendringen. Planforslaget fokuserer på å omorganisere bygg og strukturer i området for å møte institusjonens behov. Området er flomutsatt og inngår delvis i den regionale grønnstrukturen. Planforslaget viser tiltak for å sikre naturmangfold og flom gjennom bestemmelser og hensynssoner. Vurderingen av hensynet til naturmangfold, overordnet grønnstruktur, og flom 14

er mangelfull. Det bør foretas vurderinger og utredning av konsekvenser for naturmangfold og ROS-analyse for overvann. Peker på at sykkelparkering som skal betjene bebyggelsen er en del av samferdselsstrukturen. Sykkelparkeringen må derfor angis med rett reguleringsformål, og ikke som del av friområdet. Fylkesrådmannens merknad til oppstart kom dessverre for seint til å tas med i saksfremlegget til 1. gangs behandling, da dette allerede var sendt til politisk behandling. Utvalget ble like vel muntlig orientert om merknaden, og merknaden er tatt med og kommentert til 2. gangs behandling. Vurdering av konsekvenser for naturmangfold, erosjon, avrenning og flom er tatt inn i kapittel 6.3 ROS. Opprinnelig plan legger opp til en etappevis utbyggelse, deler av bebyggelsen er etablert. Planendringen kom som et resultat av et noe endret ønske og behov for deler av planen som ikke er realisert enda. Derfor ble en omorganisering og justering av opprinnelig plan foretatt. Utomhusanlegget og friområdet er for det meste opparbeidet. Herunder anlegg for håndtering av overvann. Nye undersøkelser har vist at det ikke er behov for ytterligere erosjonssikringer vest for broen. Sykkelparkeringen som er anlagt ligger innenfor reguleringsformålet for offentlig tjenesteyting, i tilknyttning til inngangspartier. Det er ikke planlagt sykkelparkering i friområdet. Statens vegvesen, 22.06.2016 Har ingen merknader til planforslaget. Tas til orientering. Lyse, 13.06.2016 Har ingen kommentarer til reguleringsplanen utover brev av 14.08.2012. Tas til orientering. Rogaland brann og redning IKS, 20.06.2016 I byggesak stilles det krav til tilfredsstillende slukke- og adkomstmuligheter for brannvesenet. Brannvesenet ber derfor om at dette blir tatt hensyn til allerede i planfasen. Slukkevann og brannsikkerhet har vært et tema og blitt ivaretatt tidlig. Deler av tilkomsten utvides og forbedres fra dagens situasjon. For det resterende området var det tema i opprinnelig plan. 15