Sluttrapport. for. Kjemikaliekampanjen 2003-2006

Sluttrapport for Kjemikaliekampanjen 2003-2006

Sluttrapport Kjemikaliekampanjen Kjemisk helsefare Oppsummering etter tilsyn i tre utvalgte bransjer. Saksnummer: 2002/14271 Rapporten er utarbeidet av prosjektgruppen for Kjemisk helsefare. Denne hadde følgende sammensetning: Uno Abrahamsen Prosjektansvarlig/økonomiansvarlig Direktoratet for arbeidstilsynet Gry E. B. Koller Prosjektleder Arbeidstilsynet Indre Østland Liv Brubakk Overingeniør Arbeidstilsynet Oslo Ingrid Enoksen Rådgiver Direktoratet for arbeidstilsynet Kjell-Arne Johansen Senioringeniør Arbeidstilsynet Indre Østland Tove Olberg Rådgiver Direktoratet for arbeidstilsynet Liv Osmundsen Rådgiver Direktoratet for arbeidstilsynet Marit Bjerknes Overingeniør Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Ellen Lunde Overingeniør Arbeidstilsynet Oslo Valgerd Tobiassen Seniorinspektør Arbeidstilsynet Indre Østland Ingvill Hornkjøl Senioringeniør Arbeidstilsynet Sør Norge Kampanjen har hatt flere prosjektledere og -ansvarlige. Gry E. B. Koller prosjektleder Arbeidstilsynet Indre Østland Stig Magnar Løvås Prosjektansvarlig (2006) Direktoratet for arbeidstilsynet Uno Abrahamsen Prosjektansvarlig (2004-2005) Direktoratet for arbeidstilsynet Nils-Petter Wedege Prosjektansvarlig (2003) Direktoratet for arbeidstilsynet Gjennomføring av kampanjen i Arbeidstilsynets regioner ledes av regionale kampanjeledere som rapporterer til prosjektleder. Følgende personer er delprosjektledere i Arbeidstilsynet: Bilverksteder Verksted- og mekanisk industri GUP-bransjen Grafisk bransje Substitusjon Gry E. B. Koller Ingvill Hornkjøl og Eva Haug John Jacobsen og Ragnhild Eriksen Ellen Lunde Morten Buhagen Kampanjen som helhet har også hatt Statens forurensningstilsyn (SFT) og Fylkesmannens miljøvernavdeling som medvirkende interessenter. I tillegg har Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) vært involvert som bidragsyter. Trondheim, 14. juni 2007 Direktoratet for arbeidstilsynet Stig Magnar Løvås Avdelingsdirektør, Dokumentasjon og analyse stig.lovas@atil.no Telefon: 97 40 69 65 2

Innhold 1 INNLEDNING... 4 2 SAMMENDRAG... 4 3 BAKGRUNN... 4 3.1 HVORFOR KJEMIKALIER?... 4 3.2 VALG AV BRANSJER OG KJEMIKALIER... 5 4 MÅL FOR KAMPANJEN... 6 4.1 KAMPANJENS HOVEDMÅL... 6 4.2 ARBEIDSTILSYNETS BIDRAG... 6 4.3 RESULTATMÅL... 6 4.4 TILTAK... 6 4.5 STRATEGI FOR KAMPANJEN... 7 5 RESULTATER FRA BRANSJENE... 8 5.1 HOVEDRESULTATER... 8 5.2 BILVERKSTEDER... 9 5.3 GRAFISK BRANSJE... 10 5.4 VERKSTED- OG MEKANISK INDUSTRI... 11 5.5 GUP-BRANSJEN... 12 6 ANDRE RESULTATER OG FUNN... 13 6.1 BEDRIFTSHELSETJENESTEN... 13 6.2 ANMELDELSESPRAKSIS... 13 6.3 FRIVILLIGE AVTALER... 13 6.4 SUBSTITUSJON... 13 6.5 KARTLEGGING AV HELSEFARLIGE KJEMIKALIER... 14 6.6 INFORMASJONSARBEIDET... 14 7 EVALUERING... 14 3

1 Innledning 20. oktober 2003 markerte Europeisk uke oppstarten på Kjemikaliekampanjen, en landsdekkende kampanje med tre års varighet. Ved veis ende har over 1700 virksomheter hatt førstegangs tilsynsbesøk av Arbeidstilsynet. Disse befinner seg i bransjer hvor risikoen for å komme i kontakt med helsefarlige kjemikalier er spesielt stor; bilverksteder, verksted- og mekanisk industri, plastbåtindustri og grafisk bransje. Kampanjens hovedmål har vært å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare, og å redusere sannsynligheten for at arbeidstakere utvikler løsemiddelskader, hud- og luftveislidelser. Strategien har fulgt tre hovedlinjer: Å føre tilsyn for å kontrollere at bedriftene ikke bryter gjeldende lover og forskrifter, å imøtekomme behovet for informasjon og veiledning hos de prioriterte målgruppene, samt å sørge for å ha et nært samarbeid med andre tilsynsmyndigheter, bransjeorganisasjoner og bedriftshelsetjenester. 2 Sammendrag Resultatene for de ulike bransjene er nokså like. Rundt 75 prosent har ikke gjennomført en risikovurdering, og har da heller ikke laget noen handlingsplan basert på dette. Godt over halvparten har heller ingen kunnskap om hva slags typer forurensinger de arbeider i, eller hvor omfattende disse er. Dette på grunn av manglende målinger av luften i arbeidslokalene. De ansatte har i 1 av 3 tilfeller ikke fått opplæring i hvordan de kan beskytte seg mot kjemikalier. Dette betyr at arbeidstakerne ikke vet hvilken risiko de utsetter seg for når de håndterer eller puster inn helsefarlige stoffer. Mange tar derfor ikke nødvendige forholdsregler. Bruken av punktavsug og nødvendig verneutstyr er manglende. 1 av 3 virksomheter mangler også god nok ventilasjon. Disse resultatene sier oss at de aller fleste virksomhetene som ble besøkt i Kjemikaliekampanjen mangler den oversikten som er nødvendig for å kunne jobbe systematisk med sikkerheten. De har svært ofte en bedriftshelsetjeneste som kunne ha bistått dem i HMS-arbeidet. Men den benyttes tydeligvis ikke. Kampanjen har fra starten fått mye omtale i media, og det er holdt flere møter med bransjeforeninger og andre interessenter. Det er skrevet flere artikler i fagtidsskrifter både om bakgrunn og resultater, og kampanjen har vært tema for flere innlegg og foredrag i ulike fagfora og i bransjesammenhenger. 3 Bakgrunn 3.1 Hvorfor kjemikalier? Kjemisk helsefare er et alvorlig problem i arbeidslivet, og er utpekt som et satsningsområde både i Norge og EU. Kjemisk helsefare har siden nittitallet vært et hovedsatsningsområden for Arbeidstilsynet. Ifølge Produktregisteret (2002) er det registrert rundt 14 000 farlige kjemikalier i Norge. De fleste av disse har allergifremkallende, etsende eller irriterende egenskaper, eller er løsemidler som kan føre til skader på sentralnervesystemet. De siste ti årene har det vært en økning i antall registrerte allergi- og kreftfremkallende kjemikalier. Dette viser ikke nødvendigvis en reell økning i bruken, men kan skyldes bedre registrering av helsefarlige kjemikalier. 4

Likevel tyder undersøkelser på at det i denne perioden har skjedd en forverring med hensyn til kjemisk eksponering. Statistikk over antall yrkessykdommer som skyldes kjemikaliebruk viser at det er spesielt mange arbeidstakere som pådrar seg hud-, lunge- og/eller luftveislidelser. Verst rammes unge arbeidstakere. I motsetning til andre typer yrkessykdommer, har de en større forekomst av allergi og overfølsomhetsreaksjoner. Symptomene rammer øyne, nese, lunger og hud. I verste fall kan sykdommene være invalidiserende. Mange av disse arbeidsmiljøproblemene er godt kjent i næringen. Siden 1979 er det gjennomført tre tilsvarende kampanjer innen bransjen: 1979: Lansering av et standardisert rammekrav for arbeid med armert polyester. Arbeidstilsynet gjennomførte deretter en grundig kartlegging i de fleste virksomhetene. 1986: Bransjen ble på nytt gjennomgått i forbindelse med løsemiddelkampanjen. Midten av 1990-årene: Bransjen ble på ny gjennomgått. Gjennomgående trekk for hver av disse kampanjene var at standarden i bedriftene ble hevet, men over tid falt det tilbake selv om bransjeorganisasjonene deltok i kampanjenes planleggings- og gjennomføringsfaser. 3.2 Valg av bransjer og kjemikalier Følgende bransjer ble valgt ut i kampanjen: Bilverksteder Verksted- og mekanisk industri GUP-industrien; en del av mekanisk- og verkstedindustri som arbeider med glassfiberarmert umettet polyester (GUP) Grafisk bransje Kjemikalier som var i fokus: Maling og lakk med isocyanater og epoksy Sveiserøyk Oljeprodukter Løsemidler Skjærevæsker Blåsemidler Herdeplaster Organiske peroksider Helseproblemer som bruk av disse kjemikaliene kan forårsake: Hudlidelser (oljeprodukter, epoksy etc.) Luftveislidelser pga. sveising (isocyanater, blåsemidler, skjærevæsker etc.) Løsemiddelskader Kreft pga. sveising o.l. Hudlidelser (etter kontakt med herdeplast) Etseskader (ved kontakt med organiske peroksider) 5

4 Mål for kampanjen 4.1 Kampanjens hovedmål Kampanjens hovedmål har vært å øke kunnskapsnivået om kjemisk helsefare, og å redusere sannsynligheten for at ansatte kan utvikle løsemiddelskader, hud- og luftveislidelser ved eksponering for kjemikalier. 4.2 Arbeidstilsynets bidrag Arbeidstilsynet ønsker å bidra til at virksomhetene får et bevisst forhold til sin bruk av kjemikalier. Dette skal skje gjennom kartlegging og risikovurdering av kjemisk helsefare i eget arbeidsmiljø. På bakgrunn av dette skal virksomhetene kunne lage en handlingsplan for hvordan risikoen for helseskader kan reduseres. Samtidig må de ansatte gis økt kunnskap om arbeidsoperasjonene de utfører, slik at de blir bedre i stand til å ivareta egen sikkerhet. Kampanjen tar også sikte på å skape økt bevissthet rundt hvilke oppgaver verne- og helsepersonale skal kunne bistå virksomhetene med. 4.3 Resultatmål Prosjektet hadde følgende resultatmål: Resultatmål 1 Alle besøkte virksomheter skal kunne legge frem en risikovurdering for kjemisk helsefare. Resultatmål 2 Alle besøkte virksomheter skal kunne legge frem en tidfestet handlingsplan for kjemisk helsefare basert på en risikovurdering. Resultatmål 3 Alle besøkte virksomheter skal ha gjennomført opplæring av de ansatte i kjemisk helserisiko. Resultatmål 4 Resultatmål 5 Resultatmål 6 Alle besøkte virksomheter innen de aktuelle bransjene skal ha knyttet til seg bedriftshelsetjenester (BHT) som har tilgang til relevant yrkeshygienisk kompetanse. Alle besøkte virksomheter skal søke å erstatte helsefarlige kjemikalier med mindre helsefarlige alternativer. Øke Arbeidstilsynets kompetanse innen kjemisk helsefare. 4.4 Tiltak For å oppnå disse målene omfattet kampanjen følgende tiltak: risikovurdering/vurdering av eksponeringsnivå i alle virksomhetene utarbeidelse av tidsberammet handlingsplan i alle virksomhetene, innbefattet reduksjon av eksponering, herunder bruk av åndedrettsvern ved spesielle arbeidsoperasjoner, tiltak for substitusjon av kjemikalier, hudvern med mer opplæring i bruk av kjemikalier i alle virksomhetene etablering av helsetjenester fra verne- og helsepersonale 6

4.5 Strategi for kampanjen Strategien innbefattet: Tilsyn: for å kontrollere at plikter etter lover og forskrifter ivaretas. Informasjonsarbeid: for å imøtekomme behov for informasjon og veiledning hos de prioriterte målgruppene. Samarbeid: o med bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivet for å kunne utarbeide et godt grunnlagsmateriale og for å synliggjøre sammenhenger og konsekvenser i henhold til det som avdekkes i kampanjen. o med STAMI og bedriftshelsetjenesten, med særlig vekt på å øke virksomhetenes bevissthet på hva de har krav på av tjenester fra sistnevnte, og hva de kan bruke den til. Vi ønsket også at bedriftshelsetjenesten selv skulle arbeide mer aktivt og målrettet opp mot virksomhetene o med andre tilsynsmyndigheter; Statens forurensningstilsyn/fylkesmannens miljøvernavdeling 7

5 Resultater fra bransjene 5.1 Hovedresultater I Kjemikaliekampen ble det ført tilsyn med 1748 virksomheter. Av disse er 347 fulgt opp med andregangs tilsyn. Omregnet utgjør dette nesten 20 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. Totalt er det dermed gjennomført nesten 2100 tilsyn. Kampanjen har vært positivt mottatt i virksomhetene; det har vært et tydelig behov for å ta tak i problematikken. Reaksjonsprosenten har vært høy. Det ble gitt 1255 reaksjoner eller enkeltkrav om forbedringer. Områdene der det er gitt flest pålegg er risikovurdering, handlingsplaner samt vurdering av eksponeringsnivå (yrkeshygieniske målinger). En del pålegg er også gitt på opplæring, periodiske planer/årsrapporter, samt på ventilasjon. Med unntak av i GUPbransjen, ser man en generell forbedring fra første- til andregangs tilsyn. Kampanjens viktigste funn er at det systematiske arbeidet for å bedre arbeidsmiljøet er svært utilfredsstillende. Virksomhetene har generelt lite kunnskap om helsefarer, og mange mangler oversikt over sine kjemikalier. Dette gjelder for alle de undersøkte bransjene. Når tre fjerdedeler av bedriftene som ble inspisert ikke har gjennomført skriftlige risikovurderinger, og heller ikke har utarbeidet handlingsplaner, betyr det at det systematiske HMS-arbeidet ikke tas på alvor: Virksomhetene svikter i kravet om systematisk å forbedre det kjemiske arbeidsmiljøet. Erfaring fra tilsyn har for eksempel vist at bevisstheten rundt farene ved eksponering for sveiserøyk er svært mangelfull, både blant ansatte og ledere i sveisebedrifter. I et arbeidslokale der det sveises eller foregår tilsvarende varmt arbeid, finnes det en rekke helsefarlige stoffer som kan bidra til å utvikle alvorlige sykdommer, for eksempel kroniske lungesykdommer, kreft og nervesykdommer. Uten oversikt over hvor forurenset lufta i arbeidslokalet er, og hva slags forurensninger det er snakk om, kan man ikke gjennomføre forebyggende tiltak slik at ventilasjon og punktavsug får den virkning de skal ha. Riktignok var det i de aller fleste virksomhetene gjort konkrete tekniske tiltak, men uten en forutgående risikovurdering er det ikke mulig å gjøre tiltak i en riktig prioritert rekkefølge (jf. kjemikalieforskriftens 7). De er også ofte tilknyttet bedriftshelsetjenester med yrkeshygienisk kompetanse. På denne måten er kompetansen tilgjengelig for virksomhetene men den benyttes altså ikke. 8

5.2 Bilverksteder Førstegangs tilsyn i bilverksteder ble avsluttet i 2004. 772 virksomheter ble besøkt i førstegangs tilsyn mot planlagte 673. Reaksjonsfrekvens ble 76,8 prosent, med et snitt på 3,9 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Arbeidet ble stanset i 6 av virksomhetene. I 28 av påleggene ble det gitt varsel om tvangsmulkt. I andregangs tilsyn ble 149 virksomheter besøkt 19,3 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. Kjemikaliekampanjen 01118-1 Bilverksteder 2.gangs ja % ja % 02 handlingsplan 01 skriftlig risikovurdering 18 vurdert eksponeringsnivået 05 periodisk plan med BHT 03 ansatte fått opplæring 12 tilstrekkelig ventilasjon 04 bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 19 redusert eksponeringsnivået til under norm 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 06 vurdert substitusjon 21 riktig åndedrettsvern ved sprøyting av isocyanater 14 punktavsug 22 eksosavsug 23 riktig hudvern 20 personlig verneutstyr ved lakkering 62 72 77 77 82 82 84 89 93 97 96 95 94 97 98 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. På bakgrunn av resultatene fra førstegangs tilsyn i bilverkstedene i Kjemikaliekampanjen, innledet Arbeidstilsynet våren 2004 et samarbeid med Norges bilbransjeforbund (NBF) for å følge opp åpenbare svakheter i bransjens overholdelse av kjemikalieregelverket. Det ble gjennom kampanjeperioden holdt flere møter mellom Arbeidstilsynet og NBF, og representanter fra foreningen har også deltatt og holdt innlegg på kampanjeledersamlinger. På det siste møtet i 2005 presenterte NBF en gjennomgang av både tidligere prosjekter og prosjekter det skulle søkes midler til å gjennomføre. I det ene prosjektet, som går på etablering av retningslinjer for forberedelsessoner i bilverksteder, vil Arbeidstilsynet være med å fastsette retningslinjer for hvordan disse skal utformes, slik at både leverandører og kunder har noe å rette seg etter. 9

5.3 Grafisk bransje Førstegangs tilsyn i grafisk bransje ble avsluttet i 2004. 233 virksomheter ble besøkt, mot planlagte 199. Reaksjonsfrekvensen ble 78,1 prosent, med et snitt på 3,5 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Arbeidet ble stanset i én virksomhet og i 16 av påleggene ble det gitt varsel om tvangsmulkt. I andregangs tilsyn ble 38 virksomheter besøkt 16,3 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. Kjemikaliekampanjen 01118-2 Grafisk 2.gangs ja % ja % 02 handlingsplan 01 skriftlig risikovurdering 18 vurdert eksponeringsnivået 05 periodisk plan med BHT 03 ansatte fått opplæring 66.7 70.4 74.1 76.9 81.5 19 redusert eksponeringsnivået til under norm 88.9 04 bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 14 punktavsug 77.8 81.8 20 personlig verneutstyr ved rengjøring av maskiner 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 12 tilstrekkelig ventilasjon 06 vurdert substitusjon 96.3 100 92.6 96.3 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. I 2005 hadde Arbeidstilsynet et møte med Viskom, bransje- og arbeidsgiverorganisasjonen for bedrifter i visualiserings- og grafisk sektor. Viskom forpliktet seg i 2004 til å anbefale sine medlemsbedrifter å velge en annen tilsetningskombinasjon, slik at bruken av løsemiddelet isopropanol kan reduseres. I møtet mellom Viskom og Arbeidstilsynet i år kom det fram at Viskom ikke har drevet noen konkret kampanje når det gjelder utfasing av dette stoffet. Arbeidstilsynet har bedt Viskom redegjøre for hvilke tiltak organisasjonen har planer om å iverksette for å bidra til utfasing av isopropanol. I samarbeid med Statistisk Sentralbyrå ble det avdekket bruk av anilinfargestoffer som er klassifisert som mulig kreftfremkallende. Arbeidstilsynet har også gjort Viskom og Grafisk forbund oppmerksomme på at det er påvist overhyppighet av blærekreft blant ansatte i grafisk bransje i Norge, og at det er grunn til å undersøke om aromatiske aminer som en finner i trykkfarger kan være en mulig forklaring. Arbeidstilsynet har skriftlig bedt Viskom om å vurdere hvordan de kan bidra til å erstatte disse pigmentene med mindre helsefarlige alternativer. Det er videre skrevet brev til de to norske importørene av anilinfargestoffer og bedt dem vurdere å erstatte disse stoffene med andre og mindre helseskadelige fargestoff. 10

5.4 Verksted- og mekanisk industri Kampanjens førstegangstilsyn i verksted- og mekanisk industri ble avsluttet 1. april 2005. 655 virksomheter ble besøkt i førstegangs tilsyn, mot planlagte 647. Reaksjonsfrekvensen ble 74,7 prosent, med et snitt på 4,2 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Det ble gitt varsel om tvangsmulkt i 112 av påleggene. I andregangs tilsyn ble 142 virksomheter besøkt 21,7 prosent av virksomhetene fra førstegangs tilsyn. En del av virksomhetene som skulle vært fulgt opp i 2005 ble ikke fulgt opp før i 2006. Årsaken er at mange av virksomhetene har fått tidkrevende pålegg. Kjemikaliekampanjen 01118-3 Verksted og mekanisk 2.gangs ja % ja % 02 handlingsplan 01 skriftlig risikovurdering 48.6 53.2 17 vurdert eksponeringsnivået 62.2 05 periodisk plan med BHT 03 ansatte fått opplæring 12 tilstrekkelig ventilasjon 18 redusert eksponeringsnivået til under norm 04 bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 14 punktavsug 35 riktig åndedrettsvern ved sprøyting av isocyanater 06 vurdert substitusjon 19 riktig hudvern 76.4 75.7 77.5 78.4 81.7 88.6 87.0 85.7 84.7 91.0 0.0 10.0 20.0 30.0 40.0 50.0 60.0 70.0 80.0 90.0 100.0 Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. Det har vært registrert en markant økning i målinger og analyser av løsemidler og sveiserøyk utført av, eller sendt til, STAMIs eksponeringsdatabase EXPO, som inneholder alle STAMIs yrkeshygieniske målinger og analyser siden 1984. 11

5.5 GUP-bransjen Førstegangs tilsyn i kampanjen ble avsluttet i 2005. 88 virksomheter ble besøkt i førstegangs tilsyn mot planlagte 188. Reaksjonsfrekvens ble 82,5 prosent, med et snitt på 4,2 påleggspunkter per virksomhet som fikk reaksjon. Det ble gitt varsel om tvangsmulkt i 10 av påleggene. I andregangs tilsyn ble det besøkt 18 virksomheter 20,5 prosent av virksomhetene besøkt i førstegangs tilsyn. Etter kampanjeplanen skulle det i 2005 gjennomføres førstegangs tilsyn i 188 virksomheter i denne bransjen. Kjemikaliekampanjen 01118-4 Armert herdeplast 02 handlingsplan 25 01 skriftlig risikovurdering 37.5 18 vurdert eksponeringsnivået 05 periodisk plan med BHT 26.7 19 redusert eksponeringsnivået til under norm 47.1 04 bedriftshelsetjeneste (BHT) med yrkeshygienisk kompetanse 12 tilstrekkelig ventilasjon 03 ansatte fått opplæring 13 rutiner for vedlikehold/rengjøring 14 punktavsug 06 vurdert substitusjon 20 riktig verneutstyr ved sprøyting og ved støvfylte arbeidsoperasjoner 66.7 64.7 64.7 68.8 64.7 64.7 64.7 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 Andel JA-verdier ved første og andre gangs tilsyn (%) ja % 2.gangs ja % Sammenligning av antall virksomheter vist med prosentandel «JA» etter første- og andregangs tilsyn. For parameter 18 finnes det ikke opplysninger for andregangs tilsyn. For denne bransjen kan man ikke se noen økning i ja-andelene, som tilfellet er for de andre bransjene. Snarere har det skjedd en økning i andelen av virksomheter som har mangler. Dette kan delvis begrunnes i at det nok er de «dårligste» som har fått oppfølging i et andregangs tilsyn. Like fullt er det klart at denne bransjen trenger ytterligere oppfølging og tilsyn framover. 12

6 Andre resultater og funn 6.1 Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten (BHT) har vært holdt løpende informert om kampanjen. Målet har vært å øke bedriftshelsetjenestens fokus på kjemisk helsefare i utvalgte bransjer og at informasjonsmateriell blir distribuert av dem til deres kunder først og fremst kampanjens målgruppe. BHT-sekretariatet kan bidra ved å ta opp erfaringene fra kjemikaliekampanjen i ulike fora. 6.2 Anmeldelsespraksis I de generelle kriteriene Arbeidstilsynet har for anmeldelse, står det blant annet at man skal vurdere anmeldelse når det er overhengende fare for arbeidstakers liv og helse. Tilstanden ute i virksomhetene var slik at inspektørene ikke vurderte anmeldelse som virkemiddel. Alle tilsynene var også varslet, noe som medfører at virksomhetene kan ha gjort tiltak forut for tilsynene. 6.3 Frivillige avtaler Enkelte bedrifter har inngått frivillige avtaler som involver kjemikalier. Dette kan være som miljøfyrtårnbedrifter, miljøgodkjente billakkeringsverksteder eller som EMAS/ISO 14001- eller svanemerkede bedrifter. I løpet av Kjemikaliekampanjen ble det drøftet om disse må forventes å ha bedre arbeidsmiljøstandard enn gjennomsnittet. Under oppsummeringen av kampanjen ble det likevel tydelig at en ikke så synlig effekt av å ha slike avtaler. Kampanjeledelsen har et klart inntrykk av at bedriftene med slike avtaler i hovedsak ikke er noe bedre enn øvrige bedrifter. Når det gjelder de miljøgodkjente billakkerings_verkstedene var tallmaterialet såpass stort og systematisk at dette er uomtvistelig. Dette ble tatt opp med Teknologisk institutt som administrerer ordningen. Men for de andre bransjene mangler Arbeidstilsynet dokumentasjon på om de skiller seg ut på den ene eller andre måten. Per 28. september 2004 fantes det 39 svanemerkede grafiske virksomheter i Norge, og 14 av disse ble besøkt. Hovedinntrykket er at de svanemerkede virksomhetene ikke skiller seg ut på noen måte. De som likevel har god oversikt i eget hus har ikke dette fordi de er svanemerket, men fordi de har ledere og ansatte som er interesserte i arbeidsmiljøet. Det ble ikke ført tilsyn hos noen EMAS-virksomheter, så her har Arbeidstilsynet ingen bakgrunn for å si om de er bedre enn andre eller ikke. Når det gjelder de andre ordningene, er det satt i gang et arbeid for å identifisere dem og skille dem ut fra de andre virksomhetene, for på denne måten å kunne gi en mer objektiv beskrivelse av tilstanden. Resultatet vil være interessant i forhold til etatens tilsynsstrategi og i forholdet til de organisasjonene som organiserer de ulike frivillige ordningene og eventuell oppfølging av disse. 6.4 Substitusjon Substitusjon innebærer en overgang til kjemikalier med samme nyttefunksjon, men uten de samme helseskadelige implikasjonene. I denne kampanjen ble virksomhetene spurt om de hadde vurdert dette, og om de faktisk hadde byttet ut spesielt helseskadelige kjemikalier. I tillegg var det et løpende samarbeid med bransjeorganisasjoner og forhandlere på dette området. 13

Det bør i denne sammenheng nevnes at det ikke er mulig å bytte ut alle helseskadelige stoffer, siden erstatningsstoffene ikke nødvendigvis har gode nok egenskaper. 6.5 Kartlegging av helsefarlige kjemikalier I løpet av Kjemikaliekampanjen startet også tankene om utvikling av kjemikaliestatistikk. Denne kan bli et verktøy for kartlegging av bruk og eksponering av kjemikalier. Med utgangspunkt i dette, kom det i 2004 i gang et samarbeid mellom Direktoratet for arbeidstilsynet, Statistisk sentralbyrå og Produktregisteret. Prosjektet søkte å kartlegge bruken av helsefarlige kjemikalier i grafisk industri og i plastbåtindustrien. Motivasjonen for dette ligger i behovet for å kunne overvåke arbeidsmiljøet på en mer systematisk måte. Forhåpentligvis vil det også kunne danne mønster for lignende prosjekt i andre bransjer. Utarbeidelse av en årlig offisiell kjemikaliestatistikk vil være et viktig verktøy både i planlegging, trend- og resultatmåling. I etterkant av kampanjen har Nasjonalt senter for overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) blitt opprettet som en enhet tilknyttet STAMI. De har fått som oppgave å samle, analysere og formidle informasjon innenfor nettopp dette feltet. 6.6 Informasjonsarbeidet Kampanjen har skapt oppmerksomhet rundt kjemisk helsefare. Arbeidsmiljøtilstanden i de utvalgte bransjene er langt dårligere enn lovverket krever og samfunnet forventer. Dette har ført til bred omtale i både regional og riksdekkende presse og kringkasting. Den oppmerksomheten og kunnskapen som medieoppslagene har skapt, har ført til etterspørsel etter mer kunnskap og informasjon. Arbeidstilsynet har produsert brosjyremateriell og informasjon på internett som tilfredsstiller dette behovet. Arbeidstilsynet har også sørget for økt kompetanse i kjemisk helsefare i virksomhetenes egne «kanaler», som bedriftshelsetjenesten, fagpresse og organisasjoner. Gjennom hele kampanjen har interessen vært stor både for bransjene Arbeidstilsynet valgte, og de resultatene en fant. Arbeidstilsynet har derfor drevet et utstrakt foredragsarbeid ved siden av tilsynsaktiviteten. 7 Evaluering Det er gjennomført en egen evaluering av kjemikaliekampanjen både av Arbeidstilsynet selv og av konsulentselskapet Prosjekt- og teknologiledelse AS (PTL). 14