Bamble kommune Saksutskrift Arkivsak-dok. 14/02697-48 Arkivkode. L12 Saksbehandler Eva Sætre Andersen Saksgang Møtedato Saknr 1 Teknisk utvalg 27.01.2016 4/16 2 Formannskapet 28.01.2016 1/16 3 Kommunestyret 11.02.2016 5/16 REGULERING - INNSEILING GRENLAND Rådmannens innstilling I medhold av Plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Bamble kommune forslag til Detaljreguleringsplan for innseiling Grenland Gamle Langesund datert 26.6.2015 (plankart for 3 delområder) med tilhørende bestemmelser datert 2.12.2015 og beskrivelse datert den 16.11.2015. Vedlegg 1. Høringsuttalelser med kommentar 2. Underretningsbrev til berørte parter offentlig ettersyn. 3. 26-06.2015 RP Grenland Gamle Langesund.pdf Delområde A 4. 26-06.2015 RP Grenland Helgeroafjorden.pdf Delområde B 5. 26-06.2015 Grenland Kalven.pdf Delområde C 6. 16.11.2015 Planbeskrivelse Bamble Gamle Langesund 7. 02.12.2015 Reguleringsbestemmelser Bamble Gamle Langesund 8. Kvalitativ risikoanalyse Innseiling Grenland ST-10789-2 Utrykte vedlegg: 1. Vedlegg 3 Referat oppstartsmøte Bamble 2. Vedlegg 4 2015-29-01 Tiltakskart Bamble Gamle Langesund 3. Vedlegg 7 Geofysisk og miljøteknisk Grenland 4. Vedlegg 8 DNV Biologiske undersøkelser 5. Vedlegg 9 Strømrapport Grenland 6. Vedlegg 10 Rapport fra arkeologiske undersøkelser vedr. farledsutbedring 1
Referanser i saken 1. Plan- og bygningsloven 12 2. Øvrige referanser som angitt i planbeskrivelsen 3. Kommuneplanens arealdel Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å bedre sikkerheten og fremkommeligheten for fartøyer i innseilingen til Grenland, ved å regulere arealer til utbedring av farleden og tilhørende deponiområder ved Gamle Langesund. Saksfremstilling Tiltakene i kommunen inngår i et større prosjekt som tar sikte på å øke fartøyenes fremkommelighet og sikkerhet i innseilingen til Grenland ved å bedre tilgjengelig manøvreringsareal. Dette oppnås ved at farleden blir bredere, dypere og rettere. Som en del av farledsprosjektet er det tiltak i Larvik kommune og Porsgrunn kommune. Det utarbeides separate reguleringsplaner for disse områdene med en felles planbeskrivelse. Det er ikke krav om konsekvensutredning for tiltaket. Tiltaket er prioritert i 2. planperiode (2018-2023) i Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014-2023. Det er videre tatt med i Kystverkets handlingsprogram for 2018-2023. I forslag til Statsbudsjett for 2016 er det foreslått oppstarts midler til dette prosjektet. Innseilingen til Grenland karakteriseres som vanskelig og det forventes ytterligere økning av trafikkgrunnlaget. Uten tiltak i farvannet vil en økning i skipstrafikken føre til økt risiko for at en uønsket hendelse inntreffer. Økt sikkerhet oppnås ved å øke fartøyenes manøvreringsrom, og dermed økt sikkerhetsmargin ved at farleden blir bredere, dypere og med færre kursendringer. Prosjektet Innseiling Grenland er delt i fire tiltaksområder; Gamle Langesund (Bamble kommune), Kløvsteinboen (Larvik kommune), Midtfjordboen (Larvik kommune) og Orebuktboen (Porsgrunn kommune). Tiltaket i Gamle Langesund er en utretting av leden, som korter ned utseilt distanse og reduserer behovet for retningsjustering under seilasen. Gjennomført utdyping vil bidra til økt regularitet og dermed gjøre sjøtransporten mer attraktiv. Det er prosjektert utdyping for fartøyer med dypgående på inntil 12.5 m i farleden. Det planlagte deponiområdet for massene ligger delvis i Larvik kommune. Organisering av planarbeidet I henhold til Plan- og bygningslovens 3-7 om overføring av planforberedelse til Statlig eller regional myndighet er det Kystverket som har utarbeidet planforslaget og 2
behandlet saken frem til offentlig høring og ettersyn. Kystverket har behandlet høringsuttalelsene og deretter oversendt saken til Bamble kommune for sluttbehandling og godkjenning. I forbindelse med planarbeidet ble det oppnevnt en egen referansegruppe med representanter for Bamble kommune, Porsgrunn kommune, Larvik kommune, Larvik havn, Grenland havn, Naturvernforbundet, Los og Kystverket. Det er gjort en rekke undersøkelser i forbindelse med planarbeidet. Konklusjonene fra disse rapportene er også vedlagt saken: Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) Risikoanalyse Medvirkning Etter avholdt oppstartsmøte med kommunen den 6.5.2014 ble planoppstart varslet den 28.8.2014. Planene ble presentert for kommunen og deretter lagt ut til offentlig ettersyn den 16.7.2015 med frist til innspill innen den 8.9.2015. Mot slutten av høringsperioden ble det annonsert og avholdt åpent informasjonsmøte i Langesund den 1.9.2015. Resymé/status innspill til planprosessen offentlig ettersyn Hvem Innspill Kommentarer pr. 19.11.15 Fylkesmannen i Anleggsperiode Anleggsperiode vurderes av Fylkesmannen Telemark Telemark Fylkeskommune Kulturminner Tiltaket ikke er i konflikt med kjente kulturminner under vann. Fiskeridirektoratet Tiltaksområder/næringsfiske Telemark Fiskerlag har bekreftet at tiltaket ikke har noen innvirkning på deres aktiviteter i området. Statens vegvesen, Ingen merknader Mattilsynet Grenland havn Regularitet for skipstrafikken Utdyping og etablering av nye navigasjonsinstallasjoner vil øke regulariteten Oslofjordens Friluftsråd Ny oppmerking av farleden vil medføre nye synlige navigasjonsinstallasjoner både på land og i sjø. Anleggsgjennomføring og avbøtende tiltak siltgardin. Avbøtende tiltak ikke bruk av sprengtråd av plast. i innseilingen til Grenland Utdypingstiltak og deponering vil ikke endre landskapsbildet. Noen nye navigasjonsinstallasjoner vil påvirke landskapsbildet. Vurderes av Fylkesmannen. Gjelder utfylling i sjø av sprengstein fra vegbygging. 3
Forum for Natur og Friluftsliv i Telemark Langøya Hovedgård Ønsker ikke å gjøre Gamle Langesund mer attraktivt for ordinær skipstrafikk. Behovet for flere farled er ikke godt nok dokumentert. Friluftsinteressene ikke godt nok belyst Påvirkning marine miljø, bunnforhold m.m. Ønsker ikke tyngre skipstrafikk i Gamle Langesund, antallet leder er tilstrekkelig. Ny led gjennom Gamle Langesund vil påvirke virksomheten negativt (restaurant- og selskapslokale, undervisning i matauk, naturbruk og skjøtselstjenester). Farleden vil påvirke allmennhetens bruk av øya og naturverdier på og ved øya. Også til fritidsfiske/båtbruk. Ikke vurdert langsiktige følgene av tiltak. Gamle Langesund er å betrakte som en ny farled (justering av farled - 1 km i luftlinje), og må konsekvensutredes. Alternative løsninger for tiltak bør utredes. Metode for risikoanalyse endres Nærmiljø og friluftsliv svakeste del i utredningen. Urørt natur. Naturmangfold, forurensning og grunnforhold. Utvidet undersøkelsesgrunnlag. Fylkesmannen er positiv til arbeidet med å redusere risikoen for ulykker i et område som er av stor betydning for naturen og allmennheten. Tiltak i Langesund biled er vurdert, men ikke aktuelt. Antar at noe sjøverts ferdsel vil velge å bruke leden i Gamle Langesund. Fylkesmannen uttaler at nærmiljø og friluftsliv er godt belyst i planarbeidet Effekter for det marine miljøet under tiltak og etter tiltak er belyst. Hurtig reetablering av marine organismer. Fylkesmannen vurderer rammene for anleggsvirksomheten. Risikoreduserende tiltak. Noe av nyttetrafikken i Langesund biled (sentrum) vil kunne benytte leden i Gamle Langesund. Farleden i seg selv vil ikke legge hinder for videre utvikling av restaurant og cafe-drift. Fylkesmannen uttaler at nærmiljø og friluftsliv er godt belyst i planarbeidet. Farleden vil i liten grad påvirke bruken av øya. Økt båttrafikk i Gamle Langesund vil kunne påvirke områdets attraktivitet i forhold til fritidsformål som eksempelvis fritidsfiske, kano- og kajakkpadling. For naturmiljø er disse vurdert til liten påvirkning. Friluftslivet i Gamle Langesund vil i noen grad påvirkes av økt trafikk. I forbindelse med oppstart av planen ble dette vurdert i samarbeid med kommunene, og det ble ikke stilt krav om utarbeidelse av planprogram og tilhørende KU jf. KUforskrift. Tiltak i Langesundet biled er vurdert og er ikke aktuelt. Hensikten med tiltakene er å ivareta sikkerheten, framkommelighet og regularitet for sjøtrafikken. Fremgangsmåte og modell som tilsvarende analyser for andre kystområder. Fylkesmannen uttaler at nærmiljø og friluftsliv er godt belyst i planarbeidet. Ikke definert som inngrepsfritt område. Vurderes av Fylkesmannen. 4
Vannforskriften og naturmangfoldloven Fylkesmannen uttaler at nærmiljø og friluftsliv er godt belyst i planarbeidet. Nærmere beskrivelse av utdypingsområdet og deponiområdet. Figur 1 Dybdekart som viser utdyping- og deponiområde. Alle grunner høyere enn - 16.3 m skal fjernes. Utdypingsområde 1 5. Berørt areal består av fjell og det er påvist lite løsmasser i tiltaksområdet. Miljøtilstanden er vurdert som god, med unntak av en prøve der det ble påvist bly i tilstandsklasse 3. Sedimentbeskrivelsen fra prøvetakingen viser at løsmassene bestod av skjellsand og stein og hadde meget begrenset utbredelse, kun ca. 1 m 2. Tiltaket gjennomføres under vannoverflaten og utdyping og deponering vil ikke gi synlige konsekvenser for omkringliggende områder etter gjennomført tiltak. Når man gjennomfører sprengning og avretting under vann er det vanskelig å få til et plant område. Planlagt utdyping er til -16,0 m, pluss sikkerhetsmarginer bl.a. til entreprenør (underboring). Det er derfor i reguleringsbestemmelsene åpnet opp for utdyping ned til 20 m. Planlagt bredde er 150 m. Tiltaksområde er på ca 96 000 m 2 inkl. skråflater før utdyping og ca 122 000 m 3 faste masser vil bli fjernet. Etter sprengning er volumet av masser teknisk beregnet til ca.170 000 m 3. Deponiområdet 5
Ved å deponere masser opp til 22 m er kapasiteten innenfor deponiet ca. 535 000m 3 og et arealinngrep på ca. 76 000 m 2. Alle dybder er gitt i henhold til LAT, som er laveste astronomiske tidevann. I deponiområdet er det ikke påvist forurensede sedimenter. Før arbeidet igangsettes blir faren for spredning av partikler vurdert av forurensningsmyndigheten og det vil bli vurdert avbøtende tiltak for å hindre spredning. Anleggsfasen Tiltaket krever tillatelse til utdyping og deponering fra Fylkesmannen i Telemark. I en slik tillatelse kan det bli satt vilkår om avbøtende tiltak i forbindelse med spredning av partikler og periode for anleggsgjennomføring. Det foretas anleggsmerking av farleden og tiltaksplan vil bli utarbeidet, som bl.a. beskriver beredskap ved uventede hendelser i anleggsfasen. Regler for tiltaksplan og internkontroll vil bli etterfulgt. Tiltaksplanen vil bl.a. redegjøre for tiltak som begrenser vesentlige ulemper når det gjelder naturmiljø og friluftsliv, beredskap ved uventede hendelser mv. Anlegget skal gjennomføres i tråd med Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442). Ekstraordinær støy vil være begrenset til sprengninger som varsles på vanlig måte. Ut over dette påregnes normal anleggsstøy over en begrenset tidsperiode. Anleggsperioden skal fastsettes i samråd med kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling jfr. tillatelse etter forurensningsloven. Anleggsfasen skal gjøres så kortvarig som mulig for å begrense ulemper. Merknader Det har kommet innspill som foreslår alternativ bruk av massene til andre samfunnsnyttig formål. Dette kan fremmes som egen sak, men for denne reguleringen vil det likevel være viktig å ha tilgang til tilstrekkelig deponivolum. For tiltakshaver vil alternativ deponering også være et kostnadsspørsmål og muligheten vil bli avklart frem mot anleggsstart. Øvrige merknader som har kommet jfr. planbeskrivelsen ved varsling og utlegging av forslag til offentlig ettersyn, er vurdert av tiltakshaver. Rådmannen har funnet å kunne slutte seg til disse vurderingene uten ytterligere kommentarer. Gjennomføringsfase Det er foreslått bevilgning til oppstart av prosjektet i Statsbudsjettet for 6
2016. Før tiltaket kan iverksettes må det foreligge godkjent reguleringsplan og tillatelse fra Fylkesmannen til utdyping og deponering, jf. Forurensningsloven. Søknaden er sendt til Fylkesmannen medio nov. 2015. Tiltaket skal deretter utlyses på Doffin - den nasjonale kunngjøringsdatabasen for offentlige anskaffelser. Man forventer oppstart av prosjektet Innseiling Grenland siste halvdel av 2016 og avsluttes i løpet av 2017. Det er ikke tatt stilling til når det blir prosjektgjennomføring i de berørte kommunene. Farleden I oppstartsfasen ble det vurdert flere alternativer for sikkerhetsreduserende tiltak i innseilingen til Grenland, blant annet tiltak i Langesund biled. Dette er ikke lenger et alternativ og leden gjennom Gamle Langesund vil bli et alternativ for noen av brukerne av bileden. Kulturminner Planområdet er undersøkt for verneverdier uten at det er gjort funn av marinarkeologisk materiale. Tiltakshaver er kjent med kulturminneloven og lovens krav, som bl.a. betyr øyeblikkelig stans i arbeidet dersom påvises marine kulturminner. Friluftsliv Ved å legge anleggsperioden utenom fellesferien kan konflikten med friluftslivet reduseres noe, men kan samtidig medføre en noe lengre anleggsperiode. Tidspunktet for gjennomføring vil bli bestemt i forbindelse med tillatelse etter forurensningsloven. Naturmiljø Det er ikke foretatt modellering av partikkelspredningen i forbindelse med sprengning og deponering av faste masser. I reguleringsbestemmelsene 2.3 om anleggsgjennomføringen stilles det krav om at det skal velges arbeidsmetoder, slik at det ikke oppstår vesentlige skadevirkninger. Det er ikke registrert naturfredningsområder eller ålegressenger som vil kunne bli påvirket av tiltaket. De artene som blir påvirket av tiltaket vil raskt kunne reetablere seg på lokalitetene etter gjennomført tiltak. Næringsfiske vil ikke bli påvirket av tiltaket. Negative effekter på lokale fiskebestander kan oppstå i forbindelse med sprengning. Dette kan motvirkes ved forebyggende tiltak, som sekvensiell boring og sprengning. Påvirkningen forventes lokalt og på individnivå og ikke på bestandsnivå. Støy Nærliggende områder vil oppleve anleggsstøy ved sprengning og ved maskinbruk. Anleggsfasen skal gjøres så kortvarig som mulig for å begrense ulempene. 7
Beredskap og risiko Tiltaket har en betydelig risikoreduserende effekt for ferdselen inn til Grenland havn med ca. 2400 årlige anløp. Faren for akutt forurensning som følge av slike ulykker reduseres tilsvarende. Det er beregnet akseptabel stabilitet i deponerte masser. Tiltakshaver: Kystverket v/geir Solberg. Rådmannens vurdering Den samfunnsnyttige nytten av tiltaket er positiv og medfører en betydelig risikoreduserende effekt for ulykker og forurensning. Rådmannen vurderer således at samfunnsnytten ved tiltaket er vesentlig større enn de mulige og i overveiende grad lokale skadevirkningene det kan medføre og anbefaler således forslaget til reguleringsplan. Økonomiske konsekvenser Tiltaket har ikke økonomiske konsekvenser for kommunen, da dette er et prosjekt som finansieres av midler bevilget over Statsbudsjettet. Miljøkonsekvenser o Se utredninger som bilag o Reguleringsplanen samsvarer med nylig godkjent arealdel til kommuneplanen. Andre konsekvenser o Tiltaket kan gi lokale skadevirkning på natur og miljø, men det forventes liten påvirkning og denne vil være av temporær karakter, da områdene vil rekoloniseres i løpet av kort tid. o Tiltaket kommer ikke i konflikt med privat eiendomsrett. o Ulempene i anleggsperioden er moderate og av begrenset varighet. Konklusjon Plan for Innseiling Grenland datert 26.6.2015 (3 delområder) med tilhørende bestemmelser datert 2.12.2015 og planbeskrivelse datert den 16.11.2015 tas opp til behandling i Teknisk utvalg og Formannskapet, før videre behandling i kommunestyret. Formannskapet 2015-2019 har behandlet saken i møte 28.01.2016 sak 1/16 Møtebehandling 8
Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Votering Vedtak I medhold av Plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Bamble kommune forslag til Detaljreguleringsplan for innseiling Grenland Gamle Langesund datert 26.6.2015 (plankart for 3 delområder) med tilhørende bestemmelser datert 2.12.2015 og beskrivelse datert den 16.11.2015. Kommunestyret har behandlet saken i møte 11.02.2016 sak 5/16 Møtebehandling Votering Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak I medhold av Plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Bamble kommune forslag til Detaljreguleringsplan for innseiling Grenland Gamle Langesund datert 26.6.2015 (plankart for 3 delområder) med tilhørende bestemmelser datert 2.12.2015 og beskrivelse datert den 16.11.2015. RETT UTSKRIFT DATO 12.februar.2016 9