Etterlevelse av fartsgrensene Utrykningspolitiets innsats ved politiinspektør Tov Svalastog
Disposisjon Om Utrykningspolitiet Politiets prioriteringer Kontrollmetoder Reaksjoner Virkninger av politiets fartskontroller
Utrykningspolitiet Utrykningspolitiet ble opprettet i 1936 Trafikksikkerhet som hovedoppgave fra 1962
Utrykningspolitiet 285 operative tjenestemenn og - kvinner Uniformerte og sivile patruljer Radarpatruljer Miljøpatruljer Mobil Ruskontrollenhet 11 distrikter, med distriktsleder og sekretær Ledelse og stab i Stavern med 16 faste medarbeidere Totalt 330 medarbeidere
Tall til ettertanke Ca 300 drepte Ca 8000 ulykker 12 000 politirapporterte skadde 40 000 sykehusrapporterte skadde 250 000 forsikringstilfeller En årlig kostnad på 25 milliarder kroner
Politiets trafikksikkerhetsinnsats Politiet skal: -prioritere de mest ulykkesutsatte strekninger - øke den subjektive oppdagelsesrisiko - etterforske og straffeforfølge trafikkriminalitet - bidra til en sikker og smidig trafikkavvikling - drive ulykkesforebyggende og holdningsskapende arbeid - initiere samarbeid med andre aktører i TS-arbeidet
Strategiplan for politiets trafikktjeneste 2004-2007 Kontrollformer Kontroll av aggressiv trafikkatferd Fartskontroller Automatisk trafikkontroll (ATK) fart Ruskontroller Kontroll med bruk av personlig verneutstyr
Fartskontroller Politikontroller er det mest effektive virkemiddel for å oppnå reduksjon i hastighetsnivået. Uniformert synlig politi fører til en påviselig reduksjon i fartsnivået. Synlig stasjonær kontroll gir best effekt over tid. Effekten av politiets kontroller er spesielt gunstig når en gjentar kontroller på samme strekning hver dag i en periode, for deretter å ha kontroll på tilfeldige dager. Overvåking og kontroll med sivile kjøretøy er viktig for å fange opp og luke ut de groveste overtredelsene i trafikken.
Kontrollmetoder Laser fartsmåler
Kontrollmetoder forts. Radar
Kontrollmetoder forts. Gjennomsnittsmåling
Kontrollmetoder forts. Gjennomsnittsmåling med video-opptak
Kontrollmetoder forts. speedometer
Automatisk trafikkontroll (ATK) - fart Styres av politiet. Driften skjer i samarbeid med Statens vegvesen. Skal være et supplement, ikke erstatte politiets andre kontrollformer. Plassering av ATK-punkter krever oppfyllelse av strenge kriterier.
Reaksjoner Bot Ordinært forelegg Forenklet forelegg Fengsel Tap av førerett prikker (8 prikker gir tap av førerett)
Ca. 1.7 mill. førere kontrollert i veikanten per år Fartsovertredelser: Kontroll i veikant 2004 Forenklede forelegg Ca. 81.500 førere botlagt Ca. 230 mill. kroner Straffesaker (forelegg/siktelse/tiltale) Ca. 7.7oo Automatisk trafikkontroll (ATK) Ca. 109.500 førere botlagt Ca. 228 mill. kroner Tap av førerett for fartsovertredelser Ca. 5.700 (i veikant kontroller)
Prikker på førerkortet siden 1. Januar 2004 Ca. 150.000 førere fått ca 234.000 prikker 15 førere fratatt føreretten 388 førere fått varselbrev fordi de har fått 6 prikker
Sammenheng mellom fartsnivå og ulykker Påvist at senket fartsnivå fører til færre ulykker Mange førere overtrer likevel fartsgrensene Derfor - bør myndighetene gjøre tiltak for å få farten ned
Kjørefart og kontrolltiltak Når fartsgrensen reduseres med 10 km/t, reduseres kjørefarten med 2-4 km/t. Dersom politiet i tillegg intensiverer overvåkingen, reduseres kjørefarten med 4-8 km/t. ATK gir normalt fartsreduksjon på ca. 6 km/t. Fartsvisningstavler gir normalt fartsreduksjon på 1-3 km/t.
VIRKNINGER AV POLITIETS FARTSKONTROLL Øyeblikks - effekt Tids- Halo-effekt ( hukommelses-effekt ) Avstands- Halo-effekt
Anbefalinger: Politiets kontrollvirksomhet bør i størst mulig grad være synlig Randomiseringsprinsippet Stasjonære kontroller bør gjentas Antallet mulige steder for stasjonære kontroller bør økes Dagens kontrollnivå bør opprettholdes
Takk for oppmerksomheten! Utrykningspolitiet