Evaluering av. Båtkampanjen 2008 AV-OG-TIL. Evalueringsapport nr. 1/2008. Trude Gaare (forfatter) Marthe Sletten (forfatter)

Evaluering av Båtkampanjen 2008 AV-OG-TIL Evalueringsapport nr. 1/2008 Trude Gaare (forfatter) Marthe Sletten (forfatter) Oslo, 21. november 2008 1

1 KAMPANJEIDÉ...6 1.1 ALKOHOLFRIE SONER... 6 1.2 BÅT OG BADING SOM ALKOHOLFRI SONE... 7 MÅLGRUPPE... 8 MÅLSETTING... 8 1.3 KAMPANJEMETODE... 8 KAMPANJENS ARBEIDSFOKUS... 10 BUDSJETT... 10 2 GJENNOMGANG AV KAMPANJEN...10 2.1 AKTØRENE... 10 2.2 ORGANISERING... 11 PROSJEKTANSVAR... 11 PROSJEKTGRUPPE... 12 PROSJEKTGRUPPAS FORARBEID... 13 2.3 MATERIELLET TIL KLAR FOR SJØEN 2008... 13 BROSJYRE... 13 SOMMERMAGASIN... 14 VANNTETT BAG... 15 FLYTENDE KORTHOLDER... 15 LAKRISBÅTER... 15 DISTRIBUSJON TIL AKTØRENE OG DERES NETTVERK... 16 KAMPANJEPLAN FOR TILSTEDEVÆRELSE PÅ ARRANGEMENTER... 17 2.4 ANDRE VIRKEMIDLER UNDER KAMPANJEN... 17 RESSURSDOKUMENT... 17 KLAR FOR SJØEN-QUIZ... 18 INTERNETT... 18 PRESSE... 18 2

2.5 GJENNOMFØRING AV KLAR FOR SJØEN... 21 NASJONALT ENGASJEMENT... 21 SPREDNING AV MATERIELL TIL PUBLIKUM... 22 LOKAL AKTIVITET... 22 MEDIEOMTALE... 27 OVERSIKT OVER MEDIESAKER:... 30 INTERNETT... 38 3 RESULTATMÅLING AV KAMPANJEN...43 3.1 MANGE LA MERKE TIL KAMPANJEN... 43 HVEM HAR LAGT MERKE TIL I KAMPANJEN?... 44 3.2 HOLDNINGER TIL BRUK AV ALKOHOL I MARITIME SITUASJONER... 45 3.3 ALKOHOLFORBRUK I MARITIME SITUASJONER... 47 3.4 ANTALL DRUKNEDE... 48 3.5 ANDRE FAKTORER ENN KAMPANJEN SOM VIRKER INN PÅ DRUKNINGSTALLENE... 49 SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK... 49 VÆRET I BÅTSESONGEN... 51 STØRRE BÅTER OG DÅRLIGE FERDIGHETER?... 52 4 AVSLUTNING...54 5 VEDLEGG...55 MILEPÆLSPLAN FOR KLAR FOR SJØEN 2008... 55 PRESSEPLAN... 56 ARRANGEMENTSPLAN... 58 PRESSEMELDINGER (ET UTVALG)... 63 3

Sammendrag og konklusjon Kampanjen Klar for sjøen ble også i 2008 gjennomført i tråd med kampanjemetoden anbefalt av Verdens Helseorganisasjon. Et bredt spekter av aktører lokalt og nasjonalt var med på å fronte budskapet, gjennom direkte dialog med målgruppen, distribusjon av materiell og pressearbeid. Klar for sjøen var et samarbeid mellom Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund,, Røde Kors, Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, Politiet, Kystvakten, Kystverket, Oslofjorden Båteierunion og AV-OG-TIL. Partene planla og gjennomførte arbeidet sammen, AV-OG-TIL var prosjektleder og sekretariat. Visjonen bak kampanjen er på lengre sikt å redusere antall ulykker og antall druknede, mens målsetningen med Klar for sjøen i 2008 ble konkretisert til å øke oppmerksomheten rundt faren ved promille og føring av båt, og å øke oppmerksomheten rundt drukningsfaren ved promille og kroppens møte med kaldt vann. Det var naturlig å ta utgangspunkt i ferietiden, siden alkoholkonsumet er større da enn andre tider av året, samt at bruk av båt og sjø er et naturlig innslag i manges ferie, fritid og sommeraktiviteter. Hovedmålgruppen var befolkningen over 15 år som befant seg ved sjø og vann. Spesifikke målgrupper var folk i båt, de som i første rekke bruker båt som transportmiddel (har mindre kunnskap om sjø og båtliv, og er dermed en risikogruppe), samt kvinner (som har bedre holdninger til alkohol og båt, og forventet mindre risikofylt oppførsel). Kampanjens kjernebudskap var alkoholfri båtferdsel og alkoholfri bading. Kampanjen bestod i hovedsak av målrettede tiltak som fokuserer på kjernebudskapet, i tillegg til søkelys på forhold som er i grensen rundt den alkoholfrie sonen (eks: når du passer på andre som bader, festing i båt selv om den står stille, bryggekanter etc.). Kampanjens tre viktigste virkemidler for å nå fram til målgruppen med budskapet har vært: Direktedialog - kampanjepartnerne, både sentralt og lokalt, har hatt direktedialog med målgruppen når de har deltatt på en rekke ulike arrangementer, og gjennomført en rekke aktiviteter over hele landet i juni, juli og august. Distribusjon av kampanjemateriell - kampanjepartnerne sentralt og lokalt, samt disses nettverk utenfor kampanjen, har distribuert kampanjemateriell i et omfattende omfang til publikum langs hele kysten. Årets kampanjemateriell var en brosjyre, et sommermagasin, flytende kortholdere, lakrisbåter og vanntette bager. Redaksjonell dekning av kampanjens kjernebudskap i riks-, regional- og lokalmedier var en svært viktig del for å nå ut til publikum. Synliggjøringen av det brede samarbeidet bak kampanjen signaliserte til opinionen at dette er et viktig problem, som igjen ga økt troverdighet. 4

Det ble utarbeidet et ressursdokument til de involverte parter sentralt og lokalt, slik at de hadde en nødvendig faktakunnskap om temaet og en god argumentasjon i møte med presse og publikum. Dokumentet ble også brukt i planleggingen av pressearbeidet. Samarbeidspartnernes internett- og intranettsider ble også brukt aktivt for å informere om faren ved båt og bading kombinert med alkohol. Kampanjepartnerne har deltatt i rundt 100 arrangementer ved sjø og vann, og snakket med publikum om båt og sjøliv og alkohol. I tillegg har de møtt publikum gjennom sine daglige aktiviteter og kontroller. Partnerne har gjort materiellet tilgjengelig for publikum både på arrangementer, gjennom aktiviteter og på forskjellige møteplasser og knutepunkt. Det har blitt distribuert 90.000 brosjyrer. Det var et svært stort mediefokus gjennom den nesten tre måneder lange kampanjen. Minimum 200 mediesaker ble viet temaet båt- og badeliv og alkohol. Alle de store riks-, regions- og lokalmediene tok saken opp en eller flere ganger i løpet av juni, juli og august. Totalt har nær 2,9 millioner voksne nordmenn lagt merke til ett eller flere av kampanjevirkemidlene i 2008. 70 %, tilsvarende 2,7 millioner personer, har lagt merker til debatt i pressen. 20 %, som tilsvarer 780.000 personer, har lagt merke til materiell. 13 %, som tilsvarer 517.000 personer, har sett arrangementer/aksjoner. De aller fleste mener man bør avstå fra bruk av alkohol i nærheten av sjø og vann. Folks holdninger til å drikke alkohol når man fører båt er stabil fra 2007 til 2008. Hele 94 % mener man bør la være. Når det gjelder bading er det en liten forverring. 93 % mener man bør la være å drikke alkohol når man har ansvar for andre som svømmer/bader (95 % i 2007). 86 % mener man bør la være å drikke alkohol når man svømmer/bader (89 % i 2007). Det har vært en positiv utvikling i holdninger til avhold fra alkohol når man er passasjer i fritidsbåt. I 2008 var det 48 % som svarte at man bør la være å drikke alkohol når man er passasjer i fritidsbåt, mot 45 % i 2007. Det store antall druknede fra fritidsbåt i 2004 gikk tilbake, og sank fra 51 til totalt 34 druknede i 2005. Det holdt seg stabilt i 2006, med 34 druknede, og sank ytterligere i 2007 til 23 druknede. Halvårsrapporten for 2008 viser at 16 personer druknet fra fritidsbåt. Dette er det høyeste halvårstallet siden 2004, da det var 27 som druknet første halvår. Når så mange aktører samarbeider om kampanjens viktige arbeid, gir det en styrke som ingen kunne oppnådd på egenhånd. Ingen kan enkeltvis klare å løfte det vi løfter sammen. Selv om vi antageligvis har nådd så høye prosentvise holdningstall som vi kan forvente å klare for båtfører, er kampanjen et viktig virkemiddel for å opprettholde de gode holdningene, og å påvirke folks atferd på sjøen. I henhold til kampanjemetoden som det er jobbet etter, og de mål som er satt, er det oppnådd gode resultater, og kampanjen må sies å være vellykket. 5

1 Kampanjeidé AV-OG-TIL arbeider etter en bredspektret, samordnet kampanjestrategi, hvor samarbeid mellom flere aktører og gjennomføring av ulike tiltak gir gode resultater. Slik samordning av ressurser og kompetanse øker kampanjens intensitet og budskapet gjentas og spres gjennom flere ulike kanaler. I sum vil det da bli lettere å nå mottakerne. I 2004 ble det etablert et samarbeid mellom Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, Politidirektoratet, og AV-OG-TIL, som i 2005 ble utvidet med Norges Røde Kors. I 2006 kom i tillegg Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Kystverket og Kystvakta med i kampanjen. I 2008 ble også Oslofjorden Båteierunion med i kampanjen. Erfaringene fra samarbeidet i tidligere års kampanjer ble videreført i kampanjen Klar for Sjøen 2008. Denne rapporten evaluerer informasjonskampanjen Klar for Sjøen 2008. Det foreligger en egen evalueringsrapport for båtkampanjen 2004, Klar for sjøen 2005 og Klar for sjøen 2006. 1.1 Alkoholfrie soner Alkoholfrie soner har siden 1980-tallet vært et samlende alkoholpolitisk virkemiddel rettet mot den voksne delen av befolkningen. Profilen på budskapet er å opprettholde noen sammenhenger og situasjoner som alkoholfrie av hensyn til sikkerhet og ulykkesrisiko samt kvaliteten på det sosiale miljøet alkoholen inngår i. I den norske befolkningen er det stor aksept for at alkoholfrie soner bør være rettesnor for drikkevaner. Den norske drikkekulturen er langt på vei innrettet slik at vi drikker alkohol til bestemte anledninger, og ikke i hverdagen. På den måten begrenses alkoholinntak i situasjoner som på ulikt vis vil være å betrakte som risikosituasjoner. De senere årene har nordmenns alkoholvaner fått et noe større innslag av kontinentale drikkevaner. Det vil si at det blir mer vanlig å drikke alkohol til maten og til hverdags. En slik endring i drikkevanene kommer i tillegg til de vanene vi allerede har fra før. Det vil med andre ord si at vi i noe større grad drikker alkohol både til hverdags og fest. Dette presser de alkoholfrie sonene. Kommunikasjon om alkoholfrie soner rommer også perspektivet om at alkoholbruk er tosidig. På den ene siden er de positive opplevelser og forventninger befolkningen har til alkohol, og på den andre siden er den risiko og skade alkohol påfører befolkningen. De alkoholfrie sonene tydeliggjør situasjoner hvor alkoholbruk medfører økt risiko og skade. 6

1.2 Båt og bading som alkoholfri sone I Klar for sjøen 2008 var båt og badeliv den aktuelle alkoholfrie sone. Kampanjens kjernebudskap har vært alkoholfri båtferdsel og alkoholfri bading, og kampanjen har i hovedsak bestått av målrettede tiltak som fokuserer på kjernebudskapet. I tillegg har kampanjen også satt søkelys på forhold som er i grensen rundt den alkoholfrie sonen (eks: når du passer på andre som bader, festing i båt selv om den står stille, bryggekanter etc.). Valg av temaområde tar utgangspunkt i at rundt 1/3 av de som omkommer ved drukning er påvirket av alkohol. Kampanjen gjennomføres på sommeren med utgangspunkt i ferietiden, siden alkoholkonsumet er større da enn andre tider av året, samt at bruk av båt og sjø er et naturlig innslag i manges ferie, fritid og sommeraktiviteter. Kampanjens fokus på båt og bading som alkoholfri sone er gjort ut fra følgende begrunnelse: 1. Sikkerheten Den største risikoen er knyttet til ufrivillig fall i vannet pga. dårlig balanse. Dette gjelder alle i båten, ikke bare føreren. Bading med alkohol i blodet gir en uakseptabel økning av risikoen for drukning. 2. Uoppmerksomhet Selv med lav promille vil evnen til oppmerksomhet og reaksjonsevne bli svekket. Varmt vær vil i tillegg kunne forsterke den sløvende effekten. Dette setter andres sikkerhet i fare ved at en påvirket båtfører i mindre grad er oppmerksom på sårbare myke elementer i vannet som badende, badebøyer, padlere etc. 2. Risiko Alkohol setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Alkoholpåvirkning reduserer sterkt kroppens evne til å opprettholde kroppstemperaturen, og overlevingstiden i vann reduseres til omtrent det halve. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler. 1 Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og evne til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har stor tendens til å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap. Det kan også være risikabelt å stupe ut i vannet for å kjøle seg ned på varme sommerdager hvis man har drukket alkohol. Drukninger forekommer når offeret har drukket litt alkohol, men ikke så mye at man vil kalle det noen tydelig beruselse. Årsaken til slike drukninger er antakelig den store forskjellen mellom 1 Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, 2002 7

hudtemperatur og vanntemperatur, som gir behov for å trekke pusten fort, og lungene fylles med vann før man kommer opp igjen. Det er også en opplagt risiko å nyte alkohol når man passer på andre som bader. I slike situasjoner kreves det at man har både reaksjonsevne og oppmerksomhetsevne på topp. Målgruppe Hovedmålgruppen har vært båtførere (voksne). Etter innspill fra Kongelig Norsk Båtforbund ved generalsekretær Jan H. Syvertsen, ble gruppen folk i båt (de som for eksempel har båten på henger, som ikke kjennetegnes av samme sjømannskap som båtfolket ) definert som en spesifikk undermålgruppe. Kvinnelige båtførere ble også definert som en undermålgruppe, da disse viser seg å ha restriktive holdninger til å kombinere alkohol og båt- og badeliv, de drikker mindre i disse situasjonene og er til en viss grad mindre risikosøkende enn menn. Målsetting Visjonen bak kampanjen er på lengre sikt å redusere antall ulykker og antall druknede. Målsettingen for kampanjen 2008 ble følgelig konkretisert til: Fokus på risikoen ved kombinasjon av alkohol og båt/sjø, skal øke oppmerksomheten rundt faren med promille og båtkjøring øke oppmerksomheten rundt drukningsfaren med promille og kroppens møte med kaldt vann Nye Synovate-målinger utført i august, etter Klar for sjøen 2008, legges til grunn som måleverktøy. 1.3 Kampanjemetode I følge WHO og et bredt forskermiljø er gjennomføring av alkoholpolitiske virkemidler avhengig av aksept og legitimitet i befolkningen. Utbredelse, kostnader og alvorlighetsgrad av alkoholrelaterte problemer må i den forbindelse formidles for at befolkningen skal forstå og støtte opp om valg av tiltak. Folkeopplysning omkring tiltakene har altså avgjørende betydning for å gjennomføre de alkoholpolitiske retningslinjene. Det politiske handlingsrommet for gjennomførbarhet, aksept og legitimitet er påvirkelig på samme måte som nivået på alkoholforbruk og skader er det. Vitenskaplig baserte tiltak kombinert med politisk vilje og folkelig støtte utgjør et viktig samspill. Et eksempel på resultat av en slik strategi er bekjempelsen av fyllekjøring i store deler av den vestlige verden, der informasjon og opplysning var en nødvendig del av et sett av tiltak. 2 2 Griffith Edwards (red) et al, Alcohol Policy and the Public Good, Oxford University Press (for WHO Europe), 1994. Ett sammendrag på norsk er gitt ut av Eurocare, Et sammendrag av Alcohol Policy and the Public Good, 1995, s 25. 8

I USA har det føderale Institute of Medicine og National Research Council lagt fram en stor rapport som omhandler drikking blant mindreårige (Reducing Underage Drinking: A Collective Responsibility, 2003). Rapporten omhandler hvordan mange forskjellige aktører og grupper bidrar til problemet, og hvordan disse kan mobiliseres for å avhjelpe det. For å redusere drikking blant mindreårige slås det fast at det trengs kooperative bidrag på alle nivåer innen det offentlige, alkoholindustrien, blant forhandlere, underholdningsindustrien, blant foreldre og innen voksenarenaer i lokalsamfunn. Rapporten tar derfor, som WHO, til orde for bredspektret/samordnet (comprehensive) strategi. Det foreslås en lang rekke forebyggende tiltak - opplysning overfor foreldre og ungdommer, forandringer i avertering, strengere kontroll med salg og skjenking, politikontroll, alkoholavgiftene m.m. 3 AV-OG-TIL jobber innenfor en slik kampanjeforståelse. Det arbeides gjennom flere kanaler og med et omfattende spekter av aktører. Det arbeides systematisk med frivillige organisasjoner, lokalsamfunnsbasert tiltak gjennom AV-OG-TIL Lokalt, det jobbes opp mot de rusfaglige og politiske miljøer, og det arbeides opp mot industrien og mot forhandler- og grossistnivå. Dette gir en tett vev og samordning av krefter innenfor frivillige organisasjoner, offentlig sektor, næringsliv og innen for mer uformelle stedlige maktstrukturer og arenaer, som igjen gir økt fokus og engasjement over tid. Fullspekter intervensjoner trengs for å oppnå størst mulig befolkningspåvirkning, 4 og mediekampanjer utgjør en del av et bredspektret og varig engasjement, da informasjon og opplysning må være en del av et sett av tiltak. Komplementære systemstrategier som arbeider for å endre hele drikkemiljøet er mer effektive enn enkeltstående virkemidler, og AV-OG-TIL jobber innenfor en slik cooperative, comprehensive strategy. AV-OG-TIL bidrar slik til å påvirke den allmenne meningsdannelsen rundt alkoholbruk og befolkningens drikkemønster. Men det må tas sikte på langsiktig gevinst. Det er ikke rimelig å vente raske endringer eller å isolere effekten av ett opplysningstiltak på et felt som i så stor grad er påvirket av en rekke krefter. Kommunikasjonsstrategier i kampanjearbeid handler om å legge en overordnet plan for hvordan budskapet best når ut til målgruppen. Det brukes både aktiv direkte og aktiv indirekte informasjon i slike strategier. Aktiv direkte informasjon omhandler annonsering i massemedier, brev, brosjyrer eller publikasjoner sendt direkte til målgruppen, eller oppsøkende informasjon. Aktiv indirekte informasjon kan være redaksjonell mediedekning etter egen henvendelse gjennom tips, pressemeldinger og pressekonferanser, bruk av sosiale nettverk som organisasjoner, opinionsledere og lignende eller møteplasser hvor det utveksles informasjon og erfaringer. Er målet å øke kjennskap, kunnskap eller skape oppmerksomhet er massemedier velegnet, men dersom ønsket 3 Pressemelding med videre lenker: Institute of medicine, Reducing Underage Drinking: A Collective Responsibility, 9. sept. 2003, http://www.iom.edu/report.asp?id=15100. Hele rapporten: http://www.nap.edu/books/0309089352/html/. 4 Alcohol: No Ordinary Commodity. Research and Public Policy. A summary of Babor et al (2003) and an international debate around it, oct 2003. Reprint form Addiction 98, 1341-1370, s 8f. 9

effekt er å endre holdninger og handlinger må man bruke både massemedier og mellommenneskelig kommunikasjon. 5 Kampanjens arbeidsfokus Kampanjen skal informere om risikoen alkohol utgjør for drukning fra båt, ved fall i vannet, eller ved bading. Alkohol fører til svekket oppmerksomhet, reaksjonsevne og konsentrasjonsevne. Videre svekkes kroppens evne til varmeregulering, slik at nedkjøling skjer raskere. Budskapet i informasjonen var å ikke drikke alkohol når man fører båt eller bader, samt å drikke mindre enn man pleier når man er i maritime omgivelser. Det ble, i tråd med ovenfor nevnte metode, lagt vekt på at budskapet skulle formidles saklig og faktabasert, uten pekefinger. Budsjett AV-OG-TILs virksomhet finansieres av tilskudd fra Helsedirektoratets rusmiddelavdeling gjennom årlig tildeling. Klar for sjøen 2008 inngikk som en del av den totale rammen for AV-OG-TILs virksomhet. Budsjettrammen for Klar for sjøen 2008 var satt til 1,7 millioner kroner. 2 Gjennomgang av kampanjen 2.1 Aktørene Politidirektoratet (POD), underlagt Justis- og Politidepartementet, har ansvaret for den faglige ledelsen, styringen og utviklingen av politi- og lensmannsetaten. I samarbeidet om Klar for sjøen inngår særlig politidistriktenes sjøtjeneste. Sjøfartsdirektoratet, underlagt Nærings- og handelsdepartementet, har som overordnet mål å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø. Vis sjøvett er et nettverk av frivillige som koordineres av Sjøfartsdirektoratet. (NSSR) er en humanitær forening med formål å redde liv og berge verdier, og opprettholder og utfører rednings- og hjelpetjeneste. NSSR driver også opplysningsarbeid og forebyggende virksomhet for å bedre sikkerheten for sjøfarende. 5 Statens informasjonstjeneste: Den satt! Veileder for større opplysningstiltak. 2000. s. 38 10

Røde Kors er en humanitær organisasjon med ca 150.000 medlemmer, og vel 13.000 av disse er fordelt på 320 hjelpekorps en frivillig redningsorganisasjon. Et av organisasjonens hovedmål er å beskytte liv og helse i videste forstand. Kongelig Norsk Seilforening/Norges Seilforbund er Norges største seilforening, stiftet i 1883. (Kongelig Norsk Seilforening (KNS) har ca. 4000 medlemmer, og er tilsluttet Norges Seilforbund. 6 Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF) er Norges eneste landsomfattende interesseorganisasjon for eiere og brukere av fritidsbåt. KNBF driver informasjonsarbeid om båtspørsmål, og har 161 tilsluttede båtforeninger og 21.000 medlemmer 7. Kystvakten driver bl.a. rednings-/bistandsarbeid på havet og generell bistand til politiet og andre statsetater, og er gitt begrenset politimyndighet. 8 Kystverket er Fiskeri- og kystdepartementets etat for sjøtransport, sjøsikkerhet, havner og beredskap mot akutt forurensing. 9 Oslofjorden Båteierunion (OBU) er en interesseorganisasjon for båtfolket. Organisasjonen har som formål å arbeide for båtlivsinteressene i og rundt Oslofjorden. AV-OG-TIL har videre samarbeid med 12 kommuner og 5 kompetansesenter på rusfeltet i AV-OG-TIL Lokalt (lokalsamfunnsprosjekt, se www.avogtil.no). Flere av disse deltok aktivt i kampanjen. 2.2 Organisering Prosjektansvar AV-OG-TIL var økonomisk ansvarlig for kampanjen. AV-OG-TIL ga fortløpende informasjon gjennom hele planleggings- og gjennomføringsfasen til AV-OG- TILs styre. Det ble også gitt informasjon til AV-OG-TILs mange medlemsorganisasjoner som deltok på 6 Kilde KNS hjemmeside http://www.kns.no/?module=articles;action=articlefolder.publicopenfolder;id=108 7 Kilde KNBFs hjemmeside http://www.knbf.no/docs/arsberetningknbf.pdf 8 Kilde Kystvaktens hjemmeside http://www.mil.no/sjo/kv/start/article.jhtml?articleid=45291 9 Kilde Kystverkets hjemmeside http://www.kystverket.no/?aid=9030586 11

årsmøtet i april. Informasjon om kampanjen ble også gitt til medlemmene i Stortingets Arbeids- og sosialkomité, Justiskomité og Næringskomité. Prosjektgruppen valgte i år en annen organisering i år enn tidligere. Prosjektgruppen ble opprettholdt og drevet som i fjor. Referansegruppen utgikk. I stedet ble hver enkelt samarbeidspartner fulgt opp direkte ved behov. Mandatet for prosjektgruppen var identisk med mandatet for prosjektgruppen i 2007. AV-OG-TIL ledet prosjektgruppens arbeid, etter fullmakt fra denne. På ett punkt ble det i løpet av sommeren behov for avklaring av denne fullmakten, det gjaldt organisering av pressearbeidet. Prosjektgruppe Det ble etablert en prosjektgruppe sentralt, bestående av en representant (med personlig vara) fra hver av samarbeidspartene. Prosjektgruppens mandat var følgende: Prosjektgruppen planlegger og gjennomfører Klar for sjøen 2008, i henhold til kampanjens idé og mål. Prosjektgruppen fastsetter fremdriftsplan og milepælsplan for arbeidet. Ansvar for oppfølging av de enkelte oppgavene delegeres i møtene. Prosjektgruppen varer frem til gjennomført evaluering av Klar for Sjøen 2008 Prosjektgruppen ledes av AV-OG-TIL. Prosjektgruppen rapporterer formelt til styret for AV-OG-TIL. Referater fra prosjektgruppens møter godkjennes av prosjektgruppen. Referatet er godkjent en uke etter at referatet er sendt prosjektgruppen. Rapport for kampanjen sendes samarbeidspartene når den er godkjent av prosjektgruppen. Den enkelte samarbeidspart dekker eventuell godtgjøring (lønn, reise osv) for egne representanter. AV-OG-TIL bærer kostnader for lokaler og enkel bevertning på møter. Prosjektgruppen besto av: Anne Kristine Nergaard, Petter A. Søreng, Sjøfartsdirektoratet Vis Sjøvett Jan-Erik Næss, Kongelig Norsk Seilforening/Norges Seilforbund/Kongelig Norsk Båtforbund/Oslofjorden Båteierunion Sveinung Stangeland, Politidirektoratet Morten Grøtvedt, Røde Kors Trine Stensen Lunde, AV-OG-TIL I perioder var prosjektgruppen supplert med Stine Rofeldt, og Trude Gaare, AV-OG-TIL. 12

Prosjektgruppas forarbeid Kampanjen ble organisert i en prefase (ultimo januar til ultimo mai), en operativ fase (ultimo mai og ut august) og en postfase (evaluering) 10. Det var månedlige møter fra mars til juni. I januar ble samarbeidsparter og roller avklart, fremdriftsplan med aksjonsplan nasjonalt og lokalt satt, effektevaluering av kampanjen ble bestemt og virkemiddelbruk ble fastlagt. I mars ble nettverkene til samarbeidspartene identifisert, budsjettrammer avklart, involvering av nettverkene ble planlagt, produksjon av virkemidler ble igangsatt. I april startet pressearbeidet. Det ble laget presseplan, internlansering av kampanjen ble planlagt med nyhetssaker for samarbeidspartnernes intra- og internettsider. I mai ble det produsert ressursdokument, distribusjon av materiell ble forberedt, og presselansering av kampanjen fastlagt. De siste møtene var det også stort fokus på aksjonsplanen, hvor denne ble kvalitetssikret og justert etter behov. 2.3 Materiellet til Klar for sjøen 2008 Det ble lagt opp til enkle men effektive virkemidler, som var lette å ta i bruk i kampanjearbeidet. Til Klar for sjøen 2008 ble det produsert brosjyre, lakrisbåter, kortholder, vanntett bag og temabilag, i tillegg til at restopplaget av badetermometer fra Klar for Sjøen 2007 ble brukt. Målgruppen for materiellet var i hovedsak voksne og ungdom fra 15 år. Gode tilbakemeldinger om, og stor etterspørsel etter lakrisbåter året før, førte til at det også i år ble produsert utdelingseffekter med barn som målgruppe. Melvær & Lien og Profilerings Spesialisten var samarbeidsparter. Produktene som ble laget skulle fungere både som inngangsport for samtaler med publikum, stunt for PR-oppmerksomhet og sette fokus på temaene i kampanjen. Brosjyre 10 Se Milepælsplan i vedlegg 13

Hvorfor er det spesielt farlig å drikke på sjøen? Vis skipperansvar når du fører båt. Godt sjømannskap krever en klar hjerne. Alkohol gir det deg motsatte. Det ble laget en ny brosjyre til årets Klar for sjøen, bedre tilpasset spesifiseringen i målgruppen. Ønsket var å lette distribusjonen ute hos lokalleddene, ved å ha én brosjyre. Det ble gjort en ny vri med mindre tekst, hvor hensikten var å skape mer refleksjon rundt situasjonene på sjøen. Formgiver og leverandør: Melvær & Lien Idé-entreprenør AS. Opplag: 100 000 Sommermagasin Det ble produsert et temabilag for distribusjon gjennom kampanjepartnerne. Prosjektgruppen gikk inn for et magasinformat i år, i stedet for avisformat. Dette for å gi temabilaget lengre levetid, samt treffe bedre til kvinner og folk i båt som målgrupper. Magasinet er på 24 sider, i tabloidformat, og har ulike redaksjonelle saker om sommer, båt, bading, sikkerhet og alkohol. Magasinet omfatter hyggeartikler, faktabudskap om båt- og badeliv generelt og med fokus på alkohol, gode råd, samt quiz med badetermometer til premie. AV-OG-TIL hadde redaktøransvaret. Freelance-journalist Bjørn Kvaal hadde oppdraget med produksjon av tekst og bilder. Huset Kommunikasjon AS hadde formgivning og trykking. Opplag: 100 000 14

Vanntett bag Den vanntette bagen ble videreført fra fjorårets kampanje, fargen ble endret fra gul til blå. Bagen var ment som en litt eksklusiv premie mot målgruppen, i Klar for sjøen-quiz eller andre konkurranser. Den ble levert av Profilerings Spesialisten. Opplag: 10 000 Flytende kortholder Kortholderen var planlagt brukt i forbindelse med den planlagte innføringen av obligatorisk båtførerprøve. Selv om dette ble utsatt ble det allikevel produsert kortholdere på størrelse med et kredittkort, fordi dette produktet anses for å kunne benyttes i kampanjen på en hensiktsmessig måte. Disse har en blå bakside, men en gjennomsiktig forside. Kortholderne er billigere å produsere og kan derfor bli enn mer standard utdelingseffekt på mindre konkurranser rundt omkring i landet. Et eventuelt overskuddslager kan også anvendes utover høsten og vinteren da det er dette tidspunktet som er best egnet for alle som skal ta båtførerbevis. Kortholderen ble levert av Profilerings Spesialisten. Opplag: 50 000 Lakrisbåter Lakrisbåter i små, blå poser med Klar for sjøen-logo og budskapet trykket på, ble produsert for å brukes som strøartikkel sammen med brosjyren. Tanken bak er noe til de voksne og noe til barna. Lakrisbåtene ble levert av Profilerings Spesialisten. Opplag: 20 000 15

Distribusjon til aktørene og deres nettverk Distribusjon ble administrert av AV-OG-TIL. Informasjon om kampanjen og bestillingsskjema for materiell ble sendt ut i posten direkte fra AV-OG-TILs kontor, etter adresselister fra kampanjepartnerne. Kampanjeinformasjon og bestillingsskjema ble i tillegg sent ut via e-post fra Vis Sjøvett, Politidirektoratet og. Bestillinger ble mottatt av AV-OG-TIL, mens utsendelse av materiellet ble gitt i oppdrag til et distribusjonsfirma (Lett-Service AS). Sammen med kampanjeinformasjon og bestillingsskjema ble 500 brosjyrer og 200 sommerbilag ble sendt direkte til NAFs 113 campingplasser. 100 brosjyrer ble sendt til Oslofjorden Båteierunions 62 medlemsforeninger. AV-OG-TIL har fått tilbakemelding om at kampanjeinformasjon og bestillingsskjema bør sendes til lokale enheter uten bruk av personnavn i forsendelsen. Dette fordi enkeltpersoner gjerne endrer sitt engasjement eller rolle fra ett år til et annet, med den konsekvens at papirene blir liggende hos enkeltpersoner som ikke lenger jobber på lokalkontoret, eller kommer i retur til AV-OG-TIL. Flere ønsket å motta informasjonen elektronisk, og noen ytret ønske om å kunne bestille materiell via internett. Fordeling av utsendt materiell: Samarbeidspartnere Brosjyrer Sommerbilag Kortholdere Bager Lakrisbåter Politidirektoratet 15750 8150 2730 1397 5500 10180 4550 2705 1297 5090 Røde Kors 5500 1235 450 134 1250 Sjøfartsdirektoratet 6250 4000 1140 239 2100 Kongelig Norsk Båtforbund 3700 1240 520 65 600 Kongelig Norsk Seilforbund 4000 525 340 1530 1100 Norges Seilforbund Kystvakten 1500 800 180 110 550 Oslofjorden Båteierunion 6200 Kystverket 1000 400 200 Samarbeidspartnernes nettverk Norges Svømmeforbund 200 200 AV-OG-TIL-kommuner 4600 550 260 54 2050 NAFs campingplasser 28250 22200 40 5 100 I tillegg ble det distribuert materiell til en rekke andre mindre aktører i samarbeidspartnernes nettverk. Til sammen har det blitt distribuert ca 90.000 brosjyrer, 46.000 sommerbilag, 10.000 kortholdere, 6.000 bager, 20.000 lakrisbåtposer. At det ble sendt ut relativt få sommerbilag kan skyldes en uklar markedsføring av dette i kampanjeinformasjonen som ble sendt til samarbeidspartnerne. Vi opplevde at bestillinger i hovedsak ble gjort en god stund etter at kampanjeinformasjon ble sendt ut, dermed var det en god del aktører som mottok materiell etter at en del arrangementer var blitt gjennomført, og også tett opp mot egen ferie. 16

Kampanjeplan for tilstedeværelse på arrangementer Det ble laget en kampanjeplan som et styringsverktøy for å samkjøre de ulike delene i kampanjen enda mer. Det gir oversikt over arrangementer samarbeidspartene kan benytte som arena for utdeling av materiell og annen markering av kampanjen, for å koble lokal presse og lokal aktivitet i kampanjen effektivt sammen, og for å ha oversikt over tilfeller der flere samarbeidspartnere ville være representert på samme arrangement. Kampanjeplan per 31. august ligger som vedlegg. 2.4 Andre virkemidler under kampanjen Ressursdokument I Klar for sjøen var det viktig at samarbeidspartnerne og nettverket hadde tilgang til utdypende og saklig informasjon om båtliv, bading og den risikoen alkohol representerer når man driver med maritime aktiviteter. Derfor ble ressursdokumentet 11 med fakta, analyser og bearbeiding av ulike kilder, oppdatert med ny forskning og statistikk på området. Her ble det blant annet redegjort rundt Sjøfartsdirektoratets drukningsstatistikk, SSBs drukningsstatistikk, Transportøkonomisk institutts risikoberegninger og fakta om menneskets fysiologi i forhold til maritime aktiviteter og alkohol. Synovates undersøkelse rundt folks holdninger til og faktisk bruk av alkohol i maritime aktiviteter ble presentert, alkoholomsetningens oppsving på sommeren ble lagt fram, og utviklingstrenden med større og raskere fritidsbåter og dårligere båtkunnskap ble diskutert. Ressursdokumentet ble utarbeidet av AV-OG-TIL, og kvalitetssikret og godkjent av alle samarbeidspartene. Ressursdokumentet til Klar for sjøen 2008 ble sendt til de involverte parter sentralt og lokalt på forespørsel, slik at de hadde en nødvendig faktakunnskap om saken og en god argumentasjon i møte med presse og publikum. Lokalt tilpassede saker ble utarbeidet av lokalkontakter. Dokumentet ble brukt i den felles pressestrategien. Underveis i kampanjen fikk AV-OG-TIL tilbakemeldinger fra lokale aktører som var aktive på pressefronten, om at ressursdokumentet var til hjelp og nytte. Det hadde vært mye brukt og distribuert og opplevd som nyttig. Dokumentet kunne inneholdt mer stoff relevant for kvinnevinklingen (i statistikker), og det ble etterspurt statistikk over ulykker på sjøen (utover statistikken over omkomne). 11 Marte Sletten og Frode Restad, Klar for sjøen 08 - Ressursdokument, AV-OG-TIL-rapport nr 1/2008 17

Klar for sjøen-quiz Klar for sjøen-quiz (utarbeidet i 2007) med enkle spørsmål om båt- og badeliv og promille ble brukt for å komme i dialog med målgruppen på arrangementer, for å skape ettertanke og øke kunnskapen. Quiz og fasit ble sendt ut elektronisk på forespørsel, eller ferdig trykket. Quizen ble også trykket på baksiden av sommermagasinet. Internett Internett ble brukt for å informere publikum om faren ved båt og bading kombinert med alkohol. Samarbeidspartnerne fikk tilsendt forslag til webnyheter, bilder og logo til Klar for sjøen, til bruk på egne intranett- og internettsider. Det ble lagt ut fyldig faktainformasjon, artikler, kontaktinformasjon etc. på AV-OG-TILs hjemmesider., Kystverket og Politiet la ut nyhetssaker om kampanjesamarbeidet på sine hjemmesider. Klar for sjøen var synlig på samarbeidspartnernes hjemmesider gjennom sommeren, i referater fra deres arrangementer, aktiviteter og presseutspill. Presse Pressearbeid er et sentralt element i kampanjejobbing. I planleggingen av kommunikasjonsstrategier bygger AV-OG-TIL bl.a. på totrinns modellen (two-step model of communication) og innovasjonssprednings-teorien (Diffusion of Innovations Theory). Totrinns modellen er en solid modell som har dominert kommunikasjonsfaget i over 30 år. Modellen understreker at informasjonsprosessen mellom avsender og mottaker ikke bare 18

omhandler massemedia som den eneste informasjonskanalen med påvirkningskraft på enkeltindivider. Mottakeren blir like mye påvirket og mottar like mye informasjon fra andre individer rundt seg. Denne modellen knytter altså sammen massekommunikasjon med mellommenneskelig kommunikasjon, og vektlegger påvirkningskraften til opinionsledere. 12 AV-OG-TILs kampanjemodell vektlegger lokal aktivitet og informasjonstjenester nettopp fordi man nå vet hvor viktig det er at et budskap ikke bare kommer ovenfra og ned, men blir diskutert og videreført på grasrotnivå. De nære mediene og lokale nettverk er derfor høyt prioritert. Innovasjonssprednings-teorien (Diffusion of Innovations Theory) ser på hvordan og hvorfor en innovasjon, i vårt tilfelle et nytt atferdsmønster som innretter seg etter anbefalingen om åtte alkoholfrie soner, kan føre til både positive og negative endringer hos enkeltindivider. Prosessen mot en beslutning rundt tema innebærer nemlig mange ulike stadier. Det begynner på kunnskapsstadiet, hvor man tilegner seg informasjon om hvorfor man bør følge anbefalingen. 13 I forbindelse med en kampanje produserer AV-OG-TIL for eksempel et ressursdokument til bruk overfor journalister og andre nettverkskontakter for å sikre at tilstrekkelig informasjon når ut til mottakerne. Videre i prosessen går mottakeren så over på følgende stadier: Overtalelsesstadiet (holdningen blir formet enten i positiv eller negativ retning), avgjørelsesstadiet (man tar i mot eller avslår anbefalingen), gjennomføringsstadiet (atferdsmønsteret forandres) og bekreftelsesstadiet (etter at avgjørelsen er tatt søker man ofte bekreftende informasjon om at dette var det rette valget). Bruk av massemedia anses for å være egnet til å påvirke enkeltindivider i de første stadiene, mens mellommenneskelig kontakt er mer avgjørende for endring av holdning og atferd i de senere stadier. 14 Den komplekse kommunikasjonsprosessen mellom avsender og mottaker gjør det viktig at budskapet og informasjonskanalen er best mulig tilpasset målgruppen. Godt planlagte kommunikasjonsstrategier og omstendelige presseplaner vektlegges derfor høyt. 15 En presseplan fungerer som et verktøy i prosessen med å skape oppmerksomhet om kampanjens formål og målsetting, man kan fordele utspill jevnt gjennom kampanjeperioden, og samarbeidspartnere kan på koordinert vis gå ut med ulikt vinklede utspill. Presseplaner er alltid dynamiske i den forstand at de endres i tråd med det løpende mediebildet og sakene kan bytte rekkefølge alt etter hvor mulig det er å få sakene ut. Presseplanen fungerer som en godt forberedt temaliste med nyheter, case, historier, utsagn, meninger og fakta. Det er aldri gitt om og hvilke redaksjoner en får solgt sakene inn til. 12 S Windahl, B. Signitzer og J.T. Olson, Using Communication Theory, An Introduction to Planned Communication. London: Sage Publications Ltd. 1992. s. 51-58 13 S Windahl, B. Signitzer og J.T. Olson, Using Communication Theory, An Introduction to Planned Communication. London: Sage Publications Ltd. 1992. s. 56-58 14 S Windahl, B. Signitzer og J.T. Olson, Using Communication Theory, An Introduction to Planned Communication. London: Sage Publications Ltd. 1992. s. 59-62 15 Statens informasjonstjeneste: Den satt! Veileder for større opplysningstiltak. 2000. s. 46 19

Det var ønskelig å få pressedekning av kampanjen både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, gjennom flere ulike mediekanaler, noe som det ble fokusert på under arbeidet med presseplanen. Jo flere kanaler målgruppen møter et budskap i, dess større sjanse er det for at det fører til forsterkning og oppfattelse av budskapet, og jo nærmere kanalen er målgruppen jo mer tyngde får saken. Dette øker sjansen for mer aktiv prosessering og til holdningsendring. De lokale tiltakene, initiativene og mediesakene stimulerer igjen til kommunikasjon om emnet blant lokalbefolkningen. Dette er verdifullt for å styrke påvirkningskraften. Det var også jobbet bevisst for å få jevnt pressefokus hele sommeren. Det var ikke nødvendig at alle aktører sto som avsender av alle presseutspillene, siden samarbeidspartene har sine forskjellige kjerneområder. Men de sakene som kunne linkes til kampanjens budskap om promille var det naturlig å innlemme i den felles presseplanen. Samarbeidspartene ble oppfordret til å nevne promille og tipse journalister om kampanjen, når man var i kontakt med presse i forbindelse med egne utspill. Mange oppslag, små og store, gir til sammen stor pressedekning og når et bredt publikum. Videre er det temaet som er det sentrale budskapet, ikke avsenderens merkevarebygging. Derfor er det i pressearbeidet ikke viktig hvem av samarbeidspartnerne som formidler budskapet, eller om AV-OG-TIL blir nevnt. For AV-OG-TILs del er det noen ganger også ønskelig at andre samarbeidspartnere fronter framstøt og tiltak, fordi det gir legitimitet og tyngde. Det var likevel en viktig del av pressearbeidet i denne kampanjen å få synliggjort det store arbeidet samarbeidsaktørene legger ned på dette feltet. Dette fordi synliggjøring av ressursene og kompetansen bak kampanjen signaliserer til opinionen at dette er et viktig problem, som igjen gir økt troverdighet. I tillegg vil synliggjøringen av hver partners bidrag skape et eierforhold til kampanjen, som igjen virker motiverende i arbeidet med kampanjen. Det legges opp til et omfattende pressearbeid, noe som gjør at dette er den største balanseøvelsen vi gjør i dette samarbeidet. Dermed er det ekstra viktig at vi gjør et godt forarbeid i ressursdokument og presseplan. En dynamisk presseplan med aktuelle saker og vinklinger ble utarbeidet av AV-OG-TIL og diskutert på prosjektmøtene i april og mai. Det ble fokusert på aspekter som promille, båt, bading, kjønn, talspersoner, sikkerhet og ansvar. Presseplanen pr 28. juni ligger som vedlegg. Temaer og vinklinger det ble jobbet med: båtføreres holdninger til alkohol på og ved sjøen båtføreres faktiske alkoholbruk oppfordring om at kvinner bør ta roret (holdninger, sikkerhetsfokus, risikosøking) kvinnelige båtførere i politiet, redningsbåter, og andre profesjoner 20

4.000 av de 18.000 som tok båtførerbeviset i 2007 var kvinner båtpassasjerers holdninger til alkohol båtpassasjerers faktiske alkoholbruk oppfordring om å være edru og klar i toppen når man passer på barn som bader Klar for sjøen tilstede på arrangementer for å minne folk om hvor viktig det er å være edru på og ved sjøen båt i stedet for bil fra fest, da tenker man at det er greit å drikke ( folk i båt ) Mediene er interesserte i tall, og Synovate-målingene er her en viktig kilde. Alle samarbeidspartnerne som hadde relevant statistikk og bakgrunnsinformasjon ble oppfordret til å bidra med disse til pressesaker, for eksempel andel kvinner blant de som tar båtførerprøven, antall kontroller og promilletatte, ulykkestall etc. Det ble hele tiden fokusert på viktigheten av å ha gode caser som kunne bekrefte sakene våre. Var det noen som kjente noen som har opplevd noe ubehagelig i forbindelse med fyll på sjøen? Eller noen som har vært offer for andres fyll? Presselansering Presselansering av kampanjen ble bestemt til St. Hans-helgen. Prosjektgruppen la an til å i hovedsak basere lanseringen på en sak om temaet båt og promille, siden kampanjen som sådan fikk mye pressedekning i 2007 og dermed ikke lenger kunne ventes å fylle pressens nyhetskritere. En sak om båtføreres alkoholforbruk på sjøen var hovedfokus, samt å presentere kampanjen og samarbeidsaktørene. Målet var å få saken i riksmedia, gjerne på TV siden saken ga muligheter for gode TV-bilder, og i regionsmedier siden bakgrunnstallene var brutt ned på landsdeler. 2.5 Gjennomføring av Klar for sjøen Nasjonalt engasjement Kampanjesamarbeidspartnerne har på forskjellige måter jobbet for å implementere kampanjen i egne organisasjoner, noe som har vært viktig for å skape oppslutning om og engasjement i kampanjen på alle nivåer. For eksempel brukte og Politidirektoratet egne hjemmesider til å informere om kampanjesamarbeidet. Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett fikk inn en artikkel om kampanjesamarbeidet i sin publikasjon Navigare. Prosjektgruppens medlemmer har alle vært i direkte kontakt med sine lokale aktører og nettverk, og oppfordret disse til å delta i kampanjen. Prosjektgruppens medlemmer har også tatt initiativ til å innlemme kampanjen på messer de på nasjonalt plan har deltatt. Og de har tatt initiativ til at kampanjen har blitt 21

grundig presentert på egne, interne arrangementer som for eksempel politiets sjølederseminar, Røde Kors korpsledersamling, s landsmøte og Vis sjøvett-konferansen. Prosjektgruppen hadde også planer om en internlansering av kampanjen, for alle samarbeidspartnerne. Dette ble det av flere grunner dessverre ikke mulig å gjennomføre. En sentral grunn for dette var at det var vanskelig å finne et tidspunkt hvor dette kunne gjennomføres. Spredning av materiell til publikum Alle samarbeidsaktørene var ansvarlig for distribusjon av materiell til publikum. Strategien var at mottakerne distribuerte brosjyrer, sommerbilag og annet materiell videre, slik at det var tilgjengelig på ulike steder der publikum oppholder seg. Aktuelle steder var for eksempel offentlige kontorer (legekontor, servicesenter, turistkontor, lensmenn og politistasjoner osv), marinaer, bensinstasjoner og butikker, hoteller og overnattingssteder, forsikringsselskap, strender, ute på sjøen etc. Det var ikke gjort noen generell avtale om distribusjon, og det var opp til de lokale aktørene å sørge for at materiell ble gjort tilgjengelig. For å forsterke utdeling av materiellet til publikum ble det sendt ut informasjonsbrev fra samarbeidspartene til sine respektive lokallag, hvor det ble formidlet at materiellet burde deles ut aktivt, ikke bare ble plassert passivt på en stand med forventning om at publikum selv forsyner seg av materiell. Strategien videre var at samarbeidsaktørene hadde materiellet tilgjengelig i de ulike sammenhenger man møter publikum, dette er naturlige arenaer for utdeling av materiell. Siden de aller fleste i befolkningen i løpet av sommeren befinner seg ved vann for å bade, for å føre båt eller på annen måte nyte kyst og innlandsvann, er strategien bak kampanjen å møte publikum med informasjon i de opplagte kanalene for badende og båtfolk. Mange av samarbeidsaktørene er også på forskjellig vis involvert i ulike arrangementer ved vann og langs kysten i løpet av sommeren, og strategien var å bruke disse arenaene til utdeling av materiell. Alle samarbeidsaktørene ble oppfordret til selv å ta kontakt med arrangører for ulike arrangementer der det var lokale maritime arrangementer man selv ikke var arrangør av, slik at materiellet kunne deles ut også ved slike anledninger. Lokal aktivitet Det har vært en betydelig lokal aktivitet i hele nettverket. Politiet og Kystvakten har samarbeidet om kontroller og vært tilstede ved mange arrangementer langs kysten, har hatt båtaksjoner og Eliasarrangementer, Røde Kors har hatt egne arrangementer og deltatt på andres ved sjø og innsjøer, Vis Sjøvett har 22

deltatt på lokale arrangementer og gjennomført egne sjøvettdager, båtforeninger og seilforeninger har hatt forskjellige arrangementer ved sine marinaer, og flere AV-OG-TIL kommuner har bidratt i kampanjen. Publikum har møtt Klar for sjøen på en rekke forskjellige arrangementer over hele landet, hele sommeren. Det har vært båtmesser, havnedager, fridykkerleir, familiedager, barneutstilling i havna, VM i seiling, musikkfestivaler, båtfestivaler, fiskefestivaler, skalldyrfestivaler, NM i langbanesvømming, Tall Ships Race, VM i offshore, båtklubber, sommerdager, aksjonsuker, bistandsbåter, kystkulturdager, lokale festdager, og sjøvettdager for å nevne noen. Mange forskjellige arrangementer, som har til felles at de handler om sjøliv, eller arrangeres i tilknytning til sjø eller vann. Før, under og etter disse arrangementene har lokallagene distribuert materiell, gjennomført Klar for sjøen-quiz og jobbet med presse. Sistnevnte både på egenhånd og i samarbeid med AV-OG-TIL. Vi har registrert et stort engasjement for kampanjen blant de lokale aktørene. Engasjementet viser seg igjennom i hvilken grad de har benyttet materiellet i sine møter med publikum, hvordan de har funnet flere bruksområder for materiellet enn det prosjektgruppen har foreslått, hvordan de har tatt initiativ til å komplimentere med ytterligere materiell, og hvordan de har jobbet med å fronte saken gjennom media. Nedenfor kommer noen eksempler på hvordan Klar for sjøen ble gjennomført rundt omkring i Norge, samt noen tilbakemeldinger fra lokale enheter som har deltatt. Kongelig Norsk Seilforening/Norges Seilforbund distribuerte vanntette bager og brosjyrer under Færderseilasen, dette ble lagt i skipperposene som deles ut hvert år. De distribuerte brosjyrer og lakrisbåter på sine ungdomsaktiviteter. Sarpsborg Seilforening delte ut materiell på VM Zoom 8 (jolleregatta), NM Optimist, Norges Cup joller og Glomma Papp Cup. Soon Seilforening delte ut materiell på Hollenderseilasen og gikk ut med en pressemelding om badevaktrollen i forbindelse med arrangementet. Kongelig Norsk Båtforbund. Drøbak Båtforening, Namsos Båtforening, Solvik Båtforening, Sårbuvollen Båtforening, Hordvikhavn båtlag og Bømlo Båtlag og Langevåg gjestehavn distribuerte materiell til sine medlemmer og besøkende, og brukte Klar for sjøen-quiz.. Alle distriktene har deltatt i kampanjen. De har distribuert materiell, brukt quizen og flere av dem har frontet saken i media. NSSR-distriktene har stått for egne arrangementer (som sjøvettdager) og deltatt på mange lokale arrangementer i regi av andre (som lokale festdager, festivaler og messer), med fokus på sjøvett for store (herunder Klar for sjøen) og små (Eliasbåtene). Distriktsapparatet har meldt tilbake til NSSR sentralt at direktekontakten med AV-OG-TIL har vært utrolig viktig, de opplever å ha fått god service. 23

Prosjektgruppen opplever høyere bevissthet om at distriktsapparatet er med i kampanjen, større aktivitet og engasjement, blant annet på grunn av samarbeidet med AV-OG-TIL om pressearbeid. Noen tilbakemeldinger fra distriktskontorene: - Har nettopp kommet tilbake fra Lindesnes fyr - "Tåkelurens dag" - kjempe opplegg. Fikk delt ut masse materiell fra dere i tillegg fra materiell fra oss. Faktisk gikk vi tom for lakrisbåt posene - ungene gikk "bananas" - ARTIG. Konkurransen gikk utmerket. Om du kan sende oss noen pakker lakrisbåter, flere nøkkelholdere og noen flere vanntette bag`er hadde vi her i RSRK Mandal blitt glade! - Dette er jo glimrende! -- Flott vri du gjør her med varierende tekst, fra sted til sted. Bedre hjelp til markedsføring er det lenge siden vi har hatt! Håper dette kan være årlig! Vi skal gjøre så godt vi kan på alle de arrangementer som nå står for døra, og flere følger jo utover sensommeren. NSSR Trøndelag Røde Kors hjelpekorps har distribuert materiell, brukt quizen og frontet saken i media når de har vært på sjøen og ytt assistanse med sine båter, og vært tilstede på arrangementer i regi av andre (som sjøsikkerhetsarrangementer, Tall Ships Race og lokale festdager). Gode tilbakemeldinger fra hjelpekorpsene på materiellet, og på den gode dialogen med AV-OG-TIL. Noen tilbakemeldinger fra hjelpekorps: - Vi i Ørsta Røde Kors var i helga med å arrangere familiedag ved Litlevatnet i Bjørdalen i Ørsta kommune. Ca 400 menneske var til stades, og vi fekk inn 15-20 svar på quizen. Då dette er eit middels fjellvatn var vi ikkje så veldig aktive, men vi la ut brosjyrer og fekk god tilbakemelding på opplegget. Syv av Sjøfartsdirektoratets 19 Vis sjøvett-utvalg har distribuert materiell, brukt quizen og jobbet med pressesaker i forbindelse med deltakelse på arrangementer (som fiskefestival, Moldejazz og sommerfester). Det har vært mye aktivitet i utvalgene i sommer, forventer enda mer etter at Trude i AV-OG-TIL holdt foredrag om kampanjen på Sjøvettkonferansen i høst. Materiellet oppleves som veldig bra, lakrisbåtene gjør at vi kommer i kontakt med familier, som er en viktig del av målgruppen. Noen tilbakemeldinger fra utvalgene: - Vi har hatt tre arrangementer i Kristiansandsområdet med presentasjon av "Klar for sjøen" Temaet med edruelig båtføring har vært en del av arrangementene. Vi har fått 369 besvarelser på oppgavene, og det er ganske interessant å se på hvordan svarene fordelte seg, ETTER AT VI HADDE INFORMERT. Alt rett: 257 En feil 81 To feil: 31 Feilprosent på de enkelte spørsmål: 24