Hva er egentlig forskjellen på en bil og en båt? Vi vil at folk skal tenke null promille også når de går over fra bilen til båten.

Transkript

1 Mai, 2013 Kampanjens ressursdokument fullt av faktastoff Vi har utarbeidet et ressursdokument som samler mye bakgrunnsinformasjon og faktastoff som er relevant for oss som jobber med å fremme budskapet om edru båtføring. Ressursdokumentet er sentralt i pressestrategien for Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, d.v.s. til andre enn de som er involverte parter i kampanjen. Bruk gjerne enkeltelementer i pressesaker du har i løpet av sommeren. Hold gjerne kontakten med sekretariatet AV-OG-TIL på avogtil@avogtil.no eller Statistikkene er oppdaterte med 2012-tall, eller siste tilgjengelige årstall. Sentrale temaer du finner mer om i ressursdokumentet: Det er mer liberale holdninger til promillekjøring på sjøen, enn på veien. 92 prosent mener man bør la være å drikke alkohol når man skal føre båt, mot 99 prosent når man skal kjøre bil. Det har vært en positiv utvikling her de siste årene. Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ni årene har Hovedredningssentralene i Sør-Norge og Nord-Norge fått over 50 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs. Av kontrollerte båtførere i fjor, ble 129 anmeldt for å føre båt i ruspåvirket tilstand. Andelen kontrollerte med påvist promille gikk noe ned i fht året før. De fleste dødsulykker på sjøen skjer i innaskjærs i sommerhalvåret, med motorbåt. 30 personer omkom i forbindelse med bruk av fritidsbåt i 2012, 29 av disse var menn. Av de omkomne fra fritidsbåt som har blitt testet for alkoholpåvirkning siste 12 år, var 48 prosent alkoholpåvirket. Gode uttalelser om edru båtføring Å være klar for sjøen er å være klar i hodet. Båtføring krever optimal reaksjonsevne og vurderingsevne. Promille påvirker dette umiddelbart. Hva er egentlig forskjellen på en bil og en båt? Vi vil at folk skal tenke null promille også når de går over fra bilen til båten. Alkohol svekker kroppens evne til å holde på kroppsvarmen. Det gjør at vi raskere mister energi og faren for drukning øker. Evnen til å redde seg selv og andre svekkes betydelig. Klar for sjøen er en stor sommeroffensiv langs hele kysten for å informere om farene knyttet til alkoholbruk hos båtfører. Bak kampanjen står: Kongelig Norsk Båtforbund, Kongelig Norsk Seilforening, Norges Seilforbund, Sjøfartsdirektoratets Vis Sjøvett, Politidirektoratet, Kystvakten, Kystverket, AV-OG-TIL, Røde Kors, Redningsselskapet, NORBOAT og Oslofjorden båteierunion. Trude Gaare Kommunikasjonsrådgiver

2 Klar for sjøen Ressursdokument 2013 April 2013 Trude Gaare Marte Sletten 1

3 INNLEDNING BRUK AV RESSURSDOKUMENT TIL KLAR FOR SJØEN BÅTPARKEN, BÅTKUNNSKAP OG SIKKERHET OM FRITIDSBÅTER OG ULYKKER BÅTULYKKER, OMKOMNE OG ALKOHOLSTATUS HVEM OMKOMMER FRA FRITIDSBÅT, OG HVORDAN? KJØNN OG ALDER NÅR OG HVOR SKJER ULYKKENE? HVORDAN SKJER ULYKKENE? DRUKNING DER BÅT IKKE INNGÅR ALKOHOLENS VIRKNINGER PÅ KROPPEN SESONGVARIASJONER I NORDMENNS ALKOHOLFORBRUK HOLDNINGER OG ALKOHOLBRUK HOLDNINGER FAKTISK ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN LOVREGULERING ALKOHOLBRUK PÅ SJØEN BÅTFØRERBEVIS BÅTFØRERKUNNSKAPER SJØVETTREGLENE OPPSUMMERING AV ENKELTE TALL OG FAKTA OM ALKOHOL, BÅT OG BADELIV GODE RÅD

4 Innledning 1 Bruk av ressursdokument til Klar for sjøen Dette ressursdokumentet er sentralt i pressestrategien for Klar for sjøen. Derfor er det ikke ønskelig at dokumentet distribueres eksternt, d.v.s. til andre enn de som er involverte parter i kampanjen, så lenge pressearbeidet pågår. Dokumentet vil bli brutt opp i deler og sendt sammen med pressemelding til utvalgte redaksjoner etter hvert som presseplanen gjennomføres. Dersom saken og faktainformasjonen er kommet ut tidligere kan deler av pressedekningen utebli. Det er viktig med presseoppslag for å få oppmerksomhet om kampanjen. Det er laget en plan på nyhetssaker hvor det i utgangspunktet jobbes med en eksklusiv sak til en redaksjon, fulgt opp med en generell pressesak til alle redaksjoner, samt enkelte saker med lokal tilnærming der vi har lokale samarbeidsaktører (politi, Redningsselskapet, båtforeninger, kommuner eller andre). Presseplanen kan bli endret underveis avhengig av gjennomslag i redaksjoner og medieutviklingen i saken samt mediesituasjonen generelt, dette er en dynamisk prosess. Pressemeldingene på sakene blir sendt ut av AV- OG-TIL, men det er svært ønskelig at samarbeidsaktørene kan bidra i pressemeldinger med faktainformasjon eller uttaleleser. Det er også hensiktsmessig med så god koordinering av presseutspill som mulig. Når samarbeidsaktørene har egne presseplaner og saker, er det fordelaktig at alle holder hverandre orientert om planlagte presseutspill samt andre henvendelser fra pressen. De involverte samarbeidspartene får ressursdokumentet til bruk som bakgrunnsinformasjon ved pressehenvendelser, i forbindelse med pressemeldinger og pressesaker vi sender ut. Sentrale pressemeldinger blir publisert på AV-OG-TILs nettsider. Målet er å ha et jevnt fokus på saken store deler av sommeren. Vi ser frem til mange gode presseoppslag i løpet av kampanjen. 3

5 Bak Klar for sjøen 2013 står et bredt samarbeid mellom Kongelig Norsk Båtforbund Kongelig Norsk Seilforening Norges Seilforbund Oslofjorden båteierunion NORBOAT Vis Sjøvett, Sjøfartsdirektoratet Politidirektoratet Norges Røde Kors Redningsselskapet Kystvakten Kystverket AV-OG-TIL I mars 2009 ble forståelsen av kampanjens slagord Å være klar for sjøen er å være klar i hodet testet hos voksne over 15 år, og kampanjens målgruppe båtførere. Undersøkelsen ble utført av analysebyrået Visendi AS. I Visendis omnibus ble 1102 personer stilt åpent spørsmål om forståelsen av slagordet. 67 prosent svarte at de forbinder utsagnet med alkohol og rusmiddelbruk i sammenheng med ferdsel på og ved sjøen. Blant de som førte båt en eller flere ganger sommeren før, svarte 73 prosent at de knyttet slagordet til alkohol og rusmiddelbruk. Disse resultatene er svært gode, og bekrefter at bruk av slagordet er med på å fremme kampanjens budskap om edru båtføring. 2 Båtparken, båtkunnskap og sikkerhet Det finnes ikke eksakte tall på hvor mange fritidsbåter det er i Norge i dag, men beregninger gjort i Båtlivsundersøkelsen anslår at det finnes fritidsbåter i Norge. 38,7 prosent av disse er motorbåter uten overnattingsmulighet, 23,4 prosent er motorbåter med overnattingsmulighet, 20,2 prosent er joller eller robåter uten motor, 10,7 prosent er kano/kajakk og 7 prosent av båtparken er seilbåter. Undersøkelsen viser at 86 prosent benyttet båten i 2011, og den ble i gjennomsnitt brukt i 34 dager. Båten blir brukt mest til dag-/ettermiddagsturer (75 prosent) og fisketurer (64 prosent), mindre til helgeturer med overnatting (19 prosent), ferieturer (17 prosent) og transport til hytte, restaurantbesøk, butikker (12 prosent). I Båtlivsundersøkelsen sier 52 prosent at de alltid bruker godkjent flyteplagg. 31 prosent sier de som oftest gjør det, mens 15 prosent sier de sjelden eller aldri bruker 1 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl 4

6 redningsvest. Av de som sier de alltid bruker flyteplagg er det flest med liten båt uten motor og motorbåt uten overnatting. Ifølge utredningen av obligatorisk båtførerbevis, viste en undersøkelse gjort av Norsk Gallup i 1997 at blant kystbefolkningen var det 83 prosent av båtførerne som kjente til vikepliktsregelen når to motorbåter møter hverandre. Dette betyr altså at så mange som hver 6. båtfører ikke kjente til denne elementære regelen. Videre var det 62 prosent som oppga at de kjente til betydningen av grønne merker/styrbord og 52 prosent som oppga at de kjente til betydningen av røde merker/babord. Ca. 60 prosent av båtførerne oppga at de hadde kunnskap om lanterneføring. Det var 41 prosent som kjente til betydningen av toppmerke (peker mot dypt vann). Beregninger utført ved Transportøkonomisk Institutt har vist at folk undervurderer risikoen ved bruk av fritidsbåt. Sjansen for å omkomme som bruker av fritidsbåt er mer enn ni ganger større enn for bilbrukere, målt som antallet drepte pr time brukt til aktiviteten. Dette er stikk i strid med folks oppfatning av risikoen. Dødsrisikoen ved bruk av fritidsbåt er også større enn som fører og passasjer på lett motorsykkel, fem ganger større enn ved luftfart og elleve ganger større enn som syklist. Av alle transport- og yrkesaktiviteter som er vurdert, er den eneste transportmetoden som medfører større dødsrisiko enn bruk av fritidsbåt, å være fører av eller passasjer på tung motorsykkel. Folk undervurderer derimot ikke risikoen ved biltrafikk, slik som de undervurderer risikoen forbundet med båttrafikk. 2 Det er de yngste som opplever størst grad av utrygghet i fritidsbåt, mens menn i årene føler seg sikrest. 3 Som vi har sett, er det også denne gruppen som over år dominerer drukningsstatistikken. Politiets kontrollvirksomhet på sjøen I perioden 2004 til 2006 lå antall reaksjoner i form av forenklet forelegg eller pågripelser etter straffeprosessloven på ca ti prosent i forhold til antallet kontrollerte fritidsbåtførere. Politiet la i tidsrommet om polititjenesten fra en observerende tjeneste til en mer oppsøkende polititjeneste på grunn av økt fritidsbåtaktivitet, som resulterte i en økning fra kontrollerte førere i 2004 til kontrollerte førere i Det økte antallet kontrollerte båtførere førte til at forenklede forelegg økte betydelig, samtidig som det ikke ble prosentvis økning av bøtelagte båtførere. Det er høy hastighet, manglende rednings- og flyteutstyr og minstealder for fører som er de hyppigste overtredelsene. 4 2 Transportøkonomisk institutt (Elvik, R.; Mysen. A. B.; Vaa, T.), Trafikksikkerhetshåndboken, 2000 (revidert nettutgave 2001), kap. 3.7, Risiko i vegtrafikken sammenlignet med andre aktiviteter, Tabell G.3.5: Antall drepte i ulykker, million persontimer og drepte pr 100 million persontimer for ulike aktiviteter i perioden Tabellen er hentet fra Fosser, S.; Elvik, R. Dødsrisiko i vegtrafikken og i andre aktiviteter. TØI notat Oslo, Transportøkonomisk institutt, Bjørnskau, Torkel, Trygghet i transport, TØI rapport 702/2004, s 7, tabell Båt. Se også Brun, W. Subjective conceptions of risk and uncertainty. Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the degree of Doctor Philosophiae. Department of Psychosocial Science, Faculty of Psychology, University of Bergen, Bergen, Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. - _Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/ 5

7 Tabell 8 viser antall kontrollerte båtførere, hvor mange som ble påvist beruset (alkohol eller andre rusmidler), og hvor stor andel de berusede har utgjort. Politidirektoratet antar at den økte andelen ruspåvirkede båtførere i størst grad skyldes mer målrettet og effektivt politiarbeid på sjøen, og ikke en økt andel fyllekjørere på sjøen Kontrollerte Var ruspåvirket Prosent kontrollerte påvist ruset 1,19 1,27 1,51 1,54 1,61 2,07 1,64 % 1,75 % 1,54 % Tabell 1: kilde Politidirektoratet 250 Antall tatt for kjøring i beruset tilstand Figur 1: Antall båtførere tatt for beruselse av politiet perioden , kilde Politidirektoratet Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis har et klart inntrykk av at det blir stadig flere serveringssteder langs deler av kysten, særlig i tettbygde strøk på Sørlandet og Østlandet, som også blir oppsøkt av personer i fritidsbåter. Når serveringsstedene stenger om kvelden/natten legger fritidsbåtbrukerne ut på seilas, ikke sjeldent i kombinasjon med alkohol. Selv om det ikke finnes statistikk som viser i hvor stor grad fritidsbåter benyttes om natten, mener arbeidsgruppen det er en generell økning i ulykker med fritidsbåt om natten. Etter arbeidsgruppens syn er kombinasjonen mørkekjøring (som er krevende i seg selv), alkoholinntak, tett båttrafikk (i enkelte områder), mangelfull lanterneføring og høy hastighet, en svært stor risikofare. Den positive trenden i norsk økonomi har også medført at stadig flere har gått til anskaffelse av hytte/landsted, noe som også bidrar til større trafikktetthet langs kysten. Det kan også synes som om det er mer vanlig enn tidligere å benytte fritidsbåt som transportmiddel til og fra jobb. 5 5 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. 6

8 Flere hendelser som krever assistanse Stadig oftere trenger båtførere assistanse. De siste ni årene har Hovedredningssentralene i Sør-Norge og Nord-Norge fått 50 prosent flere meldinger om hendelser til sjøs Til tross for nedgang i drukningsulykker fra fritidsbåt fra 2004 til 2007, har Hovedredningssentralen i Sør-Norge målt markant økning i uhell på sjøen for samme periode 6. Størst andel av hendelsene er meldt i dekningsområdet til Hovedredningssentralen i Sør-Norge. Hendelser omfatter bl.a. brann, drukningsulykke, drivende fartøy, kollisjon, ulike nødsignaler, savnede båter osv. Færre skader og lavere forsikringsutbetalinger i 2012 Etter flere år med økning i antall innmeldte skader og forsikringsutbetalinger, gikk tallene ned i I 2010 ble det utbetalt 413,6 millioner kroner i fritidsbåtforsikring i Norge, ifølge statistikk fra Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Dette er en nedgang på 8 prosent fra 2009, men en økning på 47 prosent fra Antall innmeldte skader og anslåtte erstatninger gikk opp i 2011, men ned igjen i Antall meldte skader var i 2012 totalt Anslåtte erstatninger var på totalt 394,8 millioner. 7 Havarierstatning for fritidsbåter økte med 32 prosent fra 2006 til ( havari omfatter totaltap, grunnstøting, kollisjon med andre fartøy, brygge etc.). 8 I et notat utarbeidet av Gjensidige Forsikring fremgår det at skadeomfanget på lystbåter økte vesentlig i Gjensidige antar at årsaken til økningen i hovedsak skyldes dårlig 6 Hovedredningssentralen, 7 FNHs skadeforsikringsstatistikk: 8 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. - _Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/ 7

9 vær og mye vind. Sekundært tror man det skyldes økt fart, større båter og flere uerfarne førere på sjøen. Såkalte kaskoskader (skader som skyldes grunnstøtinger, synking, kollisjoner etc.), utgjør 63 prosent av skadene og økte med hele 38 prosent i Informasjonssjef i Redningsselskapet, Ingvar Johnsen, påpeker at farten og motorkraften stadig øker. Når ulykker skjer, så er det nesten gitt at det er dødelig utgang. Store motorer gir store krefter. Dermed er marginene blitt svært små, og avstanden fra ulykke til dødsulykke enda mindre enn tidligere. De enorme kreftene gjør at førere knapt har en sjanse: Smeller det, så er folk praktisk talt omkommet Om fritidsbåter og ulykker I 2012 omkom 30 personer i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Dette er to færre enn i I 2007 omkom 24 personer, det laveste antall druknede i forbindelse med bruk av fritidsbåt siden I det påfølgende presenteres detaljer fra Sjøfartsdirektoratets statistikk 11, og utvikling over de siste årene. 3.1 Båtulykker, omkomne og alkoholstatus Figur 2 viser utviklingen i antall druknede fra fritidsbåt og alkoholstatus på de omkomne i perioden 2001 til Det er store mørketall når det gjelder alkoholpåvirkning i denne statistikken. Det er en varierende men stor andel av ulykker der det ikke er påvist om de forulykkede har vært påvirket av alkohol eller ikke. Av de omkomne fra fritidsbåt som har blitt testet for alkoholpåvirkning siste 12 år, var 48 prosent alkoholpåvirket. 9 Fritidsbåtsesongen 2007 Stor økning i skader 10 Sommeren vil kreve flere liv, NRK.no, , 11 Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt, 8

10 60 Antall druknede i fbm bruk av fritidsbåt, etter alkoholstatus Ukjent Edru Alkoholpåvirket Figur 2: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 3.2 Hvem omkommer fra fritidsbåt, og hvordan? Kjønn og alder Det er svært skjev kjønnsfordeling på omkomne viser Figur 3 og nedenstående tabeller Menn Kvinner Barn Totalt Tabell 2. I 2008 var samtlige som omkom fra fritidsbåt menn. I 2012 omkom 29 menn. Antall omkomne kvinner og barn har holdt seg stabilt lavt. Tabell 2 Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 9

11 60 Antall druknede, menn, kvinner og barn Barn Kvinner Menn Figur 3: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt Aldersgruppen 41 år og eldre dominerer tradisjonelt statistikken over drukning i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Antall omkomne etter alder Alder/år år år år år år år og mer Ukjent Tabell 3: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt Når og hvor skjer ulykkene? De fleste dødsulykkene med fritidsbåt skjer innenskjærs i sommerhalvåret. Vi ser at det er langt færre som har omkommet innenskjærs i 2007 sammenlignet med andre år, men i årene etterpå var det igjen nær halvparten som omkom innenskjærs Åpent hav Innenskjærs Innsjø Elv Havn Tabell 4: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 10

12 30 Drukning fra fritidsbåt, etter sted Åpent hav Innenskjærs Innsjø Elv Havn Figur 4: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. De fleste ulykkene skjedde i fint vær, med unntak av i 2008 hvor størstedelen av ulykkene forekom i kuling (værdata kan være ukjent i et varierende antall ulykker fra år til år). En stor andel omkommer tradisjonelt på sommeren. I 2009 var det imidlertid flest som omkom på høsten (13 personer) og våren (11 personer). I 2012 omkom flest på sommeren (15 personer) og våren (6 personer). Arbeidsgruppen bak utredning om obligatorisk båtførerbevis konkluderer med at det ikke er grunn til å anta at den sesongmessige fordelingen avviker vesentlig fra hyppigheten av båtbruk i de forskjellige årstidene Hvordan skjer ulykkene? Sjøfartsdirektoratets tall viser at de fleste omkommer i forbindelse med bruk av åpen motorbåt. Slik har det vært så langt tilbake som statistikken viser. Antall personer som omkom i forbindelse med bruk av kano/kajakk steg kraftig i 2012 i forhold til foregående år. Dødsulykker etter båttype Robåt/jolle Åpen motorbåt Lukket motorbåt Gummibåt/RIB Seilbåt Seil-/surfebrett Kano/kajakk Ukjent/ikke oppgitt Tabell 5: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 11

13 16 14 Antall ulykker etter båttype Robåt/jolle Åpen motorbåt Lukket motorbåt Gummibåt/RIB Seilbåt Kano/kajakk Figur 5: Kilde Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Sjøfartsdirektoratets tall viser at det laveste antall ulykker, med en eller flere omkomne, i forbindelse med bruk av fritidsbåt var i 2001 (17 ulykker), og det høyeste var i 2004 (45 ulykker). Det var i 2012 registrert totalt 26 dødsulykker (med til sammen 30 omkomne). Det gjennomsnittlige tallet for antall omkomne pr. ulykke vært stabilt i disse årene. Det har vært flest ulykker med en til to personer i båten. I 2012 var det også flest ulykker med en til to personer i båten (24 av ulykkene). Antall omkomne etter årsak til ulykken Kantring og fall over bord er de vanligste årsakene til dødsulykkene. Slik var det også i 2012, hvor kantring var årsak i flest ulykker Grunnstøting Kantring Fall over bord Vannfylling Brann/eksplosjon Kollisjon med annen båt Kollisjon med objekt/gjenstand Annet/ukjent Tabell 6: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 12

14 Antall omkomne etter årsak Grunnstøting Kantring Fall over bord Vannfylling Brann/eksplosjon Kollisjon med annen båt Figur 6: Kilde Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. Flest i fart De fleste omkommer i situasjoner hvor båten er i fart. Da forulykkede falt i vannet var båten: i fart fortøyd ukjent/ikke oppgitt Tabell 7: Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt Da forulykkede falt i vannet var båten: i fart fortøyd ukjent/ikke oppgitt Figur 7: Kilde Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 13

15 Situasjoner Over årene er det under kjøring og fiske at de fleste ulykkene har skjedd. I 2012 var det flest som omkom under fiske Antall omkomne etter situasjon for ulykken Fortøying Fiske Kjøring Sportsutøvelse Annet/ukjent Tabell 8: Kilde Sjøfartsdirektoratet. Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. 20 Antall omkomne etter situasjon Fortøying Fiske Kjøring Sportsutøvelse Annet/ukjent Figur 8: Kilde Sjøfartsdirektoratet, Dødsulykker i forbindelse med bruk av fritidsbåt. En intern arbeidsgruppe i Sjøfartsdirektoratet vurderte i årsaker til dødsulykker og assistansebehov med fritidsbåter. Den konkluderte med at den typiske dødsulykken har følgende karakteristikker: Det er en mann Han er rundt 50 år Han benytter jolle, robåt eller åpen motorbåt Han er alene i båten Han er innaskjærs Det er bra vær Han faller over bord Han benytter ikke flyteutstyr 12 Utredning om obligatorisk båtførerbevis, 30. april 2007, Sjøfartsdirektoratet. - _Utredning_om_obligatorisk_batforerbevis/ 14

16 At fritidsbåtulykker med små båter ofte får tragisk utfall kan skyldes at: Den forulykkede faller i sjøen og ikke klarer å komme seg om bord igjen Den forulykkede blir fysisk skadet i et sammenstøt Den forulykkede ikke får hjelp tilstrekkelig raskt Den forulykkede ikke har fokus på egen sikkerhet og ikke benytter flyteutstyr Den forulykkede har dårlige svømmeferdigheter Det er vanskelige klimatiske forhold, for eksempel lav vanntemperatur Den forulykkede har drukket alkohol 4 Drukning der båt ikke inngår I følge Statistisk Sentralbyrå er det en stor andel av drukningsulykkene som ikke innebærer bruk av båt (sjøtransport i grafen under). Det er flere som omkommer i forbindelse med bading, fall i sjø osv., enn i forbindelse med bruk av fritidsbåt, se Figur var et rekordår med 121 tilfeller av drukning både med og uten sjøtransport. Av disse var 101 menn. Andelen som druknet ved sjøtransport utgjorde 32 prosent (24 menn, to kvinner) i 2011, mens de resterende druknet av andre årsaker (bading, fall i sjø mv.), hvorav 45 menn og 10 kvinner Druknede menn Druknede menn ved sjøtransport Druknede kvinner Druknede kvinner ved sjøtransport Figur 9: Kilde: SSB Tabell: 03498: Dødsfall av ulykker, etter kjønn, alder og dødsårsak 15

17 5 Alkoholens virkninger på kroppen Alkohol setter i gang flere reaksjoner i kroppen. Mange av dem kan oppleves positivt, som at humøret stiger og at vi slapper av. Men selv små mengder alkohol gir også en følelse av at kroppen er varmere enn den egentlig er. Følelsen oppstår fordi blodkarene i huden utvider seg, og gir huden større gjennomstrømning av blod. Følgene er at varmetapet til omgivelsene blir større. 13 Er man omgitt av vann, går varmetapet fortere enn om man er omgitt av luft, man får hurtig lavere kroppstemperatur i vannet enn i en båt eller på et svaberg. Synker kroppstemperaturen med 2-3 grader, er man som regel ikke i stand til å ta vare på seg selv, alkoholpåvirket eller ikke. Etter hvert som kroppstemperaturen synker ned mot +32 C, vil man gradvis miste bevisstheten. Det som er risikoen med alkohol og bading, er at alkoholpåvirkning sterkt reduserer kroppens evne til å opprettholde kroppstemperaturen, nedkjølingstiden går raskere, og følgelig blir overlevingstiden i vann reduseres til omtrent det halve. I tillegg fører alkohol i blodet til at sentret som regulerer kroppstemperaturen ikke reagerer normalt på vanlige signaler. Dette gjør at berusede personer har lettere for å fryse i hjel enn personer som ikke er påvirket av rusmidler. 14 Forskere ved fmri-gruppen ved Psykologisk fakultet og Haukeland universitetssykehus har funnet ut at viktige områder i hjernen i større grad blir påvirket av et promillenivå på 0,8 enn hva som tidligere har vært kjent. Alkoholpåvirkningen gir nedsatt funksjon i de fremre hjernedelene som styrer impulskontroll, oppmerksomhet og reaksjonsevne. Disse områdene i hjernen er viktige når bil- eller båtførere skal avgjøre om det for eksempel er nødvendig å svinge unna farer eller bremse ned. Selv ved relativt lavt promillenivå på 0,8 promille, viser det seg at hjernen ikke er intakt slik som man har behov for når man skal kjøre båt eller bil. De områdene i hjernen som får redusert funksjon ved påvirkning av alkohol, vil begrense båtførerens evne til å ta avgjørelser som kan være utslagsgivende når man ferdes med høy fart på havet, sier forskerne. 15 Alkoholpåvirkning gir også nedsatt reaksjonsevne og reduserer evnen til å tenke klart og fornuftig. For å kunne vurdere en situasjon korrekt er det viktig å holde seg edru. For eksempel er det vanskelig å bedømme avstand i vann i edru tilstand, og det blir ikke enklere hvis man er alkoholpåvirket. Man vet at berusede personer og personer i bakrus har stor tendens til å drukne selv ved korte svømmedistanser, noe som skyldes kombinasjon av dårlig dømmekraft og stort varmetap Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1, Ikke intakt hjerne ved 0,8 promille, Haukeland universitetssykehus Sjøfartsdirektoratet, Mennesket og vannet. Temahefte 1,

18 Alkohol kan være medvirkende til at ulykker skjer, være en årsaksfaktor. Alkoholpåvirkning kan også føre til at utfallet av en ulykke kan bli alvorligere. Undersøkelser arbeidsgruppen for utredning av sikkerhet ved bruk av fritidsbåt har gjort, viser at de fleste som omkommer fra fritidsbåt med promille, ikke bruker flyteutstyr. 17 Det synes som at alkoholpåvirkning henger sammen med et avslappet forhold til andre faktorer som har betydning for sikkerheten, skriver arbeidsgruppen. Det kan også være risikofylt å stupe ut i vannet for å kjøle seg ned på varme sommerdager hvis man har drukket alkohol. Drukninger forekommer når offeret har drukket litt alkohol, men ikke så mye at man vil kalle det noen tydelig beruselse. Obduksjon viser at dødsårsaken er at lungene har blitt fylt vann, og årsaken til slike drukninger er antakelig stor forskjell mellom hudens overflatetemperatur og vanntemperatur. Dette fører til et behov for å trekke pusten fort, og lungene fylles med vann før man kommer opp igjen. Det er også en opplagt risiko å drikke alkohol når man passer på andre som bader. I slike situasjoner kreves det at man har både reaksjonsevne og oppmerksomhetsevne på topp. Varme soldager i seg selv kan føre til at en blir sløvere, da trenger man å tilføre kroppen væske. Alkohol er ikke å anbefale, siden det både fører til mer dehydrering og fordi det påvirker hjernens nødvendige impulser. 6 Sesongvariasjoner i nordmenns alkoholforbruk Alkoholomsetningen stoppet i 2009 opp, etter flere år med rekordomsetning. I 2010 gikk omsetningen noe opp igjen, og holdt seg stabilt i 2011 og Nordmenns alkoholforbruk er imidlertid ikke konstant i løpet av et år, og en rekke faktorer bidrar til at folk drikker mer eller mindre. Viktige slike faktorer er tilgjengelighet, pris og fri fra forpliktelser, for eksempel ved ferie. Vi ser av grafen at man grovt sett har tre sesonger der alkoholforbruket øker: påske, sommer og jul/nyttår. Grafen viser omsetning av alkohol, og bygger på tall fra Bryggeriforeningen og Vinmonopolet Sjøfartsdirektoratet, Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt 2012, side Statistikk publisert på og for

19 Liter alkoholholdig drikke omsatt pr måned 2012 Svakvin Brennevin Sterkvin Øl (B,C,D + sterkøl) totalt Figur 10: Statistikk publisert på og for (Alkoholholdig øl inkluderer klasse B, C, D og sterkøl, mens klasse A, vørterøl og er utelatt) Figur 11 viser den totale mengde omsatt alkohol i perioden og variasjonen mellom ulike kategorier. Øl er i særklasse den mest omsatte drikken med en topp på 22,1 millioner liter solgt i juli måned og et totalt salg ca 223,6 millioner liter. Svakvin (rød og hvit) selges jevnt over hele året (ca 65,6 millioner liter) med en salgstopp på 8,2 millioner liter i desember. Brennevin og sterkvin har også jevne salgstall, totalt ca 11,8 millioner liter brennevin og ca liter sterkvin, men med en markant sesongvariasjon som vi skal se nærmere på i neste graf. Vinmonopolet registrerte i 2012 en økning på 1,9 prosent i salg av deres produkter i forhold til året før. Svakvin er den største kategorien, og utgjorde dette året over 82 prosent av salget. Bryggeriforeningen rapporterte i 2012 et totalvolum på 222 millioner solgte liter øl (alkoholholdig), noe som utgjør en nedgang på 1,7 prosent i forhold til Salget domineres av øl i alkoholklasse D (3,75-4,75 %). 18

20 35,00% Prosentvis omsetning av utvalgte drikker i ,00% 25,00% 20,00% 15,00% 10,00% 5,00% Hvitvin Rødvin Gin Vodka Akevitt Konjakk Øl (B,C,D + sterkøl) 0,00% Figur 11: Statistikk publisert på og for 2011, gjort om til prosent for å se sesongvariasjon. Et utvalg produkter. Figur 12 viser hvordan omsetning av et utvalg alkoholholdig drikke fordeler seg prosentvis gjennom året. De fleste typer har markante topper, ved påske, i sommermånedene og ved juletider. Hvitvin selger best om sommeren med 34 prosent av omsetningen i løpet av juni-august. Drikken med størst sesongvariasjon er akevitt med 33 prosent av totalomsetningen i desember. Grafene fanger ikke opp alt norsk forbruk av alkohol. Den dekker ikke omsetning på restauranter som tas inn gjennom andre kanaler enn Vinmonopolet, og ikke innsmuglede varer eller tax free-handel. Smugling utgjorde i 2005 bare en prosent av det vi totalt konsumerer av alkohol i Norge. Bemanningen ved grenseovergangene ble styrket gjennom økte bevilgninger, og ga grundigere og mer systematisk kontroll. 19 Tollvesenets beslag av øl økte med 42 prosent, til liter, og beslag av vin økte med 38 prosent, til liter. 20 Sesongvariasjonene ville sannsynligvis ha vært enda tydeligere dersom omsetning gjennom andre kanaler enn vinmonopolet, tax free-omsetningen og innsmuglede varer hadde vært inkludert i statistikken. 19 Verktøy for velferd Nasjonal og internasjonal alkoholpolitikk. Alkoholpolitisk verktøykasse for folkevalgte. Actis Pressemelding fra Tollvesenet Øl- og vinbeslag når nye høyder 19

21 Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det i 2011 ble omsatt totalt 26,4 millioner liter ren alkohol (antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 11,3 millioner liter øl, 9,6 millioner liter vin, 5 millioner liter brennevin og 0,5 millioner liter rusbrus (alt omregnet til alkoholliter). Gjennomsnittlig drakk hver innbygger over 15 år 6,62 liter ren alkohol i Det er en nedgang på 0,03 liter eller 0,5 prosent fra (tall for 2012 var ikke blitt publisert da denne rapporten ble skrevet) 7 Holdninger og alkoholbruk Synovate gjør jevnlig målinger på vegne av AV-OG-TIL på oppslutningen rundt alkoholfrie soner. Under presenteres tall fra omnibus gjennomført årlig de siste årene personer over 15 år har blitt intervjuet postalt i rapporten fra september Tallene er vektet på kjønn, alder og geografi Holdninger Oppslutningen til å avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt har holdt seg stabil og noe økende de siste årene, og ligger nå på 92 prosent. Det er også stabil oppslutning rundt å være alkoholfri når man har ansvar for andre som bader, 93 prosent i siste måling, og når man selv bader 75 prosent. Når det gjelder å avstå fra alkohol når man er passasjer i fritidsbåt har oppslutningen om dette økt noe det siste året, og er på 35 prosent i siste måling. I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Når man svømmer/bader Ansvar for andre som bader, eks egne barn Figur 12: Synovate postale målinger gjennomført fra 2005 til 2012 (sommer), spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør avstå fra alkohol? Prosentvis oppslutning. 21 Statistisk Sentralbyrås alkoholstatistikk for 2010, 22 Synovate postale målinger gjennomført halvårlig fra sommer 2005 til sommer

22 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Når man svømmer/bader Ansvar for andre som bader, eks egne barn Tabell 9: Synovate postale målinger gjennomført fra 2005 til 2012 (sommer), spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør avstå fra alkohol? Prosentvis oppslutning. I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning pr fylke Når man er Når man Når man er Når man passasjer fører passasjer fører i fritidsbåt fritidsbåt i fritidsbåt fritidsbåt Østfold Rogaland Akershus Hordaland Oslo Sogn og Fjordane Hedmark Møre og Romsdal Oppland Sør-Trøndelag Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Nordland Telemark Troms Aust-Agder Vest-Agder Tabell 10: Synovate postale måling sommer 2012, spm. 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke? Prosentvis oppslutning, etter fylke. På grunn av ulikt intervjugrunnlag blant fylkene varierer feilmarginene mellom +/- 0,65 og 2 prosentpoeng. Det var for få respondenter i Finnmark. Oppslutning fordelt på kjønn Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Når man svømmer/bader Ansvar for andre som bader, eks egne barn Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Tabell 11: Synovate postale målinger sommer 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, spm 19 I hvilke av disse situasjoner mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning etter kjønn. Tradisjonelt står avhold i visse situasjoner sterkere hos kvinner enn hos menn. Dette gjelder også for båt- og badeliv. Siste måling oppgir 97 prosent av kvinner mot 88 prosent av menn mener at man bør avstå fra alkohol når man fører fritidsbåt. Størst forskjell er det i forhold til passasjerrollen, 41 prosent av kvinnene mot kun 26 prosent av mennene mener man bør la være å drikke alkohol når man er passasjer i fritidsbåt. 21

23 Oppslutning fordelt på aldersgrupper 60 år år år Ansvar for andre som bader, eks egne barn Når man svømmer/bader Når man er passasjer i fritidsbåt Når man fører fritidsbåt år Figur 13: Synovate postale måling sommer 2012, spm 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke? Prosentvis oppslutning, etter alder. Ser vi på alderskategorier (figur 14 og tabell 12) har de over 60 år sterkere oppslutning til å avstå fra alkohol når det gjelder å føre båt (94 prosent), å være passasjer i båt (44 prosent) og også når man selv svømmer/bader (84 prosent). Den yngste aldersgruppen som skiller seg signifikant fra de andre når det gjelder å føre båt (94 prosent) og når man har ansvar for andre som bader (96 prosent). I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke alkohol? Prosentvis oppslutning år år år 60 år + Når man fører fritidsbåt Når man er passasjer i fritidsbåt Når man svømmer/bader Ansvar for andre som bader, eks egne barn Tabell 12: Synovate postale måling sommer 2011, spm 19 I hvilke av disse situasjonene mener du man bør la være å drikke? Prosentvis oppslutning, etter alder. 7.2 Faktisk alkoholbruk på sjøen En stor andel av den voksne befolkningen oppgir at de ikke drakk alkohol sist gang de førte båt eller var passasjer, se Figur 14. På siste måling var det 75 prosent som oppgav at de ikke drakk sist gang de selv førte fritidsbåt, og 68 prosent som oppgav at de ikke drakk sist gang de var passasjer i fritidsbåt. 22

24 Figur 14: Synovate postale måling sommer 2012, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Prosentvis fordeling. I tabell 13 og tabell 14 er det oppgitt nærmere hvor mange personer som faktisk drakk alkohol. Gruppa som sier de drakk alkohol sist gang de var passasjer har de siste årene stadig blitt større. Selv om det prosentvis er få som oppgir å ha drukket sist gang de førte båt selv, så utgjør dette relativt mange personer. I sum tilsvarer det over personer som har drukket alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt. Når vi sammenligner målingene gjort de siste fem årene, ser vi at antallet som oppgir å ha drukket varier fra år til år enheter enheter enheter, mer enn SUM Tabell 13: Synovate postale målinger sommer 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt. Blant passasjerene er det totalt flere som oppgir å ha drukket alkohol, og nå er det flere som drakk 1-5 enheter og færre som drakk mye (6 enheter eller mer) enheter enheter enheter, mer enn SUM Tabell 14: Synovate postale målinger sommer 2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt. 23

25 Alkoholbruk fordelt på kjønn og alder Kvinner drikker generelt mindre alkohol enn menn, slik er det også på sjøen. Færre kvinner drikker, og de drikker også mindre i maritime situasjoner. Det er stor forskjell blant båtførere: Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 1-2 enheter enheter enheter, mer enn SUM Tabell 15: Synovate postale målinger sommer 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt, fordelt på kjønn. Også når det gjelder å drikke når man er passasjer i båt, er det stor forskjell mellom kvinner og menn, men vi ser at det er en markant økning i antall kvinnelige passasjerer som oppgir at de drakk sist de var i båt: Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne 1-2 enheter enheter enheter, mer enn SUM Tabell 16: Synovate postale målinger sommer 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de var passasjer i fritidsbåt, fordelt på kjønn. Flest personer som oppgir å ha drukket sist gang de førte fritidsbåt finner man i aldersgruppen år år år år 60 år enheter enheter enheter, mer enn SUM Tabell 17: Synovate postale måling sommer 2011, Hva var ditt alkoholforbruk sist gang du? Beregnet antall personer som sier de drakk alkohol sist gang de selv førte fritidsbåt, fordelt på aldersgrupper. 24

26 8 Lovregulering 8.1 Alkoholbruk på sjøen Fritids- og småbåtloven 32 stiller krav til førerens generelle skikkethet og lyder: Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter. Kravet må ses i sammenheng med de mer detaljerte promillebestemmelsene i loven, jf. 34 og 35. Dette oppfattes ikke som et krav som omhandler kvalifikasjoner i form av kunnskap, men som et subjektivt krav til førerens fysiske og psykiske tilstand. 33. Alkoholpåvirkning av småbåtfører i følge fritidsbåtloven 23 Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har: 1. motor som fremdriftsmiddel, 2. seil som fremdriftsmiddel og en største lengde på 4,5 meter eller mer, eller 3. brukes til passasjertransport i næring. Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun: 1. har en alkoholkonsentrasjon i blodet som er større enn 0,8 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller 2. har en større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluft enn 0,4 milligram per liter luft. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff. En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke drikke alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas. Ifølge båtlivsundersøkelsen 2012 er det stor oppslutning om promillegrense for fritidsbåter. 40 prosent av de spurte mener grensen bør være på 0,8 som i dag, mens 50 prosent mener den bør være strengere (0,2 eller 0,5) Lov 26 juni 1998 nr 47 om fritids- og småbåter (fritidsbåtloven) 33 Med endringer ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 25

27 Om bord på småbåter som brukes til passasjertransport i næring, gjelder bestemmelsen her også for andre som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs. Sjøloven 144 har regler om pliktmessig avhold om bord på slike båter Pliktmessig avhold i følge Sjøloven 25 Den som fører 1. skip som har en største lengde på 15 meter eller mer og som brukes i næring, eller 2. en småbåt som omfattes av forbudet i lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter 33 første ledd og som brukes til passasjertransport i næring, må i tjenestetiden ikke drikke alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Forbudet gjelder tilsvarende for den som utfører eller forsøker å utføre tjeneste som er av vesentlig betydning for sikkerheten til sjøs, herunder los. Forbudet gjelder også i et tidsrom av 8 timer før tjenesten begynner. Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne bestemmelsen, straffes med bøter eller med fengsel inntil 1 år. Overtredelse er forseelse. 8.2 Båtførerbevis Sjøfartsdirektoratet fastsatte 3. mars 2009 forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv. for fører av fritidsbåt 26. Samtidig oppheves forskrift 11. desember 1981 nr om minstealder m.v. for førere av visse maskindrevne fartøy under 25 registertonn brutto. Fra 1. mai 2010 må alle som er født 1. januar 1980 eller senere ha bestått båtførerprøven for å ha lov til å føre større fritidsbåt. Den nye regelen gjelder for føring av fritidsbåter med lengde over 8 meter eller som har motor med mer effekt enn 25 hestekrefter. Sjøfartsdirektoratet anslo at så mange som personer må bestå båtførerprøven og skaffe seg båtførerbevis innen regelen trådte i kraft 1. mai De som har tatt båtførerprøven tidligere, trenger ikke å ta den på nytt. Båtførerbeviset kan fornyes hos Norsk Test AS, som har overtatt driften av Båtførerregisteret i Norge for Sjøfartsdirektoratet. Fra 1. mai 2010 skal alle båtførerbevis ha bilde av innehaveren for å være gyldig. 24 Båtlivsundersøkelsen 2012, KNBF, NORBOAT m.fl 25 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) html Med endringen tilføyd ved lov 25 juni 2004 nr. 52 (i kraft 1 juli 2005 iflg. res. 1 juli 2005 nr. 787). 26 Sjøfartsdirektoratets rundskriv nr RSR , Forskrift om krav til minstealder og båtførerbevis mv for fører av fritidsbåt, 26

28 Sjøfartsdirektoratet administrerer båtførerprøven og utarbeider eksamensoppgavene. Kurs arrangeres over hele landet av båtforeninger, båtskoler, ungdomsskoler, videregående skoler, studieorganisasjoner etc. Gjennom båtførerprøven får man en innføring i navigasjon og bruk av navigasjonsinstrumenter. En lærer om lanterner, nødsignal og sjøens trafikkregler. Videre får man en innføring i sjømannskap, sikker bruk av båt og håndtering av nødssituasjoner. Det stilles ikke krav til å gjennomføre kurs før prøven avlegges, men dette anbefales for å bli en mest mulig ansvarlig og sikker båtfører. Under ett år etter at krav om båtførersertifikat ble innført melder NORBOAT at nesten en av tre i alderen år har tatt båtførerprøven. Tallene fremkommer i en landsrepresentativ undersøkelse InFact har utført for bransjeorganisasjonen. 27 Tall fra Norsk Test, som utsteder båtførerbevisene, viser at personer besto båtførerprøven i prosent av disse var kvinner, en liten oppgang fra året før. 86 prosent av de som besto prøven var i aldersgruppen som er pålagt å ta båtførerprøven, det vil si de som er født etter 1. januar Fritidsskippersertifikat gir rett til å føre fritidsfartøy med skroglengde opp til 24 meter, utenfor næringsvirksomhet, i fartsområdet stor kystfart. Innehaver av fritidsbåtskippersertifikat har samme rettigheter som innehaver av fritidsskippersertifikat. Sanksjoner Båtførere som begår grove lovbrudd til sjøs vil kunne bli fratatt båtførerbeviset, mens båtføre som ikke har krav til båtførerbevis kan bli ilagt kjøreforbud. Grov uaktsom navigering og promille over 0,8 er eksempler på lovbrudd som kan medføre tap av førerett. Lovbrytere kommer normalt til å bli fratatt retten til å føre båt i ett år. Ved skjerpende omstendigheter kan retten tapes i inntil fem år. Alle som mister retten til å føre båt må ta båtførerprøven før de får slippe til på sjøen igjen. Tap av førerett vil forøvrig bli fastsatt ved dom eller forelegg. Det er i første omgang fritidsbåter over 8 meter eller flere enn 25 hestekrefter som omfattes av sanksjonsordningen. Endringene i fritids- og småbåtloven trådte i kraft 1. juli Internasjonalt båtførerbevis Nærings- og handelsministeren informerte i mars 2011 om at Norge vil akseptere FNresolusjon nr. 40 om International Certificate for Pleasure Craft (ICC), som gir rett til å få utstedt et internasjonalt sertifikat. Dette innebærer at det blir enklere for nordmenn å leie fritidsbåt i utlandet. 15 europeiske stater har formelt akseptert resolusjonen, blant annet Finland, Storbritannia, Tyskland, Bulgaria og Kroatia. Flere andre stater aksepterer