RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2014 KOMMUNE:HAMAR

1 RAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM ÅRSRAPPORT 2014 KOMMUNE:HAMAR

2 Årsrapportering Formål: Rapporteringen skal: dokumentere og formidle resultater og metodikk i Boligsosialt utviklingsprogram overfor oppdragsgivere lokalt og sentralt, andre kommuner og aktører utenfor programmet være et styringsverktøy og dokumentasjonsgrunnlag for drøfting av strategivalg, framdrift og økonomi mellom oppdragsgivere og programledelse lokalt i den enkelte kommune og sentralt i Husbanken. Rapporteringen danner grunnlag for videreutvikling av programmet lokalt og sentralt, og for politikkutforming danne grunnlag for oppfølgingsmøte av samarbeidsavtalen og program- og aktivitetsplan mellom oppdragsgivere - politisk/administrativ ledelse i kommunen og Husbanken. Møtet holdes i kommunene. Frist: Rapporteringen leveres innen 28.02 hvert år. Innhold: Rapporteringen omfatter rapportering på programmets hovedmål, delmål og lokale mål. Rapporteringen gjelder for programåret. Programnavn: Krafttak for vanskeligstilte på boligmarkedet Kommune : HAMAR Programleder: MIGUEL DA LUZ Programansvarlig: Rådmann - KJELL E. VADA Programstart: 2010 Videreføring til 2015 Rapporteringsår: 2014 Rapporteringsdato: 04.03.2015 Utfylt av: MIGUEL DA LUZ Telefon: 90187724 E-post: miguel.daluz@hamar.kommune.no Generell programinformasjon

3 1.1 Anskaffe og beholde bolig 1. Rapportering på hovedmål Hovedmål Flere vanskeligstilte på boligmarkedet har egnede boliger Status behov pr. 01.01 Status behov pr. 31.12 Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger knyttet til behov og resultater som belyser tallmaterialet nærmere, eksempelvis om det er spesielle målgrupper kommunen har prioritert.. Her kan også inngå forklaringer på eventuell usikkerhet ved tallene, eller årsakssammenhenger. Som eksempelvis utvikling på boligmarked, endringer i regelverk og virkemiddelbruk etc. A. Antall husstander uten eid eller leid bolig 51 22 29 I tillegg har det blitt 45 fornyelse av kontrakter. 11 har byttet kommunalbolig for å få riktigere bolig i forhold til antall husstandsmedlemmer. Dette omfatter husstander som bor ute, bor i akutt- og døgnovernatting, bor i krisesenter, bor i gjennomgangsbolig (midlertidig bolig), skal utskrives fra institusjon eller løslates fra fengsel innen 2. mnd., bor hos venner og kjente. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Formålet med disse kolonnene er å vise til en utvikling/resultat i lys av behov. Tallene i kolonnen vil ikke nødvendigvis være sammenfallende med resultat fra kolonnene til venstre. B. Antall husstander med fare for å miste boligen 10 Det har blitt færre utkastelse ettersom vi har innført Dette omfatter husstander som er begjært utkastet, er uten gyldig leiekontrakt, har for høye boutgifter. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) vedtaksbasert oppfølging. C. Antall husstander med uegnet bolig 14 Her regner vi de som bor i midlertidige boliger og noen som bor i mindre boliger enn det de har behov for. Dette omfatter husstander som bor i boliger med dårlig fysisk standard, som bor i boliger som ikke er utformet etter deres spesielle behov, eller som bor i for liten bolig. ( Jfr. kategorier for kartlegging av bostedsløse og vanskeligstilte.) Samlet resultat innenfor 1.1. Vurder samlet resultatoppnåelse i lys av overordna mål og strategier for boligsosialt utviklingsprogram: Er det spesielle tiltak/virkemidler som har bidratt til flere egnede boliger?

4 Særskilt prioritert område Særskilt prioritert område Status behov pr. 01.01 Status behov pr. 31.12 Antall husstander som har fått egnet bolig i løpet av året Eventuelle kommentarer Antall barnefamilier med boligbehov Gjelder samlet antall husstander i alle boligsituasjoner (A, B og C.) 5 UFB Krisesituasjon 1.2 Kvalitet på boliger, bomiljø og bo oppfølging * Økt boligkvalitet * Bedre bomiljø *Økt kvalitet på bistand til boligsøkere og beboere innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: Fysisk opprusting av boligmassen og forbedring fellesareal og uterom. Lokalisering/integrering av botilbud i egnede bomiljø. Nærmiljø- og bomiljøtiltak, vaktmestertjeneste, bomiljøarbeider mv. Oppfølging av boligsøker og beboere mv., innflyttingsrutiner, praktisk veiledning for å ta vare på boligen. Fysisk opprustning: Inntekter fra salg av kommunal boliger kan benyttes til investering i fysisk opprustning av eksisterende boliger. Boligskolen ble opprettet og har fungert bra. Prosjektet er et resultat av tett samhandling med flyktningkontoret, Hamar Læringssenter og Boligsosial avdeling. Ved tildeling av diplom til første kull (desember 2014) uttrykte mange deltakere at de hadde lært mye om hvordan de kunne ta bedre vare på boligen.

5 2. Rapportering på delmål Delmål A - Kunnskapsrettet Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert, utviklingsrettet, og av høy faglig kvalitet A.1. Kunnskap om boligbehov Dette kan være kommunens arbeid med å få bedre oversikt over boligbehov, eks systemer for å kartlegge vanskeligstilte gruppers boligbehov: GOBO pilotprosjektet ble startet opp men er ikke implementert. Prosjektet leie til eie har så langt identifisert 31 potensielle kjøpere. 12 har fått saken behandlet og 10 har enten fått startlån (7) eller forhåndstilsagn (3). Tre husstander har kjøpt den samme kommunale boligen de leide av kommunen. En har fått kjøpe kommunal bolig etter å ha leid privat. Prosjektet omfatter i alt 82 personer/husstandsmedlemmer. A.2. Kunnskap om bruk av boligsosiale virkemidler Dette gjelder alle boligsosiale virkemidler som kommunen rår over, og ikke eksempelvis kun økonomiske virkemidler. Samhandling med bestillere av boliger (flyktningkontoret og NAV) er avklart og bedre systematisert. Dette har ført til mer forutsigbarhet. Godt samarbeid med NAV har ført til at familier har fått startlån ved hjelp av økonomisk bistand fra NAV. Løsningen ble rimeligere for Hamar kommune. Godt samarbeid med flyktningkontoret har ført til at flyktinger med Introduksjonsstønad har fått startlån. Det er lagt til grunn den Nasjonale strategi for boligsosialt arbeid: viljen til å ta større risiko ved tildeling av startlån. Det er dette som har resultert at det ble gitt startlån til søkere som har introduksjonslønn eller sosialhjelp som hovedinntekt. A.3. Intern kompetanseheving Dette kan være ulike former for kompetanseutviklingsarbeid internt. For eksempel innsats og resultater med felles faglig plattform for boligsosialt arbeid, booppfølging (Ev. i samarbeid med andre kommuner/ aktører.) Rekruttering for å dekke kompetansebehov i organisasjonen mv.. Gjennomført to interne seminarer om samhandling i boligsosialt arbeid. Deltakere fra alle relevante avdelinger i kommunene, regionale samarbeidspartnere og Husbanken. Gjennomført et interkommunalt seminar med Ringsaker og Elverum. Deltatt på KBL- konferanse. To foredragsholdere i KBL- konferanse var fra Hamar. Deltatt i Røros - konferanse også med foredragsholder.

6 A.4. Annet arbeid med kunnskap og kompetanse *Kunnskap om organisering av det boligsosiale arbeidet *Etablering av nettverk for kunnskaps- og erfaringsdeling * Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan være: kunnskapsgrunnlag om ansvar-, roller- og oppgavefordeling på strategisk og operativt nivå i kommunen, nettverk og læringsarenaer for kunnskaps- og erfaringsdeling- internt og med andre kommuner/fagmiljø mv. Vi samarbeider med programkommunene på flere nivå. Delmål B - Organisatorisk Det boligsosiale arbeidet er godt forankret og gjennomført med aktiv samhandling med brukere og eksterne samarbeidsaktører B.1. Forankret boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå Dette kan være i form av integrering av mål, strategier og tiltak i boligsosialt arbeid inn i formelle plandokumenter og budsjetter Boligsosialt arbeid er godt forankret politisk og strategisk. Det pågår en omorganiseringsprosess i kommunen. Kommunens erfaringer og resultater med deltakelse i programmet er sentralt for hvordan det boligsosiale arbeidet videreføres i ny organisasjon. B.2. Klargjort ansvar-, rolle- og oppgaveplassering på strategisk og operativt nivå. Dette kan være ulike former for organisatoriske og andre -tiltak for å oppnå en bedre og mer helhetlig boligsosial innsats. Resultat av tidligere prosesser videreføres. B.3. Internt og eksternt samarbeid Dette kan være samarbeid med, andre kommuner, brukere og frivillige organisasjoner, andre statlige aktører, private aktører og/eller annet. Inngått leieavtale med private utleiere der kommunen fremleier og tildeler boliger. Samarbeid med Kirkens sosiale tjenester er videreført. Det er etablert et godt og fleksibelt samarbeid med Sørlihaugen (institusjon for behandling av rusavhengige) Samarbeid med Sanderud preges av god flytt og positiv kommunikasjon. B.4. Annet arbeid med forankring- og samarbeid

7 *Utvikling av rutiner og systemer. * Samfinansiering av tiltak/aktiviteter med andre. *Eventuelt annet Beskriv innsats og resultater i programåret innenfor ett eller flere av de målområdene over som er spesielt relevant for kommunen Dette kan eksempelvis være: Rutiner og systemer for samordning og koordinering eks tildeling for å sikre boligflyt. Rutiner og samarbeid for å redusere antallet utkastelser og begjæringer, restanser på lån og husleie. Rutiner og samarbeid med helseforetak og kriminalomsorg for å sikre egnet bolig. Informasjon til innbyggere og samarbeidspartnere om bostøtte, startlån og tilskudd osv. Etablert møter med kriminalomsorgen, Kirkens sosialtjeneste, DPS/LAR. Delmål C - Økonomisk Det boligsosiale arbeidet er planlagt og gjennomført med effektiv bruk av virkemidler C.1. Økonomiske virkemidler Tall kan hentes fra annen rapportering til Husbanken Resultat i løpet av året Eventuelle kommentarer Opplysninger som belyser tallmaterialet nærmere Antall fullfinansierte boligkjøp med startlån Herav antall med fastrente 17 Antall boligkjøp hvor startlån utgjør del av finansiering (samfinansierte boligkjøp) 7 Antall boligkjøp med startlån, boligtilskudd 15 0 saker med fastrente. Antall startlån som har muliggjort overgang fra kommunalt disponert bolig til egen eid bolig Antall tilskudd til tilpasning, ev. sammen med startlån, benyttet til private boliger 4 10 Antall bostøttemottakere Januar 1000 C.2. Kommunalt disponerte boliger, søknader og tildelinger Tall kan hentes fra kommunens rapportering til KOSTRA Antall kommunalt disponerte boliger 715 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om boligtilskudd 10 Antall fremskaffede kommunalt disponerte boliger med tilsagn om investeringstilskudd Antall nye søknader om kommunalt disponerte boliger 187 Antall nye tildelinger av kommunal utleiebolig 29 92 avslag på søknad om kommunal boliger

8 C.3 Samlet/helhetlig resultatoppnåelse Vurder resultatoppnåelse i lys av mål og strategier i lokalt programarbeid Aktuelle problemstillinger kan eksempelvis være: Er enkelte målgrupper spesielt prioritert for virkemidlene? Har resultatoppnåelse på enkelte særskilte virkemidler vært særlig gunstig eventuelt hvorfor? Hvordan har sambruk av særskilte virkemidler gitt gunstig resultatoppnåelse? Har bruk av boligvirkemidler gitt redusert utgifter til sosialhjelp, hospitsovernatting mv? Hvordan brukes økonomisk rådgivning og eks frivillige forvaltningsavtaler for at flere vanskeligstilte skal kunne få og beholde en bolig? Hvordan brukes det private utleiemarkedet? Her kan det også sies noe om antallet som har søkt og som fyller kriteriene for å få kommunalt disponert bolig og lån, men som ikke har fått pga mangel på bolig/virkemidler. Forsterke innsatsen med prosjektet leie til eie har gitt resultater og har ført til at vi har fått bedre oversikt over boligsituasjon for mange. Økt og bedre samhandling mellom aktører har ført til helhetlige løsninger for brukere. 3. Rapportering på lokale mål Måloppnåelse 3.1 Gjeldende mål og ev. strategier Oppgi mål og ev. strategier iht. til aktuell programplan Organisasjonsprosjektet (boligsosialavdelingen) har vært avgjørende for å få til bedre resultater for brukere. Prosjektet vil bli gjenstand for ny vurdering under pågående omorganisering. Dermed vil resultater oppnådd i programarbeidet være avgjørende i veien videre. Vi har lykkes med økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet som følge av de ulike prosjekter. 3.2. Innsats og måloppnåelse Beskriv og vurder måloppnåelse og ev. avvik i planer Vi har ikke lykkes med å opprette den boligsosial vaktmester.

9 4. Rapportering på læring, formidling og videreføring 4.1. Læring/formidling A. Hva har i størst grad bidratt til måloppnåelse i arbeidet som har overføringsverdi til andre kommuner? Beskriv forhold som har vært særlig viktige for måloppnåelsen. Dette kan være knyttet til aktiviteter, metoder, ledelse, samarbeid, økonomi o.l. Økt samhandling på tvers av avdelingene har ført til smidigere løsninger og økt bosetting B. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet og delt internt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Fortløpende tilbakemeldinger og oppklaringer ved behov. Tertialrapportering og årsmelding. C. Hvordan er resultater og erfaringer fra programarbeidet formidlet eksternt? Beskriv forhold som har vært særlig viktige i arbeidet Ved forespørsel har vi stilt opp og formidlet etter beste evne. D. Er det barrierer som har vært til hinder for høyere/raskere måloppnåelse? Beskriv eventuelle barrierer i forhold til eksterne samarbeidsparter, herunder statlige aktører, Husbankens virkemidler og lignende

10 4.2. Videreføring av arbeidet Deltagere i tidlige stadier av programarbeidet kan også beskrive planlagte tiltak A. Hva er gjort for å oppnå forankring og tydeliggjøring av boligsosialt arbeid på strategisk og operativt nivå etter avsluttet programperiode? Herunder blant annet - integrering av mål, strategier og tiltak for arbeidet i strategiske plandokumenter og budsjetter. Boligsosialt arbeid har fått en sentral plass under Økonomi og handlingsplanarbeid. B. Hva er gjort for å ha oppdatert kunnskapsgrunnlag om boligbehov etter avsluttet programperiode? Dette kan eksempelvis være et etablering av IKT-systemer for kartlegging av behov og lignende GOBO- prosjektet vil bli revitalisert. C. Hva er gjort for å sikre et oppdatert kunnskapsgrunnlag om bruk av boligsosiale virkemidler etter avsluttet programperiode? Måten arbeidet har blitt drevet og forankret vil føre til kontinuitet. D. Hva er gjort for å sikre forankret og planmessig kompetanseheving internt? Det har blitt avholdt seminarer. Informasjoner fra programmet formidles til aktuelle medarbeider. Vi deltar i læringsarenaer. E. Hva er gjort for å sikre god samhandling internt og eksternt? Det har blitt gjennomført prosjekter som involverer relevante aktører interne og eksterne.

11 5. Rapportering på økonomi Pr. aktivitet og totalt: Regnskap Regnskap Aktivitet 1 (programledelse og kompetanse- Utvikling) Tilskudd fra Budsjett HB (kompetansetilskudd) 1 500 000 620 000 543 600 (overført fra 2013) Egen finansiering kommunen Annen finansiering TOTALT 683 988 1 367 977 Avvik totalt (+/-) Tilskudd HB Avvik (+/-) Aktivitet 2 Aktivitet 3 Totalt 1 500 000 1 163 600 683 988 1 367 977 Samlet oversikt over hele programperioden: Tilskudd fra Husbanken Egenfinansiering fra kommunen Annen finansiering Overføring av ubrukte Husbank midler 2011 1 100 000 678 090 960 000 1 1 100 000 2012 1 072 288 572 276 410 000 2 348 160 651 840 2013 750 000 1 063 160 840 000 3 543 600 348 160 2014 620 000 543 600 4 683 988 2015 340 000 340 000 1 Tilskudd til boligsosialt arbeid, kap 0621.63. Oppfølgingstjeneste i bolig. 2 Midler fra Fylkesmannen til oppfølging i Bolig (to stillinger) 3 Mottatt tilskudd fra AvDir via Fylkesmannen til oppfølging i bolig. 4 Overføring fra 2013